Ettersom VG plaffrer på forsiden om at det er mangel på Beinmargdonører så har jeg 2 spørsmål i henhold til en diskusjon her på jobb.

1. Er det smertefult?
2. Du får økonomisk kompensasjon av Kreft Forbundet, hvor mye er dette på?

Dette er nok en av de mer smerefulle prosedyrene du kan gjennomgå tror jeg. De stikker jo en diger nål inn i beinmargen din :P Tror nok det er god kompansasjon for dette, men skal ikke si med sikkerhet.

På UiO var det litt hurlumhei for noen år siden på grunn av noen reklameplakater der det sto at man kunne få sugd ut beinmargen sin for 500,- Plakatene forsvant, men betalingen er vel sikkert ennå den samme. Har aldri opplevd inngrepet selv, men søsteren min måtte holde senga i noen dager etterpå ihvertfall. Høres ut som en dårlig avtale spør du meg.

Edit: Ser at du skriver om en kompensasjon fra kreftforbundet, og det kjenner jeg ikke noe til. Kan jo hende de er litt mer rundhåndet med midlene.

Hvordan gi benmarg?

For å bli benmargsdonor må du først registrere deg som blodgiver. Dette kan du gjøre på ditt lokale sykehus - sjekk Røde Kors sine internettsider hvor din nærmeste blodbank befinner seg. Alle som vil bli donorer undersøkes nærmere med tanke på hvilken vevstype de har. Vevstypen må stemme overens med mottakers vevstype. Hvis du imidlertid ønsker å donere beinmarg til forsknings- eller undervisningsformål, trenger du ikke å være blodgiver.


Hva skjer når man gir benmarg?
Benmarg befinner seg inne i midten noen av kroppens bein (skjelett). På sykehuset blir dette gjort under narkose - og man tar benmargen fra hoftekammen med en nål og suger ut. Dette tar omtrent en times tid, og du kan dra hjem igjen dagen etter. Din egen kropp erstatter raskt benmargen du har gitt. Det gjør litt vondt i hoften etterpå, men dette går over.


Bli donor du også!
Jo flere som melder seg som donor, jo større sjanse er det at folk som blir syke får den hjelpen de trenger. Kanskje er akkurat DIN vevstype den som trengs når det gjelder? Dette kan være din største sjansetil å redde andres liv. En større gulrot finnes vel ikke?


http://www.lommelegen.no/322846/bli-donor

Spiller vel ingen rolle om det er en god avtale, de fleste gjør det vel for å hjelpe noen som trenger det, ikke for pengenes skyld.


Og om det er smertefullt vet jeg ikke, men i motsetning til si, en nyre, vil det jo produseres mer beinmarg. Skal ikke ha noen langvarige negative konsekvenser av å donere, sånn jeg har forstått det.

Du må være blodgiver for å kunne donere, og det kan være veldig nyttig å være på lista der, i tilfelle noen som står deg nær blir veldig syke i fremtiden.

Aldri blitt operert på, og får litt "noia følelse" bare ved tanken på at noen skal rote inne i kroppen min.

Jeg tok benmargsprøve som lite barn i 1973 og husker det meget godt enda, den reiv for å si det mildt.

Lettere i dag, som innlegget over beskriver trenger du og avgi blodprøve for å se om din benmarg kan brukes. Du må også være registrert blodgiver.
http://www.blodbanken-oslo.no/samarb...egisteret.html

Kjenner noen som har tatt ryggmargprøve, og det skal visst være noe av det mest ubehagelige en kan gjennomgå. Ikke nødvendigvis altfor smertefult, men det er ganske åpenbart en litt spesiell følelse at noen kjører en hul nål inn i ryggraden din.

Kan lese mer her: http://www.mayoclinic.com/health/bon...you-can-expect

Skulle gjerne vært både blodgiver og beinmargdonor, men pga legning er eg uønsket. :/

^ du er hvertfall villig - det er tanken som teller, som de sier.

Personlig hadde jeg ikke klart å være verken blodgiver eller donere bort organer - mens jeg er levende.

Har total angst for alt som har med operasjoner å gjøre ... og enda større redsel for insekter som edderkopper etc.

Selv registrerte jeg meg for dette da jeg ble blodgiver. Jeg er villig til å gå gjennom denne opplevelsen for noe så viktig.

Anbefaler alle å bli blodgivere!

Hvorfor er ikke homofile/lesbiske velkommen til å være donorer?

