For rimelig lenge siden fant jeg ut at meningen med mitt liv, var at jeg skulle ha det bra. Har jeg det bra, er det så mye lettere å gi til andre så de også får det bra.

For ikke lenge siden fortalte enn venn av meg denne historien:
(beklager det er på engelsk, føler jeg ikke har godt nok språk til å oversette)

-----

One day a fisherman was lying on a beautiful beach, with his fishing pole propped up in the sand and his solitary line cast out into the sparkling blue surf. He was enjoying the warmth of the afternoon sun and the prospect of catching a fish.

About that time, a businessman came walking down the beach, trying to relieve some of the stress of his workday. He noticed the fisherman sitting on the beach and decided to find out why this fisherman was fishing instead of working harder to make a living for himself and his family. "You aren't going to catch many fish that way," said the businessman to the fisherman. "You should be working rather than lying on the beach!"

The fisherman looked up at the businessman, smiled and replied, "And what will my reward be?" "Well, you can get bigger nets and catch more fish!" was the businessman's answer. "And then what will my reward be?" asked the fisherman, still smiling. The businessman replied, "You will make money and you'll be able to buy a boat, which will then result in larger catches of fish!" "And then what will my reward be?" asked the fisherman again. The businessman was beginning to get a little irritated with the fisherman's questions. "You can buy a bigger boat, and hire some people to work for you!" he said.

"And then what will my reward be?" repeated the fisherman. The businessman was getting angry. "Don't you understand? You can build up a fleet of fishing boats, sail all over the world, and let all your employees catch fish for you!" Once again the fisherman asked, "And then what will my reward be?" The businessman was red with rage and shouted at the fisherman, "Don't you understand that you can become so rich that you will never have to work for your living again! You can spend all the rest of your days sitting on this beach, looking at the sunset. You won't have a care in the world!"

The fisherman, still smiling, looked up and said, "And what do you think I'm doing right now?"

----

Jeg føler at fiskeren i historien lever livet akkurat slik jeg ønsker det. Ikke nødvendigvis på en strand med en fiskestang, men at jeg setter pris på det jeg har, og ikke higer etter mer enn det som er nødvendig. Og jeg tar en dag av gangen.

Er vi flere der ute med denne livs-stilen?

Når jeg googler det så finner jeg fra til at det er vits ? lol ?

http://www.google.no/search?client=f...oogle-s%C3%B8k

"Kunsten å kopiere ting fra google" ville vært en mer passende emnetittel

sa det ikke var min historie, dummen :P

greia er ikke fiskestanga og stranda, men å ta litt lett på det. Jeg mener det er mulig å gjøre det så enkelt.

OT: Wow, sa han at han hadde funnet på historien selv? Sa han at vennen som fortalte ham historien hadde funnet på den selv? Skjønner ikke hvorfor så mange er så jævl*g kåte etter å gå off topic og arrestere folk for å ha hentet ting på Google, svar på det han spør om eller drit i å poste!

hvor historien kommer fra har virkelig ikke så mye å si. Nei, hun fortalte den til meg muntelig, og hun hadde lest den i en bok, denne jeg postet her er en annen versjon av den samme historien. Ja, jeg googlet den, for jeg ville ikke igjenfortelle hva hun sa, i tilefelle jeg glemte noe ut. Syns dere det er veldig viktig at det ikke kommer fra google skal jeg nok klare å grave opp den versjonen hun fortalte meg, poenget er fremdeles det samme.

Er ikke enig med deg der, Outier. Jeg har selv vert selvmordskandidat, og jeg er veldig glad jeg ikke gjennomførte det. Livet mitt var jævlig og jeg klarte ikke se noen vei ut av mørket, men lysere tider kom og nå elsker jeg livet og er glad for vær nye dag som kommer og går. Jeg tror det er fordi jeg lever slik jeg vil leve, og ikke slik jeg tror folk syns jeg skal leve.

Å bruke tiden sin til å høre på hva andre mener du skal gjøre er bortkastet når enden nærmer seg. Hør på deg selv og lev livet derfra. Da sitter man nok igjen i slutten, og koser seg med alle minnene fra drømmene man fikk fullført.

Da var du av den heldige sorten og du hadde ikke en nok intens depresjon til å ta selvmord. Var du i en slik situasjon at du ble mobbet helt til du tok hagla til faren din og skjøt ut hjernen din?

