Du skjønner åpenbart ikke hva han mener.

Vil si meg ganske enig med sturla. Se verden litt for perfekt?
Selfølgelig er den ikke perfekt, men den er oppbygd ganske perfekt. Og selv kan jeg ikke forstå at alt dette er tilfeldighet.

Selve verden er flott laget ja, det et jeg enig i, men oss mennesker...

Du skjønner åpenbart hva han mener.

Sikker på at du skjønner hva han mener

Nei, jeg skjønte ikke hva sturla mente, derfor jeg skrev det jeg skrev.

Det er mer en nødvendighet enn en tilfeldighet. Universet vil bli et "perfekt" resultat av sine egne byggestener, uansett hvordan byggestenene er. Det er ikke noe annet alternativ. I tillegg regner jeg med at du forutsetter at denne varianten av et univers er den optimale med tanke på utvikling av intelligent liv, og at intelligent liv er et mål på perfeksjon i seg selv, men ettersom du ikke har noe alternativ å sammenlikne med er det en grunnløs forutsetning.

Å anse nåværende situasjon som perfeksjon, ofte på bakgrunn av den høye graden av kompleksitet, er noe en del religiøse gjør feil, og feilaktig bruker som argument, i forbindelse med universets og artenes opprinnelse og utvikling. Vi er ikke mer enn en et øyeblikksbilde i en prosess basert på en kombinasjon av tilfeldigheter og nødvendigheter, og er på ingen måte noen form for perfeksjon eller sluttresultat.

Klokt innlegg, men sammenligningen gjøres i mine øyne mot andre galakser, planeter, stjerner osv.

Alt er for komplisert og unikt her på jorden til at dette er en tilfeldighet, det mener nå jeg.

1) Til noe eventuelt blir bevist; ingen verdens ting.

2) Intet tyder på at det finnes noe jeg burde tro på.

3) Så fremt det ikke går utover andre er jeg fullstendig likegyldig. Jeg vil ikke legge meg oppi andres tro.

4) Revnende likegyldig. Når jeg dør, så dør jeg. Jeg hverken frykter eller gleder meg til det.

Hvordan kobler du naturkatastrofer opp mot dette? Folk som bor i områder så tørre at selv ikke din egen tro vokser der? Ser du ikke at verden er langt fra perfekt? Verden er for tørr, for våt, for høy, for dyp, med for lite ferskvann, for mye saltvann osvosv.

Ingen gud ville skapt en slik bytting av en planet!

Hvordan vet du at jorden er unik? For alt vi vet har de fleste stjerner minst én planet med liv. For alt vi vet har det vært, eller er det, liv mange steder bare i vårt solsystem (Europa, for eksempel, er en lovende kandidat for makroskopisk liv). Det eneste vi vet er at det tilsynelatende ikke er intelligent liv i umiddelbar nærhet som kommuniserer med elektromagnetisk stråling med tilstrekkelig effekt og lekkasje til at vi plukker det opp. Selv om sannsynligheten for intelligent liv skulle være svimlende lav, er det strengt tatt ikke ikke noen indikator på om universet er konstruert av en skaper eller ei — det er kun en indikator på hvor ofte intelligent liv oppstår.

Gud/skaperen/engler/whatever har gitt oss redskaper til å bekjempe/håndtere natur(katastrofer), men det er menneskets egen feil at de ikke klarer å bruke det.

Typisk måte å sno seg unna på. Hvordan kan man forhindre jordskjelv, tsunamier, vulkanutbrudd, orkaner og asteroidekollisjoner?

Da gidder ikke jeg å diskutere mer, arrogante ateister, no thanks.

Mennesket med midlene har ikke energien, orken eller sympatien til å forhindre katastrofene du nevner.

Adios.

Enn hvis jeg spør på en helt nøytral måte om hvordan vi mennesker skal klare å forhindre vulkanutbrudd, tsunamier o.l. med all ork og energi som du sier? Kan du svare da?

det er rart det at alle snakker om hvor grusom og urettferdig denne verden er.. høres litt ut som man sammenligner med et sted uten lidelse og nød...

Haha, til og med jeg trakk på smilebåndet av det der.
Det er deg selv som virker veldig arrogant her egentlig.

