Føler nesten alle mennesker lever i en loop. Sove, jobbe, sove 5 dager i uken. Fri til å finne på hva man vil på lørdag. Søndag går med til å stresse og planlegging over ny arbeidsuke. Så i realiteten 1 fridag. Så er det vel 1 uke fri i desember, 5 dager i påsken, 5 dager i mai og 3 uker på sommeren. Men man har vel aldri helt fri fra jobben. Nei, for man kan ikke endre søvnrytmen for da er man føkkt til man starter å jobbe igjen. Å i denne evig runddansen av å hate livet fordi man trenger disse pengene, må man holde på til man er 70 år. Men da er man blitt så skrøpelig at man ikke gidder noe annet enn å sitte på en cafe å spise Napoleonskake og drikke kaffe til man havner i kista i rundt 80-årsalderen.

Hva er oppskriften på å få et mest mulig innholdsrikt og fint liv den tiden vi er her?

Prøv å lik det istedet for å gruble på hvor deprimerende det er. Vær takknemlig for at du har en jobb og et normalt liv. A4-kjøret er peak eksistens.

Få barn er også en liten lifehack, men det er ikke for alle.

Det funker i alle fall ikke å gå rundt og "hate livet", men det blir bedre med alderen, så vær tålmodig. Prøv å ikke skakkjøre livet for mye i 20-åra.

Start en online business, tjen godt med penger og get out og the matrix. Bedte beslutningen jeg har tatt.

Synes du både har mangel på perspektiv og takknemlighet i beskrivelsen din av livet.
Det positive er at du allefall etterspør råd til å gjøre livet mer innholdsrikt og at du allefall har kommer sålangt at du setter spørsmål med hvordan du + mange andre lever.

Svaret på spørsmålet ditt er.

Bli kjent med deg selv
Hva gir mening for deg?
Hvordan trenger du utvikle deg for å komme i den posisjonen at du kan nyttigjøre deg av denne kjennskapen og trives underveis?

Få deg en kul hobby, mye av voksenlivet er plikt derav et behov for noe selvvalgt og lekende, fks

Helt ærlig? De fleste mennesker lever ikke, de overlever. Det har aldri vært så mange(frivillige) slaver som i dag.

Men det er greit å se det for hva det er. De aller fleste ville ikke taklet å gå hjemme 24/7. De fleste trives med å ha en jobb de ikke liker, det føles som et offer for helheten, en form for frivillig arbeid for å holde hamsterhjulet i gang og gir en følelse av samhold, bidrag og uselviskhet.

De er rett å slett mer avhengig av å føle verdi for samfunnet enn de er opptatt av å finne verdi i seg selv.

Det som kanskje kan være verdt å ta til seg er, om du velger å bidra til sosiale normer, velger å være egoist eller finner en middelvei, spiller absolutt ingen rolle... Når du kommer til den realiseringen, så kan du velge fritt, ingen kvalitetspoeng vil hjelpe deg til en inngang til himmelriket(som seff ikke fins), ingen downvotes vil dytte deg ned til helvete(som heller ikke finnes), dette er ditt liv, din ene sjanse til å ha det kult, gjør det meste ut av det.

Du skylder ingen noe og ingen skylder deg noe, dette er din opplevelse og du kan gjøre nøyaktig hva du vil med den. Det finnes ingen rett eller galt, annen enn hva du føler på innsiden, ingen kan dømme deg, ingen kan hedre deg, som skrevet over, ingen kvalitetspoeng og ingen downvotes, ditt liv, dine valg.

Til syvende å sist, det er du som skal legge deg(alene), du som skal stå opp(alene) og du som skal dø(alene). Det er du som skal leve med den du er. Så mitt tips er å finne en vei hvor du sovner lett om kvelden og står lett opp på morran og bare gjør deg.

Hvem du er aner ikke jeg, så det må du finne ut av selv, men finner du ut av det går resten av seg selv

Hvorfor stresse og planlegge neste arbeidsuke? Er du sjefen? Hvis ikke så er uka ferdig planlagt. Bare følg timeplanen din. Og så bruker du søndagen til å slappe av. Case closed.

Også må du jo finne på noe meningsfylt å bruke fritida di på. Gode ideder kommer ikke å banker på døra di. Du må aktivt finne på det selv.

Helt normalt å tenke slik i starten og midten av tyveårene, gjorde det selv og kjenner meg skremmende mye igjen i en del her faktisk. Det handler egentlig mer hvor om hvor godt du har det med deg selv til en hver tid, ikke hvor mye fritid du har.

"Yte for å nyte" ligger innbakt i oss mennesker. Du vil alltid ha en nostalgisk ide om at til helgen blir alt så bra, men bare hvis helg er helg. Om du ikke "jobber" er alle dager like. Du må lære deg å leve her og nå, og trives med å evt. stå opp en mandag morgen og starte uken.

Jeg har også prøvd å gi etter for nostalgien og nytelsen, f.eks. bare drive dank og game. Det tar aldri lang tid før man føler seg helt elendig og innser at hamsterhjulet er litt hva man gjør det til selv. Du vil ikke være han fyren som frivillig fortsatt bor hjemme i en alder av 40, frivillig lever på trygd, dårlig helse, ikke stoler på seg selv, og ikke klare å engang planlegge middag for i morgen.

