Jeg kunne ikke komme på noe bedre måte å formulere tittelen på denne tråden.
I avisa idag leste jeg at politikerne ville at folk skulle ha mer tillit til politiet, ettersom bare 3 av 10 tror på hjelp fra politiet. Altså, 3 av 10 tror politiet har kapasitet til å gi dem umiddelbar hjelp i en situasjon som krever det.
(http://www.vg.no/nyheter/innenriks/v...p?artid=580084)
Jeg tror problemet ligger et helt annet sted; Ved holdningen til politiet.
(Yeah, yeah. All cops are bastards. Bla bla bla.)

La oss holde dette sakelig. Skal nå fortelle om noe jeg opplevde som veldig urovekkende for en god stund sia. For et par måneder tilbake var jeg på en pub runde med noen kamerater. Etter et par pils og cocktails gikk jeg ut for å få meg litt luft og støtte på noen gamle kjendinger som jeg ikke er spesiellt glad i. Det var heller sånn at de støtte på meg, siden jeg ble spendt bakfra og ombringet av tre stykk gangster idioter. Vi kom ikke i 'overens' og begynte å sloss. (Jeg slo ikke først).
For å korte ned på slosskamp detaljene skal jeg hoppe til det som angår tråden - Jeg fant meg senere løpende fra et dusin gangster idioter, med noen blåveis og en høyrehånd som svei. Det var nå midt på natta, og jeg hadde klart å slå ifra meg og unslippe med verdigheten i behold. På vei forbi mitt lokale kebab kjøkken støtte jeg ikke på èn, men en hel skvadron med konstabler. Jeg tenkte at jeg endelig kunne puste lettet ut, og satte henda på knærne og gjorde som sagt. Jeg begynte anpusten å prøve å få konakt med den nærmeste snuten. En mann i tredve åra. Han så på meg, men jeg ble avbrutt av mobilen min som begynte å ringe. Det var en kompis som lurte på hvor jeg var. Forbanna som jeg var beynte jeg å kjefte på han, ettersom han hadde latt meg sitte i saksa tidligere på kvelden. Dette syntes ikke konstabelen noe om. Så, jeg la på og beynte å forklare min situasjon; om de ikke hjalp med vekk derfra kom jeg til å våkne uten tenner i mårra. Det var som om de trodde jeg var klin sprø eller noe. De vinket meg vekk og sa at jeg ikke skulle bråke så jævlig. Jeg ga meg ikke og prøve å formidle så klart jeg kunne at det var jobben deres å beskytte meg fra den sinte mobben på omtrent 20 stykker. En av de eldre politimennene sa til meg at om jeg ikke lot dem være i fred, så ble jeg satt på glattcelle.
"Ja, gjærne! Bare få meg til helvette bort herfra!"
Ingen respons. De bare vinket aværgende og gikk sin veg.
Jeg ble nødt til å komme meg vekk på egenhånd, og klarte mirakuløst det. Idet jeg forlot torget så ble jeg fulgt av en av de mange gangster idiotene som hadde spredd seg rundt for å lete etter meg. Heldivis var han den fulleste av alle kompisene sine, så jeg unslapp med nød og neppe.

Dette er altså fortellingen om hvordan jeg mistet all tillit til Onkel politi.
Lurer på om de ville ha hjulpet meg om det var 20 poltimenn det istedet for 10.

Politimennene tok deg ganske enkelt ikke på alvor. Hadde du vært litt roligere, ikke kjeftet på kompisen din i telefonen foran politiet (mangel på respekt) og forklart deg litt bedre, så vil jeg tro en av de hadde plukket opp at noe var galt.

Skjønner at du er litt opprørt over episoden, men å dra alle under en kam er _alltid_ feil. Jeg velger å tro at de aller fleste politimenn i Oslo gjør jobben sin ordentlig.

en sak har alltid 2 sider også...

Jeg nekter å tro at en kjeng konstabler bare fnyser av deg hvis du står foran de med dødsagnst.

Mange ser på alle feilene politiet gjør, synes de gjør mye bra og jeg. Tenk så mye fyllebråk og tull de må bruke tid på i helgene. Dette er tid de kunne brukt på annet politiarbeid.

De tok deg nok ikke seriøs. Selvfølgelig er det dårlig, uansett hvor mye dritt de har vært igjennom på skiftet sitt, hvor mye useriøst de har støtt på osv. Men om de virkelig hadde vist alt om situasjonen, hadde de nok ikke reagert på samme måte.

