Det blir ofte sagt at Norge skal bli en kunnskapsnasjon som baserer seg på kompetanse og teknologi etter at oljen er over. Fundamentet for nesten all moderne teknologisk utvikling ligger i realfagene: Du kan ikke jobbe med datamaskiner på et høyt nivå uten matematisk formalisme, kommunikasjonsteknologi trenger matematikk og fysikk, utvikling av nye materialer trenger kjemi, fysikk og matematikk, nye energikilder trenger samtlige realfag og utallige andre eksempler viser at realfagene er essensielle for visjonen om å bli en teknologinasjon.

Ungdommen vender derimot realfagene ryggen, på tross av hva styringmaktene måtte ha av ambisjoner - færre og færre velger realfag. Og de som velger det velger det stort sett fordi tilleggspoengene kommer godt med når man skal inn på studier hvor kampen er hard om plassene, som f.eks. medisin eller juss. Vel, resultatene har ikke latt vente på seg og det foreligger nå en ny rapport på kompetansen innen selve hjørnesteinene for teknologiutvikling: Fysikk og matematikk. Og nyhetene er alt annet enn gode.

Kanskje kommer dette ut i media om ikke så lenge, men kortrapporten ligger ute allerede. Den dekker ikke rekrutteringssvikten, som på tross av millioner til vervekampanjer, nevnte ekstrapoeng og mange "gode ord" ikke har klart å snu motgangen. Den dekker derimot at norske elever blir stadig dårligere, ved at de rett og slett er dårligere på å løse like oppgaver som jevnaldrende klarte å løse bedre før. Ikke det at vi var noen verdensener ved forrige test heller.

Og saken blir ikke noe bedre når det kommer til høyere utdanning. På NTNU, som utdanner en ganske stor andel av teknologene i Norge, fullfører rundt halvparten ikke det påbegynte sivilingeniørstudiet. Har selv sett at enkelte av elevene som har forholdsvis gode karakterer ikke behersker logaritmeregning eller integrasjon ved substitusjon når de begynner på ingeniørstudiene og da er ting virkelig ille.

I andre land hvor helen presser litt mer, f.eks. Russland, er situasjonen en helt annen. Nivået er høyere, respekten for realfagene er større og elevene lærer mer realfag uavhengig av valgfag på videregående. Hva har gjort at Norge er det landet hvor realfagene velges bort? Er vi rett og slett blitt så komfortable med at alle klarer seg bra uansett hva som skjer at alle velger bort fagene hvor man ikke bruker ord hele tiden? Er det fordi realfag er kjedelig? Fordi det er ubehagelig med et fag hvor man så entydig kan ta feil? Eller er det fordi leger, journalister og advokater er statusyrker, mens matematiker ikke er det?

Personlig synes jeg realfag var vanskelig på videregående, men jeg valgte likevel å fortsette med det fordi det hadde en appell til meg. Akkurat hva som tiltrakk meg skal jeg ikke gå inn på, men det er et tankekors at av 30 elever i klassen er jeg den eneste som har valgt realfaglig utdanning. Det er jo bare en anekdote, men allikevel: Selv om et samfunn bør ha en heterogen blanding av fagbakgrunner i næringslivet så er en realist av tredve alt for lite. Hva kan man egentlig gjøre, når rekrutteringskampanjer ikke fungerer og bra jobbmarked ikke fungerer?

Hvis dette er litt usammenhengende må jeg be dere tilgi meg det. Jeg sitter oppe med koffein i blodstrømmen og forbereder meg på de siste to eksamenene. Jeg er ferdig 19. desember - en kompis på sosiologi er ferdig 19. november. Faen, jeg har jo valgt feil.

Jeg vil si mye avskylden for at mange ikke kan det de skulle kunnet på vidregående ligger i barne og ungdomskolen som får for lite penger, når man er 30 stykker i et klasserom og alle elevene sitter 30 cm fra hverandre uten luftemuligheter og alle trenger hjelp sier det se selv at mange ikke klarer å lære det de skulle, pga. for lite lærere og for dårlg luft

Liker kun mattematikk av realfagene, er derfor eg suger i norsk. De andre fagene er så kjedelige, i matten kommer man fram til som oftest ETT svar, menst i Norsk lærer man om dikt analyse og andre uviktige ting, realfagene er dårlige satt opp synest eg!

Allikevel klarer andre land seg bedre enn oss selv om de ikke har mer ressurser å bruke på skole. Om lag 10% av norske elever velger fysikk og matematikk i følge rapporten og mange av disse er ikke engang interessert i å studere realfag videre - de skal bli leger! Hvorfor skulle folk være mindre lystne på velge realfag på grunn av inneklima og lærermangel? Rommene er jo like svette og overfylte i samfunnsfag eller fransk.

Hva har norsk med matte å gjøre?

