Ta å les over innlegget ditt èn gang til. Etterpå leser du innlegget jeg skrev rett ovenfor her. Dømt utifra skriveegenskaper og ordlegging må jeg si at det å være "bruker", som deg, også er skadelig.

Dersom du har dysleksi, så beklager jeg det jeg nettopp skrev.

Hver gang jeg deltar i en debat på f.eks sol.no så er dette somregel argumenter folk slenger i trynet mitt! Jeg er faktisk GLAD for at jeg har dyseleksi, for hvis ikke hadde jeg sikkert gjort det bra på skolen å valgt en annen rettning å ikke blitt den store grynderen jeg er i dag. Så jeg veit jeg ofte skrive søppel, jeg leser om å om igjen for å sjekke skrive feil men det er vanskelig å luke ut for meg som har dyseleksi. Akkurat derfor har jeg en assistent på kontoret en gang i uka som tar seg av all buissnes relatert skriving.

Å jeg dømmer ikke de av dere som gjør dette for å flykte fra hverdagen! da jeg var veldig mye yngre måtte jeg se stemora mi få juling hele tia å en far som altid tilta da han drakk for mye brenne vin. hadde jeg da kommet over et miljø som hadde gitt meg sjansen til å prøvd amfetamin ville jeg nok også gått på den smellen så jeg forstår deg å dere GODT!

Å don vito, jeg kikka i bloggen din for blei så fengsla av denne tråden. du stoppa å skrive i april?
å mye av det siste du hadde skrevet tyder ikke på at alt er vell?
Veldig nysjerrig på hvordan det går med deg i dag.

En ting jeg vil pressisere igjen forde majoriteten på forumet har sikkert ikke barn?
Det å få et barn for meg er helt ubeskrivelig! om hu kommer kravlende oppi senga klokka 3 om natta for å vekke meg så er det d flotteste som kan sje! følelsen av å bety alt for en annen person er så sterk at jeg når som helst kunne stoppa med hva som helst (selv is kald utepils hadde jeg vist at nå går det kansje sjeis.

I tilleg den tilfredsen med å eie egen bolig både designet å dekorert til våre egne ønske, å det å ha en jobb jeg elsker å stå opp å dra til gjør meg ekstremt viljesterk! Noen av dere vil sikkert mene jeg sitter på min høye hest å skryter, men jeg vil bare få fram hvorfor jeg mener jeg skulle klare å holde dette under kontroll.
I tilleg har jeg gode venner som selv om vi er på byen sammen så spanderer de like mye øl som jeg eventuelt ville gjort. altså venner som er venner pga at jeg er en som altid stiller opp å ikke pga økonomien. Dette å gjør en sterk!

Klarer ikke helt sette meg inn i det helvette du er inn i don vito men sjønner godt at du har problemer. håper iallefall at de vennene du måtte ha er villig til å stille opp for deg når du har det som værst. I min omgangskrets har jeg også venner som tilåmed driver med gruppe press for å lure i kompissene sine peppern! slike råttne egg bør man iallefall få ut av livet sitt skal man prøve å klare seg.

Pressiserer: vil gjerne høre hvordan det går med deg nå!

ps: ekstremt imponert over skriveferdighetene dine, å iallefall at de er like gode når du sitter rusa.

Beklager til de som missforsto meg! vil ikke gi noen vondt! De jeg egentlig sikkta til var folk som han som fortalte han tok makka fra fredag til torsdag å mente han ikke var missbruker!

Å jeg burde vel aldri si aldri! hadde dattra mi f.eks død eller fått kreft eller noe diagnosert mens jeg var rusa ville jeg nok tømt safen å kjøpt makka for alle penga jeg å som alle andre!

mvh SHIT HAPPENDS

crEpi: prøv det da vel! om du ikke gjør det for å slippe unna hverdagen så er det ikke verdenundergang om du mener du er sterk nok til å bare prve det! kjøp deg bare 1g å se hvordan du reagerer når du går tom.

DonVito:
sjønner godt hva du mener, men til og med alcohol er jo slik. siden jeg ikke drakk før jegvar over 18 år så husker jeg godt den tia. Steinbra effekt, syk selvtillit, så "tøff" at jeg klarte sjekke opp damer mens dama mi var 3 meter unna. drikker jeg meg full i dag blir jeg drita full lenge før jeg får den sjølgode å bråkjekke oppførsla.