Men du vet jo muligens noe ikke jeg vet, så kan du ikke forklare hvordan det er mulig å forhindre naturkatastrofer? Siden vi har jo redskaper for det?
Uansett om det aldri ville vært noe utvikling av materielle ting, ville det fortsatt oppstått jordskjelv, orkaner, vulkaner osv.
Tipper at menneskeliv var mer utsatt før i tiden enn det man er i dag, men i dag er vi "mer utsatt fordi alle pengene våre" kan bli borte

1) Hva tror du på?

At det kommer en ny dag i morgen. Jeg tror ikke det er noen mening med livet, men jeg liker å leve og min mening med livet er isåfall å kose meg og ha det så bra som mulig.

2) Hvorfor tror du på det?

Det ville blitt for dumt å ikke tro at det kommer en ny dag i morgen. Faktum er at etter årelange observasjoner av livet så er dette det eneste fornuftige jeg har kommet fram til - tiden går.

3) Hva synes du om andres tro?

Jeg respekterer retten til å tro og mene hva man selv vil, men jeg kan aldri forstå hvordan noen kan tro det er noe "mer" her i livet. Å tro på noe uten noen håndfaste beviser vitner om svak karakter, frykt for det ukjente og døden og et desperat ønske om en mening med livet - som om ikke det å få leve og nyte den tiden man har her på jorda er mening nok. Å være religiøs ser jeg på som en karaktersvakhet, og så langt jeg kan holder jeg meg unna åpenlyst religiøse personer.

4) Hva er ditt forhold til døden?

Døden er slutten, å tro på et liv etter døden er like dumt som alt annet ved religion, men hei - hva vet jeg? Det kan godt hende det er noe mer etter døden men jeg kan ikke tro på det bare fordi jeg ønsker at det skal være sånn. Jeg frykter ikke døden, men jeg liker godt å leve også så jeg har ikke noe ønske om å dø med det første.

http://www.scientificamerican.com/ar...me-an-illusion

1) Hva tror du på?
Jeg er antiteist, så jeg tror på vitenskapen/naturens gang.

2) Hvorfor tror du på det?
Det er det eneste som høres logisk ut for meg.

3) Hva synes du om andres tro?
Som sagt; Jeg er antiteist, så jeg ikke noen spesiell form for respekt over teister. Jeg har en smule respekter for de personlige kristne. De som klarer å holde det for seg selv.

4) Hva er ditt forhold til døden?
Er man død, så er man død. Enkelt og greit

Kverrulering. Og forøvrig så endrer det ingenting.

Det er fordi vi er skapt med fri vilje....

Hvordan vet du at din Gud er den riktige?

1) Jeg er ateist/LaVeyansk satanist. Er forøvrig ikke medlem av Church of Satan.

2) Jeg tror ikke det finnes noe allmektig over oss mennesker, konseptet at en (eller fler) kar(er) sitter "der oppe" og bestemmer alt virker rimelig fjernt for min del. Dermed tror jeg mer på mennesket som et individ og alt man som person kan gjøre.

3) Folk kan tro hva de vil, så lenge de holder det for seg selv.

4) Døden er slutten. Ser ikke helt hvordan gjenfødelse og slikt fungerer, virker helt ulogisk for min del.

1) Hva tror du på?

- Selvsagt krd - veien til frelse!

2) Hvorfor tror du på det?

- Fordi det er sannheten. Gud skapte verden, og vil frelse oss fra det vonde.

3) Hva synes du om andres tro?

- Respekterer hva andre tror. Religionsfrihet har vi alle. (Hvertfall i Norge)

4) Hva er ditt forhold til døden?

- De som tror på Gud kommer til himmelen. Resten vil havne i helvete.


Godt spørsmål.. kanskje vi mennesker ikke har de ressursene/det som skal til? Kanskje vi har for lite kunnskaper om diverse relevante ting til naturkatastrofene?

Uansett, i bibelen står det at når dommerdag nærmer seg, skal naturkatastrofene bli mye hyppigere. De vil komme og gå som "veer".

Jeg lo så jeg skreik.

Jeg synes svært relgiøse mennesker ikke tenker særlig dypt rundt noenting.
Og er sikker på at jeg kan dikte opp en konkret gud i full fart som gir mere mening en denne allvitende kristne skapningen.

(edit:Etterfølgende inlegg vis ingen skriver noe før meg.)

Jeg kan faktisk gjøre det med engang.
Sola er herreter min "gud"
Vi vet den finnes! og den lager liv, Den lager varme, den gjør meg glad. vi beveger oss faktisk rundt den hele tiden!
Den lager klima å vær. og er primær energi kilde.

Og den er varm som bare hælvette lol

1) Hva tror du på?

