Når du er suicidal har du det som oftest vanskeligere en folk tenker. Det handler ikke om at du ikke får det som du vil, eller at du har det dårlig sosialt, men rett og slett at du er mentalt ustabil. Det er en sykdom. Det hjelper ikke hvis du begynner å preke om at det er et egoistisk valg osv, for personen er nok for kynisk og nedtråkket til å bry seg.

Det hadde vært så fint om vi ikke gikk inn på "meningen med livet", for man kommer aldri til en konklusjon...

En person er deprimert og synes ting er vanskelig. Kanskje er personen også 1 misfornøyd med egen livssituasjon, 2 egne evner,3 forholdet til andre mennesker osv. Hvordan tror dere at "Egoistiske drittunge som vurderer selvmord! Slutt å sutre, ta deg sammen og gjør livet ditt bedre" på noen som helst måte hjelper??

"Slutt å sutre": Du sutrer alt for mye. Du er en sutrete person. ingen liker sutrete personer. Ingen liker deg.
"Ta deg sammen": Du er så evneveik, få deg en ryggrad og gjør noe!
"Gjør livet ditt bedre": Det er ikke umulig å gjøre alt ting bedre, men du har bare ikke gjort noe for det ennå, fordi du er udugelig.

Alvorlig depresjon kan vel anses som en mental lidelse, ville du sagt til en manisk depressiv (selvfølgelig en overdreven sammenligning), "nei nå får du faenmeg ta deg sammen, de derre svingningene dine er bare noe tull!"

Folk som dere gjør meg kvalm. Hvilken syk tanke er det som har gitt dere ideen om å kritisere og kjefte på mennesker som har det vanskelig. Minner meg om foreldre som kjefter på barn som gråter og er redde. For det hjelper jo virkelig!

Må si meg enig med Drachir. Kvalmende å se folk sitte å kjefte og kalle suicidale folk for egoister. Folk er suicidal av en grunn, og jeg tror på at det er en GOD grunn når folk prøver å ta livet sitt.
Min mening er at livet ikke er noe stort, hvorfor bry seg så jævlig egentlig? Hvorfor streve så hardt for å "få det perfekte liv" ? Hva om vedkommede ikke har noen rundt seg som bryr seg om en? Er det så egoistisk da å bare avslutte det?

Er man ulykkelig og det ikke er noen stor mulighet for å utrette noe i livet, end it. Slutt å bry deg. Enkelt og greit.
Er man lykkelig og vil gjøre noe mer med det, fortsett å lev.

Å Leve livet, for min del, er å kunne gjere det eg vil, når eg vil.
Moralen i historien, tror eg, er at fiskeren ikkje treng å arbeide fordi han vil likevell ende opp der han startet, så kvifor skal han då i det heile tatt begynne. Dette vil jo ikkje fungere i praksis, men veldig bra som ein vits og gjerne ein tankevekker.

Eg lever livet mitt frå dag til dag. Tar ting som det kommer og har relativt få bekymringer. Ein viktig forutsetning for å kunne leve på den måten er å ha fast arbeid, med fast income. Då vil rekningar betale seg sjølv og du kan fokusere på andre ting som kan fylle din kvardag. Dersom ein ikkje har arbeid så må ein streve meir med å få ting til å gå i rundt. Ein må spare på dei få kronene ein har og tenke økonomisk. Hater det ordet: Økonomisk.

Nei, som eg nevnte i toppen av posten. Levet livet er å ha mulighet til å gjere det ein vil, når ein vil.

Hadde jeg vært millionær skulle jeg levd livet til det fulle Da hadde jeg vært at the top of my game.

veldig enig med deg der, Dracnir. Da jeg var på mitt mørkeste fortalte jeg min mor at jeg gikk med selvmordstanker. Jeg fikk slengt tilbake at selvmord var egoistisk og at ting ble bedre ettervert. Hun hadde rett i at livet ble bedre, men der og da dro hun meg lengre ned "så jeg er en egoist i tillegg til at jeg er evneveik, feit, stygg og ikke klarer å smile..." Det tok long tid før jeg betrodde meg til henne igjen.

Jeg hadde ingen planer om å diskutere selvmord i denne tråden. Jeg har vert der, jeg vet det er jævlig, jeg har ikke så lyst til å tenke for mye på det mer. Jeg burde kanskje ha kalt tråden "å leve i nuet" eller noe istede.

