Har vert i litt samme situasjon som deg det siste året, bare at hatet har ikke vert tilbake mot meg.

Jeg har stort sett bare oversett personen og ikke snakka så mye med h*n, men vist det har vert muligheter for og drite personen ut forann andre har jeg ikke nølt med det.

Og før "Moralkomiteen" ankommer tråden, ja jeg har mine grunner til og være douche mot denne personen

En ting til, ikke dra det for langt, er kjipt vist folk får inntrykk av at du er ett rævhull bare p.g.a oppførselen din mot denne personen.

Ser hvor du vil Jonta.

Dette er en litt komplisert situasjon. Det er ikke snakk om en uenighet som har oppstått på fest eller på noe annet fjollete grunnlag. Personen har gjennom ti år gjort livet mitt jævlig surt ved å nekte meg å ha kontakt med et familiemedlem som betyr mye for meg. H*n nekter ikke dette familiemedlemmet å kontakte meg, men har såpass stor makt over situasjonen at dette er utfallet.

Så i all enkelhet handler feiden om at vi bare ikke liker hverandre, i det store og hele har denne "enkelheten" ødelagt mange ganger for meg hvor jeg da tror at ting blir bedre og jeg omgås disse to personene også plutselig får denne personen det for seg at det ikke "fungerer" lenger.
Det er en særdeles vanskelig situasjon for alle parter, men mest for min , siden det er jeg som taper mest på det følelsemessig. Forestill deg en situasjon hvor f.eks moren din har funnet seg en mann som ikke liker deg og vil ha deg ut av det nye livet deres uten at du skjønner hvorfor.



Jeg prøver hverken å fremstå som voksen eller ung ved å føre inn "dødstøff" under yrke, det var bare et lite forsøk på humor i mangel av noe bedre å føre inn da jeg ikke vil avsløre hva jeg egentlig jobber med. Du derimot prøver å fremstå som en bedrevitende person som tydeligvis ikke klarer å lese hovedinnlegget godt nok da jeg spesifikt ba om at folk med moralske pekefingre skulle holde seg unna. Og med den moralske pekefingern din og profilbildet ditt som er av en kattunge kunne jeg vært frekk nok til å gjetta at du var en veslevoksen tiendeklassing som også burde "hate i stillhet". Dessverre gikk jeg også studiespesialiserende året før deg, så vi er nok nesten like gamle og nesten like dømmende.

Konfliktrådet ser jeg på som en mulighet for to trettenåringer som har slått hverandre i skolegården.

jeg er ute etter noe som kan gi meg som er underdogen en "liten" seier i en ellers så tapende hverdag. Et frø jeg kan så

Jeg husker godt en person som jeg hatet intenst iløpet av hele ungdomskolen og barneskolen, vi hatet hverandre over alt og prøvde alt mulig rart for å gjøre hverdagene til hverandre helt for jævlig. Vi sloss en del også, men etter ungdomskolen gikk det vell et par år uten at jeg traff han da vi til slutt møttes på en fest. Etter et par øl satt jeg meg ned ved siden av han og vi pratet hele natten. Og jeg fant ut da, etter flere år med krangling og piss at han faktisk var en av de fetere folka jeg hadde møtt, vi hadde mange felles ideer og interesser og han hadde mye kult å snakke om. Vi er nå relativt gode venner, og vi hilser alltid når vi treffer hverandre.

Poenget mitt er at du må prøve å se det gode i folk, å hate noen gir deg nemlig ingen fordeler i det hele tatt.