Du sier ikke noe om hvor du får pengene fra, men hvis du forventer at andre skal betale eller ikke har noen spesiell plan om hvordan du skal skaffe penger er det ikke noe rart om folk ser ned på deg når du forteller om planene dine.

Det kan virke som om du oppfatter realitetsorientering som det å bli sett ned på, det er ikke noe nedsettende i å være realistisk. Det er mange gode argumenter for å vente med å "ut å reise i verden" til man er ferdig med videregående, særlig hvis man ikke kan si noe særlig om hva man har tenkt å gjøre der ute. Det betyr ikke at man aldri skal reise noe sted, men det er ofte smart å vente til man ihvertfall er 18.

Det har ikke noe med at alle skal være A4 og elske skolen å gjøre, det er bare det at det er veldig få 16-åringer som er modne nok til å reise ut for seg sjøl et år + se konsekvensene av å utsette utdanning.

Bare jeg som ser ironien i at din tråd og denne havnet under hverandre på forsiden?


Jeg sier dog ikke at det trenger å havne der, men jeg lurer på, hvorfor har du så hastverk med å reise?

Var en kollega av meg som reiste ut denne uka for å leve livet.
Han kom hit for å jobbe i et år, nå er han på vei til India.
Må si at dette er en fyr jeg beundrer!

First you have to go to school, then you have to go to collage, then you gotta work 9-4 for the rest of your life, we aint trying to do that shit we are going to travel and see all kinds of shit.

Jeg har siste skoledag imorgen, (muntlig eksamen fremføringen), går i tiende klasse. Er egentlig i samme situasjon som deg, er ganske skolelei. Det jeg ser for meg er å fullføre videregående for så å ta fri i ett år der jeg jobber en eller en annen jobb (bak kassa, hvor som helst egentlig) i mellom 6-9 måneder (kommer an på priser osv) for så å reise til utlandet, enten det er interrail i Europa eller fly til Asia/Afrika i et par måneder.

Jeg pleide å bo i Asia, Afrika og USA, jeg har bare veldig lyst til å reise tilbake.

Jeg syntes at det er en god idé ihvertfall, foreldrene mine er ikke negative til det (faren min gjorde noe lignende selv).

Skjønner ikke hvorfor noen skulle være negative til det. Hvis man har drittkarakterer i videregående og begynner rett på studiene hvorfor skulle det være noen forskjell fra å ta ett års fri om man er lei.

(har ikke dårlige karakterer forresten)

Prøv å jobb litt i sommer, spar pengene og reis noen uker neste sommer. Du kommer garantert til å gå lei av reisinga etter noen uker allikevel.

Jeg kommer sikkert til å ta meg en liten opplevelsestur til wales, sveits, østerrike, finland eller noe slikt neste sommer. Stakkars idioter som betaler for å dra til "syden" pakke folk sammen på en strand, og fylle dem med alkohol på kvelden.

Fordi i dag skal alt være perfekt. Det forventes at eingår 3 år på vgs ( allmen er jo det beste du kan velge i dag, i følge mange ). Det forventes at du får gode karakterer. Dei som ikkje får gode karakterer og røyker, er jo skuletaparane. Etter vgs skal du studere, få deg ein god utdanning, og cashe inn med penger, penger penger. Man må for all del ikkje droppe ut av skulen, eller prøve å skaffe seg jobb etter vgs, for det er jo ikkje slik ting skal være, for all del!

Jeg gikk ikke på videregående. Full aksept av famile ol.

Fortell hva du driver med i dag da. Hvor i verden du dro, evt hva du gjorde hvis du ikke reiste.

Trengte tid på å finne ut hva jeg ville her i livet. Ville bort fra regler. Flyttet for meg selv i en alder av 16 og har hatt litt forskjellige jobber. Ble selvstendig, lærte og ta vare på meg selv.
Nå i en alder av 23(24) har jeg funnet ut hva jeg vil. Dette året har jeg tatt generell studiekompetanse, neste år blir det realfag og etter det skal jeg studere enten biologi eller geologi. Dette gikk opp for meg etterhvert som jeg ble eldre, at feltarbeid og forskning på levende organismer eller ting forbindet med geologi, det er svaret for meg.
Greit nok svar eller?

eskil2k: Jeg har lest gjennom hele tråden nå, og legger merke til følgende; du spiller ballen videre med en gang noen stiller spørsmål til finansiering? Da spiller du på at 'poenget' med tråden var å finne ut hvorfor Ola Nordmann ser ned på eskil2k som vil til Afrika og 'oppleve verden'. Skal du leve i Afrika på konfirmasjonspengene du fikk av mor og far?

Jeg vil tro at de du vil ned å bli kjent med i Afrika, de mener du 'lever livet' som en greve her i Norge. Jeg personlig ser ikke ned på at du vil oppleve andre land/kontinenter- og kulturer. Det jeg heller stiller spørsmål til, det er hvordan i all verden du hadde tenkt til å realisere dette her, som en steriotypisk ungdom på 16 år, som er lei av skolen, 'tall og bokstaver' som du sier.