Jeg liker å "tro" på vitenskapen.

2) Hvorfor tror du på det?

Jeg fant ut som valp at sannsynligheten for at det fantes en gud som beskrevet i bibelen eller andre bøker var overveiende liten. Hvorfor skulle en Gud gidde å bry seg med å styre skapelsene sine indirekte gjennom profeter?

Nei, religion er menneskeskapte ideologier med hensikt å kontrollere folks handlinger, loyaliteter og vrede i den hensikt å oppnå et eller annet politisk mål, som oftest erobringen av nabo befolkninger, akkurat som nazisme og kommunisme.

3) Hva synes du om andres tro?

Så lenge de ikke tvinger det på meg sier jeg /care

4) Hva er ditt forhold til døden?

Jeg liker ikke tanken på å bli eldre og så dø, for meg er aldringsprosessen en sykdom som omsider koster deg livet. Udødelighet og uendelig ungdom frister, om det blir kjedelig tar jeg livet av meg (spilt for mye WoW kanskje).

Pat Condell?

Skjønner ikke hva du mener jeg... kanskje du burde formulere deg litt bedre? Nei? Hørt om syndefallet kanskje?

menneske er flinke til å rasjonalisere hvertfall

Hei^^

Jeg er ikke helt din gjennomsnitts person, jeg er den typen som er altfor skeptisk til menneskets eksistens.
Det jeg tror på er noe jeg ofte for høre fra folk som er usikre på hva de skal tro på, der har du meg, det er det.
Jeg er ikke en veldig religiøs person men liker å ta det beste fra de fleste, jeg tror på godhet,medlidenhet, kunne nesten kalt det en slags karma, Her er det som skiller seg ut, jeg tror på en slags uforklarlig energi som kobler oss mennesker sammen, et eksempel er sett i dyreverdenen. Jeg er ikke sikker på om du har hørt om dyr som gjør samme ting innenfor samme tid på forskjellige kontinenter, noe lignende det, bare at vi mennesker er forbundet, å helt ærlig, jeg tipper de åndene som kommer innom å ta en titt iblant er nok mektig skuffet over hva mennesket er idag.

Du har helt sikkert hørt mye lignende, min grunn er vel egentlig det at jeg ikke helt relaterer til noe som forteller meg at jeg skal tro på den å bare den, en religion som sier hvordan du skal kle deg å leve, jeg tror mer på toleranse å at de som ser over oss ikke dømmer, men heller relaterer på en måte, om du er en metallhead eller Gangster, du vil ikke bli dømt, men heller vurdert, om du faktisk har tenkt på vegne av en storhet å ikke for deg selv.

Jeg har fra jeg var liten av bokstavelig talt sett fattigdom i øynene(Afrika, Filepinnene, Kina, Danmark), mens den gjennomsnittlige nordmann sitter på ræva hjemme å ber til gud om å få større kuk. Dette er ikke på noen måte en holdning mot religion, men heller det nordmannen er blitt idag, Tragisk, Bortskjemt, å whiner som noen små jentunger(Men selvfølgelig ikke alle)

Som jeg sa, jeg tror på toleranse, jeg vil ha respekt for deg, selv om du tilber teletubene, dine meninger å holdninger er dine, jeg er fornøyd så lenge du kan stå for det. Jeg virker kanskje litt provoserende, men jeg er litt av en lubben kosebamse

Døden er et ganske vanlig tema rundt meg. Jeg vil bare si en ting, om jeg faktisk likte personen ville jeg heller feire å bli drita for at han en gang levde å alt det han ga meg og alle andre. Ja du blir lei deg, men det er en holdning, den kan endres, hadde jeg sett min familie efter døden stå å gråte foran graven, damn hva skal det hjelpe, ja de savner meg, jeg kan føle meg elsket, savnet, men jeg ville mye heller likt å se at jeg har skapt glede å gitt noen noe som gjør at de kan feire døden min.

Det var egentlig mitt livssyn, jeg er antageligvis ikke den du møter oftest, men du har helt sikkert hørt en del lignende før.

Jeg vil også beklage språket, det er symbolsk, jeg prøver ikke å virke sinna eller provosert ;D

Takk for meg, ( Elsker threaden, Takk <3)

For meg er det å tro på noe større enn deg selv og at noen passer på deg ett uttrykk for at vi til alle tider har søkt etter svar på det vi observerer rundt oss. Så lenge det har eksistert mennesker har vi til all sannsynlighet hatt tro på og dyrket alt fra solen til usynlige ånder i gjenstander og levende organismer. På denne måten har vi funnet en trygghet i at det er noe eller noen som passer på oss, og følt at vi får forklart ting vi ellers ikke hadde hatt mulighet til å forstå, som regnbuer, torden eller stjerneskudd.