Æsj. Fine tråden som begynte med hyggelige historien som vi alle har hørt før. Gledet meg jeg. Men neida, blir søpletråd i stedet.Ødelegge seg selv på veien til det gode faktisk. Her har vi dagens paradoks. Å komme tilbake til "det gode" er jo å bygge seg opp, noe som høres veldig annerledes ut fra det å ødelegge seg selv.Er nå inderlig bra at vi har slike som deg, som ser elendigheten i hvitøyet, og opplyser oss andre. Finnes jo folk som har masse penger de ikke vet hva de skal gjøre med, og spør etter forslag på nettsamfunn. Slike folk forstår ikke denslags alvorlige greier.Du snakker av erfaring? Er man drevet til randen av et "typisk" selvmord (på grunn av t.d. sterk depresjon), så er det massevis av følelser involvert. Man er redd for det meste, og er usikker på enda mer. Det å skrive på denne måten impliserer at det er et modig valg å begå selvmord, og grenser til å oppfordre folk til dette.

Forferdelig.

En stor del av selvmordsforsøk ender med at personen overlever. Og er storfornøyd med dét. Mange selvmordsforsøk er rop om hjelp. Til familie og venner som ikke vet hvordan man har det.Dét er det heller ikke snakk om å gjøre. Du snakker først om det å begå selvmord i stedet for å forsøke å forbedre livet sitt.

Jeg sanser et poeng inni der et sted, men du må gjøre det mye mer tydelig, for akkurat nå er det du skriver bare rabbel.Hahaha, det er alltid like morsomt med folk som "synes at X er en sykdom", om det nå er homofili, depresjon, eller noe annet. (Protip: Det finnes folk med peiling på dette. Og de "synser" ikke).Igjen: Det finnes alternativer til selvmord når det er snakk om å leve et ulykkelig liv. Tankegangen din høres veldig ut som dette "Hvorfor gjøre en innsats for å få et bedre liv? Er jo slitsomt jo! Neh, du lever et ulykkelig liv, så jeg synes du bare bør drepe deg. Gå bort et sted og gjør det, så skal jeg sitte her og leve mitt lykkelige liv, og gjøre mitt beste for å ignorere slike som deg. Lager du et skilt med denne teksten som du setter opp foran døra mi er du snill? Slipper jeg å si det en gang til".

Altså en måte å løse andres problemer på som går ut på å gjøre det så enkelt som mulig. Well guess what; Life ain't Rema 1000.Om dette ikke funker for deg, slik jeg har forstått det, hvorfor har du da ikke begått selvmord? Er du ikke deprimert nok? Du snakket også om det å "ha baller nok" til å gjøre det. Er det dét det mangler på?Nei. Det de mener er at man bør gjøre en innsats for å rette opp ting, i stedet for å ta den lettvinte veien ut. Det blir lettvint for en selv, men for de som blir igjen er det en byrde man kan ende opp med å dra rundt med seg resten av livet, og ikke "glemt etter ett par års tid".Jeg vet ikke helt om jeg skal kommentere dette innlegget eller bare la det tale for seg selv. Sammen med Dj Shadyz sitt innlegg hvor han "LoLet" ved tanken på det han skrev.

Så det at folk er fattige, eller har forferdelige sykdommer gjør dem automatisk ulykkelige? Forhindrer dem fra å leve meningsfylte liv?

Det kan ikke være at de føler stolthet ved det å jobbe videre for barna sine, i stedet for å begå selvmord? Det er forkastelig at de gjør noe slikt?Hvorfor bry seg? Tja... kanskje fordi livet er... alt for oss levende? Fordi det at vi lever gjør oss i stand til å gjøre og å oppleve en hel hærskare av fantastiske saker og ting?

Neh, tror ikke det. Livet as. lol lizm. For nubs. No big deal. Liksom litt care.

Bjørka bøyer seg i stormen, mens grana brekker. Er sunnest å være bjørk, men svarte å digg det er å være gran.

Seconded. *titeikn*

Det er egoistisk fordi du tenker bare på deg sjølv når du tar sjølvmord. Du tenker ikkje på dei rundt deg, og korleis dei vil reagere. Det er den enkle løysningen fordi du ikkje vil gå den vanskelige veien med å komme deg utav den negative tankegangen som gir deg sjølvmordstanker.

Herre min hatt..
Hvorfor er livet virkelig noe å samle på? Hvorfor er livet noe å ikke samle på? Vi vet ikke hva som skjer etter døden, men mest sannsynlig så slutter vi totalt å eksistere; alle minner blir slettet, alle følelser forsvinner, alle gleder, alle sorger, alt. Men merker vi det? Nei. Hva er da vitsen? Er det best å ikke føle noe i det hele tatt, eller faktisk ha et følelsesladd liv som man kan vri og vende på slik man selv vil ha det?