Har du en plan som du kunne fortalt oss litt mer om?

hvis du akkurat er ferdig med ungdomsskolen så er du litt i yngste laget til å dra ut på de helt store eventyrene på egen hånd, for ikke å snakke om eventuelle begrensinger mht lover.

Jeg har skrevet det. Kanskje jeg skrev det litt fort, men det er aldeles en mulighet.

Det er ikke uglesett å reise og se verden, det som blir sett på som dumt og uforsvarlig er å gjøre det rett etter ungdomsskolen, uten noen utdanning. Spesielt uglesett er det å bare droppe ut å drive dank. Jeg er enig i det mange sier, at det er best å gjøre dette etter en evt. utdanning/fullført lærlingetid, da du har mer å stå på/opptjent startkapital, istedet for å "bare hoppe i det" og være "raddis".

Jeg skjønner godt hva poenget til eskil2k er: Å kunne gjøre noe lignende "unormalt" istedet for å leve et komplett A4-liv.
Selv har jeg valgt å gjøre ferdig videregående skole, å heller "levva livet" på helg og fritid, da jeg har ei fast plan, visse "punkt" jeg skal nå i livet, altså en slags rød tråd(utdanningen akkurat nå). Men utenom den planen så lever jeg stort sett uke for uke.

Trenger da ikke reise ut av landet for å oppleve verden, har da National Geographic.

Fortell oss heller om en potensiell plan på hvordan du har tenkt til å gjennomføre dette. Du har jo bestemt deg for hvilke innspill du vil prosessere uansett

Freshjive

Jeg orker ikke å ordne ett slik oppsett akkurat nå, men hvis noen som kjeder seg eller har noe "ferdig" laget, så kom med det!

Inspecta Deck

* Ni punkter med "du blir sett ned på fordi" også avslutter du med "Du blir ikke sett ned på".

Grunnen til at folk ser ned på én om man velger ta en annen vei utenom det vanlige, er fordi folk tror det ikke går an å leve annerledes enn hva den vanlige normen sier vi skal gjøre. De fleste folk er rett og slett dumme, naive og fordomsfulle.

Jeg føler ikke noen ser ned på noen som vil oppleve noe uten om det "normale". Tvert imot, jeg syns folk ser opp til folk som gjør det. Uansett så bryr jeg meg igrunn veldig lite om hva folk synes om slikt, og de får tenke hva de vil, jeg skal vertfall ut i verden og reise rundt så lenge jeg har helsa i orden.

En bekjent av meg gjorde akkurat det du har tenkt på i omtrent samme alder, dog med et annet reisemål enn Afrika, og endte opp på akkurat denne måten. Drøyt lange arbeidsdager til latterlig lav lønn. Akkurat nok til bo og mat, men aldri noe til overs for flybillett hjem. Tok vedkommende to år å komme seg hjem igjen.

Da det er sagt så tror jeg ikke at hun angrer den dag idag. En hard lekse lært er en god lekse lært.

Og du forstod ikke hva jeg mente med det?
Er ikke min feil at du føler at du blir sett ned på når du ikke gjør det.

Det virker som om mange har vært inne på fornuftige ting. Ikke minst at 16 år er alt for ungt. Tenkt to år bakover, til du var 14. Bare å bli 18 vil bety at du er langt mer moden enn du er nå.

Akkurat hva/hvordan man vil gjøre ting varierer nok, men jeg tar det som en selvfølge at de fleste ønsker på et eller annet tidspunkt å få seg en jobb, helst med noenlunde utdannelse bak. Å skyve disse målene foran seg, og velge det som er morro i øyeblikket fremfor å begynne/fullføre "arbeidet" som er nødvendig i samfunnet (utdannelse), er noe mange er skeptisk til.

Men å begynne direkte på utdannelse er ikke nødvendigvis det riktige, mange kan sikkert ha godt av å vente. Enten for å skaffe motiviasjon, eller for å kunne foreta et godt valg. Det er ikke sikkert et år med fullstendig feilvalgt/utført utdannelse er så mye bedre enn et år på reise.

Et poeng jeg savner mer av er dette:
Stikkordet er penger.

Det hadde ikke vært meg imot å bare reise rundt på måfå i verden de neste årene til jeg ikke gadd mer. Langt de fleste vil i hvert fall reise litt. Men det er praktiske sider ved dette, og de virker det ikke som du har tenkt mye på. Jeg ser overhodet ikke ned på personer som ønsker å gjøre ting anderledes. Men jeg er ikke særlig begeistret for personer som tror de lever i en drømmeverden.

Hvordan har du tenkt å skaffe penger til reise og opphold? Dette kan fort bli ganske dyrt. Er det snakk om ca. et år, snakker vi fort noen hundre tusen i kapital. Hvor kommer disse pengene fra? Løsningen er normalt at man må jobbe et år eller to for å spare opp penger. Som 16-åring vil det sannsynligvis være bortimot umulig. Det er en utfordring i at det fort kan gå ganske mye tid - og mer enn det man tenker.