Ettersom homofile har økt risiko for å bli smittet med hiv og hepatitt

I see.. Kanskje best å holde de unna da

Synes det høres litt for tynt ut, er vel ikke verre enn å ta en sjekk på de først?
Om det er mulig og sjekke for sånt, så blir det bare nedlatende og ikke inkludere homofile.

Hvis det viser seg at det ikke er noe sykdom der og da, men får det senere så er vel det ganske kjipt for den personen som har fått blodet til denne personen.

Takk Wolfe707, det settes pris på! (Hilsen en som kan få bruk for det en dag)

Jeg har tatt benmargsundersøkelse 4 ganger og kan vel si at det er mere ubehagelig enn vondt.
Først får man lokal bedøvelse (dette er faktisk verst spør du meg), så setter de inn nåla, det gjør ikke vondt men det føles rart, så trekker de ut marg, dette er en følelse man aldri har kjent før i hele sitt liv, det kan jeg nesten garantere Det gir nesten ett lite kick når de suger ut marg, tok meg noen minutter før jeg kunne snakke igjen den første gangen.

Så er man sår ett par dager etterpå, og så er man helt fin igjen

Mere info om donasjon her: http://www.blodbanken-oslo.no/samarb...ekvisisjon.pdf

Homofile har i lik linje med heterofile lov til å gi blod.

Når det er sagt så må en vente et halvt år etter bytte av sexpartner, reise til malariastrøk, tatovering eller piercing.
Du må derfor være normalvektig og ha normaltblodtrykk, kan lese mer om det her.[PDF]

Dette er en forsiktig gjeng, det er tross alt biologisk materiale som skal overføres til andre mennesker.

Det er noen som ikke kan gi blod, og det er blant annet mennesker med kroniske sykdommer, som tar tunge medisiner eller har økt sjanse for smitte av hepatitt eller HIV(Ved bytte av sexpartner). link

Som jalig sier: "Det er ingen menneskerett å gi blod"

Men kan du gi blod og har lyst å prøve så er det bare å kontakte blodbanken.
Du får en liten gave, brus og mat, og de som jobber der er trivelige og flinke.

same here... i tillegg så er det så og si umulig å finne blodårene mine, noe som gjør alt enda værre(les: setting av sprøyter etc.)

Så det er ingen penger å hente med andre ord?

Nei, og det burde vel ikke være noen motivasjon?

Hvorfor ikke? Det er mye bedre om folk donerer for egoistiske grunner enn at de ikke donerer i det hele tatt.

Nei fordi om du donerer av egoistiske grunner er det større sannsynlighet for at du ikke er ærlig med å oppgi korrekte opplysninger, som kan diskvalifisere deg fra å gi blod. Dermed tape penger.

=økt motivasjon for å lyve

=økt risiko for urent blod til syke mennesker

Tror vi må slutte å heve oss over naturen jeg.

Jeg kjenner flere homofile som gir blod, legning har ikke noe å si, det eneste som har noe å si er om du er mann og har hatt sex med andre menn. Hvis du er kvinne og homofil kan du altså gi, og hvis du er mann og homofil så kan du gi så lenge du er jomfu.

Nei, det stemmer ikke. Veileder for transfusjonstjenesten i Norge utgitt
i 2009 sier at menn som har sex med menn ikke kan gi blod. Samme er oppgitt på blodbankens hjemmesider: On Topic:
Det er ikke smertefullt under selve inngrepet, da man ligger i full narkose, dvs. er helt bevisstløs. Mange er, som tidligere nevnt i tråden, ømme i hoftekammen i noen dager etterpå.

Vet desverre ikke noe om økonomisk kompensasjon her, men vil nesten anta at det er mer en kompensasjon for tapt arbeidstid etc. altså ikke noe å bli rik på akkurat.

Du har helt rett, det var så mye opp i media ifjor at jeg trodde det endelig hadde gått igjennom. Bra du sa ifra!

Tror jeg til og med fant saken som fikk meg til å tro det, faen Norge henger etter av og til.

Helt enig med deg, men det er dessverre ikke tilfellet. I denne masteroppgaven skriver Misje om hva som motiverer blodgivere til å donere blod, noe som viser seg i stor grad å være en slags egoisme i form av en helsegevinst. Kjenner meg igjen i denne konklusjonen da jeg føler meg "kvikk" etter en donasjon.

Jeg tror jo vi er enige, men når jeg mente egoistisk så mente jeg selvsagt egoistisk i form av at man gjør det for pengene sin del.

