Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  7 2022
Jeg har et par viktige spørsmål med alt for få svar til de erfarne psykonautene/eks-psykonautene
i forhold til min og andres nysgjerrighet rundt og eksperimentering med psykedelika:

- Hvordan har psykedelikaen påvirket deres forhold til og syn på det vanlige liv og vår felles "virkelighet"?

- Er dere nødt til å ta en tripp iblant for å holde ut en fargeløs verden?

- Hvilke og hva slags "visdommer" og "råd" har psykedelikaen åpenbart for dere?

- Angrer dere noen gang på at dere prøvde for første gang? Uvitenhet er lykke?


Jeg håper så mange som mulig svarer på ett eller flere av spørsmålene, om det så er en setning eller 100.
Hvordan har psykedelikaen påvirket deres forhold til og syn på det vanlige liv og vår felles "virkelighet"?

Foruten den klassiske at det finnes "mange virkeligheter", har psykedelika åpenbart enda klarere for meg hvordan man skal leve livet riktig.

Tanker som felles bevisthet, at man er endel av en helhet osv. er også noe som jeg føler mine tripp-opplevelser har åpenbart sterkere for meg.

Er dere nødt til å ta en tripp iblant for å holde ut en fargeløs verden?

Jeg holder meg stort sett unna alkohol og andre rusmidler, jeg ser for meg at jeg en gang i framtida vil legge psykedelikaen helt på hylla også. Men slik det er nå, føler jeg ikke at psykedeliske tilstander er ferdig "utforsket".

På generellt grunnlag, kan en tripp i riktig setting gi en forsterket fascinasjon over eksistens og inspirasjon til å leve nær det det vil si "å leve". Slik sett, mener jeg, at psykedelika kan fungere som en slags medisin for sjela, for hva som "virkelig betyr noe" og til å åpenbare hvordan man lever "feil" og hvordan man kan leve bedre (mer "riktig").

Mener man verden er fargeløs så lever man ikke på riktig måte. En psykedelisk opplevelse kan kanskje ha potensiale til å peke på hvorfor man føler som man føler, også kan man gjøre forandringer på seg selv. Psykedelika i seg selv er ingen løsning på en fargeløs tilværelse.

Hvilke og hva slags "visdommer" og "råd" har psykedelikaen åpenbart for dere?

Psykedelikaen kan for meg, åpenbare og inspirere til å leve et bedre og mere riktig liv. Psykedelika kan gi meg "råd" som å være tilstede, til å være oppmerksom, til å bevisst, våken, og til å være takknemlig.. Utfordringen er å ta slike "råd" med seg inn i dagliglivet.

Angrer dere noen gang på at dere prøvde for første gang? Uvitenhet er lykke?

Det var for meg en helt naturlig greie å oppsøke psykedelika. Jeg ville heller ha angret om jeg ikke prøvde.

Psykedelika har vært interresant og er fremdeles interresant. Men selv om jeg har hatt mange fascinerende og inspirerende møter med bevisthetstilstander under påvirkning av psykedelika - så mener jeg absolutt ikke at psykedelika er noen mirakelkur for å leve bedre liv. Det finnes plenty av eksempler på psykedelika-brukere som lever destruktive liv eller som har hatt fantastiske psykedeliske opplevelser uten å foreta noensomhelst positiv forandring på eget liv. Desverre ser vi at mennesker med uvettig bruk av psykedelika kan bevege seg i negativ retning.

Jeg føler min meditative praksis har hatt uendelig mye større verdi for meg hva anngår personlig positiv forandring enn hva mine psykedeliske opplevelser har hatt..
Sist endret av Bearass; 13. februar 2011 kl. 23:08.
Hvordan har psykedelikaen påvirket deres forhold til og syn på det vanlige liv og vår felles "virkelighet"?
Tja, jeg har et bedre perspektiv på hvor lite og samtidig hvor stort mitt eget hode er. Når det kommer til innsikter, tankemønstre og holdninger/levesett så lurer jeg av og til på hvordan psykotisk syk jeg var før jeg fant medisinen min (sopp)

Men fra spøk til alvor, ja, jeg er forandret, ugjenkjennelig mye. Hele virkelighetspersepsjonen min er blitt "gjennomsiktig", ikke på en sykelig måte som når man f.eks har DP/DR, men på en måte slik at det heller føles som en utvidelse.

Jeg føler også at en del av idealene og konseptene (vrangforestillingene) vi vokser opp med har i svært stor grad blitt revet bort og erstattet med egenskapte perspektiver (som jeg selvfølgelig kan bekrefte helt eller delvis gjennom andre personer).

Er dere nødt til å ta en tripp iblant for å holde ut en fargeløs verden?
For meg blir det enten en påminner eller nye utforskninger når jeg tar psykedelika igjen. Vi lever jo tross alt i et skittent samfunn med et nasty levesett, er vanskelig å forholde seg ren, så ja... da må det mer medisin til.