Vil du si at det å opphøre å eksistere er bedre enn å eksistere i det hele tatt, uansett om man lever et grusomt liv eller ei? Jeg skal si deg en ting; uansett hvor forferdelig livet ditt har vært, uansett hvor mye dritt du har gått gjennom. Samme om du har blitt mishandlet som barn, fått armene dine hugget av eller bare er tykt mobbeoffer på ungdomsskolen; det kan bli bedre. Uansett. Ikke kom her å si at grusomhetene i livet til folk er uhelbredelig. Ikke sitt på et internettforum hvor potensielle selvmordskanditater kan lese og skriv "selvmord kan være den beste muligheten for noen". Det er komplett bullshit. Det er umoralsk, uetisk og faktisk litt grusomt å få seg selv til å skrive noe lignende.

Nei, jeg har null erfaring med alvorlige depresjoner, så du kan gjerne si "du har aldri vært i en slik tilstand, så du kan ikke uttale deg". Men jo, det kan jeg vel. Vi lever i Norge, verdens beste land (tro det eller ei). Vi har vunnet livets lotteri ved å ha blitt født her, vi har alle verdens muligheter og vi kan fylle livet vårt med absolutt hva vi vil.

Så ikke kom her å si at selvmord er den beste løsningen og at vi ikke skal uttale oss fordi vi ikke har "førstehånds erfaring med slikt". Alt kan forbedres.

Hvorfor snakker du om det å komme seg ut av en depresjon på samme måte som om det å bygge en forbanna hytte? Bygge seg opp igjen.... Det er ikke det samme, og du utviser en provoserende mangelfull innsikt i hvordan livet kan være for mennesker som ikke lenger ser meningen eller gleden ved å fortsette å leve. En innsikt jeg helst ser at du ikke deler med oss.

Disse menneskene har enorme problemer, og deres respons er å kalle dem egoistiske, samt oppfordre dem til å tenke litt mer på andre.

Hvorfor så mange av dere fremdeles tror at veien å gå er å kritisere selvmord som galt, feigt, enkelt og egoistisk skjønner jeg virkelig ikke. Dersom en person sliter, og vurderer selvmord, hjelper du ham, støtter ham, er der for ham (eller henne). Folk som faktisk finner freidigheten til å kritisere mennesker hvis liv i så stor grad føles meningsløse og triste at de vil avslutte det, gjør meg kvalm og sint. Livet gir en forskjellige kort, og det å si til folk at de bare får "jobbe seg opp av det" er så naivt og avskyelig at jeg ikke har ord.

Så enten. Hjelp til, støtt, vær der
eller
Hold kjeft.

Moren din dør, kjæresten går fra deg, du har ingen venner, folk mobber deg, du dropper ut av skolen.

Din respons: "alt kan forbedres".

Jeg kommer her og sier at du ikke skal uttale deg, ikke fordi jeg benekter din rett til ytringsfrihet, men fordi jeg mener dine uttalelser er en sann fornærmelse mot folk som sliter. Du høres ut som en forbanna teambuilder på tur med DnB-NOR.

Enig. Men akkurat i denne tråden så handler det ikke om at en person vurderer å begå selvmord. Og det å komme med utsagn som forenkler det å begå selvmord vil jeg ikke klasifisere under det å hjelpe til, søtte, eller være der. Ei heller under det å holde kjeft.Er det ikke en slags fornærmelse mot folk som sliter å si at det er best om de tar livet sitt, fordi de ikke er sterke nok til å forbedre situasjonen sin?

Hvor mange ganger har man etter selvmord konkludert med at det ville vært ganske lett å forbedre situasjonen? Selvmordene der folk reagerer med "meh, care" er kanskje de eneste "rettferdiggjorte", men hvor mange finnes det av dem?

Fortell meg, hvor har jeg sagt at folk burde ta livet sitt? Har jeg ikke sagt det stikk motsatte? Jeg har poengtert at de som stempler selvmord som egoistisk og personen som feig er mennesker jeg ikke har så mye til overs for.

Så om jeg ikke har venner, min mor dør, kjæresten går i fra meg, folk mobber meg og jeg dropper ut av skolen så er.. livet mitt fucked? Ingen måte å forbedre det på? Jeg kan ikke verdsette min avdøde mor og sette pris på minnene jeg har om henne? Jeg kan ikke innse at dama kanskje ikke var noe for meg om hun valgte å gå? Jeg kan ikke få meg nye venner, begynne på en ny skole og starte på nytt? Jo, det er nettopp det jeg kan.

Okay, kanskje jeg høres ut som en teambuilder på tur med DnB-NOR (hva enn det betyr), men du høres ut som en bortskjemt liten nordmann som ikke vet hvor godt du har det og ikke innser at verre ting kan skje enn at kjæresten stikker av. Istedenfor å se lyst på ting så velger du å være negativ og vri alt negativt. Jeg sier at alt kan forbedres, du svarer med med latterlig eksempel om avdøde mødre og kjærester som stikker av. Hva er egentlig din mening? At ingenting kan forbedres? At alle som har det jævlig er dømt til et grusomt liv i ensomhet og fordervelse?