Har hatt det akkuratt som deg trådstarter.
Har aldri fått noen form for hjelp.
'
En gang ble jeg og 3 venner ''sperra inne'' på en tog stasjon, vi satt der og venta på natt toget, så stengte dørene seg.
Vi ringte politiet. Han var mere inntrisert i navn og personnummer. Og mente vi bare kunne skylde på oss selv som er så dumme og venter på et tog på natta!

etter 2 timer kom det et vakt selskap og slapp oss ut.

De aller fleste er faktisk ikke godt nok, for de som ikke gjør jobben sin ordentlig gjør rett og slett ikke jobben sin. Om Politiet ikke klarer å hjelpe en stakkars mann som har vært utsatt for vold og blir forfulgt, samme hvor full, sint og sliten han er så har han da strengt tatt krav på beskyttelse? Latterlig dårlig. Så på forsiden av VG i går var det vel, at det var en som hadde ringt 6 ganger til Politiet før de i bestemte seg for å ta turen... En skam mot det norske folk rett og slett.

Selv har jeg kun hatt positive opplevelser med politiet. Nå skal det også sies at jeg merker VELDIG stor forskjell på hvordan Oslopolitiet og politiet her i Bærum oppfører seg.

Oslopolitiet er mye mer.. Ja, ikke så hyggelige da.

Men ingen som har tenkt over at siden det var 10stk (!!) så kanskje de hadde noe annet viktig og gjøre?
Ikke det at trådstarter ikke var viktig og hjelpe, men om de var på "mission" så er det vell mindre sjanse for at de kom til å hjelpe noen i det hele tatt?

Likevel er det jobben deres å hjelpe det norske folk så lenge de tasser rundt i Politiuniform. Om du skulle noe annet kunne de ringt til stasjon og fått en bil til å møte de også ble han bare gående med de til bilen kom. No swet, men det er sånn det er å bo i Norge...

Joda. Det er jeg helt enig. Men utifra det jeg vet om politiet, så har de ikke så ALT for mange patruljer å slenge rundt seg.
Han ble nedprioritert. De var frekke.
Ingen av dele burde skjedd.

Politiet har da mer enn nok å gjøre med å buste 15 åringer som kjøper hasj og pokerklubbene i Oslo og omegn...

Beklager den selektive quotingen. Men det var for å få frem et poeng.

Dersom du var i livsfare, men samtidig prioriterte å snakke i telefonen din i stedet for å henvende deg til politimannnen du fikk øyekontakt med, kan det være at de som var tilstede vurderte situasjonen annerledes enn deg.

Når du har en fremtoning som du indikerer i historien din, altså ruset, bråkete og dramatiserende, ble du sannsynligvis avskrevet som enda en ruset ungdom det var vanskelig å ta på alvor der og da.

Det du beskriver er nok ikke et holdningsproblem i Politiet.

http://aftenbladet.no/lokalt/sandnes...paa_Lura_.html

Jeg er en av de som var "involvert". Det var et sant helvete å prøve å få noen form for hjelp fra noen, og vi var hyggelige og saklige hele veien hjem.
Man er alene

Fra avisartikkelen: "Vi stoppet en del biler og fikk jaget den ned i en garasje hvor den var trygg" - min understreking.

Da var det plutselig ingen akutt sak lenger.

Forøvrig er det en kjennsgjerning at geiter er diskriminert i dette landet. De interneres i noen slags Geite-Guantanamo, som ofte kalles dyreparker eller bondegårder. Det dør flere geiter hver dag i Norge, uten at noen bryr seg.

Polititet legg hovedtrykket på å ta ungdom med trim på mopedar. Folk seier at det er så voldsomt mykje kontrollar rundt om kring i trafikken, men i dei 3 siste åra har eg sett 4-5 kontrollar og den var på feil side av vegen.

Eg har sjølv relativ liten tro på politiet og det pågrunn av dårlige erfaringer.