Samme da jeg hadde fått morfin i 2 uker (ufrivillig avhengihet) fikk resept på forte å blei god i kroppen å fikk forelskelses følelsen av 2 av gangen 2 ganger daglig. etter hvert satt jeg å spiste opp til 7 av gangen 3 ganger daglig bare for morro skyld. heldigvis fikk jeg fortalt hvor stor tilvenningsfare så jeg fikk trappa ned det. (det dumme var jo at jeg trengte de pga smertene etter litt skeis opperasjon)

Varmer hjertet mitt veldig Don at du har klart deg så lenge uten nå! spesielt siden du tilsynelatende (ifølge tråden og bloggen din) uten noen mange rundt deg til å ta tak i deg å hjelpe deg!
Skal virkelig passe meg i sommer nå når 2 av mine nærmeste venner er borte i 2 måneder
Denne tråden har brennt inni meg de siste dagene! vurderer nesten å trappe ned dette til en gang i mnd kansje! just incase. Veit jo hvordan far min takkla nedgangs tider eller en slitsom dag før i tiden (alkohol å blækka på sofan til klokka 15:00 dagen etter, der han først har klart å hatt ut av seg alt det stygge et meneske kan si om menesker i familien sin)

Lars?:
Hvorfor kjøre bil i 300 kilometer i timen? (a risk you take for the fun of it), jeg tar ofte ut sinne å aggresjon slik istede for å flykte fra virkeligheten med pepper. Å om han vil prøve så gjøre det ikke at han er narkoman etterpå. neste gang han prøver er jo følelsen borte.

crEpi:
prøv gjærne peppern, men er det hjemme kos du er ute etter der du ligger på sofan å er forelska i alt å livet er herlig så ta deg heller 5 pinex forte!
Men følelsen av å være like tøff som Tony Soprano får du ikke på de da, noe du får på peppern.
20 min etter din første stripe er du klar til å skarmere en hver dame til sengs (tror du iallefall hehe)


jaja igjen har jeg latt skrive krampa tatt meg å tømt hue mitt for tanker jeg gjør meg i løpet av dagen.

PS: DonVito er et navn jeg aldri vil glemme, å skulle jeg komme ute på kjøret en gang å kommer meg ut av det igjen skal navnet DON VITO få prege en av mine tattos sammen med kidsa.
Sterkeste reading evver.

veit det er noe man kan skrive etter ps: men kommer ikke på hva det er så here goes:
PSPS: DOn Vito, rusfri, vil det si 0 alkohol også?

Må si jeg stadig blir like smigret over alle oppløftende ord som kommer min vei. Det varmer, det skal du vite. For da får jeg følelsen av at skrivinga mi kanskje har hjulpet andre enn bare meg selv, hvis du skjønner.

Håper alt går rette veien for deg, og at du trapper ned, eller kanskje slutter helt. Det er såklart ditt valg. Ingen kjenner deg og dine begrensninger bedre enn deg selv.

Angående alkoholspørsmålet ditt:
Jeg drikker gjerne noen øl, hvis anledningen skulle by seg. Men jeg har ikke vært det som kalles "full" siden jeg var russ i 2005. Jeg mista etterhvert sansen for alkoholrusen og lot heller tyngre stoffer, til slutt, totalt kompensere for all drikking.

Den dag i dag frister det å være "full", like lite som å hoppe fallskjerm, uten fallskjermen.

Jeg må nesten bare få skyte inn en liten ting her:
At denne tråden min, fortsatt er i live, etter snart et og et halvt år, betyr mer enn folk aner. At folk faktisk har satt pris på sutringa mi i kilometer-lange poster, og gitt meg oppløftende ord, kan jeg ikke annet enn ta av meg hatten for.
Dette går ut til hele gjengen: tusen takk!
Hadde jeg ikke funnet denne "selvhjelps-metoden", eller dette forumet, regner jeg ikke med at livet mitt, den dag i dag, hadde vært så bra som det nå til slutt har blitt.



Med vennlig hilsen han som vant til slutt


DonVito

Hei Maria!