Hvilke og hva slags "visdommer" og "råd" har psykedelikaen åpenbart for dere
Alt fra A til Z egentlig. Det har heller vist meg hva som overhodet ikke fungerer... Selve kjerneinnsikten har jeg vanskelig for å forklare, men det har noe med døden og menneskets anspente forhold til den å gjøre - og psykedelikaenes evne til å røske opp i det her... De som har vært borti dette her vet nok godt hva jeg snakker om og hvor mye det tynger mannen i gaten

Angrer dere noen gang på at dere prøvde for første gang? Uvitenhet er lykke?
Til nå har jeg ikke angret et sekund, men jeg har tenkt at jeg gjerne ville gjort det på nytt på en annen måte hvis jeg kunne velge om igjen. Men så lurer jeg på om jeg hadde lært like mye nyttig om ikke min introduksjon til psykedelika var litt shady.
- Hvordan har psykedelikaen påvirket deres forhold til og syn på det vanlige liv og vår felles "virkelighet"?

Jeg ser mye mer skjønnhet i det rundt meg, ting som aldri har utmerket seg som spesielt før har en "unikhet". Jeg ser og mye hykleri og jantelov som går på rundgang i samfunnet, men har og innsett at dette ikke er et resultat av ondskap, men av ignoranse, tradisjoner og frykt. Mennesket er i bunn og grunn gode, men mange velger det som er lettest over det som er riktig.

- Er dere nødt til å ta en tripp iblant for å holde ut en fargeløs verden?

Nei. Jeg har utallige muligheter til å ty til psykadelika for kjedsomhet, men jeg lever heller på de gode opplevelsene jeg har hatt, og kommer til å ha ved å holde bruken min under kontroll.

- Hvilke og hva slags "visdommer" og "råd" har psykedelikaen åpenbart for dere?

Vel, jeg føler at jeg har fått mer ydmykhet og forståelse for andre. Jeg har innsett at mine usikkerheter ikke blir bedre av at jeg tråkker ned andre. Jeg har fått sansen for den gyldne regelen, kan man si. I tilegg til dette, har jeg mindre frykt for hva som venter meg på andre siden. Jeg har ikke noen falske håp om forståelse for hva som skjer, men jeg vet at det er meningen at jeg en gang skal dø, og det samme gjelder for alle. Ikke minst, gode venner er uvurderlige.

- Angrer dere noen gang på at dere prøvde for første gang? Uvitenhet er lykke?

Jeg har hatt en tripp som rev meg i stykker og spyttet på restene, og i ettertid var det vanskelig å falle tilbake til hverdagen. Men nå som jeg ser tilbake på hvordan jeg var før, kan jeg ærlig si at det var min mest givende tripp hittil, en renselse gjennom smerte. Jeg har aldri opplevd noe så ubehagelig før, og jeg håper på at jeg slipper å gå gjennom det igjen. Jeg ser alltid muligheten for at det kan skje igjen gjemt i kulissene. Men jeg er ikke redd for meg selv. Illusjoner og onde tanker er forbigående, og jeg har prøvd over 20 forskjellige turemiddel siden det uten å ha kommet i nærheten.
Psykedelika er ikke for alle det er sikkert i vist jeg endte opp med psykoser og konstant angst dagen lang. Bruker nå diverse benzo, xanor, fluniser etc. senere nå har jeg begynt å bruke heroin til å roe ned tankene. be fucking careful.
Sitat av Bearass Vis innlegg
Psykedelika i seg selv er ingen løsning på en fargeløs tilværelse.
Vis hele sitatet...
Her er jeg veldig uenig.

Selv har jeg perioder hvor jeg depper og synes det meste er trist og kjedelig. Det er i slike perioder jeg spiser magiske ting og får en ny boost og kanskje et nytt syn i/på hverdagen.
Sitat av Simplicity Vis innlegg
Her er jeg veldig uenig.

Selv har jeg perioder hvor jeg depper og synes det meste er trist og kjedelig. Det er i slike perioder jeg spiser magiske ting og får en ny boost og kanskje et nytt syn i/på hverdagen.
Vis hele sitatet...
Spiser du sopp/syre når du depper?!?

Det ville jeg aldri anbefale noen... Kanskje funker det for deg, men plutselig en dag får du deg en heavy bad trip.
Endra syn og oppfattelse av tilværelse i form av å komme opp fra depresjon, være mer takknemmelig for jorda, har ofte afterglow som henger lenge i hvor jeg er euforisk og syns alt er flott og fint i ukesvis etter men går ikke på en ny tripp igjen med en gang den dabber ut. Tripper bare et par ganger i året nå og for meg holder det og jeg ser på det som kjempe sunt.
Visdommer og råd har vært så mangt, mest om at det er en dypere/helt annen mening med livet enn hva vi tror. Det går rett og slett ikke an å beskrive eller formidle mye av det. Enig med det bearas skriver om "bedre/riktigere/sunnere" livsstil - aldri spist grønnsaker og frukt men etter de to siste trippene mine føltes det mer riktig å ville ha salat og eple (hvertfall i ukene etterpå) og jeg tok/tar meg også tid til å gå i skogen å smile over trærne og hvor spesiell himmelen og universet er, og det badaja skriver om unikhet. Ta en titt på dette klippet. http://www.youtube.com/watch?v=V5d4wWGK4Ig