At man gjør det fordi man føler seg bra med seg selv etterpå er jo bare fint

Godt poeng, hvorfor får man ingenting av å donere fra sin egen kropp?

Det hele koker ned til blodbanken (bruker blod i mitt eksempel) som tapper og tar vare på blodet du donerer. Det finnes flere eksempler i verden hvor blodbanker betaler penger for at folk skal donere blod til dem. For dem med sjeldne blodtyper er sjansen bedre for å finne en blodbank som er villig til og betale penger for blodet. Supply and demand.

Blodbanker finner man i alle fylker i Norge. I Rogaland som jeg kommer fra kjenner jeg til ikke mindre enn 7 blodbanker (sykehus inkludert). Disse betaler ikke for blod. Blodet doneres gratis, som en gest fra dem som vil gjøre en god gjerning. En gest som potensielt kan redde liv.

I Norge er Røde Kors veldig aktive på å assistere blodbanker med blodtapping. Røde Kors en organisasjon bygd på frivillighet. Dermed er det naturlig at organisasjonen ikke vil bruke penger som motivasjon, Røde Kors håper at medlemmene og donorene har en annen motivasjon enn penger. Er det feil å tenke slik? Som du skriver, ville det ikke vært bedre å få flere donorer trass at de må lokkes med penger?

Skulle Norge havne i en situasjon hvor pasienters liv og helse står i fare fordi blodbankene er tørre, kanskje da blir det blir aktuelt for staten å bruke skattepenger på og kjøpe blod fra befolkningen.

Jeg vil legge til at deler av Norge er bygget på frivillig arbeid. Turistforeningen holder i stand stier, hytter og oppmerkede ruter. Norsk Folkehjelp dra ned den ene kineseren etter den andre fra Preikestolen, mens noen Rovere lapper sammen en skiløper ved Ådneram. Natteravner fungerer preventivt på hærverk og voldtekt, og foreldre bruker tid i barnets idrettsforening. Det finnes en annen motivasjon enn penger, og personlig syntes jeg vi skal holde litt på den.

_{Gidder ikke lete frem og/å feilene som det florerer av. Jeg vet jeg skrev dem, men er lat som bare juling.}

Jeg føler meg aldri kvikk, og med tanke på 6% infeksjonsrisiko hver gang du besøker et sykehus (selv uten nåler og plasmafiltrering) så kan jeg ikke si jeg meg enig i at det har en helsegevinst. Eneste egoboosten jeg kan se at jeg får er iallefall at jeg, selv med min medfødte genetiske diagnose, faktisk er heldig nok (frisk nok) til å få lov til å gi (oppfyller de neste latterlig høye kravene).

Hver eneste gang jeg gir blod (som regel blodplasma hver 14-20 dag) så vurderer jeg hvorvidt jeg skal ta sjansen på infeksjon nok en gang, samt hvorvidt de egentlig fortjener blodet mitt når de fortsatt bruker eldgammel statistikk til å forhindre mine homofile venner og kollegaer ifra å gi blod.
Søte sykepleierstudentjenter var en motivasjon når jeg begynte som blodgiver i en alder av 18, men det scenarioet har jeg for lengst gitt opp da jeg iallefall på Haukeland kun har sett >45 år gamle sykepleiere..

Jeg skjønner at det kan virke provoserende at blodbanken setter svært strenge, og muligens noen diskutable, kriterier for blodgivning, men jeg vil innstendig be deg om å ikke tenke at det er blodbanken du gir blodet ditt, og at det er dem som skal fortjene det. Det er mennesker, noen av dem kritisk syke, som er avhengige av blodoverføringene som er mulige på grunn av din innsats og selvoppofrelse. Selv om det kan virke klisjéaktig med blodbankens kampanje som kaller blodgivere for "hverdagshelter", er det nettopp det dere blodgivere er! Hvor ofte er det man ellers kan gi en far muligheten til å komme hjem til sin sønn, eller redde en ung mann fra en tidlig død?

Så vær så snill, tenk ikke at det er institusjonen du gir til, men tenk heller at du gjør et lite offer i din hverdag, for å gjøre en stor forskjell i andres! Og forresten: Takk for at du gir blod, hvem vet, kanskje en av oss havner i en trafikkulykke i morgen og får nettopp ditt?