Alltid like trist å høre om andre som sliter i samme situasjon. En hverdag full av stress, tankekjør, paranoia og et evig jag etter noe man ikke helt kan sette fingen på.
Først vil jeg bare si at det er et utrolig flott initiativ du har tatt, med tanke på innleggelse osv.

Når nåla blir en del av hverdagen din, så slår til slutt tanken deg, om hvor dypt i ”ruslivet” du har kommet. Hvor langt inn i din egen misnøye du egentlig er. Jeg forstår deg ett hundre prosent. Og tro meg, jeg vet hvor hardt og mørkt livet på kjøret er.

Men la oss for all del håpe at alt ordner seg for deg også. Livet er alt for kort til å sløses vekk på ”sentralstimulerende hjernevasking”.

Jeg har vært veldig åpen om meg selv og livet mitt i denne tråden. Det er fordi jeg ville prøve å gjengi virkeligheten jeg levde i på best mulig måte. Mange mener nok at jeg til tider har fortalt for mye, private saker. Men jeg tror nok alt i sin helhet sender ut det rette budskapet.

Så til spørsmålet ditt:
Ja, jeg er kommet ut av rusmiljøet. Tok meg sammen en morgen, og kasta mobilen min, og kutta all kontakt med personer jeg ikke hadde godt av. Fikk meg siden nytt, hemmelig nummer og var veldig sparsommelig med hvem som fikk det.

Jeg har smått begynt å ta opp kontakten med gamle barndomsvenner osv. Folk som forsvant ut av livet mitt, da det tok en sving i feil retning. Men folk som jeg for hver dag som går, innser at betyr utrolig mye mer for meg enn noen rusvenn noen gang har gjort.

Motivasjonen min er veldig spredt, om jeg kan si det slik. Det er så klart mye for min egen del at jeg holder meg rusfri. Jeg har lyst på et ordentlig liv. Eget bosted. Sertifikat. Bil. Og gjerne en familie etter hvert.

Men så er det også veldig mye på grunn av foreldrene mine at jeg har tatt meg sammen. Jeg har sendt gjennom et endeløst mareritt. Og den dagen det gikk opp for meg hvor utrolig mye jeg egentlig hadde gjort foreldrene mine vondt, satte det en ganske stor støkk i meg.

Et rusfritt liv inneholder så mye mer enn man skulle tro. Man lærer seg å sette pris på de små tingene i livet. Og det føles godt.

Mvh
DonVito

Dette var sprøtt.. Vil ikke påstå at du og jeg er samme person, men det er helt utrolig hvor mye jeg ser meg selv og livet mitt som det er nå i det du skriver..
Sitter faktisk med gåsehud her, men veit ikke om det er pga peppern eller det jeg nettopp leste som gir meg ståpels..

Mvh

A kindred soul lost in his own world.....


*edit* Har bare lest førsteposten til trådstarter

Enig i dette.

Jeg har også brukt speed i mange år, og fungerer fremdeles fint i samfunnet. Jeg har en bra jobb jeg presterer godt i, og har mange sosiale relasjoner og et godt fungerende forhold.

Jeg bruker det 2-8 ganger per måned, men aldri mer. Sunt? Det er det neppe, men det heller ikke flatfyll på fredag og lørdag som mange andre gjør. Noen går til helvete pga alkohol, andre pga speed. Det betyr ikke at stoffet i seg selv har en iboende ondskap, bare at det kan misbrukes og ødelegge mennesker. Så hvorfor bruker jeg det? Jeg synes rusen er fantastisk og perfekt for å gå ut på byn fredag eller lørdag. Så enkelt er det, egentlig. Et par striper og 2-3 drinker med noen kamerater betyr som regel en flott kveld.

Personlig er jeg imidlertid heldig i den forstand at jeg har en veldig liten tendens til avhengighet. Jeg vet alltid hvor grensene mine går, og det er ekstremt viktig når man leker med slikt. MEN, det gjelder alle rusmidler, også det eneste lovlige (alkohol).

Jeg ønsker trådstarter lykke til av hele mitt hjerte, men jeg synes ikke hans skjebne kan brukes som bevisføring på at speed nødvendigvis vil forårsake ødeleggelse for ethvert individ som bruker det.

