Hei,

Jeg kom over disse to artiklene som tar opp et neddysset problem: Barn med høy IQ i Norges skolesystem.

http://hegetunstad.wordpress.com/201...-heller-barna/
http://hegetunstad.wordpress.com/201...iagnose-smart/


Forfatteren hevder at barn med naturtalenter som idrett, musikk, tegning etc. naturlig blir oppmuntret og løftet fram: dette er talenter det er "sosialt akseptert" å ha.

Når det kommer til naturtalent innen teoretiske fag, skal det derimot dysses ned og ikke snakkes for høyt om. Det påstås at foreldre til barn som leser ved tre-års alder allerede da er nervøse for hvordan barna skal greie seg i skolen.

I motsetning til barna med "aksepterte" naturtalenter, får disse barna sjelden eller aldri utfordringer på sitt nivå slik at de kan dyrke talentet sitt. De får ikke muligheten til å lære seg gode arbeidsvaner og at resultater kommer gjennom målrettet arbeid. De opplever heller ikke gleden ved gruppetilhørighet, fordi de er i mindretall og fordi deres talent ikke er "akseptert".

Det samfunnet / skole forteller dem i praksis, er det de kan, lite verdt, og værre, de er selv lite verdt. Resultatet er at mange dropper ut av utdanningen etter 10 - 13 års skolegang.

Men vi må for all del ikke tråkke på folk som er redde for at andre er smartere enn dem. Vi bygger heller et hjerteløst samfunn der både barna og Norge går glipp av fantastiske karrierer.

Hva mener dere om saken?


(Red: Har visst en skriveleif i trådtittelen: Skal selvfølgelig stå "høy" iq...)

Har selv en IQ på 128, og har alltid slitt med arbeid PÅ skolen. Når jeg sitter for meg selv får jeg alt mye bedre til. En mattebok, Khan Academy, litt deadmau5 og noe å tygge på så kan jeg pløye igjennom timesvis med matematikk

Hvis man lar barna med talent i teoretiske fag hevde seg fører det til at resten av klassen føler seg dummere, og derfor blir det enda vanskeligere for lærerne å motivere barna. Det er vanskelig nok i utgangspunktet å motivere barna til teorifag. Er det riktig at en elev får hevde seg når det går på bekostning av 24 andre?

Jeg var gjennom hele barndommen beste elev i klassen uten en gang å prøve i teoretiske fag. Jeg fikk kjeft og lærte tidlig å holde kjeft om prestasjonene. Jeg lærte å skamme meg for at jeg var bedre enn de andre. Jeg lurer på hvordan jeg hadde vært idag om jeg hadde blitt trukket ut av klassen og fått meg en arena å hevde meg på, en mulighet jeg har hørt man kan få på andre skoler. Jeg hadde nok ikke brukt så mye av ungdomstiden min på droger.

Dagens skolepolitikk er ikke gunstig for gode elever, noe den synkende andelen toppelever viser. Man burde innføre nivådeling, slik at begavede elever kunne få den stimulien, motivasjonen og de nødvendige utfordringene tilpasset sitt eget faglige nivå.
Skolesystemet i dag er bygget på en gjennomsnittselev som ikke finnes.

Hvorfor mener SV og venstrefløyen at "tilpasset opplæring" kun skal fungere en vei? Svake elever skal hjelpes med hjelpelærere osv. som er flott. Men elever fra f.eks. ungdomsskolen som ikke får nok utfordringer i fagene skal slett ikke få pensum fra videregående, eller videregående til universitetsnivå. Hvor er logikken? Er det en straff for å være over gjennomsnittet flink?

Et av grunnprinsippene i sosialismen er yt etter evne, få etter behov, men det er selvfølgelig fryktelig lett å blande med at alle er like og skal behandles som dyr. Spesielt hvis man skal ha noen å skylde på.

Jeg syns også det er fryktelig moro at hver gang en slik diskusjon kommer opp så er alle som deltar plutselig best i klassen, mensa medlemmer eller cruisa lett gjennom all skolegang, selv om det er helt åpenbart (bare med grunnlag av poster her på forumet) at enkelte som hevder det mangler helt grunnleggende kunnskaper i debatter de begir seg utpå.

Ja samme, skall endel til for å bli utstøtt her jeg bor å (sier ikke at det er umulig, men har ikke skjed pga høy IQ enda, er vell heller litt for lav iq.. : p)
Opplevde barneskolen som ganske chill, var ikke spesielt flink i å skrive norsk, men matten var litt for enkel. Førte til at jeg aldri egentlig jobba spesielt med noe fag. På ungdomskolen var det 3 forskjellige vanskelighetsgrader du kunne velge i matte, følte dette fungerte bedre.