1300f.Kr fikk en egyptisk farao en ide som skulle føre til mer lidelse og konflikter en det var mulig å forestille seg. Han erstattet alle de egyptiske gudene med troen på Ra som den eneste gud, og dermed hadde han skapt monoteismen, konfliktene mellom de ulike retningene av dennne trosformen har formet vår verden helt tilbake til faraoenes Egypt og frem til vår tid.

De tidlige tilhengerne av Jødedommen bestemte seg for at de var Guds utvalgte folk, og samlet sammen en hellig tekst som besto av en lang rekke usammenhengende legender og visjoner fra Gud. Disse fortellingene stammer fra en periode på flere tusen år og det er en lang rekke forfattere med hver sin versjon av Guds ord. I denne tekstsamlingen som vi kjenner som det Gamle Testamentet finner vi en lang rekke motstridende formaninger og blir presentert for en Gud som fremstår som smålig og stormannsgal. Han sender dødsengler etter de som trosser ham, drukner hele verden unntatt en familie når menneskene ikke tilber han nok og utsletter byer som er for opptatt av å nyte livet. Han blir fremstilt som fanatisk opptatt av å ta vare på jødene, hans utvalgte folk, og forlanger til gjengjeld total underkastelse fra dem.

Det viktigste for oss i Vesten fra denne tradisjonen er de Ti Bud, som egentlig bare erfornuftsbaserte regler som vil være en naturlig forusetning for alle former for mennesklige samfunn. Den dagen du trenger en gud for å fortelle deg at du ikke skal slå ihjel naboen og stikke av med kona hans har du ett alvorlig problem.

Rundt år 30 e.Kr dukker det opp en karismatisk skikkelse som man kan argumentere for at er den mest innflytelsesrike personen som noen gang har levd. Jesus er en av mange omvandrende vismenn som har hederstittelen Guds sønn. Budskapet hans var tydligvis i direkte konflikt med etablert jødisk tro og i tillegg truende for den romerske overmakten. Det er ikke lett i ettertid å vite hvor korrekt hans filosofiske tanker har blitt gjengitt i de 4 evangeliene som utgjør den offisielle kristne troen. Disse evangeliene var ett resultat av en skrivekonkurranse som ble arrangert to generasjoner etter at Jesus ble torturert til døde av myndighetene, da hadde han allerede blitt tilbedt i 50 år av fanatiske tilhengere som var overbevist om at han døde for deres synder og sto opp igjen fra de døde. Det er dermed svært sannsynlig at de muntlige overleveringene evangeliene ble basert på har blitt forandret i veldig stor grad i tiden etter at Jesus ble drept. Man får inntrykk av at Jesus enten må ha vært svært naiv når det gjelder hvor truende hans budskap har vært for det styrende presteskapet eller så var han overbevist om at han var sønn av Gud og skulle dø på vegne av hele menneskeheten. Det skal vel godt gjøres å være mer stormannsgal enn det.

I år 325 e.Kr ble det arrangert ett møte i Nikea hvor de fleste av lederne for de mange og svært varierte kristne kultene som hadde etablert seg i århundrene etter Jesu død. De ble enige om å etablere en felles basis for Kristendommen som i best mulig grad kunne brukes som maktpolitisk verktøy av disse religiøse lederne. Kristendommen fremsto etter dette som en svært patrialistisk og dogmatisk religion etter å ha fusjonert med det romerske byråkratiet spredt over hele Vest-Europa. Kristendommen var dermed etablert i den formen det skulle vise seg å være en av de mest effektive politiske maktmidlene noensinne, og Europa gikk inn i en periode på over 1000 år hvor alle tenkning som ikke var direkte i samsvar med det som etablert i Nikea var strengt forbudt.

Denne maktstrukturen ble i stadig økende grad styrt av Paven, overhodet for Kristendommen som statsreligion i de romerske provinsene og senere kongedømmene som skulle bli etablert. Paven og hans organisasjon fikk i århundrene fremover stadig mer makt over både vanlige folks liv og de ulike statsoverhodene i den kristne verden.