For det første må du forstå, at en misbruker etterhvert ikke opplever og gjerne ikke omtaler amfetamin som noen rus i det hele tatt. For vedkommende blir det heller sett på som en sinnstilstand. Hvor han kan være fri fra hverdagens problemer, og alt annet som i det hele var grunnen til at han startet denne selvmedisineringen.

For det andre synes jeg det er litt rart du tar amfetamin, for så å drikke alkohol. Når den ene på en måte "opphever" den andre. Men hva du velger å gjøre, legger jeg meg ikke oppi.

Kanskje ikke. Men speed vil forårsake ødeleggelse for ethvert individ som MISbruker det. Det er det som er hele poenget med tråden min.

Grensen fra bruker, til misbruker er ørliten. Og det er dette jeg har prøvd å opplyse om, i snart halvannet år.

Det handler ikke om at jeg er en person som ikke tåler amfetamin. Det handler om at jeg fant ut at amfetamin fjernet vonde tanker og "gjemte bort" den depressjonen jeg hadde slitt med siden jeg var 6 år. Og som et resultat ble amfetamin en daglig form for selvmedisinering.

At amfetamin ikke ødelegger alle, det er helt sant det. Men dersom du aldri har testet stoffet, vet du aldri i hvilken gruppe det til slutt vil plassere deg i; bruker eller misbruker. Det er en sjanse å ta. Og jeg ønsker bare at noen der ute skal spørre seg selv, om det er en sjanse som i det hele tatt er verdt å ta.

Du sier du bruker amfetamin 2 til 8 ganger i måneden. Fint for deg. Men for en person som kanskje har uoppklarte problemer i livet sitt, som plutselig forsvinner når vedkommende tester den sentralstimulerende gjørma, er kanskje ikke konsekvensene av å teste amfetamin like få og simple som dine.

For det er vanskelig å forestille seg hvordan et deprimert, tungt og trist liv plutselig blir likegyldig til alt som tidligere var et problem, idet vedkommende får i seg amfetamin. Derfor er det også vanskelig å si at en aldri skal bli misbruker. Det er altså umulig å forutse hva som til slutt vil skje, når en person er i "testfasen", eller begynnerstadiet. Så uansett hvem du er, eller hvilken bakgrunn en har, er det hvertfall verdt å tenke seg om to ganger, før man prøver.

Amfetamin sendte ihvertfall undertegnede på et kjør, som endte i opiater, sprøyter, overdoser og flere tapte tapte år både for meg selv og alle som brydde seg om meg. Om jeg synes det var verdt det? Nei. Selv om jeg er takknemlig for den personen jeg idag er, skulle jeg ønske jeg kunne spart alle rundt meg for det de gikk gjennom. Jeg er ikke mer enn 21 år gammel, og har heldigvis god tid til å ta igjen det tapte, og god tid til å leve livet slik det burde leves.

Som jeg skrev en gang da jeg enda var på kjøret: Det kjæreste man har, er det som tilhører hodet. Og du aner ikke hvor mye du burde sette pris på å ha et "relativt" klart sinn, før du ikke lenger har det.

Takk for meg.

Etter det jeg kan se burde du kanskje prøve GHB istedenfor? En del av egenskapene til GHB er det samme som du liker med amfetamin. GHB kan anskaffes i ren form, og gjør deg pratsom, selvsikker, glad, og når du sovner så får du ekstremt god og dypt søvn du bare kan drømme om etter en runde med amfetamin. GHB har heller ingen skadevirkninger med mindre du drikker skittent gatemekk

Ta en titt på denne
som jeg fant i denne tråden til Nicho.

Begge to er veldig interessante

Du har ikke hørt feil, media og myndighetene har trykket det ned i kjeften på folk i alle år selv om det er direkte feilinformasjon. Jeg testet i dag å gå over grensa for rus med over to gram, og det som skjedde var 1) jeg ble enormt trøtt og 2) jeg ble kvalm. Etter å ha sovet i en times tid og fått opp litt mageinnhold var jeg helt fin igjen. Dosering i løpet av noen få timer hadde ligget på nesten åtte gram, noe som absolutt ikke er en dose man bare får i seg ved en feil. Dette var kalkulert, normalt sett starter jeg ca. to og et halvt gram og fyller på med tilsvarende dose for hver time og tredve minutter som går og får ganske god rus av det, så spranget på eksperimentet mitt her var ganske høyt. Synes ikke akkurat man tjener noe spesielt på å hive i seg mye GHB heller, man får mer svimmelhet og trøtthet istedenfor oppvikket oppstemthet.