Får du sår kan du lege de, får du problemer kan du fikse de, blir du deppresiv så ikke sitt å sipp, hjelper ikke en døyt. Mann deg opp og finn ut årsaken, snakk med noen.

Å gjøre selvmord til en bagatell blir drøyt. Bare fordi en får motgang betyr ikke at alt er over, kjenner f.eks en person som mistet faren sin som ungdom, han ble knust, _men_ han kom seg over det og lever i beste velgående nå. Det meste kan løses, stå på, du har enda mange år igjen.

Hør på deg selv mann. Sier du noe sånt til en som har gjennomlevd noe slikt?
Det virker ikke som om du innser at psykiske belastninger kan være langt verre enn mange fysiske belastninger her i denne verden. Dersom du går på en smell psykisk har det ikke noe å si hvor rik du er.
Les min post nr. 56, forklarer mitt synspunkt på saken. Noen ganger er det ikke tid for utsagn som "alt kan forbedres" og "mann deg opp", noen ganger er det tid for å være der, støtte og forstå.

Jeg er utrolig enig med den siste oppfordingen din: "Snakk med noen". En kan vanskelig undervurdere viktigheten av å beholde nær kontakt med andre mennesker når livet er vanskelig. Samtidig mener jeg utsagn som "mann deg opp" er fullstendig kontraproduktive, akkurat som "ikke sitt og sipp".

.
Selvmord er aldri en bagatell, og ingen burde ta sitt eget liv. Dersom jeg har gitt inntrykk av at selvmord er en bagatell, beklager jeg virkelig.

Godt å høre at han kom seg gjennom det. Jeg mener det er nettopp en slik innstilling som du viser her, sammen med en god dose forståelse og støtte, som er viktig. Stå på, vi kommer oss gjennom dette sammen. Kjempebra

Hva ville du helst hørt? At det kom til å ordne seg eller at livet ditt er dømt til faenskap?

Det har jeg aldri sagt noe i mot. Selvsagt er det vanskelig, selvsagt kan det ta tid men SELVSAGT kan det gjøres noe med. Jeg tror du har misforstått meg veldig, jeg har aldri sagt at det ikke er jævlig, men jeg sier at det absolutt kan forbedres.

Dette har jeg heller aldri sagt noe i mot. Jeg snakker ikke om hva jeg ville sagt til en person med problemer, men hvordan jeg ville prøvd å løse dem om jeg hadde hatt dem selv. Selvsagt skal man være der å støtte personen, men betyr det at man bare skal sitte å høre på? Er det helt for jævlig grusomt å hinte til at det kan bli bedre i fremtiden? Er jeg et monster om jeg prøver å få en person som sliter til å forstå at om han/hun vil så kan det gjøres noe med, og at fremtiden kan bli lysere for personen?

Jeg ville selvfølgelig hørt det første, men ikke setningen "alt kan forbedres". Det var den jeg reagerte på innså jeg nå, ikke nødvendigvis resten av innholdet i det du sa.


Da har jeg nok misforstått deg. Jeg reagerte på påstanden, slik som jeg oppfattet den: "Vi som bor i Norge har det jo så bra, ingen grunn til å deppe". Dersom det ikke var meningen din, er vi enige


Nei, om du faktisk prøver å hjelpe er du vel tvert om en engel.

Blasfemi!
I følge 50% av dei som poste i denne tråden så skal ein oppfordre folk til sjølvmord dersom dei kjem til deg og seier at dei har det vondt og at dei ikkje ser lyset i enden av tunnelen. "Velg sjølvmord, det er enkelt raskt og billig. Og i tillegg så er det ingen som bryr seg om deg så du er glemt om 1 år's tid likevell."
Du skal ikkje støtte dei med å fortelle at når dei har det som verst så kan det bare bli bedre. Du skal ikkje seie at du vil være der me dei. Du skal oppfordre til sjølvmord.
Det som blir påstått her er at dersom du prøver å hjelpe nokon så vil du bare gjere det verre, Uansett!. Så ikkje prøv. Du har ikkje vært borti det, du har derfor ingenting du skulle ha sagt. Du som lever ditt gode liv skal ikkje tru at du bare kan komme til nokon som sliter og tilby din hjelp og støtte. Dersom du ser nokon som ser ut som dei slit, så gå i lang sirkel rundt de, hold minst 5 meter avstand til eikvar tid. Gi tydelig tegn til at du ikkje vil ha noko med dei å gjere i det heile tatt. La personen sjå det og la han vite at DU ikkje bryr deg om H*N, og la han synke enda lenger ned i sin lidelse.

Eller kansje gjer dønn motsatt.

Bare sånn stilt på spissen...

