Sitat av
Pram
Det som skjedde i dag var det jeg vil si en utrolig tabbe! Hvis Siv Jensen ikke skulle holde den kokkos talen sin om hva hun synes om at israel er bedre en palestinia, så hadde ikke disse folkegruppene møtt opp utenfor stortinget for å slåss, og en MASSE av penger på politi hadde ikke blitt brukt heller. Hvis hun bare hadde hatt en "pressekonferanse" eller latt seg intervjue istedenfor så hadde ting gått mye bedre. og i tilleg når de visste det skulle komme til å skje når de ordner istand med over 250 politifolk på forhånd, med masse utstyr og tåregass, hunder, helikopter, og noen rare biler de bruker for å dytte vekk folk. så burde disse ifra FRP eller hvem hun snakket for idag tenke seg om en gang til. Dette var bare helt utrolig unødvendig. jeg så det meste direkte på nyhetskanalen
Jeg antar at du er uenig i det hun hadde å si. Og du mener at fordi grupperinger av motsatt syn enn Siv Jensen kan komme til å lage bråk, så skal Siv Jensen ikke slippe til? Det er synes jeg er en skremmende påstand.
Jeg synes vi skal verdsette ytringsfriheten. Og på samme måten som at Palestina-tilhengere også før i går har hatt flere markeringer, så skal det motsatte standpunkt få slippe til.
Konseptet "motdemonstrasjoner" er noe jeg ikke er noen stor tilhenger av. Det synes jeg forsåvidt gårsdagen illustrerer. En folkemengde møtte opp på Eidsvolls plass, ikke for å fremme sin egen sak, men å forsøke å svekke motpartens. Det blir i mine øyne et angrep på andres utøvelse av en rettighet man selv setter sterkt. Og da er det ikke lengre den generelle verdien ytringsfrihet man setter pris på, men et egoistisk syn om at "jeg har rett, alle andre får holde kjeft". Og det mener jeg uavhengig av synspunktene til noen av partene, i går og ellers.
Når noen (i går må det strengt tatt ha vært forholdsvis mange) velger å bli voldelige fordi noen demonstrerer til støtte for Israel, anser jeg det som et angrep på ytringsfriheten. Og det er ikke bare fordi disse forsøker å nekte motparten å komme med sine synspunkter, men også fordi de ødelegger "sin egen" sak, i hvert fall for de andre som forsøker å fremme den på fornuftige måter.
Stormens påstand om at demonstrasjoner er "ut" er nok litt unyansert (og det bevist, tipper jeg). Når samtlige 1000 innbyggere i Ytrevik kommune demonstrerer mot at skolen skal legges ned foran lokalpolitikerne, vil nok det ha betydning, som noen linker har vist til.
Demonstrasjoner for "fred i Midtøsten" fungerer derimot i mine øyne beviselig ikke. Femti år med varierende grad av konflikt er vel bevis nok. I andre tilfeller kan nok store internasjonale demonstrasjoner få politikere til å innse at resten av verden ikke liker det som foregår. Men jeg tror ingen av partene i Midtøsten bryr seg lengre.
At Blitz en gang i uken roper "ned med Israel og USA" i Oslos gater er nok heller ikke noe som har spesielt stor betydning.
Fullstendig ubetydelig er nok ikke demonstrasjoner. Såvidt jeg husker var det blant annet ganske sentralt i Ukraina for noen år siden. Men det kan nok diskuteres hvor viktig det er for demokratiet. Jeg har allerede nevnt ytringsfriheten, og retten til å demonstrere bør klart være der. Den politiske betydningen derimot, bør nok diskuteres.
For er det egentlig riktig av politikere å lytte på demonstrasjoner (i for stor grad)? I mine øyne nei. Jeg vet det er litt naivt, men i mine øyne er valg, å stemme, representativt - altså demokratisk.
Det er derimot ikke demonstrasjoner. Her er det ikke nødvendigvis flertallet som kommer frem, men de som roper høyest. Jeg har kanskje ikke konkrete fakta å basere det på, men får vel kanskje noen inntrykk. Blant annet:
Blitz (som dukker naturlig opp i diskusjoner som denne) er, såvidt jeg har oppfattet, blant organisasjonene som demonstrerer hyppig. Er budskapene representativt for flertallet av befolkningen? Neppe.
Hasjmarsjen er et annet eksempel. En gruppe med folk går i tog til fremme for legalisering av narkotika. Hvor mange demonstrasjoner er det til fremme for forbud? Jeg har ikke fått med meg så mange. Likevel er hasj forbudt, noe flertallet i Norge trolig støtter (selv om det kan være på vei til å endre seg).
På samme måten kan det være interessant å vite hvor representativt demonstrasjonene i Oslo i går var. At det finnes flere som støtter Palestina enn Israel er nok ikke tvilsomt, men var gårsdagens oppmøte representativt? Jeg tror ikke det. Blant annet er det litt interessant å se at store grupper av demonstrantene til støtte for Palestina har palestinsk bakgrunn. Og det har nok ikke tverrsnittet av den norske befolkning. (Selvfølgelig kan det ligge noe i at disse kanskje er sterkest grepet, og står fremst, men likevel tror jeg at jeg har et poeng).
Dessuten; demonstrasjoner vil ofte være forholdsvis ensidige og konkrete, f.eks. med motpolene i går. Hva med de som ikke nødvendigvis har noen klare sympatier til noen av partene? Dette er nok en relativt betydelig gruppe, som ikke nødvendigvis lager store demonstrasjoner. (Selv om fakkeltogene i går fremstod som litt mer balanserte og generelt for fred).
Og i og med at demonstrasjoner ofte har sammenheng med så pass klare meninger, vil de nok ikke være fullstendig representative. Direkte politisk betydning synes jeg derfor ikke de bør ha, men det vil samtidig kunne være en måte å gi uttrykk for standpunkt på.
Sist endret av drQ; 9. januar 2009 kl. 13:11.