Eg og nokon kompisar (4 stykk) var på ein privatfest. Utpå kvelden fant dei som holdt festen ut at dei ikkje ville ha oss der. Eg satt då på andre sida av vegen og hadde meg noko mat. Det eg ser er min kompis komme ryggande ut av døra. Det som skjer når dei kjem utanfor er at han blir slengt i bakken og får deretter 2 kne rett i ansiktet. Knekt nese blant anna. For å korte ned på historien så blir det slåssing i 5 lange minutt før eg svartne og ikkje hugse meir. Eg våkner og ser ei søt ambulansedame rett i augene og hugsar eg spør kven ho var. Kompisen min hadde brekt nase og eg hadde hol i hode. Anywho...politiet har blitt tilkalla av kebabsjappa over gata og me må avgi forklaring og me blir spurt om me vil anmelde. Ja, så klart me vil anmelde! Polititet seier, ok me skal komme tilbake til dåke. Me får beskjed om at dei som hadde festen var kjenningar av politiet.

Me høyrer ingenting frå politiet og eg reknar me saka blei henlagt før den nådde stasjonen.

Kanskje du da burde selv ta ansvaret å kontakte politiet for å høre hvordan saken går? De kan da umulig få gjort absolutt alt, eller være barnepassere. Vi vanlige borgere må da i det minste kunne ta litt ansvar, og jeg synes det minste du kan gjøre er å forhøre deg med politiet om dette, istede for å klage på 'dårlig service'.

Eg er nå sånn anlagt at når nokon seie dei skal ta kontakt med meg så reknar eg med at dei skal gjere det.
Nå er nå saka også over 2 år gammal, og vart bare trekt fram som eit eksempel.

Tror poenget til prenix er at du brukte den som et eksempel på noe den ikke eksemplifiserer..

Ift trådstarter er jeg enig med de som antar at politiet ikke tok deg på alvor. Du sier du hadde blåmerker og vondt i hånden. Hadde du noen merker som var tydelige der og da? (antar at det du beskriver som blåmerker stort sett var rødt på tidspunktet i likhet med resten av ansiktet etter at du hadde sprunget)

Nå sier jeg ikke at politiet ikke skal reagere før noen har tydelige fysiske skader, men dersom ingen var etter deg når politiet så deg, framsto du trolig som en av de 100 andre berusede og bråkete personene han møtte på den kvelden. Politiet har ikke kapasitet til å kjøre alle som ber om det hjem.

Skal man miste tillit til alle innstanser fordi man har en dårlig opplevelse, så burde jo de fleste av de i dette landet ha det slik. Om en er rørlegger, snekker, kontorarbeider, web designer, butikkmedarbeider, brannmann, politi osv, så er det alltid noen som har ulike meninger om deg, og opplevelser. Det er bare slik det er.

De fleste feil er menneskelige, og det går begge veier.

Det er i utgangspunktet resten av samfunnet som skal gjøre dette. Men så har vi SEFO, som skal ha spesiell fokus på dette.

Det er imidlertid stadige indikasjoner i pressen på at SEFO ikke er helt objektive, og at dette instituttet med fordel kunne ha vært styrket og jobbet seriøst med å øke omdømmet sitt.

http://www.amnesty.no/web.nsf/pages/...256A6900445C3F

personlig syntes jeg SEFO er en vits, og hvordan skal resten av samfunnet holde orden på politiet? starte vår egne spaningsgruppe som følger etter aktuelle tjenestemenn for å "ferske" de i tjenestebrudd? om man så gjorde dette vil det neppe få noen konsekvenser, etter som SEFO vil erklære at ingenting galt har skjedd.

vet om flere tilfeller av politivold, som alle blir anmeldt (om ikke annet så kommer det på statestikken), men ingen som har kommet igjennom. Selv moren min er enig i at det er noe galt med deler av politiet etter at hun så hvordan jeg og vennene mine har blitt behandlet fordi vi ikke kler oss A4. En konstabel i bærum presterte å trakasere meg da jeg var _vitne_ i en voldssak...

vet noen hvor man kan finne statistikk over politivold? fant ikke noe på ssb, og google hjalp meg ikke så mye det heller...

I mitt tilfelle så det hverfall ut som politied nedprioriterte meg.
Selv om jeg omtent ba på mine knær med dødsangst i blikket.
Anyways, polititet burte i det minste anta at jeg ikke bare tuller med dem, og kansje spørre meg litt om min situasjon, istede for å bare vifte meg vekk.
Dette her var forøvrig Lillestrøm politiet.
Så her er altså min historie. Tenkte jeg skulle formidle den til noen og se hva de syntes. Har ingen politisk agenda bak dette her, bare nysjerrig på hva folk syns.