Men for å svare trådstarter:
Tror problemet ligger mye i overgangen fra ungdomsskolen til VGS.
Går selv studiespesialisering vg1. Og på umgdomsskolen var jeg en av de beste i klassen i matte (helt gjennomsnitlig klasse). Mens nå får jeg 2'ere i T-matte... Og jeg føler ikke jeg arbeider så mye mindre med matten.
Og jeg er ikke den eneste. Vet om flere som har gått fra T-matte til P-matte, og dette er folk jeg anser som gode i matte.

Men har ikke tenkt å gi opp realfag av den grunn

Jeg tror teknologien har noe å si, eller rett og slett at de har blitt bortskjemte.
Nesten alle ungdommer har nå til dags ca en data , en mobiltelefon og en mp3 hver for seg. Istedenfor å studere videre eller legge mer tid på lekser og skole så prioriterer de materielle sakene først.

For eksempel, hvor mange av ungdommene her på nff som går på vgs kan med hånden på hjerte si at de ikke har vært på facebook og msn under timen?

Hvem vil ikke sitte på msn og snakke med venner istedenfor å pugge kjemi? Istedenfor å pugge kjemi i 2 timer så legger de kanskje en time på kjemi og en time på msn. Det blir hele tiden at de tenker 10minutter til på msn så skal jeg begynner, så drøyer de bare ut tiden.

Valgmuligheten dagens ungdommer har er enorme, altså de vet ikke hva de skal velge mellom, eller så priorieterer de det som er lett framfor det som er litt vanskligere og trenger litt mer studietid for å slippe unna skolearbeid.

Noen (les: meg) lærer bedre ved og utføre oppgaver på en praktisk måte.
Vi lærer ved og bruke hendene våres, føtttene, kroppen gennerelt.

Derfor støtter jeg ikke helt det du sier, mens jeg gjør det.
Mange gjennomfører idag Videregående Skole (realfag) uten og ha noen genuin interesse og god forståelse for hva det innebærer (med middels gode karakter/dårlige).

Personlig skal jeg etterhvert utdanne meg til LEGE, men det blir ikke før jeg er ferdig med fagbrevet mitt og at jeg har fullført realfagene som privatist.

Kall det tungvindt, ja? Kanskje det? MEN jeg personlig suger når det kommer til og lese og pugge bare ved hjelp av og lese i en bok.

Men at folk er late og ikke respekterer det de holder på med, helt klart.

Det er oppskrytt, faktisk så handler det mer om personlige forhold her. Noen er interesserte i realfag, og derfor, er det lett for dem. Dog så kjenner jeg veldig mange som er gode i realfag som ikke har noe form for intelligens når det kommer til språk- og samfunnsfag (Og motsatt). Innstilling og hvordan man blir fulgt opp på grunnskolen har veldig mye å si. Meg som er veldig interessert i økonomi tar det inn på null, niks mens andre som elsker fysikk og synes at økonomi ikke er så gøy vil jo si at det er vanskelig. For min del så ser fysikk vanskelig ut, men hvis jeg hadde vært en person som brannt for det så ville det vært lett.

Jeg tror grunnen til dette er at lærerene innenfor matematikk i grunnskolen er alt for dårlige, samt elev/lærer-ratioen er alt for høy. Lærere i grunnskolen må ofte undervise i fag de ikke mestrer pga ressursmangel, og dette medfører selvfølgelig at kvaliteten kanskje ikke er så god som den kunne vært på undervisningen.

I tillegg tror jeg Moorater er inne på noe. Dagens ungdom får sydd puter under armene på seg, og i tillegg klarer man seg ganske bra økonomisk med en lav utdanning her til lands - i motsetning til i de fleste andre land.

Mine forslag til forbedringer som kan høyne realfagskompetansen her til lands:

• Gi lærere i grunnskolen og videregående et kraftig lønnshopp for å gjøre læreryrket mer attraktivt.
• Øke antall lærere når resultatene av de ovenstående punktet kommer.
• Gjør det mer attraktivt å være heltidsstudent enn det er nå ved f.eks å utvide studiestøtten til 11 måneder og støtte studentorganisasjonene mer økonomisk.

Innebefatter denne statestikken alle dem som bytter fra et siv. ing. studie til et annet? Min erfaring er at de fleste som slutter på et siv. ing.-studie her på NTNU, bytter til et annet siv. ing.-studie.

Grunnskolen er så å si det viktigste, det ligger jo i navnet Grunnskolen.
Om man ikke har med grunnen så kan det bli vansklig på vgs ettersom de på vgs går utifra at du har det.

Hvis elevene ikke får til matematikken på grunnskolen, hvorfor skulle de da velge et studie som fokuserer på matematikk og fysikk? Det er utrolig viktig å få høynet mattematikkkompentansen i grunnskolen for å gi elever lyst til å studere realfag. Jeg er sikker på at det er mange som hadde syns realfag var kjempeinteressant hvis de hadde forstått det bedre.