Rundt år 600 bestemte en arabisk religiøs leder seg for å skrive ned ett sammenhengende verk som han presente som Guds ord som første steg i en gigantisk militær og kulturell ekspansjon som fortsatte i stort omfang i flere hundre år etter hans død. Dette første til en omfattende ensretting av ulike kulturer og stammer i ett enormt område og den siste store monoteistiske verdensreligionen var etablert. I århundrene fremover fremstår denne kulturen som svært sostifikert og fordomsfri, spesielt i forhold til den brutale og dogmatiske kristendommen.

I år 1096 har den kristne paven blitt mektig nok til å piske opp en fanatisk drapslyst blant tusenvis av kristne over hele Europa. Han erklærer at det er Guds vilje at Jerusalem skal reddes fra de vantro og sender sin fanatiske horde av barbarer mot den arabiske verden. Når de kristne noen år senere inntar Jerusalem slakter de alt og alle de kommer over, selv koptiske kristne som tross alt ser mer ut som muslimer enn europeere. Dette blir starten på flere hundre år med mer eller mindre vedvarende konflikter mellom kulturene representert med hver sin monoteistiske religion. Både kristendommen og Islam var svært opptatt av misjonsvirksomhet som en svært effektiv måte å spre sin politiske innflytelse til nye områder.

Denne koflikten går etter hvert i kristendommens favør, selv om de til slutt blir kastet ut av Midtøsten blir hele Spania erobret og alle muslimer drevet ut fra de områdene vi idag ser på som den Vestlige verden. Den katolske kirke har i mellomtiden blitt mer og mer korrupt, og på 1500tallet har det gått så langt at presteskapet selger brev som skal gi direkte adgang til himmelen for å fylle skattekistene til Vatikanet.

Dette og andre tydelige tegn på korrupsjon og maktmisbruk fører til en opprørsbevegelse innad i den vestlige kirken som for ettertiden har blitt personifisert i form av Martin Luther. Dette var langt mer enn bare ett oppgjør med Vatikanets korrupte skikker, det ble også den viktigste politiske skillelinjen i Europeisk maktkamp i svært lang tid fremover. Europa ble kastet ut i 100 år med sammenengende krigføring som legger store områder og hele stater i ruiner.

Den vestlige kristendommen var nå delt i to grupperinger, de katolske områdene som foreble lojale mot paven og en rekke ulike grupperinger som for oss står igjen som protestantene. Denne nye kristne kulten gjorde dyrkingen av Gud til ett personlig ansvar, og la grunnlaget for den individualistiske tankegangen som senere skulle være med å gjøre statene i Vest Europa til verdens ubestridte herskere.

Kristendommen forble i århundrene fremover ett svært viktig politisk virkemiddel brukt til mange forskjellige formål av ulike herskere og religiøse ledere. Helt frem til starten på moderne tid var kristendommen sentral i å bremse alle former for nytenkning som var i konflikt med det etablerte kristne verdensbildet. Kristendommen var også en sentral del av det europeiske selvbildet som gjorde Vest Europa istand til å plyndre, erobre fritt i store deler av verden, og bortføre 10 millioner afrikanere som slaver i "Den Nye Verden" på andre siden av Atlanterhavet.

Til tross for dette klarte europeerne å overbevise seg selv om at de gjorde resten av verden en tjeneste med å bringe Jesu budskap med makt til folkeslag over hele verden. Med unntak av noen få utstøtte prester var det svært få som idet hele tatt tenkte over hvor absurd denne dobbeltmoralen var, og med sverd og bibel i hendene ble store deler av verden underkastet Vest-Europas vilje.

Religionenes rolle har blitt mindre de siste par århundrene, i denne perioden fikk vitenskapelig tenkning stadig mer innflytelse og det ble etterhvert tatt ett oppgjør med den kristne lærens "sannheter" og en reel søken etter svar ble satt igang for første gang siden kristendommen ble etabert over 1000 år tidligere.

Idag står religionen igjen i fokus for en kulturell konflikt mellom den arabiske verden med islamsk innflytelse og den kristne Vestlige verden. Etter en lengre periode med kolonisering og utnytting av de arabiske landene først og fremst gjennomført av Storbritannia og Frankrike på 1800-tallet ble regionen hengene etter mens Vest Europa gikk gjennom en overveldende utvikling vi idag kaller den industrielle revolusjonen.