Veit at en ganske glup person i klassen over fikk mattelekser fra klassen over det han gjikk, han blei ikke akkurat utstøtt av den grunn.

har vell et sånt system i usa? problemet ligger vel i de mindre bygdene i norge, var 5 stykker i klassen min på barneskolen hadde vært sært om 1 ble tat ut til special ed og en anna til smart klasse. De kunne tilpassa det med å gi vanskeligere lekser til barn, burde ikke være så vanskelig å finne ut om noen er bedre en de andre i klassen i en klasse på 5. : p

Det er helt klart et poeng. Et av drawbacksene med et sånt system er vel at det krever mer ressurser. Til gjengjeld vil mindre elever per lærer og mer passende pensum utifra dine egne ferdigheter. For små grendeskoler vil jo dette merkes enda mer, nesten til grensen til hva som er praktisk gjennomførbart, men hvorvidt slike skoler har livets rett er et annet tema.
Men det krever jo også flere lærere og penger å ha spesialgrupper for skoletapere, og det fungerer vel noe lunde fint i dag

Jo, det stemmer... kjenner flere av disse barna selv

De aller fleste barn som kan lese i 3års alderen har foreldre eller et miljø rundt seg som stimulerer til nettopp det, det er de barna som ikke har det miljøet bloggen du linker til tar for seg. At skolen ikke har noe opplegg for dem er ikke så rart, med tanke på alderen og at det faktisk er foreldres ansvar å oppdra barn.
Hvis noen foreldre er redde for å skryte av gode karakterer så er ikke det nødvendigvis skolens problem, da må man kanskje heller se på hvilket miljø barnet vokser opp i.

Et glimrende prinsipp hvis det hadde blitt fulgt.

Først året mitt som lærer var jeg faktisk spesiallærer i matematikk. Jeg fikk grupper på 7-9 elever som aldri noensinne hadde fått ståkarakter i matematikk, og kjørte spesialundervisning i gruppe. Funka som faen. I denne ene klassen var det derimot 6 elever som utmerka seg ved at de ikke var fullstendig ubrukelige, og de følte seg holdt tilbake av resten. Inspektøren vi hadde da var dritflink og kjørte igjennom at vi skulle ta ut disse beste og gi spesialundervisning til dem isteden.. fordi de hadde like mye rett som alle andre til tilrettelagt undervisning.

Jeg var imponert, men dette var også første gangen noensinne det skjedde at flinke elever fikk spesialundervisning på denne skolen. Det måtte faktisk tas opp til prinsipiell debatt i fagforeningene og på fellesmøte, fordi det absolutt aldri hadde skjedd før. Dette var fullstendig i tråd med mine erfaringer fra andre skoler.
Ja, men det er også tråden hvor alle vi som var genuint frustrerte over manglende utfordringer i skolegangen lufter ut litt. Alle tråder tiltrekker jo seg menneskene som har meninger om dem.


Uansett, så må jeg ærlig innrømme at jeg synes disse spørsmålene er vanskelige. Jeg har selv sett elever som jeg trodde var dumme, bli mer intelligente igjennom trening og læring. Jeg hadde aldri noensinne trodd det var mulig før jeg så det selv. Derfor er for tidlig deling potensielt veldig skadelig.

Mener nok egentlig at vi bør jobbe mer for å gi de flinkeste utfordringer, men hadde det bør gjøres innenfor enhetsskole-rammeverket som vi har nå.

Fordi man ikke må lære fotball for å leve. Man må lære seg å lese og regne. Man må ha god selvtillit i disse fagene for å komme seg videre i skolen. Når man kommer opp på videregående er det veldig sjeldent at lærerne gir deg skjenn for å være god, akkurat på grunn av dette. Hvis en lar elever hevde seg og derved ødelegge selvtilliten til medelevene tidlig i skolen, kommer det til å være mange som får et elendig utgangspunkt.

Dette er urettferdig og dobbelmoralskt, men en gjør det faktisk med god grunn. Lærerne ser hvordan alle de andre elevene i klassen får seg et støkk i selvtilliten når den smarte eleven rekker opp og bagatelliserer det de "dummere" elevene kanskje har jobbet beinhardt med.

Vel, det er ikke det som kommer fram av det Hege J. Tunstad skriver. Hun tar først og fremst for seg barna med høy IQ, men som vokser opp i et resurssvakt miljø.

Det hjelper ofte lite å være født med 140 IQ hvis dine foreldre ikke har en eneste bok hjemme eller ikke anser skolegang som viktig. På det området har høyredama rett i at noe bør gjøres, men IQ-test av unger og delte klasser er ikke veien å gå.