Utsagnet mitt var nok ikke så gjennomtenkt nei, tenkte mer på hvordan en betrakter matten på videregående.

Matematikken på grunnskolen bygger jo mer på viljen til å jobbe med skole generelt. Matte er vel et av de få fagene der du ikke bare kan flyte gjennom skolen uten spesielt kjennskap og fortsatt bestå. Har vanskelig for å tro at det meste av befolkningen har skikkelig problemer med matten på grunnskolen om de bare jobber litt med den. Sånn jeg ser det bør de fleste komme seg gjennom realfagene frem til videregående uten virkelig store problemer, men jeg har nå vanskeligheter for å se hvordan en kan slite med multiplikasjon eller enkel algebra. De eneste jeg så virkelig sleit med realfagene var de som ofte sleit med skolen generelt, så dette går vel ikke bare på realfagskompetansen.

Et problem jeg ofte merker oppstår er overgangen i realfag fra skole til skole. Overgangen fra ungdomskolen til videregående var hard, og videre til universitetet enda hardere. Vet ikke hvordan skolene koordinerer dette seg imellom, men ved skoleovergangene ble plutselig realfagene unnødvendig vanskelige. Ville kanskje vært en ide å legge 10 klasse matte litt nærmere opp mot den i 1 klasse vgs?

dudee: Ikke gi opp, det blir garantert bedre etterhvert som du blir vant til det. De eneste gangene realfagene før universitetet realfagene virkelig var vanskelige var i overgangen mellom ungdomskolen og vgs.

Hva er egentlig poenget med ekstrapoengene? Jeg klarer ikke å se at varianten kan fungere som noe som helst annet en en fordel på studier med høye krav - som gjennomgående ikke er de tradisjonelle realfagene. Og skulle det være det, burde det jo være mulig å senke kravene (fra å være kunstig høyt) på realfagene.

Jeg tror Nicho er inne på to sentrale poeng:
- Skolegangen generelt er ikke god nok.
- Vi har det for bra og bekymringsfritt i Norge.

Skolen generelt har jeg ikke mye å si om, annet enn å konkludere. Det andre punktet tenker jeg mer om.

En ting er at andre, fattige, land har en tendens til å gjøre det bra i realfagene skyldes nok en klar og sterk vilje til å jobbe hardt. Det er fascinerende, men vil uansett bli fjernt for Norge.

Problemet er at Norge ikke "bare" er nøytral på dette punktet, men har minuspoeng. Det er ikke slik at realfagene velges vekk fordi det ikke er den eneste veien ut av slummen. De velges vekk fordi det i Norge knapt nok er nødvendig å legge noe i utdanning i det hele tatt. For meg fremstår et ganske stort antall av norske studier som bortimot poengløse. Manglende kreativitet og ønsket om å ikke støte noen gjør at jeg skal avstå fra eksempler. Men jeg har et inntrykk av at i overkant mange norske ungdommer velger studier utelukkende ut i fra at noe fremstår som gøy i øyeblikket, uten noen som helst tanke på "aktiviteten" man skal bedrive som en kurrant utdannelse.

Så kommer det et eksempel likevel; nemlig ex.phil på Bali. Etter det jeg forstår er dette ikke akkurat uvanlig. I mine øyne har ikke dette egentlig noe som helst med utdannelse å gjøre, det er mer en slags fritidsaktivitet. I tillegg finnes det nok en del studenter som like gjerne kunne gått rett i jobben de kommer til å få, for utdannelsen har ingen relevans til noe som helst. Bortsett fra å jobbe med det på universitetet, og det er en relativt liten gruppe.


Jeg tror det kunne vært gjort grep på dette området. Når valget står mellom nesen i kjedelig bøker i støvete lokaler og surfing og halveksamener på feriesteder - er valget naturlig for mange. En viss utjevning kunne nok vært gjort.

Men problemet er nok mer komplekst enn som så. Dette er jo egentlig snakk om at folk velger kortsiktig lykke, og driter en lang marsj i fremtiden. Når nordmenn kjøper feriereiser på forbrukslån tyder det på at problemet her stikker dypt.

En større grad av bevisstgjøring, kanskje ansvarliggjøring, ville nok vært positivt. Og da var vi kanskje tilbake til skolegangen generelt igjen...

Vil også skyte inn et "dumt argument", jeg både har brukt selv og hører hele tiden. Selvfølgelig, når man tenker godt over det og setter det i et større, objektivt perspektiv finner man svaret.

"Hva trenger jeg dette til?"
Å finne ut en ukjent side av en trekant eller regne ut vinkelen til den, løse komplekse ligninger, o.l er ting de aller fleste av oss i praksis ikke blir å trenge. Jeg har hvert fall spurt voksne jeg kjenner hvor ofte de har hatt bruk for det, og svaret som regel "aldri" - de kan det ikke en gang.