Du aner ikke hva du prater om, for det å være lykkelig er en "nå og da" opplevelse. Det er underbevistheten din som sier at du er "lykkelig og glad" i livet.

Dessuten vil jeg klassifisere depresjon som en sykdom. En sykdom som kommer når en person er ulykkelig, som deretter kan føre til selvmordstanker/selvmord.

veldig til negativ tankegang.
Hvis det å være glad er noe som bare dukker opp nå og da, er vi egentlig alle deprimerte og derav også syke ifølge det du sier.

så langt jeg ser, er både du og jeg fremdeles i live.

Tror kunsten å leve er å gjøre akkurat som du vil (til en viss grad selvfølgelig, but you get the point).
Selv skal jeg bli lærling nå, men jobber for harde livet med å komme inn i militæret. Rett og slett fordi jeg ikke er motivert til å jobbe og stuke i 2 år.

drar du i militæret fordi det er det du har lyst til, eller fordi du ikke vil bli lærling?

Livet kan være herlig til tider, og jeg ser muligheter til masse rart i mitt liv, men gidder jeg alt slite?
Jeg har et bra liv, men har hatt/har veldig mye motgang, har ikke noe imot og kjempe, men i lengden, er det verdt det?
Veier det posetive opp mot det negative? neppe, men gir det posetive meg nokk til og fortsette? tydeligvis.

Godt spørsmål.

Sier at det å være lykkelig er en sinnstilstand som bare er der og gjør deg glad i livet. Sier ikke at man ikke kan bli ulykkelig. Alt er avhengig av hvilken grad "ulykkelig" strekkes til. Om du har sett på foreldrene, søsteren og broren din bli skjært i småbiter av en gal psykopat med motorsag, så er det klart at denne grensen krysses. Finnes mange eksempler på ulykkelighet eller depresjon, og det jeg sier er at å ta livet sitt bør ikke være en dårlig ting. Noen er heldig fra fødselen sin med både utseende og miljøet rundt seg, noen har bare vært rett uheldig og fått en jævlig liv. Syns det er bedre å ta livet sitt enn å pine seg igjennom fullt av dritt. Det at folk ser på selvmord som en utstøtt og idiotisk ting, faller ikke helt i min smak og folk bør være mer akseptabel til selvmord.

Begge deler kanskje.
Har lyst til å inn i militæret og har lyst på noe nytt. Kommer fra et lite sted og er generelt lei av å se det samme stedet og samme fjesa dag inn dag ut.
En forandring hadde ikke vært feil, kan du si.
Føler selv jeg har godt av militæret, samtidig som jeg godt kunne tenkt meg ut i internasjonaloperasjoner(intops).

"Se lyst på det bla bla bla det ordner seg.." = Største bullshit-regla jeg hører. Folk vet ikke hva ulykkelighet er før de selv havner i det. Noen år siden jeg gikk ut av videregående og kan ikke si at det nyttet å si til meg selv, "alt blir bra, bare stå på". Til slutt blir man egentlig bare jævlig lei av livet sitt, lei av å være såpass nede at man ikke engang husker hvordan man smilte. Som sagt tidligere, mener jeg selvmord burde være en ting som burde bli mer akseptert i samfunnet. Ikke bli kvestet som idioter og tapere.

Folk er forskjellig og for noen blir det aldri "lyst". Husk det.

Outier:
Jeg er enig med deg at selvmord burde respekteres for de som føler det er det eneste rette å gjøre. Jeg har vert der, jeg vet det er tungt!

men det jeg ikke skjønner er hvorfor du snakker så varmt om selvmord og ikke gjør det, hvis det er det du føler er det rette for deg?

Kirie:
Ja! Ingenting er som litt skikkelig forandring når det trengs mest!

Som du sa tidligere begynner folk med svært ulike kort på hånden. Livet er og vil aldri bli rettferdig. Men jeg vil tørre å påstå at noen er bedre på å takle motgang enn andre (ikke rettet mot deg, da jeg ikke vet noe om din situasjon). Har selv en bekjent som tok livet av seg for problemer som var alvorlig, men ikke i den grad. Har også venninne som fant sin mor hengende fra taket når hun kom hjem fra skolen en dag. Hun har klart seg veldig bra etter dette og lever et bra liv.