I nyere tid har olje blitt en enormt viktig ressurs, og en stor del av verdens olje befinner seg i land i den arabiske verden som var svært underutviklet i forhold til Vesten da disse rikdommene begynte å rulle inn til beduin-stammer og autoritative statsdannelser. Dette fører selvsagt til at Vesten igjen blir interessert i regionen, denne gangen ledet ann av supermakten USA som aktivt søker miliær og kulturell innflytelse i regionen og går hardt inn for å skaffe seg allierte blant de arabiske statene. Sjahen i Iran ble en nær alliert av USA og store mengder olje strømmet ut av Iran og andre arabiske land til bruk av industrien i den vestlige verden. På slutten av 70-tallet gikk en fundamentalistisk bølge gjennom hele regionen som en motreaksjon på vestens kulturelle dominans, og sjahens styre i Iran ble byttet ut med verdens eneste teokrati, som var fundamentalistisk og fiendlig mot Vesten.

Religion er en identitetsmarkør som alltid er mye viktigere for folk som føler at deres kultur og identitet er truet av en fremmed kulturell innflytelse. Vesten med sin forbrukermentalitet og liberale holdninger de skal presse på alle er forståelig nok svært provoserende for mange i denne regionen som føler seg undertykt, utnyttet og til dels under konstant angrep fra det som for dem fremstår som den sionistisk-amerikanske tradisjonen.

Og dermed kom Osama bin Laden til dekket bord...

Jeg skjønner ihvertfall ikke hvordan noen klarer å tilbe den guden som har latt alt dette og utallige andre grusomheter skje i hans navn.

1) Hva tror du på?
Gud. Ikke den kristne, islamske, etc etc. Men en altomfattende energi som er god

2) Hvorfor tror du på det?
Når jeg ser meg rundt, føles det umulig å ikke tro på noe større

3) Hva synes du om andres tro?
Whatever blows your horn....

4) Hva er ditt forhold til døden?
Jeg blir trist når de rundt meg dør, men er ikke redd for døden. Da får man jo "svaret"

Folk som tror på gud kunne like gjerne viet livet sitt til en kaffekopp.

Det var vel ca det jeg også ville frem til

1) Hva tror du på?
Ateist (ser ut til og være mange ateister her!)

2) Hvorfor tror du på det?
Jeg er en fri tenker "free thinker", dvs jeg lar meg ikke bite på andres dogmer. Jeg prøver og tenke selv, bruke logikk, vitenskap og fakta istedenfor andre sine dogmer. Dette synet LAR meg rett og slett ikke tro på noen form for organisert religion med for mange trange synspunkter...

3) Hva synes du om andres tro?
Jeg forkaster andres tro på definerte gudsmakter, definert av religioner. Men jeg kan være åpen til en mer personlig/spirituell synsvinkel av overmakt

4) Hva er ditt forhold til døden?
Dør man så dør man (mest sannsyneligvis). Siden folk som er døde ikke kan si til deg hva som skjer, er det LOGISK at dikotomier slik som himmelen og jorden, eller andre åpenbare gjettinger er feil, fordi det er basert på mennesker som prøver og forstå fra en levende tilstand.

Jeg tror ikke direkte på bibelens "individet Gud", som han (iallefall av ateister...) blir betraktet som. Jeg tror på den påvirkningen kristendommen har hatt på vår kultur og tenkemåte, og velger å omfavne det gode i det. Den politiske makten kirken har hatt opp gjennom årene, på godt og vondt, har preget mennesket og samfunnet og også de som stiller seg kristisk eller fornektende til et religiøst livssyn. Kirken har i vår tid liten politisk makt og ingen særlig negativ innflytelse i den grad den hadde før, det er ingen vits i å være bitter for enkeltmenneskers maktbruk de tidligere århundrene. Sett heller pris på den gode påvirkningen kristendommen har hatt på kirken og samfunnet. Det handler også om å akseptere og være positive til hvem vi er selv.
Hadde vi i lenger tid fortsatt å tro på norrøn mytologi hadde nok Norge sett ganske annerledes ut i dag. Vikingenes svar på de ti bud ville vel stå stikk i strid med kristendommens, og det moderne samfunn. Tenk om vi heller hadde vært påvirket av en overbevisning om at måten å komme til "himmelen" (eller valhall) var gjennom vold. Det står i stor kontrast mot kristendommens formaninger om godhet og nestekjærlighet. Og jeg iallefall, er overbevist om at vi ikke hadde kommet like langt innen vitenskapen og moderne sivilisasjon uten en trosretning basert på kjærlighet og godhet hehe
Når det kommer til mitt eget livssyn så kan jeg si at jeg er kristen av kultur og verdi, men ikke av religion. "Gud", hvis jeg skal kalle den øvre makten det, er for meg den kollektive eksistensen som binder oss alle sammen. Eksistens slutter ikke og begynner ikke. Så lenge vi er en del av den vil vi aldri slutte å eksistere. Jeg kan også kalle meg en fri tenker, men er klar over at alle mine tanker stammer fra en underbevisst påvirkning av kultur opplevelser og mennesker rundt meg, og forsøker å være meg så bevisst som mulig på disse og velge ut det gode i påvirkningene. Og å være glad i kulturen som har preget meg for i det hele tatt å kunne være glad i den jeg er.