Jeg skjønner at man utvikler en større tallforståelse og logisk sans som i høyeste grad er viktig, men når man er vant til å gjøre minst mulig, får dårlige karakterer og begynner å reflektere over "hva i all verden skal jeg bruke dette til?" kan jeg se hvorfor mange velger å droppe ut. Jeg legger merke til at det er spesielt de som sliter på skolen generelt som velger å bruke slike argumenter. Læreren kan så godt som aldri svare på spørsmålet heller...

Det samme kan man strengt tatt si om de fleste fag. Hvorfor trenger man for eksempel å kunne analysere dikt? Hvorfor trenger man å kunne skrive for hånd når alt foregår på data? Hvorfor trenger man å kunne danse om man ikke liker det?

For å ta grunnskolen, så skal grunnskolen dekke bredden, ikke dybden. Det har du høyere utdanning for. Her skal man få en basis for flere felt, for så å velge spesialiserte veier å gå.

Vel, å finne ut sidene i en trekant er nært knyttet til det å modellere periodiske problemer, tro det eller ei, og dem finner vi i alt fra strømnettet til bilmotorer til hjernen. Komplekse likninger har en ufattelig mengde anvendelser og vi hadde f.eks. neppe hatt et så velfungerende strømnett i dag uten dem. Dette er ikke ting som er nyttige i det daglige i den forstand at du neppe løser komplekse likninger hvis du sitter på sofaen etter arbeidsdagen - men sitter du der og analyserer tekster, drøfter 1800-tallets distriktspolitikk, bøyer être eller diskuterer ulike styresett for demokratiet? Det viktigste er ikke metoden man lærer, men det å tenke logisk. Du har jo selv innsett det i innlegget, men det at folk ikke mener de har bruk for ting er ikke et argument mot å ikke tvinge dem til å lære seg litt av det.

Å forstå litt matematikk og realfag er essensielt for å kunne navigere samfunnet. Personaløkonomi og bedriftsøkonomi er avhengig av matematiske ferdigheter - en "følelse" for mengder og tallene de representerer. Å forstå statistikk er nødvendig for å ikke like lett la seg lure av politikere og media. Å skjønne litt fysikk gjør det langt lettere å vurdere f.eks. magiske "alternative" medisiner som homeopati og unngå å bli svindla.

Hvis ungdommene er vant til å gjøre minst mulig er jo det selvsagt et helt annet problem som absolutt trenger tiltak.

Ja, og de realfagene som faktisk trenger høyt snitt krever jo uansett at du har hatt realfagene, så da er det ikke noe poeng i det. Det gir bare et incentiv for å velge realfag for å "snike til seg" ekstrapoeng. Allikevel er det jo sikkert en del som tar realfag pga. poengene uten å vite hva de vil bli og så deretter fatter en interesse for fagene i seg selv. Problemet er jo at så få velger det i utgangspunktet...

Et annet problem er jo at det, som et resultat av manglene vilje til å satse på realfag, knapt finnes en realfagslærer igjen i landet som ikke har fått grå hår. Hvor står vi om tjue år når vi ikke har realfagslærere lenger?

Min mening er klar. Det er lærerne og læreplanen gjennom grunnskolen som har sviktet her. De har ødelagt barnas interesser innenfor matte og naturfag lenge før de skal ta valget på VGS. Jeg er 100% sikker på at det er dette som er grunnen éne og alene.

Hvorfor folk ikke velger det på vgs har ingenting med deres forventinger til jobb eller hvor bra NTNU er. Vi har rett og slett en storpart av ungdommer som føler de ikke mestrer disse fagene, og ikke ønsker å slite i 3 år på vgs og 5 år på høyere utdanning med et fagområde de føler seg dårlige på. Man kan ikke overbevise folk om at "neida, du har bare ikke forstått det, kjør på med det så ordner det seg". Så lenge det finnes jobber over alt med alle høyere utdanninger så velger ikke folk denne harde veien.

Så løsningen på dette er: Krav om at alle realfagslærere skal være av høy kompetanse gjennom hele grunnskolen. Flere lærere i hver klasse.

Jeg er sivilingeniør om halvannet år, og det kan jeg faktisk takke min mattelærer i 5. klasse for. Han var en flink motivator som fikk faget til å virke gøy. Før han kom var jeg ikke interessert, og var en av de som var "helt middels" i matte.

Ser ikke helt problemet med dette. Vi kan snu oss til India/Russland og få tak i så mange sivilingeniører vi bare vil. Det viktige er at det er norske interesser som eier og styrer bedriftene som trenger alle med tung realkompetanse.
Allerede i dag er det omfattende outsourcing, dette vil bare øke i omfang etter hvert som det blir mindre og mindre med tung realkompetanse. Dette er også viktig for landene de folka kommer fra. Hva er vel bedre u-hjelp en at de må jobbe for pengene? Mange sender også penger hjem til sine familier, noe som er positivt for familiene og landet de kommer fra/bor i.