Jeg ser ikke ned på noen som ønsker å gjøre noe anderledes, men det virker ikke som om planene jeg forstår her er særlig gjennomførte når det gjelder praktiske ting - eller et lengre perspektiv. Det er ikke akkurat uvanlig å være 30 år før man er ferdig utdannet, og det kan til og med fungere fint. Men du bør helt klart tenke over følgende:

Som 19-åring er man ferdig på videregående. Si at du ønsker å reise, og dermed skal jobbe litt for det. I tillegg er det en del som skal inn i militæret, som i dag fort tar "to år", med at inntak er skjevt i forhold til skole. Da kan det etter videregående fort ta 2-3 år før du i det hele tatt kommer deg ut på reisen. Altså vil du være 22-23 før utdannelsen bli påbegynt. Skal du da bruke 5 år (master/bytte underveis) på utdannelse snakker vi nærmere 28 før du er ferdig. Som sagt: Ikke nødvendigvis et problem, men da bør man være bevisst på det.

Så er det også "faren" for at man kommer i en situasjon som ikke fungerer så bra med studier. Skal man bo et sted er det ikke alltid studielån er nok, skulle man få barn blir det det samme. Da kan det være nødvendig med en jobb som gir penger i lommeboken med en gang, og ikke etter 3-5 år. Jeg kjenner folk som har håndtert det meste av dette på en gang utmerket, men alle klarer det nok ikke like bra.

Hva som er riktig valg får være opp til hver enkelt, men sørg i det minste for at valget er gjennomtenkt. Det første skrittet bør kanskje være å spørre de som er skeptisk til deg om hvorfor de er det.

Du skriver i to forskjellige retninger.

Først spør du om jeg ser problematikken i ett slikt valg, så skriver at du ikke ser ned på folk som gjør slike valg? Men, nok om det.

Nei, jeg ser virkelig ikke problematikken i ett slikt valg. Og Ja, jeg forstår hvordan samfunnet fungerer, hva har jeg gått glipp av?

Vell det at du ikke ser ned på noen, er din personlig mening og er det er bra at du ikke gjør det! Det du skrev over derimot, ble litt rart, da du snakket for hele freakforum.

Fant en interessant post fra 2003. Vet ikke om det er lov å copy-paste, isåfall er det bare å slette. Tro om det er noen som har interesse av å lese dette.

Det at det lett kan bli et problem i livet ditt om du tar det valget som 16 åring, betyr ikke det samme som at jeg eller noen andre ser ned på deg. Hvorfor vil du ikke forstå? Se på det som råd, "alle" mennesker tror de vet best.

Du har hvertfall gått glipp av hvorfor du kan fort komme opp i problemer om du tar et fri år etter ungdomskolen og reiser ut i den fine verden i en alder av 16 hvor du har lite erfaring når det kommer til jobb og du er ikke fult utviklet engang. En pubertal 16 åring i et land i Afrika er vel ikke noe som klinger veldig godt i ørene på de fleste. Men om du faktisk hadde tatt det valget og kommet tilbake og tatt utdanningen din da, så kunne du blitt "hva du vil" for min del.

Okey, feil av meg og si til deg at de fleste ikke ser ned på deg om du drar til utlandet når du er 16. Hele verden ser nok ned på deg...


Det å drive dank på nav sin regning i Norge er ikke det samme som å få livserfaring fra den store verden.
Den posten du la ved er ganske irrelevant for denne posten. Diskusjonen går ikke ut på om det er riktig å bruke hele livet sitt til skole og jobb, men poenget mitt er fortsatt, du blir ikke sett ned på.

Men du blir sett ned på om du skal snylte på nav ("meg") og bare gjøre det du har lyst til i verden.

Jeg tror deg når du sier du blir mer stemplet som en 16 åring enn en 20 åring med oppdagelseslyst. Uansett, det finnes ingen naturlig alder å dra ut på reise, det er helt individuelt, er man klar så er man klar, jeg tror det kommer noe godt ut av det uansett. På en annen side tror jeg det er mer praktisk å dra ut som 18 åring, 2 år går jo egentlig ganske fort, nesten litt for fort spør du meg...

Hvis du vil gjennomføre dette, til Afrika for eksempel, så burde du dra med en organisasjon. Med tanke på alderen din så tipper jeg at reiseerfaringen din ikke er så veldig utviklet, det kommer etterhvert, men det er greit å ha noen støttespillere som kjenner litt til koder og kulturforskjeller og slikt i første omgang, som kan gi deg litt tips før du reiser videre.

Og det bør ikke nødvendigvis koste så veldig mye hvis man er kreativ, finne små jobber her og der for å få mat, bruke billige reisemetoder, men igjen, det er nok enklere å finne småjobber når du er litt eldre etc. Det du trenger er en liten nødskonto som holder til en flybillett hjem i verste fall.

Etter min mening så er særlig India og Sørøst Asia en del billigere enn Afrika generelt hvis du har tenkt å reise helt på egenhånd...