Politiet kjører veldig sjelden personer over 18 år hjem.
Man har valget mellom å bli med på cella eller komme seg hjem på egenhånd.
Det du kunne ha gjort var å ringe en taxi å be om å få vente inne i kebabsjappa eller henge sammen med snuten til bilen kom.
De kan ikke drive å kjøre folk hjem hele tiden.

Resten av samfunnet kan 'holde orden' på Politiet ved å bruke de kanalene som er tilgjengelig i et samfunn. Foruten SEFO, har man rettsvesenet, pressen, debatter, ombudsmenn, politisk påvirkning og lignende. Det er ikke snakk om å fotfølge Politiet (det gjør heller ikke SEFO). Men å ta tak i dokumenterte episoder, og bruke det offentlige rom til å få belyst disse sakene slik at det når opp til de besluttende organer.

Men - jeg tror som deg, at SEFO burde ha jobbet seriøst med omdømmet sitt. Hvis ikke folk har tillit til dette instituttet, kommer man i en situasjon der man kan spørre om hvem som skal passe på at Politiet oppfører seg.

Man blir kanskje litt farget av sine egne erfaringer. Jeg har utelukkende hatt positiv kontakt med Politiet gjennom et forholdsvis langt liv, både privat og i jobbsammenheng. Man kommer langt med litt respekt og høflighet.

Men jeg benekter ikke at det har vært både individer og rutiner, og ikke minst situasjoner, som sikkert burde vært unngått eller løst annerledes når jeg følger med på politisaker i media.

Politidiskusjoner dukker stadig opp her på forumet. Personlig synes jeg en gjenganger er at det handler om ordenssaker der det har vært rus og/eller ungdom inne i bildet - eller narkotikasaker. Dette er situasjoner der ingen av partene sannsynligvis viser seg fra sine beste sider.

syntes ikke disse tallene styrker min tillitt til SEFO.

http://www.nrk.no/underholdning/1.2438
http://www.dagbladet.no/nyheter/2002/08/06/345256.html

syntes NRK sin var ganske artig forsåvidt

Det å fotfølge politiet var mer en dårlig vits... problemet er at media, debatter osv åpenbart ikke har ført så langt frem.

jeg skjønner det er lett å annta at jeg er en unge/ungdom som lager pøbel, roper snute-faen, etc i fylla, men faktisk er dette ganske langt fra sannheten. Ja, jeg kler meg i billige klær fordi jeg ikke har mye spenn, og gir litt faen i om det er hull på en bukse, så lenge hullet ikke er så stort at buksens funksjon (å holde meg varm) forsvinner. jeg har anlagt dreadlocks, og går enten i hettegenser eller ullgenser. skjønner at man fort kan bli forutinntatt av mitt ytre. MEN: jeg går ikke rundt å hater snuten. jeg kaster ikke steiner i demonstrasjoner, drikker sjeldent, og aldri blitt så full at jeg har blitt kastet ut et sted. jeg har en policy på alltid å oppføre meg korrekt (dvs. høflig og anstendig) mot folk jeg ikke kjenner, og dette inkluderer politiet. jeg bukker og skraper ikke for politiet, eller noen andre for den saks skyld, uten at de personlig har gjort seg fortjent til å bli respektert, men å ikke være lakei er ikke det samme som å ikke være høfflig. Desverre har ikke politiet samme holdning til meg. skal sies at det har heller ikke vektere. Stort sett hver gang jeg går inn i en butikk med litt dyre varer, blir jeg forfulgt av vektere. Tror de jeg er så dum at jeg stjeler? -mener. jeg VET jo at de følger med på meg i det øyeblikket jeg kommer inn, så å stjele ville være direkte idioti. forsåvidt syntes jeg å stjeler er idioti _i_seg_selv_.


klart jeg blir farget av disse opplevelsene, men mener alikevel at det er galt at noen blir diskriminert pga deres fremtoning, uten noen annen form for bevis. forøvrig mener jeg at politiet er nødvendig for individets sikkerhet, men mener det forutsetter at politiet virkelig ønsker å ivareta enkeltindividet - hvilket jeg ved flere anledninger ikke føler de ønsker.

dette ble litt off topic, men tror alikevel at mye av problematikken til trådstarter går ut på politiets forutinntatthet ovenfor individer som har en bestemt fremtoning.