Og så utvikler disse økonomiene seg, og hva gjør Norge da, når ingen har verken kompetansen til å starte teknologibedrifter eller å drive dem og de andre økonomiene har begge deler? Skal Norge utelukkende basere seg på at noen eier firmaer som outsourcer all arbeidskraften sin og så skal dette på en eller annen bizarr grunn føre til at Norge overlever som økonomisk nasjon? Hvis en bedrift outsourcer all arbeidskraften sin kommer de nok ikke til å bli i Norge - hvis vi ønsker å være en nasjon med en fungerende økonomi må vi ha realister, punktum. Hvis dette er dine faktiske synspunkter har du et fatalistisk synspunkt på dette som verken er spesielt konstruktivt eller interessant.

At Norge ikke bør forfalle som kunnskapsnasjon er selvsagt, uavhengig av om du har et forskrudd syn på bedøk som gjør at det er helt greit i din bok.

Om elever fikk litt mer valgfrihet, mer respekt for læreren og færre rettigheter skjøvet opp i ræva, så ville det kanskje gått litt bedre. Enhetsskolen som arbeiderpartiet har innført har gått rett på trynet.

Denne delen tror jeg er ganske avgjørende. Vi har blitt så bortskjemte og så vant til å kunne gå på skolen av vi konsentrerer oss om å lære minst mulig på skolen, istedenfor omvendt. Vi sitter i timen og venter på ay læreren skal forsvinne ut døra slik at vi kan lure oss inn på en eller annen tilfeldig nettside. For å få opp antallet som satser på realfagelig utdannelse tror jeg først og fremst at skolen må strammes opp. Ting må bli strengere, uten at folk begynner å whine om at "vi trenger jo dataen til å notere" eller "du har ikke rett til å beslaglegge iPoden min". Tror faktisk at større privatisering av skoler kan lønne seg også, slik at skolen blir mer et privilegie enn en selvfølge. I den store og hele er jeg ikke noen stor tilhenger av privatisering, men her kan det så absolutt ha positive konsekvenser.

I Porsgrunn finnes det et supert tilbud, dette blir kalt tekniske almennfag (TAF). De er tre dager med realfag på skolen og to dager som lærling i uka. Klassene der er visst også mye mindre, 15 stk. MAX, som er bra for læringen

Jeg er stort sett enig med deg her Matthiesen, men vil i tillegg legge til at problemet er litt mer komplekst enn som så. Dagens læreplan i grunnskolen er i grunn veldig ambisiøst, men ressursene til å dekke ambisjonene strekker rett og slett ikke til!

Ta for eksempel læreplanen for grunnskolen 1.-7. klassetrinn i IKT. Her er det stappfullt av ambisiøse visjoner om hva elevene skal kunne etter endt skoletermin, fra klassetrinn til klassetrinn, mens skolens budsjett ikke er i stand til å tilby elevene dette som et obligatorisk fagfelt.

Med IKT-planen, som for de som ikke vet det, flettes forskjellige fag inn i digital kompetanse - som samfunnsfag, matematikk, norsk, engelsk, osv. men skolenes budsjetter dekker som sagt ikke dette. Dermed har de en IKT-læreplan som ikke kan tilbys obligatorisk på det pedagogiske fagfeltet i skolene, og som "randomly" blir undervist av kanskje skolens IT-ansvarlig når dette måtte passe inn i skolens læreplan. Dermed mister elevene viktig pedagogisk tilrettelegging i skolens fagplan. Dette gjelder dog muligens ikke de største skolene i de største byene her til lands, men mindre skoler i tettstedene utenfor storbyene får svi som f... på pungen.

I IKT-planen som blant annet - for enkelte skoler - benytter seg av DigiPro som verktøy, flettes de andre fagene inn i digital læring for å kunne gi en alternativ pedagogisk undervisning til elevene på grunnskolen, og samtidig bidra til at elever som ikke har lett for å lære på den tradisjonelle måten, skal få en mulighet til å henge med resten av klassen i kompetansenivået. Den digitale læreplanen fungerer i teorien som en pedagogisk spesialtilrettelegging for elevene, og spesielt for de som har vanskelig for å lære på den tradisjonelle måten. Dette er ambisjonen, men kutt i skolebudsjettene på barneskolenivået gjør at de fleste skoler lar denne problematikken ligge til elevene når ungdomskolen, fordi de anser dette fagområdet å være en "nedprioritering". Vi snakker her om IKT-undervisning i 2009/10.