Grensen mellom rus og død på en millimeter, milliliter eller whatever kan fint oppnås ved å drikke alkohol ved siden av, men dette er sterkt uansvarlig av de som velger å gå for denne kombinasjonen, og det går sjelden bra. GHB i seg selv er ikke farlig, GHB og alkohol er. Skadevirkningene på ren GHB er som alltid: Ingen.

Hei, er en makkafreaker på 17 som fra Oslo å følte bare for å skrive litt om meg sjæl.

Har siden jeg var 14 brukt veldig mye amfetamin/methamfetamin så og si hver helg (++alle de vanelige ukedagene jeg bare har følt for å skeie ut),
er 17 nå å begynte å skyte for 3-4 måneder sida og etter det har det tatt helt av.
Har en pause-dag hvor jeg får meg søvn å tvinger i meg mat,
så er det på'n igjen.
Greier heller ikke å slutte før jeg er tom å har en stygg uvane med å trøkke en hel grammer isteden for bare en kvarting.
Nå har jeg gått våken så lenge at jeg nesten er blitt imun mot amf'en, alikevel oppnår jeg bare en slags tilstand hvor jeg surrer rundt i huset å biter meg i tunga, mens jeg ser etter noe jeg ikke veit hva er, prøver å ungå og holde meg våken i mer en 4 dager i strekk uten søvn, det greier jeg...
I skrivende stund har jeg gått 3 dager uten amf, å sov inatt(sry vis urelevante ting blir udypa litt mye her, er litt på bærtur ennå).
Har bodd på avrusning/instutisjon på vestkanten av Oslo(bor på øst) siden slutten av Oktober ifjor å er i slutten av oppholdet og blir antagelig sendt lengre vekk til jeg er fyllt 18 iløpet av september.
Jeg veit ikke hvorfor jeg skreiv dette her egentlig men følte for å åpne meg litt om rusbruken min og kanskje noen kan gi meg noen gode svar å dele litt erfaring når det kommer til hvor helsefarlig pepper er og om rusvanene mine veldig over normalen og hvor lenge kan jeg holde det gående før det skjer noe, å hva kommer i så fall mest sannsynelig til å skje?
Leser ikke om mye overdoser på amf. Går egentlig bare og venter på at noe skal skje som kan skremme meg til å holde opp, greier ikke sjæl..
Har aldri fått noen komplikasjoner som følge av rusbruken min anna en dårlig blod-omløp i føtter å hender(raynayd fenomen).
Psyken min har også holdt seg ganske stabil siden jeg røyka første gang, etter det fikk jeg sosial-angst å sleit veldig i 1-1/2 år den gikk gradvis over etterhvert som jeg begynte med amf å er idag frisk.
Og ellers har psyken min klart så utrolig bra skulle man tro utifra alt det jeg ser andre sliter med, føler jeg meg ganske heldig sånn sett. Veit ikke hvorfor jeg gadd å skrive så mye men antar jeg lurer på det der med overdose amf og hvor juling det egentlig er for kroppen.
Hvis noen som kanskje har opplevd en overdose eller hjertestans++ av pepper så jeg kan få litt greie på hvor vanlig det egentlig er, aldri hørt om noen som har fått det, Takk for at du gadd å lese :P

Speed er noe av det jeg er mest redd for, når jeg tenker på meg selv og alle rundt meg. Når jeg traff typen, så festa vi så å si hele det første året. Vi var å finne på de rareste festene, og de som traff meg der ble pratet hull i hodet på.. Det merklige er at jeg husker så godt at jeg faktisk -koste- meg. Men det var bare pga speeden. Nå blir jeg fysisk kvalm av å tenke på alle de som er så fucked og så "inni det" .. Folk som vi festa sammen med da, sitter og skyter pepper rett i årene nå. Jeg føler meg så heldig, og jeg tror nok det året der kunne ødelagt veldig mye.. Det HAR ødelagt veldig mye!