1) Hva tror du på?
At livssyn lager nevroser.

2) Hvorfor tror du på det?
Fordi man setter seg selv i en "headlock" ved å definere et livssyn. Hvorfor ikke tro på forskjellige ting for hver dag som går? Tro er jo bare kognitive konstruksjoner på innsiden av et stakkars hode. Mange oppfører seg som om sitt eget livssyn er skrevet i stein ... Eller skal man virkelig ta sitt eget livssyn seriøst? Hvorfor finnes det så mange motstridende livssyn? Ethvert livssyn som ikke inkluderer alle andre livssyn er mangelfullt. Ingen livssyn inkluderer alle andre, derfor er ingen livssyn riktig livssyn. Derfor har jeg ingen livssyn.

3) Hva synes du om andres tro?
Selve troen synes jeg er interessant på mange måter, men folkene er i varierende grad unødvendig vanskelige å diskutere med, alt ettersom hvilket livssyn de har tatt til hjertet (eller hodet).

4) Hva er ditt forhold til døden?
Hadde jeg hatt et forhold til døden kunne jeg ikke skrevet dette, for da hadde jeg vært død. Jeg vet at nervesystemet og resten av kroppen min skal kollapse og forsvinne, det er alt jeg vet om døden. Mer går det vel strengt tatt ikke an å vite?

1) Hva tror du på?
Jeg tror på det jeg kan se og føle med mine egne øyner og hender.
Ingen overmenneskelig ting som sitter i himmelen og ser ned på oss.

2) Hvorfor tror du på det?
Fordi det virker mest logisk i hodet mitt.

3) Hva synes du om andres tro?
Jeg har egentlig ikke brydd meg så mye om andres tro.

4) Hva er ditt forhold til døden?
Ingen har overlevd livet, og det vil heller ikke jeg.
Hvis jeg må dø, så skjer det. Selvfølgelig vil jeg ikke dø da..

Jeg tror ikke man kommer til helvette eller himmelen. Når man dør, så er man borte.

1) Hva tror du på?
Jeg er da ateist.

2) Hvorfor tror du på det?
Jeg tror ikke på guder eller lignende først og fremst pågrunn av mangelen på bevis. Hvorfor skulle noe som en gud i det hele tatt eksistere? Jeg tror menneskets eksistens er en blanding av heldige sammentreff og evolusjon.
En annen viktig grunn er at jeg ikke kan se hvordan noe kan være så grufult ved å skape noe så jævlig som menneskerasen og deretter sitte med popkorn i hånden og se på hvordan vi utsletter oss selv.

3) Hva synes du om andres tro?
jeg synes alle skal få tro på det de vil, så lenge de ikke prakker dritet sitt opp i trynet på oss andre som ikke vil ha noe med det å gjøre. De får holde seg til kirkene,moskeene, synagogene osv eller innenfor hjemmets fire vegger.

4) Hva er ditt forhold til døden?
Jeg har et avslappet forhold til døden. Alle dør, det bare varierer hvortid dette intreffer for enkeltindividet. Når vi dør så tror jeg kanskje enkelt at vi slutter å "eksistere", de elektriske nerveimpulsene i hjernen vil slutte å fungere sammen med de andre funksjonene i kroppen og vi vil ha like stor verdi som en stein, eller mindre (Alt etter øyet som ser). Deretter vil forskjellige nedbrytere eller et krematorium ta seg av restene etter min meningsløse og "usynlige" eksistens i et endeløst univers

1) Hva tror du på?
ingenting. men hvis det skulle være noe ville det vert Kristendom. det fordi det er det jeg har vokst opp med

2) Hvorfor tror du på det?
ingen gode bevis for at noe av det som beskrives i diverse "hellige skrifter".