For eksempel heter det seg i IKT-plan etter ny læreplan K06 på grunnskolen:
Yes da, store ambisjoner som sagt - men når slike digitale verktøy blir nedprioritert og elevene ikke får slik digitalt kompetansetilbud som kommunens fagplan sier at skolene skal tilby pågrunn av kutt i skolebudsjettene, er det i grunn ikke så mye skolene eller lærerne kan få gjort med problematikken.

Dermed vil ungdomskoletrinnet bære mye av den viktige pedagogiske tilretteleggingen som skulle vært gjort på barneskolenivået, og dette igjen medfører et stort gap i kompetanseområdet når disse igjen skal videre til videregående utdannelse. Når en lærer på ungdomsskolen (eller var det videregående skole) som en av forumbrukerne tidligere i tråden ikke kan nevne for eleven(e) hvilke betydning matematikk kan ha senere i livet, er det skummelt. For disse lærerne er det muligens verdt å nevne anvendt matematikk og anvendt fysikk, som er begrepene som dekker ivioynars grundige forklaringer (eksempler) på hva matematikk kan benyttes til videre i livet. For alle fan av CSI, Numbers, og lignende kriminalserier, er ikke disse to begrepene helt ukjente. På dette yrkesfeltet blir slik matematikk og fysikk benyttet, for eksempel innen kriminalistikk, ballistikk, osv.

staten har prioritert feil, altså ekstrapoeng? hvem bryr seg?
Hadde man hatt 2 år på vgs, tatt bort unødvendige fag, som gym,rle, geo etc. så hadde folk kanskje giddi å valgt realfag.

Går high school i Canada nå. Her (Manitoba) velger man faktisk mer enn i Norge.

Lærere har generelt mer respekt og makt. De fleste på skolen her er motiverte, men jeg tror det er flere som dropper ut. Det at flere folk dropper ut er nok et resultat av at lærerne har mer makt..

Folk i Norge tror at livet ikke kan inkludere festing og skole samtidig

Ville vel blitt 2 mye hardere år, altså flere som hadde droppet ut.

En ting som slo meg da jeg begynte på ungdomsskolen var at de "kule" i klassen gikk inn for å slacke mest mulig. Det var kult å gjøre det dårlig i fag som ikke betydde noe. De få som fikk gode karakterer ble nærmest utstøtt som nerder og smiskere, selv om sistnevnte punkt kan relateres til at de gode elevene også i større grad respekterte de ulike lærerne. De andre i klassen kunne finne på å rive i stykker prøvene for å vise hvor lite de brydde seg. Vitnemål ville de få likevel.

Selv om skolen min kan virke litt ekstrem på dette, så er det flere årsaker som fører til én og samme konsekvens. Ungdommer er flokkdyr midt i en usikker periode i livet sitt. Hvis det er noe "kult" som skjer parallellt med skolen, det seg være slik slacking, MSN/Spilling i timene, rusmidler eller whatnot så tildeles dette mer prioritet enn noe så langsiktig og kjedelig som skole. En veldig viktig faktor for at jeg klarte å lære meg realfag var at det var en forholdsvis grei interesse i hele klassen for dette fra tidlig av. Gjør man leksene sammen med andre så lærer man fort av hverandre. Dette trigget faktisk et konkurranseinstinkt for en del av elevene, til den grad at det var om å gjøre å få regnet ferdig matteboka først så man kunne få den O Store Ekstraboka.

Problemene de fleste har listet her i tråden så langt kan derfor slås sammen til dette éne. Skolen har blitt for sosial, og man påvirkes for mye av hverandre. Man må appellere til *hele* klassen for å opp interessen blant elevene. Hver enkelt har med sin egen problemløsningsstrategi mye å tilføre andre elever hvis de sitter og regner sammen. Det er større sannsynlighet for at flere velger det samme som vennene sine, skolen er jo i høyeste grad en sosial arena også. Her regjerer kortsiktigheten. Det er altså lærerne som må bidra til å holde interessen oppe fra veldig tidlig av. Ryktet om at matte er vanskelig spres som "Fisk er vondt" gjør i barnehagene, og å følge strømmen er enklest både sosialt og faglig.

At elevene har for mye makt, puter under armene osv. er også grunnen til at mange fokuserer på de feile tingene på skolen. De ser på skolen som en plass man bygger image, sosial omgangskrets og/eller kjeder seg gjennom forskjellige fag slik at man kan vifte med vitnemålet sitt og klare seg gjennom livet nærmest uavhengig av prestasjonene. De mangler ambisjoner, i det minste ambisjonene for å faktisk bruke skolen til å lære noe.