Så med andre ord kjøper jeg ikke argumentet ditt om at det er spesielt uglesett å være smart eller gjøre det bra på skolen, men jeg er enig i at det bør gjøres noe med de som ikke får den oppfølgingen de trenger hjemmefra, altså de som du omtaler i førsteposten din.

Nei, det er jeg enig i og det er heller ikke overraskende at det er ei dame fra partiet Høyre som blogger om temaet.
Merkelig at det er disse sosialistene du omtaler i førsteposten din som går inn for en leksefri skole, færre elever i klassene, mer praksis og mer fokus på enkelteleven. Hva er Høyres-skolepolitikk? IQ-tester, delte klasser og standardiserte tester.
Jeg sier ikke at systemet vi har i dag fungerer optimalt, men som jeg har sagt før, eliteklasser, iq-tester og lignende tiltak tror jeg ikke er løsningen.

Jeg tror ikke fjerning av lekser vil være bra, lekser er bra. Det jeg mente var at nivået på leksene blir så lavt at folk velger å gjøre andre ting enn å stresse med lekser som ikke gir utfordring, men bare mas.

Nivådeling vil gjøre susen tror jeg, de har det allerede på alle allmennsfag linjer. Du har (Xmatte,) Pmatte, Tmatte, Smatte, Rmatte... sortert etter nivå.

tenker du mener prøver og vurderinger med iq-tester. Personlig tror jeg, og vet at nivådeling fungerer veldig bra. Hvis du er vant til at du forstår hva læreren snakker om i første time, gidder du ikke følge med i andre time som handler om det samme bare for at de som ikke fikk det til første time skal henge med. Da lærer du deg til å ikke jobbe og fikser ikke utfordringer når det faktisk er behov for å jobbe med dem. Vi må være flinkere til å tilpasse undervisning i begge ender av skalaen, og det behøver ikke å gå på bekostning av andre elever. Det går an å sette elever opp ett klassetrinn og la dem følge undervisningen der i noen, eller alle, fag.

Vet om en gutt som går i 9.ende nå som tar R2, 3.vgs matte. Han har ikke fårr karakter i faget matte fra ungdomsskolen, for det har du ikke lov til å ta før 10, men vgs matte kan du ta! Skolesystemet tar ikke høyde for at noen er bedre enn gjennomsnittet, kun at noen faller bak. Vi må ha eliteskoler, nivådeling, sånne tiltak for at de som er gode i teoretiske fag får utfolde seg de også, og får oppnå sitt fulle potensiale.

Noen andre som også har hørt at vi i Norge kommer til å slite uten olje? Når oljen tar slutt er det geniene fra i år og årene som kommer som skal ta over!

Må si at det å være teoretisk flink kan være en forbannelse. For å ta meg selv som eksempel har jeg aldri trengt å arbeide med noe og kan vel etter 12/13 år på skole telle antall ganger jeg har gjort lekser på fingrene. Har alltid hat et snitt godt over 5 selv uten å ha bøker i enkelte fag bare av å følge med i timen.

Det jeg har merket er at jeg kommer til å slite veldig når jeg skal begynne å studere videre med ting som ikke er like lett som ungdomsskole/videregående-pensum. Her vil de som har gode arbeidsrutiner for skolearbeidet gjøre det bra mens jeg kommer til å slite.

Skulle ønske lærerne jeg hadde på ungdomsskole/videregående ikke bare hadde sagt at jeg ikke trengte å gjøre lekser hvis jeg ikke følte at jeg fikk noe ut av det, men heller gitt meg noe å arbeide med. Man skal ikke undervurdere hvor viktig det er å ha gode arbeidsrutiner. Lekser handler faktisk ikke bare om å lære stoffet, det handler også om å vende seg til å arbeide med ting selvstendig.

Lillesøsteren min kunne lese da hun var 3-4 år. Det var ikke en stor greie. Hun er 7 år nå, i andre klasse. Da de hadde nasjonale prøver i norsk, fikk de visst prøver for sitt trinn og noen over. Hun greide prøven for sitt eget trinn og trinnet over uten feil, og for trinnet der igjen med bare 4 feil, som var bedre enn noen som faktisk gikk på det trinnet. Nå går hun i 2. klasse og har norsk sammen med tredjeklassinger. Det er vel stimuli nok? Må også sies at det har vært mamma som har push'a skolen veldig til å "utfordre" henne mer akademisk

Hvis du leste første innlegget mitt ville du sett at jeg foreslo nivådeling som en løsning.

PS. Intellektuelle mennesker prøver å forstå istedenfor å dømme.