Det er jo tross alt folk som må være på bunnen...

Har du kommet i en bilulykke og har mista beinet, to fringre, blitt jævlig stygg osv...
Ingen som da vil være sammen med deg.
Kanskje litt dårlig eksempel men men....

Du kan jo også ha en hjerneskade.
Kanskje du da føler at du enkelt og greit er på bunn, uansett hva du gjør?

Selvmord er absolutt ikke egoistisk, hvis ingen andre gjør noe forå støtte deg heller...

Godt poeng, men hva om det finnes en annen side etter livet?
Hva om livet på den andre siden blir bestemt ut fra hvordan du føler deg i dette livet?
Hva om kampen om å få det godt fortsetter på den andre siden?

Bare spytter ut tanker her...

Det burde jo være lett hvis det er det de virkelig vil.

Jeg har aldri hatt noe særlig problem med å gjøre ting jeg faktisk vil.

Jeg har tenkt på selvmord, men det har aldri blitt gjennomført skikkelig fordi jeg fant ut at det var ikke det jeg ville allikevell.

Så jeg vil tro at dersom man faktisk vil ta livet av seg så burde det ikke være noe spesielt pes.

Men fri vilje har jo idag mistet sin mening...

Du kaller de heldig?

Jeg ville kalt de smarte , kanskje til og med Opplyst.

Det er noe som heter "du er skyld i egen lidelse".

Du har fri vilje til å gjøre akkurat hva du vil.
Problemet er jo bare at folk flest aner ikke hva de egentlig vil.

Du kan velge å bli sint av å sitte i bilkø, men køen vil ikke forsvinne eller gå fortere av den grunn..

Du kan velge om du vil bli sint fordi et av barna dine velger å gå livet en annen vei enn hva man hadde tenkt og trodd, men viljen til barnet vil ikke forandres. Da er det bedre å si "lykke til på ferden, jeg venter her om du trenger meg"

Man må slutte å tro at det er ens eget ansvar at andre er lykkelig..

Alle har ansvar for sin egen lykke.

Alle er skyld i sin egen lidelse

Spennende tanke, men jeg har noen få spørsmål som omhandler litt logikk:

-Kan du kjøpe sult?
-Kan du kjøpe metthet?
-Kan du kjøpe søvn?
-Kan du kjøpe kjærlighet?
-Kan du kjøpe indre ro?
-Kan du kjøpe trygghet?
-Kan du kjøpe lysten på livet?
-Kan du kjøpe god helse?
-Kan du kjøpe venner?

Og dette er bare en brøkdel av hva jeg kunne ramset opp, og hvis du påstår at du kan få kjøpt alt dette så vil jeg gjerne kikke litt i den butikken, kunne trengt noen småting.

Spennende. Har du gode kilder å vise til? Hvordan kan du være så bombesikker?

At vårt materie dør ja det har vi bevis på, det finnes ikke tvil.

Jeg kan til dels være enig at det ikke er Himmel/Helvete, men å påstå at døden er slutten på alt, den var noe drøy.

Men hva legger du i Himmel/Helvete? Fysiske plasser? Psykiske steder? Følelsen etter døden?

Utdyp den gjerne =)

Jeg vil si at du ikke vet hva du faktisk vil..

Igjen, er det alles ansvar å gjøre andre lykkelige?

Hvis vi ikke finner fred og lykke i oss selv først vil vi aldri være i stand til å kunne lære det bort. Alt vil jo bare bli en suppe av overfladisk svada som vi egentlig ikke har peiling på.

"Unngå folk som fremdeles foretrekker at du later som"
"Det er ingen grunn til å bli der du ikke ønsker å være"

Hvorfor skal ett menneske lide for at ett annet har det bra?
Den ene av de menneskene vil jo ha det kjipt uansett så det forandrer ikke verden det spytt i det store bilde.

Jeg mener vi alle må starte i oss selv og finne ut hva vi egentlig vil med livet. Før vi deretter kan gå videre å hjelpe andre.

Det er en grunn til at masken først skal trekkes på deg selv før du hjelper andre på fly. Å hjelpe sønnen din på 10 år først hjelper ikke hvis du dør i forsøket fordi du ikke får nok oksygen.

Det gjelder å redde sitt eget liv først og fremst så man har energi og overskudd og kunnskap til å redde andres.

Åja da. Vi er mange..

Men de fleste vet ikke hva de vil med livet sitt.

I en verden full av fasader gjelder det å kunne verdsette kjernen innenfor.

Kunsten å leve et godt liv er kunsten å kunne vite hva man faktisk vil.

Hvem kan idag si at de vet hva de vil og at de følger dette?

Målet er å være tilstede, ikke å ankomme noe annet sted.