At man faller av har blitt så vanlig nå at man finner likesinnede på nabopulten. Få gidder å ta seg opp, siden det er en normal del av skolen å være dårlig i noe slik at man kan bli med "Jeg driter i skolen"-gjengen i de klassene i alle fall. Merker at denne holdningen fortsatt henger igjen helt på universitetsnivå, der folk er fornøyd med ståkarakterer og regelrett blåser i fag som Ex.Phil. fordi de kan lese seg gjennom et repetisjonshefte siste dagen og karre til seg en tvilsom F. Skippertaksmetoden henger med fra tidlig av, og blir bare mer og mer sostifikert jo eldre og mer erfaren man blir (siden den tilsynelatende virker, og gir kjappe resultater -> mer fritid -> mer sosiale aktiviteter). Å få inn god studieteknikk fra tidlig, tidlig av vil nok hjelpe en del her. De som faller av skal være unntak, ikke en av de i den halvdelen av klassen som falt av. Dårlige elever trekker de andre ned også.

Det er klart at om man kunne ligge i gresset og likevel få gode karakterer i faget sitt så velger man å gjøre det. Det kuleste er å være den som får mest karakter igjen for tiden investert, så om du står uten å ha brukt noe tid i faget så du UENDELIG kul.

Jeg for min del vil da si at samfunnsfaglige fag er minst like viktig som realfag.

Men uansett, jeg valgte realfag på videregående nettopp fordi jeg ville ha de ekstra poengene, selv om jeg angret noe helt sinnsykt på det senere. Jeg tenkte nemlig på det som tidligere er sagt i tråden - at jeg overhodet ikke kom til å få bruk for dette senere i livet, og at jeg liker mye bedre ting som samfunnskunnskap og politikk. For nå har det seg faktisk slik at de som interesserer seg for realfag, de velger seg realfag, og mange av de som egentlig ikke interesserer seg for det velger også realfag på grunn av de ekstra poengene.

Jeg mener; de som ikke interesserer seg for realfag de bør da for all del ikke velge realfag heller. At ungdommer ikke velger realfag er egentlig noe samfunnet må fikse på, man kan ikke bare tvinge realfag på folk som ikke egentlig liker det, vi må heller få ungdommen interessert i det fra de er yngre. Jeg vet ikke hvordan, men et alternativ kunne jo vært å forsøke å få barn mer interessert under barneskoleårene.

Og ja, jeg tror også kanskje det kan være at vi har blitt for komfortable i dette landet at man faktisk kan velge å utdanne seg til akkurat det man vil selv, fordi man blir stort sett blir like rik uansett - i motsetning til eksempelet ditt, Russland. Nå vet jeg ikke på langt nær hvordan forholdene i Russland er, men jeg antar at det å ha en god utdanning er et must i det landet, som det strengt tatt ikke er her.

må virkelig si at det er sånn det er i klassen min nå, har gått ca et halvt år på vg1 elektrofag nå, og nesten hele klassen er sånn. det er vell bare meg og 3 andre som ikke er sånn.
jeg gleder meg virkelig til den dagen der de ikke får bestått eller dropper ut. på torsdagen så var det en i klassen min som var veldig fornøyd med en 2.er bare fordi han fikk vurdert. Jeg Gledder meg virkelig

Jeg har ikke sagt noe om at samfunnsfag ikke er like viktig som realfag, men tendensen er jo at færre og færre velger realfag. Hvis de er like viktige burde det være litt mer jevnt fordelt.

Problemet i det du skriver er at de som "interesserer seg for realfag, velger realfag", men det er jo ikke så forutbestemt. Hva gjør at folk interesserer seg for realfag? Det er neppe genetisk og å få en interesse for et fag handler i stor grad om å bli eksponert for det. Ikke det at matematikken i grunnskolen minner stort om "ordentlig matematikk" i form, men det handler om å få en smakebit for å ta et informert valg. Der tror jeg skolen har visse problemer, for jeg synes prosentregning, graftegning og volumregning er drit kjedelig og jeg skal bli matematiker - men hadde jeg gitt meg etter 1mx hadde jeg jo aldri blitt eksponert for noe "mer". Ekte matematikk er kreativ, elegant og spennende. Volumregning, "penger i banken" og alt det der er ikke det.

Det er jo definitivt noe samfunnet må fikse på hvis man skal ta de demokratisk valgte visjonene om kunnskapsnasjonen Norge på alvor. Rekrutteringskampanjer virker ikke, det vet vi godt. Jeg tror litt mer obligatorisk og litt mer varierte realfag kunne hjulpet, uten at jeg tror man skal tvinge samtlige vgs-elever til å lære den tyngste matematikken. Det er derimot litt pussig at alle må gjennom tre år med litteraturhistorie, mens matematikken kastes bort før den blir spennende. Å kutte bort en time hvert år fra norsken og heller gi en uketime med realfag tror jeg neppe hadde tatt livet av noen. (Du ser jo f.eks. realisten i denne diskusjonen som er en av dem som blir påtvunget samfunnsfagene og vil heller ha realfag, så det går jo begge veier) I gamle dager var det å lære seg matematikk og filosofi ensbetydende med å bli en samfunnsborger - det er et ytterpunkt, men jeg tror det kanskje er noe i det