Jeg stiller meg litt undrende til en 6% infeksjonsrisiko for besøk på et sykehus. Hvor har du det tallet fra? Dersom man er påpasselig med håndvask under og etter sykehusbesøket, og ikke gnir seg i øyne/munn uten å vaske seg på hendene først, tror jeg sykehusbesøk i realiteten representerer svært liten smitterisiko. Utstyret som brukes, slik som nåler, er sterilt, og risikoen for infeksjon fra stikket for å tappe blod er svært liten. Det er synd om redsel for smitte skal hindre folk i å gi blod, jeg tror den faren nemlig er svært liten, iallefall om man tar forhåndsregler.

Jeg er fullstendig klar over at blodbanken ikke er sluttbruker av det jeg gir, me jeg er likevel fan av det jeg best har fått beskrevet som "voting with your dollars", men det er ikke akkurat som at jeg kan slutte å handle hos blodbanken, det eneste "pressmiddelet" jeg har for å få igjennom endring er å ikke gi blod, i form av tankegangen "hvis alle nekter å gi blod frem til de slutter å diskriminere basert på legning så vil de bli tvunget til å innføre endring".

Tallet 6% kom vel ifra en artikkelserie for lenge siden. Når jeg googler "sykehus + infeksjonsfare" for å finne igjen artikkelen så er topp tre resultatene iallefall 6% (et av resultatene sier 1/16 som tilsier 6,25%).
Når det er sagt så er det mange eksempler på smitte forårsaket av blodbanker (både hos mottaker og giver), så å si "Utstyret som brukes, slik som nåler, er sterilt" er fint på papiret, men blodsmitteuhell leser man jo stadig om i media.

Jeg er forøvrig enig i at 6% er en liten fare, men når du er plasmagiver og kan gi 26 ganger iløpet av et år (4 ganger hvis du gir "vanlig blod") så vil du før eller senere få en infeksjon, og da er det bare å håpe at den ikke blir alvorlig. Alternativet blir å gi seg imens leken er god.

Glemte forresten å nevne at donasjon av blodplasma innebærer at du blir liggende i 1,5 time imens blodet går ut av deg og inn i en maskin som skiller plasma fra blod imens blodet går i retur til deg. Altså litt mer komplisert enn kun tapping av blod (og jeg antar at det da er enda større sannsynlighet for at jeg kan bli smittet).

Google spesialiserer søkene i forhold til dine forrige søk så jeg fikk ikke noe opp, men jeg antar at du fikk dagbladets artikkel, aftenpostens artikkel og Agderpostens artikkel som omhandlet infeksjonsrisiko?

Alle disse tar grunnlag i denne rapporten, som jeg henviste til i forrige post. Dagbladet spesielt er flink på sjokkerende overskrifter og lite kildehenvisning, så ta det de skriver med en klype salt. Spesielt siden du ikke er i risikogruppen, som en frisk blodgiver med gode blodverdier.

Som blodbanken selv har sagt, og flere tidligere i tråden, det er ingen menneskerett å gi blod. Noe av grunnene til at blodbanken er så streng er at du som "pasient" ikke skal bli smittet eller smitte andre, med ditt blod.

Kom gjerne med eksempler på artikler. Jeg synes at blodbanken har meget gode rutiner på å unngå smitte via utstyret som blir brukt, da ingenting blir brukt to ganger og alt av kontaminert utstyr blir kastet i avfallsbokser som går til brenning.

Alt utstyr som blir brukt til afresemaskinen er engangs og blir kastet etter bruk.
Smitten som kan komme av engangsutstyr er minimal siden dette er sterilisert fra månen og tilbake.

Ble litt interessert i dette med blodgivning og sitter og leser i veilederen for transfusjonstjenesten. Kan noen svare meg på hva som skjedde i Storbritannia i perioden 1980-1996 siden folk som har bodd der i mer enn 1 år tilsammen i den perioden er permanent utelukket fra å kunne donere?

Mener det er snakk om kugalskap og at dette kan føre til Creutzfeldt-Jakobs sykdom. Det er noe usikkerhet om dette er tilfellet siden det er litt vanskelig å smitte mennesker med kugalskap for å se om det gir Creutzfeldt-Jakobs sykdom.

Fare for smitte av variant jakob creutzfeldt disease, man har ingen måter å kontrollere blodet for smittefare så man har bare utestengt fare gruppen.

Dersom artikkelen du snakker om er den det refereres til senere i tråden her er det snakk om en 6% infeksjonsrisiko ved sykehusinnleggelser, hvor man er lagt inn som pasient. Å være inneliggende på en avdeling kan ikke sammenlignes med å gi blod. Både tidsaspektet, kontakt med andre pasienter etc. er totalt forskjellige. Risikoen for å få en infeksjon ved blodgivning er sannsynligvis langt, langt lavere, og praktisk talt ikke tilstedet dersom man tar forhåndsregler. Om en er såpass urolig for infeksjoner burde en nok heller ikke benytte seg av offentlig transport.