3) Hva synes du om andres tro?
sysn at folk kan tro på hva de vil, ettersom noen forskere mener at tro er en del av menneskepsyken og relegion er funnet opp for å gi svar på det som i fortiden var umulige spørsmål. særlig med tanke på at bibelen er "ferdig" selv om det kansje har skjedd mye som kan fortjene å bli skrevet ned men det er funnet logiske naturlige grunner til at det skjedde.
(meg om relegion)

4) Hva er ditt forhold til døden?
vil ikke dø, men kommer'n så kommer'n. var nær døden for et par dager siden. var heldigvis uskadd. men jeg tenkte ikke over det å dø.

jeg tror at folk har en sjel, men jeg tror at du dør, men sjelen lever vidre, sjelen har sitt eget liv, på en måte så er ikke sjelen deg, men på en annen måte så er den deg.
Om man dør er jeg faktisk ikke helt sikker på, hvis man ikke dør så må man isåfall binde seg med sjelen på en merkelig måte som jeg ikke greier å skjønne.

Tror også at det er en verden ved siden av våres, kall det parallelt univers om du vil.

1) Hva tror du på?
Mamma, pappa, kjøttkaker og alt som fins.

2) Hvorfor tror du på det?
Fordi det er langt utenfor min fatteevne at en skapning har forhåndsbestemt skjebnene til alle på jorda (bl.a.)

3) Hva synes du om andres tro?
Alle skal få tro det de vil. Det finnes dog grenser.

4) Hva er ditt forhold til døden?
Kommer døden, så kommer den. Ingen kan stoppe det. Har ikke lyst til å dø, det er så deilig å leve akkurat nå.
Hadde vært kult å få vite om det faktisk er et liv etter døden.

1. Hva tror du på?
Realiteten. Usikker atheist/Anti-theist/"litt" agnostiker.

2. Hvorfor tror du på det?
Jeg tar totalt fravær av troen på en gud, av enkle logiske grunner. Jeg har aldri sett, hørt, snakket, smakt gud. Gjør jeg dette en dag, så snakker vi.

3. Hva synes du om andres tro?
Jeg syns folk skal tro hva de vil. Jeg forstår bare ikke hvorfor folk tror på noe annet enn realiteten.

4. Hva er ditt forhold til døden?
Jeg er redd for døden, fordi jeg vet at sluten på livet er såpass enkelt som det er. Jeg finner faktisk dette veldig skummelt, men får ikke noe behov for å finne opp historier om idyll og grønne skoger etter døden av den grunn, noe jeg selv er stolt av.

1. Hva trur du på?
Øyeblikk. Kan jo også tolkes som realiteten, men syntes dette er et rart ord siden den aldri er lik. Live and let live
Jeg trur også på en sjel, men også det fysiske. Altså en balanse mellom det spirituelle og det fysiske, begge som naturlover. Disse må være i samspill om man vil ha et "verdig" liv.

2. Hvorfor tror du på det?
Vi kan ikke se lenger en det ene øyeblikket man lever i der og da, så derfor liker jeg å forholde meg til det.

3. Hva syntes du om andres tro?
Jeg respekterer den, så sant det ikke går utover mine eller andres øyeblikk (i negativ forstand).

4. Hva er ditt forhold til døden?
Ikke annet en at jeg kommer til å dø selv, og aksepterer dette. Min død vil skape et annet liv, så i den forstand lever jeg evig igjennom livet og dets fraktaler.

1. Ateist og "anti-teist" (særlig anti-kreasjonist)

2. Jeg har tidligere blitt indoktrinert til å tro at protestantisk kristendom er det eneste rette, i etterkant har jeg sett på dette som å kaste bort mine evner til å tenke på tull.

3. Jeg er anti-religion og har da et anstrengt forhold til andres religion.
Om personen ble religiøs i myndig alder, og ikke plager noen med sin religion så skal ikke jeg blande meg. Hvis personen forteller meg om sin religion kan h*n bare glemme å møte forståelse.

4. Når andre dør savner jeg dem, for meg er sjeldent savn en sterk følelse.
Jeg håper at folk husker ting jeg har utrettet, men om de ikke husker meg er det ikke så farlig.

Jeg har generelt sett et avslappet forhold til døden, og om DMT-teorien stemmer så er det jo bare en bonus.

min logikk:
religion er løgn
religiøse er løgnere
løgnere liker jeg ikke å forholde meg til, særlig ikke de som tror på løgnen selv.