Problemet er at ungdomsskolen er altfor lett. Jeg sluttet å gjøre lekser første halvår av åttende klasse, da jeg fort merket at det var helt unødvendig for å få gode karakterer. Jeg gjorde aldri noe hjemme, og arbeidsvanene fra barneskolen forsvant fort. Jeg gikk bla. ut med 6 i matte fra ungdomsskolen. Videregående, derimot, krever faktisk litt innsats utenfor timene, særlig realfagene. Men - hva skjer når man ikke eier arbeidsvaner eller selvdisiplin etter tre år med dataspilling, tv-titting, trening og annen morro hver eneste dag istedenfor lekser? Man går på en smell. Noen tar seg selv i nakken, andre driter i realfag og tar myke og lette samfunnsfag, og noen prøver seg på realfag men jobber lite/ingenting går ut med middelskarakterer og en dårlig smak i munnen hva angår realfag.

Jeg liker å tenke at om jeg hadde fått større utfordringer på ungdomsskolen, slik at jeg ikke hadde blitt lat og laidback, så hadde jeg studert til siv.ing nå. Istedenfor går jeg folkehøgskole og tenker på en utdanning innen ledelse eller markedsføring. Jeg føler meg altfor utsikker på realfagene mine til å sjangse på et siv.ing-studie, desverre.

Er jo ditt eget problem at du ikke eier arbeidsvaner ettersom du bare kunne spurt lærern din om mer utfordringer i de forskjellige fagene.

For det er akkurat hva en 13-14-15 år gammel gutt tenker mest på.. Som at jeg gikk rundt og tenkte på dette da jeg var så ung.

Jeg synes det er urimelig å lempe så mye ansvar over på barna, og at du mener det tyder jo på at du ikke helt har fått med deg hvor dårlig ansvar for egen læring prinsippet har funket.

Skulen har plikt til å tilrettelegge undervisninga til eleven. Eleven skal ikkje trenge å spørje; læraren har plikt til å legge til rette ting for deg.

Jeg er helt enig, og jeg sitter forresten på Facebook, nFF og MSN nå, selv om jeg har tentamen. Men det er nynorsk, så jeg tilgir meg selv.

Jeg kommer fra en familie der mor og far ikke begynte med studiene før for 3-4 år siden. Aldri blitt tvunget til å gjøre det bra på skolen og har heller ikke fått noen følelse at foreldrene mine har hatt kjempeforventninger til min skolegang. Der har heller latt meg velge akkuratt det jeg vil. De har også godtatt at jeg droppet ut av videregående det første året for å velge meg en annen retning som passet meg bedre.

Jeg har gjennomsnittlig gode karakterer, har igjen et halvår på videregående nå før jeg blir lærling. Etter dette har jeg planer om påbygging for så bli ingienør av et eller annet slag.

De jeg kjenner som har droppet ut av skolen opptil flere ganger, har alltid hatt stort press på seg for å gjøre det bra. Fra blandt annet foreldre og/eller besteforeldre.

De andre som jeg kjenner som faktisk gjør det bra, og har tenkt til å studere videre, har foreldre som ikke forventer mye. Som vil at sønnen/dattera skal følge det de selv vil ønske.

Vet ikke om dette kan gi noe som helst mening om hva dere synes om saken, men det er ihvertfall min mening og hva jeg oppfatter.

Men har også opplevd det stikk motsatte, men det er i spesielle tilfeller.

Såvidt jeg veit har Norge den høyste andelen gutter og jenter i høyere utdanning (universitet/høyskole). Man trenger ikke skyhøye snitt og realfag for å "klare seg" i utdanningssystemet for deretter å skaffe seg en "bra jobb" (som også er relativt).

Mange unge i dag, inkludert meg selv, er ikke nødvedigvis late slik som du sier, men opplyste og intelligente mennesker som gjør bevisste valg. Aldri før har nordmenn hatt så mye å velge mellom som nå, aldri har vi hatt mer penger, aldri har vi reist mer i utlandet, aldri før har vi kunnet finne informasjon og kunnskap så fort som nå.

De som styrer samfunnet vårt, og da også skolen er fra en annen generasjon.

Globalisering og konkurranse på tvert av landegrenser er helt avgjørende for velferdsstaten Norge. Vi må tjene penger for å sørge for at sosialdemokratiet føres videre med alle de godene det innebærer. Allikevel oppfordrer jeg folk til å stille spørsmålstegn ved "verdens beste lands politikk" og heller forsøke å snu en trend som kanskje ikke er så sunn. De rike landene blir rikere mens de fattige blir fattige.

Jesus, nå har jeg skrevet meg bort....

Uansett... Tror ikke vi er late, vi representerer andre holdninger og verdier nå enn før. Trivsel og sosial tilhørighet prioriteres foran økonomisk trygghet og sosial status.