Det jeg mener er at verden er ikke imot en person. Det er ikke slik at om man er i en dal så er det umulig å komme seg opp. Det må kunne forventes at en tar seg selv i nakken og prøver å se så lyst på tilværelsen som overhodet mulig! Og at selvmord er en egoistisk løsning er jeg i grunn helt enig med folk i. Man etterlater seg så mange i sorg, ofte fordi man ikke selv tør å konfrontere sine problemer.

(Vet også at depresjon er klassifisert som en sykdom, men vi lever i et samfunn hvor de fleste problemer vi har i livet egentlig er bagateller sett i den store sammenheng, og synes det er for mange som tenker på eller truer med selvmord i forhold til problemets grad)

Folk som tar selvmord uten å oppsøke hjelp først kommer alltid for meg til å være noen egoistiske drittsekker.

For en måned siden ca. tok moren til venninna mi livet sitt. Midt i eksamenstiden til yngstedatter, noen dager etter hun fikk høre dattera (venninna mi) var blitt gravid. Hun etterlot et brev. Dette har ikke jeg lest, men etter det jeg har blitt fortalt så ante ingen i familien om at hun sleit med depresjoner. BAMM, "jeg har det vondt og driter i hvordan de andre får det fremover" handlinger kommer jeg aldri til å akseptere.

Oppsøk hjelp.

ah!

Jeg vil ikke si det! Jeg mener egentlig begger lykkes. Den ene vil gjerne jobbe for å tjene seg opp og så leve ett avslappet liv, den andre vil bare leve ett avslappet liv. De er bare uenige i hva som er riktig. Det er vel egentlig ikke noe fasitsvar på det.

Dessuten er det mange måter å ha ett avslappet liv på.

Jeg jobber når jeg trenger penger, reiser når jeg vil, spiser når jeg er sulten og sover når jeg er trøtt. Har jeg lyst til å lære noe nytt tar jeg kurs, eller bytter tjenester. Eller jeg skaffer meg en bok.

Jævli bra! har den livstilen men bare at jeg ikke er søkarik og eier bedrifter osv..

Eneste som gjør meg betraktelig mer glad en noe annet i verden er penger. Har jeg penger så er alle problemen løst, rett og slett.

Itsnotover:
Hva gjør du hvis du har krangla med kjæresten (hvis du har), eller misforståelser i familien? Hva gjør du om du havner i en ulykke og blir ufør for livet? Kan penger fremdeles løse slike problemer?

ja, man får alltid kjærester om man har epic mye med penger( kjøpe hore f.eks ) Familien kan man forsørge, så tviler på at de krangler med meg, de har ikke noe valg. Hvis jeg havner i en epic fail ulykke så betaler jeg for den mest epic doktoren i verden til å lappe meg sammen meg. Bestille fly til han med engang - sefølgelig står det i testamentet mitt, eller assistenten min har den informasjonen hvem han skal kontakte osv.

Neida, sefølgelig tuller jeg :P

Vet at penger ikke er den hele lykke, men alle personer har en stor drøm, det å bli rik og kunne kjøpe de nyeste tingene hele tiden osv osv. Sefølgelig

Men til the point. Er man frisk så er det den største lykken man kan ha. For er man frisk kan man gjøre alt, er man syk så faller mye av lysten til å leve og holde på. Så til oppsummering = Det å være frisk, oppegående og engasjer i livet er de viktigste tingene jeg setter mest pris på

hehehe, epic post :P

Jeg er ikke frisk. det vil si: jeg har en kronisk sykdom jeg må leve med så lenge jeg lever. Likevel har jeg appetitt på livet og jeg setter pris på mitt enkle liv, og er forholdsvis lykkelig og har akseptert min livs-situasjon.
Jeg vil ikke si masse penger er lykken, men nok til ikke å havne i økonomiske kriser er kjekt. Selv om man holder ett lavt nivå på forbruket sitt er det rimelig vanskelig å havne i en økonomisk krise.

Ta selvmord med hva, spise seg ihjel på sand?