Har du noen eksempler på dette?

Problemet med slik statistikk er at det er stor skilnad på sjansen for infeksjon for ein som kjem på sjukehuset med massive indre og ytre skader som følgje av t.d. ei bilulukke, og ein person som er innom poliklinisk for ein kjapp operasjon. Du bør med andre ord sjå på infeksjonsfare for det du skal gjennom - her blodgiving.

Nåla er steril, sårstaden blir vaska - vel, det er ikkje veldig stor odds for at du vert infisert, ettersom det er eit lite komplisert sår, som er enkelt å stelle, og som kroppen har gode rutiner på å håndtere uansett.

"Det er ingen menneskerett å gi blod"
Selv om dette stemmer tror jeg kanskje jeg hadde foretrukket blod fra en homofil/bi person enn ikke å få blod i det heletatt. Det samme kan sies om blod importert fra enkelte Uland, da jeg ikke vet hvor nøye enkelte sykehus i disse landene er. Egentlig virker det litt som en regel som henger igjen fra da man kalte AIDS for 'Gay Related Immune Deficiency'

Selv om nektingen av homofile (menn) er den mest omtalte begrensningen for blodgivning er det flere andre som nektes å gi blod, og som kan brukes som eksempel på at dette handler om streng kontroll snarere enn gammel statistikk.
Jeg er selv forhindret fra å være blodgiver på grunn av anlegg for hemokromatose, skjønt blodlegen min er av den oppfatning at blod med ekstra jern burde være svært ettertraktet...

Ironisk nok er behandlingen for hemokromatose god gammeldags årelating, som utføres hos blodbanken. Trøsten får være at jeg kan gi tillatelse til at blodet mitt brukes i forskningssammenheng.

Jeg ville bare si ang. benmargsdonasjon ate broren min lever i dag pga at noen donerte benmarg til han.

Selv har jeg lavt jern nivå og tar medisiner som gjør meg uegnet som blodgiver. Er også bi ( men siden jeg er jente kan jeg donere for det tror jeg).

Uansett synes det er veldig flott at folk gir blod og har stor respekt for de som velger å donere blod og benmarg.

Riktig. Det er større smittefare for HIV ved analsex (uansett om det er gutt-gutt eller jente-gutt. Og da dette ikke er en normal ting innenfor et jente-jente forhold så er dere ikke utelukket som donorer.

Nå skal det sies at i homofile forhold mellom menn er det ikke (eller var i hvertfall ikke før, kanskje ting har endret seg?) ikke vanlig å bruke kondom ved analsex. Dette gjorde at homofile menn ble høyere representert på statistikken over hvem som har hiv/aids, og derfor ikke kan gi blod.

Nå er jeg ikke kjent med hvor vanskelig det er å sjekke folk for smitte av hiv/aids, og om det er en betydelig feilprosent på prøvene og hvor lang tid det tar før man kan være sikker på at en eventuell test er sikker. Men om man har hatt analsex burde man ikke utelukkes som bloddonor om man har gått gjennom tester og sjekket seg for smitte av de forskjellige sykdommene.

Så vidt jeg husker kan det ta opptil 6 måneder før man kan positivt utelukke HIV-smitte.
Jeg mener forøvrig også at blodbanken opererer med karantenetid blant annet etter bytte av seksualpartner, uavhengig av kjønn og legning. Tror også det kan være karantene etter reise til enkelte land og områder.

Som jente har ikke legning særlig betydning.
Forøvrig, som det er nevnt av andre også, det er ikke legningen som avgjør, men seksuallivet. Bifile menn som ikke har sex med andre menn vil fortsatt kunne gi blod, mens heterofile menn som har sex med andre menn(hva man nå enn skal kalle dem) er uegnet.

I så fall ser jeg ikke hvorfor homofile menn er utelukket, utover karantenetiden som man allerede har. Altså at de sjekkes for sykdommer ved bytte av sexpartner - og har 6 måneder karantene hver gang man gjør et slikt bytte. Utestengelse på livstid for slike mennesker, når man allerede har stor mangel på blod blir da veldig feil (som mange andre her i tråden tydeligvis er enig i).

Relatert sak jeg fant, som kan være interesant lesning: http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.7308886