Å bli utsatt for denne slags stigmatisering, som du forteller om her, hører ikke hjemme i Norge i 2009. Ut fra det du sier får du bare fortsette å være ambassadør for at folk kan se ut som de vil, men likevel være skikkelige folk.

Jeg synes ikke det var så off-topic.

For det er nok dessverre slik, at en velkledd middelaldrende person får bedre positiv respons hos politiet enn en full ungdom en lørdagskveld, eller en annen som skiller seg ut fra A4-idealet. En god poltimann klarer å se gjennom dette, og håndtere det virkelige problemet. Men det er samtidig menneskelig å ikke gjøre det. Alle stigmatiserer til en viss grad. Politiet blir jo ofte karakterisert som et troll med ett hode. Men det består jo av tusenvis av individer.

Takk for et fornuftig og konstruktivt innlegg.

Når mange av sakene som Spesialenheten etterforsker blir henlagt har det gjerne sin naturlige forklaring. Dette kan blant annet være at:

1. Publikum kjenner ikke til og forstår ikke hvilke fullmakter politiet har.
2. Publikum oppfatter kun et øyeblikksbilde av en situasjon, uten bakgrunnsinformasjonen som politiet har.
3. Politiet har taushetsplikt, og kan ikke forklare hvorfor de gjør ting.
4. Publikum har ikke forståelse for politiets arbeidsmetoder der en lang rekke taktiske og praktiske vurderinger benyttes i valg av fremgangsmåte.
5. Politiet må ofte foreta raske vurderinger der det er lite informasjon og begrensete handlingsalternativer under sterkt tidspress.
6. Politiet må tenke egensikkerhet og sikkerhet for omgivelsene.
7. Kriminelle søker å hindre og trenere politiets arbeid ved å anmelde politiet.
8. Også politifolk kan gjøre feil og ikke alle feil er straffbare.

Nettopp. Det finnes sikkert gode forklaringer på hvorfor statistikken er slik den er. Men det hjelper ikke på omdømmet, eller publikums tillit.

Folk flest (som er et høyst upresist begrep) må få forklart statistikken på en troverdig måte, og gjerne få innblikk i noen av årsakene. Dette kan sikkert PR-folk som kan omdømmesaker mer om enn meg.

Poenget mitt er at SEFO har et dårlig omdømme, berettiget eller ikke. Et slikt organ burde være basert på åpenhet, informasjon og troverdighet. Det har sikkert vært hensikten hele tiden. Men det ser ut som opinionen er i mot dem nå.

Du har et poeng, men jeg tror nok problemet er "folk" og ikke spesialenheten. At mange ikke klarer å se bak tallene i statistikk er nok relativt vanlig. F.eks. andelen anmeldelser mot politifolk som henlegges fordi de mer eller mindre er grunnløse, ref. listen til Kaunda.

En videreføring av dette er folks forståelse av sakene. På www.spesialenheten.no ligger flere påtaleavgjørelser man kan lese, Riksadvokaten har sikkert også liggende saker av lignende karakter. Hvis man leser noe saker får man kanskje bedre forståelse for hele dette komplekset.

Samtidig er det nok nødvendig med en grunnleggende juridisk forståelse for å ha noe utbytte. Og der faller de fleste fra. De har rett og slett ikke kompetanse og evner til å forstå sakene. Hardt og synd å si det slik, men jeg tror det er virkeligheten.

En del av klagingen på politiet og spesialenheten er strengt tatt åpenbart grunnløs. Det rettes selvfølgelig en del berettiget kritikk også, som bør tas til følge. Men da hovedsaklig fra forsvarsadvokater. De vil naturlig nok ha en naturlig skepsis til etatene, men likevel ha en forståelse som gjør det naturlig å ta den til veie. At tilfeldige folk, uten innsyn i juss generelt eller enkeltsaker spesielt, mener at noe er feil bør ikke vektlegges for mye.

Omdømmet bør være bra, selvfølgelig, men det er grenser for hvor langt man kan gå i å tilfredstille alle. Løsningen er ikke å dømme alle politifolk, men å øke folks forståelse for hvorfor ting er som de er. Media har her en sentral rolle. Noe av problemet ligger naturlig nok i kompetansen til å forstå sakene, men sensasjonsjaget er tidvis det største problemet. Dette er nok egentlig et problem som gjelder en hel del mer enn bare den aktuelle problemstillingen.