Den som er våken vil oppdage stjernestunder på hvilken som helst dag.

Over og ut fra meg..

KP for lang og kritisk post.
Liker vinklinga di og er enig i mykje.

Syns dette var fint! KP fra meg.

Det man putter i det må jo gi deg noe, også over tid. Om du blir lykkelig, glad og fult funksjonel av å spille BC2, så ja. Men om du spiller det 12 timer hver dag, så tviler jeg på at dette gir deg så veldig mye over en lengere tidsperiode. Annet enn en grå hverdag, fult av rutiner. At man spiller et dataspill 12 timer hver dag tyder bare på at du har alt for lite mening med livet.

Om jeg får snu litt på det:
Du kjeder deg og er trist over en lengere periode, hverdagen er grå og trist.
Men så finner du din kjelevenn "Bad Company 2", som fyller hverdagen din med action, samhold (online), bedre innlevelse i dagen (i spillet). Nå er dagene dine ikke lengere grå og kjedelige, men spennende! ...Du spiller dette spillet 12 timer om dagen, i en uke. Deretter går du lei, og finner noe nytt å gjøre. Det etter å ha fått blod på tand! Det at alt skal ta's med moderasjon er vel en kjent sak. Også sitatet "forandring fryder".

Når alt kommer til alt, så er det langt ifra noen kokebok på livet, og hvordan det bør leves. Noen ber til gud, andre ber til seg selv - og begge er fornøyd med livet sitt.

Er det ikke bedre å kunne spare til den nye 50" eller til den ferien du har lyst til?
Jobbe og få noe igjen?

Hvis du har allverdens kroner tror jeg ikke man får den lykken av en ny tv eller en koselig ferie....

Det handler vell kansje litt om å ha midlene til å gjere det du vil. Penger er jo eit godt virkemiddel for å oppnå drømmer. Du får kansje ikkje evig lykke av å kjøpe ein 50", men du hadde vell kansje blitt litt trist dersom du ikkje hadde råd.

penger er egentlig ikke et godt virkemiddel for å oppnå drømmer. Kanskje om drømmen var å få noen millioner eller kjøpe en veldig dyr bil, men da burde man egentlig tenke seg om to ganger.

Jeg kunne absolutt klart å leve livet med masse penger. Det kommer helt ann på hva du definerer lykke som.
Er så utrolig mange ting jeg skulle gjort hadde jeg hatt penger. Men er selvfølgelig opp til hver enkelt hva du gjør med pengene og hva som gjør deg lykkelig.

En nær slektning av meg har mye penger. Veldig mye. Han har seilbåt, 3 etages hytte, stort hus med 3 bad og veggene proppfulle av dyr kunst på toppen av byen, 2 biler, kajak, kano, ski, 3 moderne sykler og alltid det siste innen klær, sko og elektronikk. Han er typen som kjøper en ny pels til kona i overraskelses-presang og tar en svipptur til portugal på foretningsreise både titt og ofte.

Til gjengjeld skranter ekteskapet siden han begynner å bli døv og de begynner å få komunikasjonsproblemer. Ungene hans gidder ikke være der, for igjennom hele oppveksten han har prioritert jobb så han kan få nok penger til å kjøpe alt han har nå.

Det jeg ser av det som er igjen av mannen som elsket friluft og seiling, er en bitter grinebiter som sakte men sikkert skyver alle rundt seg ifra seg. Han sitter på en haug med penger og masse fine ting, men ingen å snakke med, og ingen som gidder å være med han. Han kan ikke kjøpe en ny hørsel. Og det skal mer til enn $$ for at ungene skal komme tilbake nå. Han har pådratt seg så mye ansvar på jobben (for å tjene mer penger) at han aldri har tid til å verken bruke seilbåte, hytta, kanoen aller kajakken. Syklene står også siden det tar han 1 time å kjøre til og fra jobb vær dag. Han er opp klokka 5 om morgenen og kommer hjem klokka 10 på kvelden, så det store huset får han heller aldri brukt. Noen ganger bare sover han på jobb.

Han har alt han ønsker seg som kan kjøpes for penger, men det kostet han alt annet han hadde. Nei, jeg tror ikke lykke kan kjøpes for penger!

Er stor forskjell på å jobbe seg i hjel og ofre alt for pengene, enn hvis du er født inn i rikdom eller vinner/får det da.
Jeg ser heller ikke på det som lykke, at noen jobber og driter i alt annet for penger. Da blir saken fort noe annet.

hvis du er født inn i en rik familie og er vant med å alltid få hva du vil, setter du heller ikke pris på hva du har. Eneste må vel bli at du plutselig vinner en hel haug med penger av en eller annen grunn. Men med mye penger kommer også usikkerhet. Har du mye, har du også mye å tape.

