Sitat av
Taurean
Kiyosaki mener at ved å spare på tre poster, så er det en god grobunn. En post skal man aldri røre, det er for å vise bakken at du klarer å spare penger. Den andre posten kan du bruke til investeringer, den kan du tåle å tape. Den tredje posten skal du gi til veldedighet SV ditt valg. Man skal sette av en lik sum til alle tre hver dag, men summen kan variere fra dag til dag, slik at du må kunne ha oversikt over hvor mye du faktisk har råd til å sette av hver dag. Han mener at på denne måten trener man seg til å tenke som en rik person.
Syns du det er noe i det?
Hvordan noen skal plassere sparepengene sine kan jeg ikke svare på. For det første er jeg ingen økonom. For det andre finnes det ingen fasit. Hvordan man skal plassere sparepengene, og hvor mye risiko man kan ta avhenger av mange faktorer. Hva sparer du til og hvor lang tidshorisont har du på sparingen? En som er 40 år unna pensjonsalder kan ta mer risiko på pensjonspengene sine, enn en som går av med pensjon neste år. Hva er konsekvensen av å tape pengene? Noen som ikke har gjeld, eier sin egen bolig og har høy inntektslønn kan normalt sett ta større risiko enn noen som ikke har eiendeler og lav lønn.
Sitat av
Taurean
Du tror jeg ikke har jobbet hardt fordi jeg er arbeidsledig, det er ikke sant. Det et ikke lenge siden jeg ble arbeidsledig. Jeg har som skrevet, jobbet mange år, hardt, i forskjellige jobber. Jeg vet hva det vil si å forsake, har ikke gjort noe annet enn å jobbe hardt for andre hele livet. Neste gang jeg skal det, så sikter jeg mot toppen, hvorfor sikte noe lavere?
Jeg kan tro på at du har jobbet hardt. Det var unødvendig av meg å dra inn at du nå er arbeidsledig i det eksempelet, men jeg gjorde det for å understreke poenget mitt. Og jeg mener fortsatt at poenget mitt står seg.
Det er mange dyktige arbeidstakere i Norge, som står på og jobber hardt og gjør jobben sin veldig bra. Men ofte er det langt tøffere for de som skal bygge opp et selskap fra grunnen av. Det ene gjelder arbeidsmengde. Man har kanskje ikke tid eller økonomi til å ta ut ferie. Man må jobbe selv om man er syk. Man må i perioder greie seg med lite søvn. Det andre er den psykiske utfordringen. Å være den som skaper arbeidsplasser på egen risiko og regning er et stort ansvar. Feiler du, så går det også utover andre. I tillegg er det du som skal ta de endelige beslutningene. Noen beslutninger er vanskelige, og til syvende og sist går beslutningene dine utover andre. Et slikt ansvar gir selvsagt et vist press.
Det er flott at du har god arbeidsmoral, og det er en bra start. Men du må faktisk tenke gjennom om du ønsker en slik belastning på deg selv. Kalkuler med å treffe veggen.
Å bygge opp noe er veldig givende, og man lærer utrolig mye, men det krever også sitt, som jeg nevnte i siste innlegg.
Sitat av
Taurean
Jeg har stor respekt for ditt svar. Men jeg våger meg utpå med noen spørsmål: Hva er ditt endemål med din virksomhet? At det skal gå av seg selv før eller siden, og at den genererer passiv inntekt til deg, eller skal du jobbe der resten av livet?
Jeg vet ikke helt hva du i denne sammenhengen mener med virksomhet. De selskapet jeg startet opp ble kjøpt opp, jeg jobbet i 18 måneder som produktsjef i det selskapet som kjøpte oss opp, og jeg er i dag helt ute av det selskapet. Det var dog en kompis som tok over min gamle stilling, så jeg får ofte oppdateringer på hvordan det går i selskapet.
Her hvor jeg jobber i dag, kommer jeg sannsynligvis til å være resten av livet på en eller annen måte.