I en forbindelse med en biljakt på Sørlandet var det i spesialenhetens rapport innhentet en rekke vitneutsagt vedrørende politibilens fart i et boligområde. De fleste ga naturlig nok uttrykk for at det gikk fort, men ikke uansvarlig. Èn person mente det gikk uansvarlig fort. I Fedrelandsvennen medførte dette et oppslag om at biljakten var uansvarlig, der den ene personens utsagn var det eneste som var tatt med.

Tilsvarende problemstilling er det ved de fleste pågripelser. Den pågrepne og tilfeldige vitner kan mene den er unødvendig (/hard). Politiet kan ha gode grunner for maktbruken, f.eks. tidligere erfaringer med personer, fare for våpen etc. Men disse vil svært sjelden komme frem på grunn av taushetsplikten.

Det gjør at det største problemet i disse sakene er at dekningen vil bli ujevn, og den ene siden i praksis er avskåret fra å komme med sin side i saken.





I forhold til trådstarter, som trolig ble tatt for å være nok en full/tullete ungdom, tror jeg mange hadde hatt godt av en tur med politiet på byen en helg. Det kan nok være vanskelig, men det alle burde gjøre var å ta seg en tur ut - uten å være full.

Dette er en mulighet som flere burde benytte seg av. Å se saken i edru tilstand fra politiets side vil åpne en ny verden for mange.

Norsk politi er dårlige på å tilby folk dette, men det er bare å ringe og spørre i god tid i forveien. I USA er såkalte "ride-alongs" allment utbredt og bidrar til å hjelpe befolkningen til å forstå hvordan politiet arbeider.

Tja... og jeg pleier ikke å gå å sende misstenksomme blikk mot folk

vil faktisk ikke påstå at jeg har "valgt" å kle meg sånn... dersom jeg skulle klare å matche standarden til folk på byen i dag, måtte jeg nok fått vesentlig mer i stippend. jeg kler meg i klær som er hele når de er nye, og som gradvis forfaller til de er ødelagt... dvs. at jeg kanskje kan gå igjennom toppen fra helt snobb, litt rik, normal, student, boms... og at jeg faktisk bruker de klærne mor og mormor gidder å strikke til meg, syntes jeg egentlig er ganske fint. det er jo mye omtanke og arbeid lagt bak. (digresjon...)

mener faktisk ikke det er fair at de skal følge etter meg, og se misstenksomt på meg hele tiden. jeg kler meg som mange andre, en stor gruppe, og flertallet a disse gjør ingen ting galt, men digger å skate, surfe, snowboard, og chilling.... det er tross alt SYKT mange snobber og rike drittunger som stjeler - om enn ikke annet, så for kicks....
(bare se på 7 dødssyndene av Schau. Direkte flaut for bærums del...)

Det var forsåvidt en akutt sak da vi ikke hadde kapasitet til å stå og passe på geita til den døde av alderdom..

Jeg har to erfaringer med politiet:
1: Jeg var paa baattur med noen venner og to av oss hadde ikke noe sted aa sove, ofr en av batene maatte hjem, vi letet etter en plass aa sove i andre baater(jeg vet det var idiotisk), men vi fant ut at vi kunne heller sove paa noen daarlige plasser i en av vaares baater. Neste dag dukket onkel opp og spurte om hva som hadde skjedd ogsaa videre. Vi fortalte sannheten og han sa at han hadde vaert ung en gang han og, og at han forsto. Vi hörte ikke noe mer fra politiet etter det
2: Dagen jeg forlot landet ble min moped stjelt og min söster visste hvem det var. Min far og min bror dro til politistasjonen og anmeldte det. nesten en maaned senere har ikke familien min hört noe fra politiet. Jeg fant moren til guttungen som hadde stjelt moppen min paa facebook og sendte henne en pm om hva sönnen hadde gjort. Moren hadde ikke engang hört om den saken(!), nesten en maaned etter. Politiet hadde bare trengt aa gi henne en 5 minutters telefon, men de hadde kanskje ikke tid til det. Det synes jeg er for slapt. Saken er fremdeles ikke löst

Moren til drittungen sier at hun har snakket med politiet, men de sier at de ikke har noen anmeldelse paa den saken(?). Begynner aa miste tilliten jeg og