Sitat av
gwalskar
Hvilke grunner hadde dere for å starte? Har dere noen bøker om meditasjon dere kunne anbefalt meg? Og sist men ikke minst, har meditasjon gitt dere et personlig utbytte som forventet?
Takker for svar
- gwalskar
Jeg begynte å meditere en gang i tenårene, i en periode jeg var veldig opptatt av østlig filosofi, religion osv. Det jeg først startet med var den metoden som i buddhistisk tradisjon kalles
shamatha - som er en metode som egentlig er universell da den ikke er knyttet til en spesifikk religion eller tradisjon; og den praktiseres både innen indisk yoga, i forskjellige buddhistiske retninger samt også i østlig ortodoks kristendom og i vestlig hermetisisme o.l.
Metoden er enkelt forklart en konsentrasjonsøvelse, hvor man lar oppmerksomheten hvile på det man kaller et meditasjonsobjekt, og hvor poenget er å ikke bli distrahert vekk, men tvert om samle konsentrasjonen om objektet til man utvikler det som kalles en ett-punktet konsentrasjon - hvor alt mentalt fokus er samlet på objektet.
Dette meditasjonsobjektet kan være hva som helst egentlig. Man deler objektene inn i kategorier utfra hva de består av, som f.eks om det er et fysisk objekt (en statue, en stjerne, et blad på et tre i skogen osv) eller en lyd eller en handling (som det å puste) eller et imaginalt objekt (dvs at man visualiserer et objekt for deretter å konsentrere seg om dette på samme måte som om det var et fysisk objekt.)
Det du imidlertid som oftest vil oppdage, er at du hele tiden blir distrahert vekk fra det du har satt deg fore å gjøre. Tankerrekker, mentale bilder, følelser, kroppslige fenomener, sanseinntrykk, minner og andre forstyrrelser vil dukke opp og bryte konsentrasjonen din. Kanskje du konkluderer med at konsentrasjonen din har blitt verre enn før, men all denne uroen er gjerne et resultat av at du har blitt bevisst hvor ustadig, springende og kaotisk den sedvanlige hverdagsbevisstheten egentlig er. Du kan jo prøve å konsentrere deg om punktumet etter denne setningen, bare punktumet og ikke la noe annet dukke opp, ikke tanker om punktumet, ikke følelser, ikke mentale distraksjoner - men bare fokusere på punktumet
.
Hvor lang tid gikk det før du mistet konsentrasjonen? 5 sek? 15? 30? 60?
Problemet med konsentrasjonen slik den arter seg til daglig er at den ofte er underutviklet. Hvis du veldig interessert i noe eller har utviklet seige vaner på noe så kanskje du uanstrengt kan konsentrere deg lenge - men selve konsentrasjonsevnen er svak da den lett distraheres vekk hvis interessen mistes eller forstyrrelser dukker opp.
Men konsentrasjonen er altså en mental evne som må trenes opp på samme måte som vi har et kroppslig potensial og kroppslige evner vi kan trene opp. Eks: hvis du aldri bruker armene så får du heller ikke større biceps og triceps.
Altså: når du under meditasjonen oppdager at du har blitt distrahert vekk fra det du skal fokusere på, så er min erfaring at det enkleste er å bare vende oppmerksomheten tilbake til objektet, uten å henge seg opp i distraksjonen. Bare la forstyrrelsene være der uten å klamre deg til dem eller gripe dem. Konsentrer deg om objektet. Tanker og følelser vil dukke opp, la de dukke opp, hold fast på objektet uten å gripe etter tankene og se dem forsvinne. Nye tanker vil dukke opp, la dem dukke opp, konsentrer deg om objektet og la dem forsvinne. Forsøk å gjøre dette uten intens anstrengelse. Bare la oppmerksomheten hvile på objektet. Du skal ikke tvinge deg selv til å ikke tenke eller ikke føle. Tanker og følelser er sinnets naturlige måte å være i bevegelse på.
Poenget er at du flytter bevissthetsfokuset vekk fra denne bevegelsen og over på meditasjonsobjektet.
Etterhvert vil du oppleve at distraksjonene og forstyrrelsene blir færre og mindre inngripende. Konsentrasjonen hviler naturlig på objektet og det er nå det blir gøy. Hvis vi deler opp dette i subjekt (altså du som mediterer) og objekt (dvs det du konsentrerer deg om) - så vil du oppleve at disse to nærmer seg etterhvert som konsentrasjonen blir stadig mer ett-punktet, stadig mer fokusert. Det du opplever er at subjektet og objektet smelter sammen, og dette kan utløse en rekke bevissthetstilstander som mange streber etter som målet med meditasjonen: ekstrem eufori, ekstase, urokkelig sinnsro, 'å bli ett med universet' osv. Her skal jeg bemerke noe viktig: disse opplevelsene er ikke målet med meditasjonen, de er bare effekter av den. Selv om de er behagelige så vil de faktisk distrahere og forstyrre konsentrasjonen hvis du henger deg opp i dem. Da er det fare for at du blir en meditasjonsjunkie som streber etter disse opplevelsene hver gang du mediterer. Det motsatte gjelder også: under meditasjonens gang kan du komme til å oppleve skremmende sinnstilstander - og målet er ikke å unngå disse - målet er helt enkelt å konsentrere seg om objektet, samme hva som dukker opp.
Du skjønner kanskje hvorfor denne metoden er universell på tvers av tradisjoner, religioner og kulturer, da den egentlig bare er en opptrening av den mentale evnen til å konsentrere seg. For å sammenlikne: det blir som å lære seg å bruke verktøyene i en verktøykasse - nøyaktig
hva du skal bruke dem til i praksis er opp til deg selv. Men du vil oppdage at alle andre former for mental utvkling og meditasjon vil være mye lettere å lykkes med når du først har dette fundamentet i bunnen. Selv om guidede mentale reiser, psykedeliske eksperimenter og andre spesifikke øvelser ala bestemte visualiseringer osv kan praktiseres for seg selv - så står du mye sterkere rustet hvis du fra før av har evnen til å fokusere og konsentrere ditt eget sinn.
Mine erfaringer: i dagliglivet har jeg fått en mye stødigere og sterkere evne til å konsentrere meg. Dette beriker livet på mange måter: sanseopplevelser blir sterkere og fyldigere og det er lett å gå opp i ting og erfare dem uten at man blir forstyrret av uvedkommede elementer, enten det nå er å lese en bok, se film, høre musikk, ha sex, kjøre bil, gå tur i skogen etc. På det psykologiske planet er en bivirkning av dette at følelser og sinnsstemninger oppleves kraftigere enn før, mer ufiltrert og direkte. Man oppnår to positive og motstridende ting på én gang: evnen til å erfare direkte og evnen til å likevel holde holde kaldt. Et annet nyttig område for min egen del er hva gjelder eksperimentering med psykedelika.
Tips: hvis du vil lære shamatha er dette noe som gjerne tilbys i grunnleggende introduksjonskurs i yoga og buddhisme etc. Hvis du bor i Oslo, er det vel både zen-skoler og tibetanske buddhister som lærer bort denne teknikken enten gratis eller for et lite beløp på et kurs e.l.
