Vil si at om du blir sett ned på kommer helt an på hvem du er i familie med/venner med. Jeg hadde ikke hatt noe problemer med det, selv om moren min har mastergrad og faren min har doktorgrad, som de begge tok tidlig

Ja, det er fordi mange er så lei av skole, uten å få oppleve noe nytt i livet enn tall og bokstaver. Jeg vill påstå at det er mange som kommer tilbake til skolen igjen etter å få opplevd litt og motivasjonen er vell 1000 ganger bedre. Siden alle trenger å tjene penger før eller siden.

Dette er hva jeg mener med trangsynt, såklart man kan få seg utdanning og jobb når man er 20+.

godt spm. men det er slik holdning i norge at du skal jobbe og få god utdanning og dette skal du gjøre helt til du blir pensjonert og så først da skal du beynne å nyte livet. men det failer epic ettersom da sitter vi der gamle og skrøpelige og kan ikke gjøre en drit..

også sitter man der gammel å grå og tenkker wtf just happend?

Ja, sykt og tenke på egentlig.

Jeg har snakket med mange oppi førti årene og spurt dem spørsmålet: Hvis du kunne levd livet om igjen, hva vill du gjordt annerledes? Og da svarer dem, levd livet litt når jeg fortsatt var ung og sprek.

Men, nå er jo poenget med tråden, hvorfor man blir sett ned på, som om det er en gal vei og ta.

det handler vel egentlig mer om at skoler er utrolig dårlige på å informere om hvilke valg man har og hvilke rettnigner som faktisk er mulig.

Ja? Gjorde det før jeg posta.

Eventyr, opplevelsesreise, ferie, kall det hva du vil, poenget mitt er at det ikke er skolens ansvar å informere deg om valg du kan ta utenfor utdanningen, (hvis du ser bort i fra temaer innenfor helse og sosial, hvor skolen har plikt til å følge opp i hjemmet, om jeg ikke tar helt feil?)


Les hva trådstarter har skrevet, så ser du at han ikke vil bruke tiden i utlandet til å studere, samt at han selv har skrevet at skolen faktisk har informert om utdaninng i utlandet

Artig tanke, jeg har vært vitne til et par hendelser hvor vedkommende har rakket ned på personer i noen av tingene du mener, tydelig nok så har det faktisk vært personer med ikke endt utdanning/hoppet av, og personer som har stiftet familie i tidlig alder. Noen som angrer?, eller har dem det perfekte syn? Jeg vet ikke hvorfor det er slik, men vi mennesker er vel kjent for og inneholder både missunnelse og bitterhet? Og enda flinkere er vi til og bruke det i enkelte sammenhenger.

Jeg har fullført videregående, er bare noen tanker som slo meg da jeg var ferdig med dette. Jeg var rett og slett så jævlig lei av tall og bokstaver, endte med at året ble fail med dårlige karakterer. Har også en kompis som er slik med gode karakterer med samme syn som meg, så ikke det at jeg har dårlige karakterer og lei av skole blir brukt mot meg.

Og jeg har alltid vært en person vill egentlig leve litt annerledes liv enn skole og jobb, når jeg gikk på ungdoms skolen, men jeg gjorde det aldri siden familie og venner så ned på dette, som om det var fryktelig galt. Og jeg angrer og er sint pga av det nå.
Trenger ikke så mye penger, spørs hva man gjør og vill så klart, men fantasien og research kan ta en person på mye rart.

Ja, men man kan fortsatt få ett fagbrev, studere, få seg jobb, familie osv når man kommer hjem.

Har ikke lyst til å leke kranglete her, men svært lite av det du sier her stemmer.

Jeg, personlig, ville ikke hatt selvtilliten, eller rett og slett baller nok til å reise ut og utforske diverse plasser i verden vår, bl.a et sted i Afrika(selvfølgelig, langt ifra alle plasser i Afrika er krigsherjet, eller korruptert av en Dr . Bango ut i bushen som smugler diamanter og herion, så unntak finnes.) i en alder av 16, og som igjen noen nevner over meg, å fullføre en læretid og VGS innebærer aldeles ikke ett behov for studielån.



kan egentlig bare komme til poenget mitt.

Forstår jeg at personer under, tja, la oss si 18 skal ut å utforske verden på egne ben, evt sammen med jevnaldrede, blir sterkt frarådet dette, evt. ikke gitt lov av foreldrer? Ja, det gjør jeg.

Ser folk "ned på" den typen mennesker? Jeg gjør i alle fall aldeles ikke det, og tviler sådan på at noen andre "ser ned på" det. Konstanterer bare at det smarteste du kan gjøre, er å ha utdanning og muligheter før det blir for sent i boks.