Jeg kan ikke si at jeg har et veldig bra liv. Jeg har 1 venn på skolen, og han er veldig rolig, og gjør ikke så mye. Vi prater helst, og er med hverandre hvert friminutt. Men vi prater ikke alltid. Problemet er at vi ikke har de samme interessene. Jeg aner faktisk ikke hvilke interesser han har siden han er så rolig. MEN jeg setter pris på at jeg faktisk har en venn. Hjemme har jeg 2. Den første, og en til på sykleavstand. Han har mye av de interessene jeg har, og er en jeg kan prate mye med. Jeg blir mobbet på skolen, og blir sett ned på fordi jeg har briller + en sykdom som de missforstår fullstendig. (de tror at de er like ille som funksjonshemming, som jeg forstår det)

Moren min er 50år, så hun er ikke så motivert til å gjøre ting som jeg er. Jeg har en far, men han er ikke tilgjengelig, på grunn av kjæresten hans, som nekter meg å komme inn. Men jeg har jo en familie og er på ferie (f.eks, var jeg på color magic i år, og reiste med den over til kiel, tilbake til Oslo, var på hotell der, og så hjemigjen til Ålesund). Så på en skala fra 1 - 10 (på livet) vil jeg sette 5.

Går ut ifra at du overdriver her?

Kristendommen sier f.eks at den som tar imot Jesus kommer til himmelen og at dette skal være nok..

Javel, så du tror at vi får en ny kropp etter døden? Og at vi drar til ett fysisk sted, om ikke på jord så så en annen fysisk plass?

Hva med f.eks en plass hvor alle de som bor der de aldri gjør hverandre noe ondt?

Han straffer deg for dine feil, der du har valgt feil.
Men i Kristendommen skal det være nok å ta imot Jesus så er man frelst

En veldig interessant historie.

Det er snakk om kunnskapens tre. Viten om godt og ondt.

Inntil dette punktet i Bibelen vet ikke Adam eller Eva om hva som er godt eller ondt. Alt er i styring fra deres "Far" som ifølge historien skal være God.

De vet ikke en gang at slangen er ond, de vet bare at det ene treet får de ikke spise av. Men kanskje derfor de lar seg lure, for de vet ikke forskjell på godt og vondt.

Når de spiser eple får de forståelsen for hva som er godt og hva som er ondt.
Det er etter dette de begynner å bli flaue fordi de er nakne.

Merk deg også at Gud angrer på at han skapte mennesket. Det hører ikke en allmektig,allvitende og fullkommen kjærlighets far til.

Tror ikke Gud forventer at du skal tilbe han..

Men jeg har tenkte like tanker selv..

For hvis Gud er allmektig og allvitende, hvorfor stopper han ikke fødsler av alle barn som en gang ikke vil følge hans vei?

Det handler om å se hva som virkelig er foran deg og ikke å se hva du har lært å se..

Jeg skjønner at det er fucked up når jeg ser på måten du ser Bibelen og dens historie på. Men dette er helt vanlig. Bibelen er en komplisert bok samt at mennesker har omskrevet og oversatt 100-1000vis av ganger.

Jeg mener også at folk flest ikke klarer å se hva Gud virkelig er.
Selv ikke den gang jeg var kristen, mente jeg at ikke alle kristne virkelig hadde opplevd Gud og fått forståelse for hva "han" er.
Kan jo bare være meg som er syk i hode

Men du trenger ikke tro på meg heller

Jeg kunne ha gått litt i dybden og forklart deg hvorfor jeg mener Bibelen er en god bok, men vi faller så langt Off-topic så send meg heller PM om du er interessert..

Enig, kjenner meg igjen i det du skriver

Symboler og ritualer har forandret seg og de vil fremdeles forandre seg.

Den er blitt skrevet av mennesker som hadde Guds Ånd i seg.

Og det er nettopp her hele essensen ligger..

Inne i deg foregår en kamp om det gode og det onde..

Det er opp til hvert enkelt menneske og selv velge hvilken vei man vil følge.

Men vit at å leve fullstendig i Det Gode har sin pris..

Jeg kan f.eks ikke plukke opp en 14 år gammel jente jeg ikke kjenner i pissregn som venter på en buss sent en kveld som jeg ser på vei hjem fra en kompis..

Folk vil dømme meg som pedo og skape onde rykter og så tvil om min godhet.
I verste fall ser hun at jeg er et godt menneske og får ett nytt syn på folk, men neste gang kan det hende det er en pedo bak rattet...

Og det budskapet Bibelen prøver å si er at du må legge vekk alt det Onde i deg og la Det Gode få lyse frem.

Det er derfor jeg sier at alle må starte i seg selv. Finne freden selv. Lære oss på egenhånd hvordan vi skiller det gode og det onde.