Som flere nevner her, hvis innstillingen din er hat, så vil du føle hat. I dag kan "jobb" være så mangt, du må ha en jobb du mestrer og som gir deg en god selvfølelse. Du kan få ny kunnskap og lære deg nye ting i en jobb, og bli profesjonell. Skader ikke om det er muligheter for utfordringer du kan løse som også gjør deg mer hel. Et par år i kassa på kiwi handler ikke om overlevelse, slavearbeid og offer; Det handler om å lære seg å stå opp, sosialisering og interaksjon, følelse av mestring og bidrag, den gode følelsen av å avslutte en god dags arbeid. Alternativet er så mye verre. Du må kunne stole på deg selv såpass at det du planlegger å gjøre kommer til bli gjennomført. Selv ting som er vanskelig, men gir deg noe i det lange løp.

For min egen del har det i takt med alderen vært et økende behov for å påta meg mer ansvar for å føle meg hel. Ved å håndtere mye ansvar i hverdagen føler jeg jeg meg rett og slett bra. Selvrespekten øker, selvtilliten også selv om den aldri har vært dårlig. Jeg fokuserer på meg selv og hva jeg er kapabel til, ikke andre. Lite visste jeg for 15-20 år siden at det å være en leder og forelder er noe jeg trives med selv om potensialet alltid har vært der.

En tirade av floskler dette her, men når man har erfart det selv så skjønner man hvor de kommer fra.

"De er rett å slett mer avhengig av å føle verdi for samfunnet enn de er opptatt av å finne verdi i seg selv." Dette er helt feil holdning. Man finner i samfunnet det som gir verdi for en selv. Man kan velge å stå utenfor også, men ta det valget etter at du har forstått kompleksiteten og avhengigheter i samfunnet, og hvorfor det er en fin ting. Du kan prøve å flytte langt inn i skogen med øks, kniv, hagle, fiskestang og varme klær for å skaffe deg litt perspektiv på ting. Da kan vi snakke om å overleve.

Opplever det som at du har et veldig fastsatt og negativt perspektiv på det hele. Det er ikke noe umulighet å finne en jobb som gir mening for deg selv og som du finner en form for glede av å gjøre. Hvis jobben utelukkende er et sted å tjene penger så er du kanskje i feil yrke og vil ha godt av å skifte jobb, ta en ny utdanning eller hva som måtte kreves for å få til den forandringen du ønsker. Nå skal det sies at endringsprosesser er krevende og motivasjonen til å gjøre endringene er ofte fylt med ambivalens og det tar en god del energi. Allikevel så er det en stor mestringsfølelse i å få til det som skal til.

Hva fritid angår så har man jo tett med muligheter til å fylle dagene med akkurat hva du selv ønsker etter de 8 timene er unnagjort. Har du ikke energi eller evne til å utnytte hverdagene dine så vil det kunne være et signal på at det kan være fornuftig å legge inn trening, endre på kostholdet ditt, slutte å få i deg de eventuelle substansene som inntas... eller hva som måtte være aktuelt for deg . Veit ikke hvordan det ligger an med relasjonene du har i livet ditt, men det er ofte en kilde til å ha det bedre eller verre. Omgi deg med gode mennesker som gir deg energi og kvitt deg med de menneskene som tømmer deg for energi og skaper irritasjon og frustrasjon.
I min erfaring er det en stor gevinst i å ta seg selv seriøst og dyrke seg selv og sine behov som den viktigste prioriteringen i livet. Trene, meditere, spise godt, omgi seg med gode mennesker, ha både store/langsiktige mål og små/kortsiktige mål. Bli kjent med deg selv og hva som gir deg noe og hva som bare tar noe og prioriter deretter.
Livet er ikke noe som skjer, men en lang erfaring med det du selv skaper av opplevelser og erfaringer.

Nå skal det sies at jeg har vært i det perspektivet som det ser ut til at du har i mange år av livet. Og det suger krefter, livslyst, overskudd og energi. Også har jeg gjort voldsomme grep og funnet ut at ting kan se helt annerledes ut når man legger inn innsatsen på de rette stedene og måtene.
Alternativt så er det fullt mulig å fortsette i det samme sporet du er i nå og dra deg gjennom et kjipt liv og vente på døden. Det handler om valg og prioriteringer.
Og til sist vil jeg bare opplyse om at hvis du skulle gå for å gjøre endringer så tar det tid før endringene gir resultater. Det gjelder å stå i det når motstanden i deg dukker opp og lysten er fraværende (dette er nærmest garantert at kommer til å være en del av prosessen). Bruk det til en mulighet til å bli kjent med nye deler av deg selv.

Du må finne deg en jobb du trives i da er alt så mye enklere.
Jobba noen år i en produksjons jobb der jeg bare kikka på klokka og venta på at dagen skulle slutte.
Den jobben jeg har nå hender det ofte at jeg starter 1 til 2 t før man må bare for att jobben er så morro, hvis det er nokk jobb så kan jeg fint jobbe 10-12 timer vær dag for jeg trives så godt.