Jeg har aldri vært på pepper i mer enn 6 dager. I slutten av de seks dagene var jeg så utslitt som jeg aldri har vært før.. Men alikevel vil man ha mer. Man ønsker tilbake til de første dagene med rusen, og den utrolig gode følelsen. Etter dag 2 så surrer man jo egentlig bare rundt i sin egen verden, rydder og flytter på ting. Leter etter ting man ikke vet hva er, og styrer på en helt syk måte.. Avtenningene var det værste for meg. De var så utrolig deprimerende. Jeg ville bare ha mer, for å slippe unna det kjipe der og da. Avtenninger.. Plutselig daler alt sammen, og man sitter der som et tomt skall. "Hva skal jeg gjøre nå?"

ALT mister sin egen mening! Det er ikke mening med noenting, bortsett fra å få i seg litt til, selv om man veit at man bare utsetter det ekle.. For når det har gått noen dager uten søvn, så blir det aldri "den samme rusen" - uansett. Det blir bare utsetting, liksom..

Speed-vrak... Det er ingen jeg har så lyst til å gjøre noe for som dem. Men jeg kan ikke. Det er ingenting jeg kan gjøre, og det vet jeg så godt, siden jeg har vært inni det selv. Og HVORFOR sitter jeg her og skriver om alt det negative med pepper - og alikevel føler lysten til å kjenne det i blodet? Jeg ønsker ikke PEPPER, men det gode pepper gir. Pratsomheten, selvtilliten, å være så "glad i alle" og sette pris på alle. Selv de ekleste folk blir de flotteste diskusjonspartnere.

Og den følelsen i kroppen.. Å være tom å sliten, men alikevel litt "grei" .. Bortsett fra en svett kropp, så føler jeg meg "penere" i kroppen. En farlig følelse for et kvinnfolk, vil jeg si...

EDIT: ØRESUS! Dette fikk jeg ofte! Det hørtes ut som det var en eller annen gasslekkasje i nærheten av ørene mine. Jeg spurte ofte folk om de også hørte lyden, men den var visst bare inni ørene mine.. Hva kommer denne øresusen av?

Skulle ha fått denne tråden hjem i posten da eg begynte å bruke amfetamin =/ (om den hadde eksistert den gang). Desverre er det alt for seint nå.. Og var mulig dum da jeg den gang hørte og tok etter andre. Sliter på andre måter og blir svert rolig på dette stoffet. Men vi er alle forskjellige og en etter-virkning vil vi alle få. Dem som skulle tro noe annet er svært go-troende og jeg vil påstå dum, som jeg en gang var. Og kansje fortsatt er..
Fin post å lese, og fine råd for den som vil og tenker seg å starte med dette .Som du alle har fått bekreftet her av andre.

Hvis du har fått dårlig blodomløp i hender og føtter kan det jo hende du får dårlig blodomløp andre steder også (les: impotens). Vet ikke hva jeg kan si for å skremme deg til å holde opp, annet enn at sånn som du holder på, så har skaden allerede skjedd. Du er allerede avhengig, og kan tilsynelatende virke som du ikke ønsker et "normalt" liv. Hvis dette ikke er tilfelle, bør du vurdere å isolere deg totalt med hjelp av rusfrie venner i så lang tid som du trenger for å bli rusfri. "Frivillig fengsel" om du vil.

Den erfaringen jeg har av folk på pepper (som jeg aldri har prøvd eller tenkt å prøve selv) er at de blir ekle, aggressive idioter som tror de er Gud og som regel går rundt og ser etter noen å banke. Når jeg hører "speed freak" ser jeg for meg en apekatt som sniffer rundt etter striper og banker folk helt uten grunn. Kjenner en del folk personlig som driver med pepper også, og personlig virker de ikke like aggressive, men tror likevel de er supertøffe. Med andre ord ser jeg på makka som det motsatte av det du sier (glad i alle), mer et apedop om du vil. (husker ikke helt hva apedop egentlig skal bety, men det passa godt inn her)

Edit: Respect til trådstarter! Big ups for at du tilsynelatende har klart å slutte, og lykke til for hver dag som går. Det fortjener du.