Til å være (svært) Amatørmessig synes jeg filmen har noen fine øyeblikk. Den første delen, Forvirringen over hvor han er havnet, har en fin desorientering og mystikk ved seg, å la trestammen komme mellom skuespilleren og kameraet er ett fint grep (om det var bevisst.)
Solen gjennom greinene ga også fin stemning og passet godt til musikken, og det roligere partiet i filmen.
Kult at dere valgte å ta det gjennom "øynene" til den feialktige døpte Hipster-Redneck-en også.
Ingenting påfallende orginalt, men syntes filmen hadde visse kvaliteter.
Hva er egentlig budskapet her? Er det en halvslapp vits om hvor sur en person, som var "avhengig"- som dere skriver, ville blitt for å bli blokkert på facebook?
Skal det være symbolsk at hovedpersonen har gått seg bort i skogen, mens personen
"som sitter hele tiden på Facebook (da mener jeg hele tiden) og bruker Mac og skryter av det."
er den eneste som greier å finne ham?