Liker tankegangen din, men kan se hull i den:

Bruker fortsatt fiskemannen som metafor i mitt svar.
Vil han ikke bli lei av å fiske på det samme stedet, etter de samme fiskene i 40år? Hva gjør han da når han kun har ressurser til å fø seg selv, og ikke til å se noe annet sted av verden?

Hahaha... bare fordi du vil gjøre på den rene måten så finnes det forferdelig mange måter å ta selvmord.

Noen forslag:
Hoppe fra 3meter hode først.
Kvele seg selv.
Sulte seg selv.
Angripe opprørere eller ka faen av folk som har våpen?
Tau!

Synes tråden har utvikla seg til å bli ett spørsmål om selvmord er ok eller ikke, for ikke å snakke om hakking på Outier.

Meteor Freak:

jeg hadde nok blitt rimelig lei av å fiske etter 40 år, men jeg skjønner ikke hva du mener med å ikke har ressurser til å se noe annet sted av verden. Han har da føtter? Kanskje han til og med har en sykkel? Ikke undervurder hvor langt du kan komme med bare å gå

om jeg ikke leste helt feil saa stod det ingenting om at fiskeren ikke alleredet hadde gjort alt det den stressa mannen foreslo og naa var paa slutten av den linjen nettopp ved aa sitte paa stranden og kose seg mens alle andre gjorde jobben for han

joda, sant nok. Kanskje han kan begynne å dykke istedenfor

"Mennesket er det eneste dyret som ikke har forstått at meningen med livet er å nyte det".
Dersom du lever livet på en slik måte at du nyter det, ja da er det etter min mening slik du skal leve livet. Dersom det at du nyter livet nå vil gjøre at ting går til helvete i fremtiden, ja da bytter du lykke i nuet mot ulykke i fremtiden. Et allright valg. Dersom du gjennom din livsførsel bevisst nekter andre mennesker den lykken du selv opplever, vil jeg betegne det som en kritikkverdig levemåte, men hey, det er bare min mening.

Når det kommer til meg selv, og min take på livet, så er jeg egentlig ganske likegyldig til det meste av det. Om alt er dritt kan jeg isolere meg fra omverdenen, og heller ta tilflukt i tankenes uangripelige borg. Din tanke er fri, eller noe i den duren.

Det eneste som egentlig river meg helt ut av likegyldigheten er det å hjelpe andre mennesker. Jeg vet ikke hvorfor, men det å hjelpe noen andre, gjerne totalt fremmede, gir meg et sinnsykt kick. Føler meg bare utrolig bra i noen timer etterpå. Dersom jeg kan gjøre folks liv bedre, ja da blir mitt liv enda bedre. 50 lapp til frelsesarmeen eller en god samtale med random uteligger, og dagen min er reddet.

Den historien ga meg et stort smil! Fantastisk historie det der.

Herregud, Outier. Med sitater som "...og for noen blir det aldri "lyst" er det ikke rart at det er mørkt. Å ta selvmord fører ikke til stort, annet et stort tap for de rundt deg. Og tapet ditt selvfølgelig, som er det største tapet av de alle - livet.

Hva med å prøve noe nytt? Som å flytte til en fin plass, utdanne deg, følge en barnedrøm, reise til eksotiske plasser osv, osv.
I det minste kan du ha en litt bedre innstilling en den du viser i denne "glad-tråden", som du tilsynelatende skitner til med VELDIG negativ tankegang.
Outier, syntes du skal høre på "Changes" av "Yes" i tre uker i strekk...

bra tråd, KP til trådstarter.

det eneste jeg gidder å tilføre denne tråden er: "Do what you love, love what you do"

**Meingen med livet kan jo ikke være stort annet en livet, og hva man velger å putte i det.

Jeg skjønner metaforene
Det er fullt mulig, men folk har gjerne drømmer om å bli noe i livet. Ta meg for eksempel, kunne gjerne tenkt meg å leve avslappet resten av livet, men jeg har også en drøm om å leve som filmskaper. Jeg vil helst ikke gi opp drømmen min framfor å "ta litt lett på det", uansett hvor fantastisk det høres ut.

Jo, men spørsmålet bli da: Hva er det meningsfylt at du putter i det? Jeg kan jo putte 12 timer intens bad company 2 gaming hver dag, i livet mitt, men blir det et meningsfylt liv? Er livet mitt, og bad company 2 da meningen med livet?