Slik kan vi en dag bli fri fra våre lenker og bånd.

Kanskje er Himmel bare en beskrivelse på hvor man kommer etter døden dersom man lærte seg i dette livet å skille på godt og ondt og levde kun etter det Gode på tross av prisen det kostet.

Jeg har ingen absolutte sannheter, bare en haug av forskjellige tanker..


Ser du på Gud som ett vesen? Eller som en grunnenergi til alt liv?

Selvmord er rett og slett idiotisk. Har selv vært langt der nede.. Men det gjelder å bruke det som plager en og utnytte det. Jo vondere jeg har, jo breiere gliser jeg. Harder jeg blir slått jo hardere kjemper jeg tilbake. Eneste store gleden jeg har hadde i levet før var løping. Uheldigvis burde jeg ikke det lenger pga skade i knær som ble værre de kneet mit ble sparka ut av led. Anyway, jeg fortsetter å løpe. Det er enest gang på dagen, de få gangene i løpet av uken jeg hører hjemme et sted. Jeg er fortsatt ofte veldig deprimert, er blit inadvent osv. men fordi sånne små ting som å løpet ned en bakke gjør meg glad ser jeg ingen grunn til selvmord. Du burde åsså nyte de små tingene selv om det gjør vondt å komme dit.
SIst kommer jeg bare med et sitat fra noe jeg leste igår: Livet er som en mynt der den ene siden er glede og den andre er lidelse; bare en av sidene kan vises om gangen men den andre siden er aldri langt unna.

@Vandringsmann

Hvis gud finnes ville jeg sett på han som et dyr som oss...
ALT kan gjøre kan bli forklart ved vitenskap.

Alle mennesker har sine egne meninger å motivasjoner... mennesker er ubereinelige, forteller du en historie til en person vil den forandre seg litt når han fortelleren.
Mennesker er uberegnelige!

Menneskes handlinger bestemer vi selv! Hvis du leser hva som står i bibelen står det EKSTREMT mye bull der som at menn er overlegne til kvinner, står i bibelen at hvis en kvinne som du har giftet deg med som ikke er jomfru skal hun drepes???

Homoer skal og steines, mener du dette er rett?

Javel? jeg mener du er ute å kjører, og siden vi er så uenige i hva Gud er lar vi heller det emne ligge. Igjen, ta kontakt på PM om du vil diskutere det videre.

Er masse idag som vitenskap ikke kan forklare..

Vitenskapen er enda ung..

Det var en tid hvor vitenskapen viste oss at jorda var flat..

Jeg er helt enig i det, men så lenge poenget kommer fram har det jo ikke noe å si hvor mange detaljer man glemmer/legger til

Jepp

Og hvis du leser i Bibelen ser du at Jesus kom for å ta vekk disse lovene slik at de ikke lengre er med på å dømme deg ved dommedag.

Det er en god grunn til at de skriver at menn er overlegne og at kvinnen er uten sjel, de er selvfølgelig på bærtur, men det var mennenes egne erfaringer som de trodde var riktig på den tiden.

Det er det Onde i kvinner som forteller dem at hvis menn er overlegne så er de ikke verd noen ting og nytteløse i denne verden.

Det handler om å finne sin plass..

Det er ikke noe galt i at kvinnen står på kjøkkenet og lager mat, mens mannen er ute og jobber.

Det nytter ikke å ha bare snipere i en krig... Eller bare medisinpersonel. Skal noe fungere så må man finne sin plass.

Kvinner flest tror bare at det betyr at de er svake eller mindre verd.

I mine øyne er alle like mye verd uansett hva de gjør.. Om de plukker søppel, er hjemme og jobber i huset eller er ute å er en stor suksessfull businessperson.

Overhode ikke.

Men igjen.. det er viktig å skille mellom ritualer og levemåte på den tiden kontra hvordan samfunnet er idag.

Men du har ikke min forståelse så det kan være vanskelig og fatte. Igjen, send PM dersom du vil dykke dypere så slipper vi å ødelegge denne tråden.

KK vi tar dette på PM
Sender deg en pm seinere i kveld xD

Ditt sinn monne flyve så vide omkring,

det er som du glemmer de nære ting,

det er som du aldri en time har fred,

du lengter bestandig et annet sted.



Du syns dine dager er usle og grå,

hva er det du søker, hva venter du på?

Når aldri du unner deg rast eller ro,

kan ingen ting vokse og intet gro.



Gå inn i din stue, hvor liten den er,

så rommer den noe ditt hjerte har kjær.

På ropet i skogen skal ingen få svar,

finn veien tilbake til det du har.



Den lykken du søker bak blående fjell,

kan hende du alltid har eiet den selv.

Du skal ikke jage i hvileløs ring,

men lær deg å elske de nære ting.