Er forresten stor forskjell på personer som har planer om å reise rundt i flere år, eller kanskje ett, og personer som tar en 2mnd. ferie alene som 16åring, i ett muligens smårisikabelt land.

Det jeg skriver her, er tilegnet for den langvarige versjonen.

Om du skulle gå på skole, ikke skyt meg om jeg tar feil, men noe sånt som over 3timer total reisetid ifra skole, evt arbeid, kan du søke om borteboerstipend, som skal være nok til å dekke hybelutgifter, samt legge igjen en slunt til provianter, du kan selvsagt ikke leve som en konge som borteboer og elev på en VGS, men med lønnen du har som lærling, slått sammen med ett stipend er det godt mulig å leve ungdomslivet ditt til det fulle.

Trur at uttrykket "å bli sett ned på" blir litt feil. Trur ikkje det er mange foreldre som tenkjer den tanken viss sonen seier at han vil ut å reise i verda. Foreldre skal passe på deg til du blir 18 år og det blir litt vanskeleg viss ein skal farte jorda rundt i ein alder av 16-17. Dei har jo faktisk eit ansvar for deg uansett om ein vil eller ikkje.

Eg hadde nok aldri sendt min eigen son ut på den måten, men der er jo ingen fasitsvar på korleis ein skal leve livet sitt. Kanskje det er bra å oppleve noko slikt i ein tidleg alder? Veit man aldri før ein prøvar, men samfunnet er lagt opp at ein skal ta utdanning først og eg synes ikkje det verkar urimelig. Herregud, eg blir 22 år i sommar, 1 år unna bachelorgrad og har heile livet mitt framfor meg. Til no har eg gått på folkehøgskule, vore i store delar av aust-europa, midtausten, Bangladesh og Nepal samt vore med på mykje anna arti. Går an å gjer fleir ting på ein gong også. Derfor vi har sommarferie

Ikke jeg heller, men er jo ikke så mye som ikke stemmer av det jeg sa over.
Først vill jeg si at Afrika var jo bare ett eksempel på ett land. En 16 åring som vill drar til andre steder enn Afrika, skal han få lov til det. Når man drar ut for å leve livet, så må det jo være realistiske planer.

Jeg vill si at det avgjør hva planen er, om den er realistisk, er den bra etc. Jeg ser selvfølgelig hvorfor voksne sier nei, da dem ikke engang ser noe bedre utvei enn at man MÅ fullføre utdannelse eller så sier dem nei siden de tror alt bare kommer til å gå til helvette for å si det mildt - hvis man gjør noe slikt. Noe som det absolutt ikke trenger å være.

Jeg mener at folk ser ned på det, med tanke på det du skriver, at man burde ha alt på plass, jeg sier ikke at det er galt, men skal det stoppe en fra og leve livet?

Ja, men blir nesten fortsatt sett ned på, fordi det ikke har noe med utdanning og gjøre.

Det regnes vell i kilometer. Men du har mye rett i det du skriver her, men en ting - ungdomslivet ditt til det fulle. Altså hvis det er å drikke seg full og kjøpe seg klær er det jo bra, for en person som vill leve slik. (les: det var bare eksempler) Poenget er at det varierer fra person til person hva man vill gjøre, og hva en syns er ett bra liv.

Du skjønner poenget mitt, trenger ikke å kritisere siden jeg skrev Afrika, kan jo være hvilket som helst annet land, det skjønner jo du å.

Nei det gjør ikke det, men jeg lurer bare på hvorfor mange personer ser på dette som negativt, det å reise utenfor samfunnet sine systemer, det er visst tydeligvis ett stort problem.

Det blir ikke feil. Med å bli sett ned på, mener jeg at flest folk synes det er rett og slett er galt, at folk vill gjøre noe annet en skole og jobb og at man da blir sett ned på.

Kanskje man bør ta noen år til på skole før man skal ut å reise når man faktisk tror at Afrika er et land.

Du skjønner ikke hvor gull verdt det er å være fremst i køen og ha rett på stipend når man skal gå på skole, det varer ikke evig.
Og hva i alle dager vil du gjøre i for eksempel Afrika? Drive dank? Jeg kjenner flere som har reist til både Afrika, USA og Asia etter videregående for å være Au-Pair eller drive misjons og hjelpearbeid. De som arrangerer slikt krever at du skal være 18år, noen også at du må være 20år.

Og så klart ser folk ned på personer som hverken vil jobbe eller gå på skole! Hadde det vært akseptert å drive dank og å snylte på samfunnet hadde det ikke vært noe samfunn igjen.
Og hvorfor er ikke jobb og skole å leve livet? Er det kun å drive dank som er å leve livet?