----------------------------------------------------------------------------
Det er noen av dine uttalelser jeg gjerne ønsker å kommentere.
1: Hvorfor er det så galt å tjene penger for andre? Dette nevner du flere ganger ganger at du «ikke ønsker å jobbe for å gjøre andre rike», og jeg tipper du sier det fordi du har lest den i en bok. Å jobbe for et selskap som har god økonomi og tjener penger er veldig viktig. Du kan jo spørre noen som har jobbet for en arbeidsgiver som ikke tjener penger, hvordan det er. De vet ikke om arbeidsplassen deres plutselig blir nedlagt. De kan ikke være sikker på å få lønnen sin til avtalt tid. Det er liten vilje til å investere penger for å gjøre arbeidsdagen til ansatte bedre. Da er det LANGT bedre å ha en arbeidsgiver som tjener penger. Å påstå noe annet er tull.
2: Hva er det egentlig du ønsker? På en side prater du varmt om å opparbeide seg passiv inntekt slik at du har frihet til å følge drømmene dine og bestemme din egen fritid. I neste setning ønsker du å bygge opp et selskap og bli arbeidsgiver, med det ansvaret og den tidsbruken som følger. De er motsetninger, og jeg forstår ikke hva egentlig din motivasjon er.
3: Hvorfor lever du på arbeidsavklaringspenger? Jeg mistenker at grunnen til at du går arbeidsledig kanskje ikke er så frivillig som du sier i denne tråden. Jeg tenker da på spesielt på tråden du har opprettet om at du ble oppsagt. Men siden du selv sier at du går frivillig arbeidsledig, så får jeg bare ta utgangspunkt i det.
For det første så har du et syn på skatt, som at det er bare en kostnad, og man burde alltid forsøke å betale minst mulig skatt. Jeg har selv lest Kiyosaki meninger om skatt, og jeg regner med at det er herfra du har disse meningene. Og meningene er i seg selv legitime, men da må du nesten følge opp, og ikke urettmessig forsyne deg fra fellesskapet, men faktisk ta ansvar for din egen inntekt.
Når du frivillig går arbeidsledig og bruker skattebetalernes midler til å brødfø deg selv, så MÅ det betales skatter. Du unnskylder at du lever på fellesskapet med at du ikke «har funnet retningen din» og derfor er det bortkastet å jobbe. Hvis du skal greie å en gang gjøre deg selv økonomisk uavhengig, så må du som et minimum greie å faktisk tjene til livets opphold når du er i tyveårene.
Når det gjelder dine ambisjoner, så har du en kapitalistisk tankegang. Men når det gjelder samfunnets ansvar for å ta vare på deg, så har du en sosialistisk tankegang.
Du siterer selv Olav Thon på at den norske stat har for gode ordninger som gjør at mange ikke lokkes til å gå egne veier. Men selv gjør du det stikk motsatte, og bruker statens gode ordninger som en hvilepute.
Jeg ønsker egentlig ikke å referere så mye til Rich Dad Poor Dad, men siden du selv refererer mye til Kiyosaki, så kan jeg nevne noe som står i boken hans, som handler om at det er bra å ha gjeld til noen. Nettopp fordi hvis du har et press på deg til å skaffe penger, så vil du være tvunget til å jobbe hardt og tenke kreativt for å tjene penger. Du gjør i praksis det stikk motsatte med å motta arbeidsavklaringspenger, som gjør at fjerner det økonomiske presset fra deg.
4: Du har noen hersketeknikker, mot de som er uenige med deg. Personer som er uenig i at det er rett at du frivillig står utenfor arbeid og mottar penger fra NAV avfeier du som etnisk umoralske. Hvis noen prøver å legge litt press på dine meninger tar du raskt på deg en offerrolle og spør om det ikke er noen plass til slike som deg i deres samfunn.
Det er ingen konstruktiv måte å diskutere på.