Dagens skolesystem

Vil gjerne høre deres meninger rundt skolesystemet vi bruker i dag. Ting som kunne vært bedre, samtidig som vi har et realistisk forhold til økonomi?

Selv har jeg alltid vært en typisk "4 i snitt person" og føler at jeg ikke har noe hat-syn mot skolesystemet, men samtidig er jeg ikke særlig begeistret over dagens system heller.

Ting som jeg synes kan forbedres er:

Bedre forberedning til arbeidslivet i yrkesrettede fag.

Bedre oppfølging av hver enkelt elev gjennom skolelivet.

Høyere kompetanse blandt lærere og flere lærere pr. elev (spesiellt i grunnskolen).

Flere yrkesrettede linjer på videregående slik at man tidlig kan oppnå en spisskompetanse.

Synes dere det er for tidlig å begynne på skolen i 6 års alderen?

Nichotin

6.709 4.186

Hvis vi ser bort fra de faglige utfordringene er kanskje det største problemet med det norske skolesystemet i dag at man faktisk kan sose rundt i ti år uten å lære noe som helst. Første gang de får bekreftet at de sliter er når karakterene deres får dem inn på tredjevalget på videregående. Det er ingen gode mekanismer som fanger opp dårlige elever og sørger for at de har et brukbart nivå før de skal på videregående. Resultatet er at mange kaster bort denne tiden også fordi de ikke har grunnkompetansen.

Uansett hvor tidlig man starter på skolen så bør det være et visst minimumsnivå man må ha for å bestå et fag. Elever som ikke består må ta det faget i løpet av sommeren, samtidig som skolens personell på et eller annet vis må komme til bånns i hva som var grunnen til at eleven strøk. Det høres kanskje brutalt ut, men fordelen er i det minste at ingen elever kan blåse i skolen fra tidlig alder av uten å få en konsekvens før det er for sent å rette opp.

Tias

med fruktkjøtt.

Crew

6.231 2.256

Syns realfag kunne vært obligatorisk. Jeg angrer ganske mye på at jeg ikke tok realfag når jeg gikk på videregående, for det kommer bare å biter meg i ræven nå i senere tid. Alle trenger uansett vitenskap!

Sildakongen

Enig med nicotin. Elever som sliter må fanges opp mye tidligere.
Lærere burde også få økt kompetanse og det må bli slutt på alle disse reformene. Jeg er født i 1990 og er blitt forfulgt med reformer gjennom hele min tid på skolen.
Nå går jeg VG2 Maritime fag og lærerene mine viste ikke hva de nye fagene skulle hete før nå rett før vinteren
Ifjor når jeg gikk TIP opplevde jeg at noen lærere tok kopier av de gamle GK Mekanisk bøkene og brukte i undervisningen. Grunnen for dette var at de mente at de gamle bøkene holdt en høyere standard

AtXbYeA

Tom for megabytes

23.265 6.757

Det som blir mer og mer populært (iallefall i nord) er det som kalles "fri skole".

Mao en skole hvor elever fra forskjellige trinne blandes sammen i "grupper" for diverse fag, her har faktisk elevene på et barne\ungdomsnivå allerede også ansvar for egen læring.

Ungdomsskolene idag utstyres med kaffemaskiner og kafèer og muligheten til å trekke seg tilbake selv midt i timen.

Selv om jeg aldri var noen superfan av å følge med i timene som ung hadde jeg iallefall aldri valget om å se bort, og glad er jeg for det.

Maggra

Trådstarter

5 0

Vi trenger helt klart bedre oppfølging. Jeg ville likt å sett et system hvor man får sin personlige rådgiver relativt tidlig i grunnskolen. Denne rådgiverens oppgave vil da være å følge opp 30-40 elever fra grunnskolen til de er ute i jobb eller høyere utdanning. Dagens rådgiversystem fungerer heller dårlig da rådgiverne bare jobber for en og en skole, og jeg kan ikke si de bedriver noen god form for oppfølging.

78 2

Jeg er ikke enig i det Maggra sier om spisskompetanse. Jeg syns det er greit slik det er idag. Slik det er på bygg og anlegg, første klasse, så skal vi innom 20 yrkersretninger. I og med at vi skal innom så mange yrkesretninger så blir det ikke så lang tid på hvert fag, men vi får mulighet til å se hva vi liker, og ikke liker - og dermed kan videre valg bli enklere.
Så vil jeg også påstå at ved spisskometanse blir det mye av det samme arbeidet om, og om igjen, slik at det har lett for å bli kjedeligt. En annen ting er at arbeidsmarkedet har utviklet seg i bredden (flere arbeid i hvert yrke), og da må skolen følge etter.

C.Hendrix085

634 68

Etter min mening ligger alle problemene i en dårlig norsk skole i mangel på lærereevaluering.
Har selv slitt med mye inkompetente lærere og merker dettte nå som jeg har begynt på VGS. Henger mye etter.

Jeg er umotivert når det kommer til skole, jeg har liten innstats. Så jeg mener ikke å legge skylden på lærerene, men en god lærer burde klare å motivere en umotivert 8 klassing til å jobbe. Som ungdom vet man ikke sitt eget beste og de fleste tenker lite på fremtiden.

Dersom hver lærer hadde blitt vurdert ut i fra snittkarakterene i de respektive fagene læreren hadde hatt i tillegg til at hver elev kunne vurdert sin lærere kunne mange problemer blitt løst, tror jeg.

De læreren med dårlig snitt i klassen samt dårlig evalueringer fra klassen burde brutalt nok blitt sparket eller måtte gått i kurs. Bakdelen med dette systemet er jo at elever kan påvirke resultatet av evalueringen med vilje. Men allikvel så tror jeg man ville sett en median av resultatet. Noe som også kunne hindre slik juks er å se resultatet over flere år med flere forskjellige klasser. De lærere med gode resultater burde få noe igjen for det. Atester, bedre lønninger etc.

Jeg smisket meg til 4,8 i snitt på ungdomskolen. Anger på det, for på VGS henger jeg etter. En god lærer burde ikke bltt påvirket av smisk og gi bedre karaktere for det.

Sist endret av C.Hendrix085; 1. januar 2008 kl. 15:31.

Gjøk

331 75

Jeg kan ikke skjønne at noen ville seriøst vurdere å gi elevene ansvaret for lærerene. IMO er det helt en urealistisk tankegang. Elever som skal sitte å vurdere lærerenes innsats og ha makten til å gi dem sparken? Elever flest på ungdomsskole/VGS er ikke kapable til å komme med en seriøs vurdering av en lærer (eller seg selv), i tilfelle måtte de fått ganske bra opplæring. Så nei takk, IMHO burde vi heller konsentrere oss om litt andre ting angående lærerstandarden. Som f.eks. høyere krav til lærerene når de skal ansettes. Jeg har hatt en "fin" blanding av gode og forferdelige lærere; matematikklærere med universitetsutdannelse og musikklærere (uten noen pedagogiske evner heller) som har plukket på en gitar en gang eller 300 (nå skal det også sies jeg synes musikkfaget er en vits).
Det er også ofte en forskjell på lærere med utdanning fra lærerskolen (hvor du vel ikke trenger noe særlig mer enn 3-4 i snitt etter VGS?) og de med universitetsutdannelse.
Så jeg er muligens enig om at lærerere kunne vært bedre, men ikke at det skal være opp til elevene å vurdere, det virker for meg helt urealistisk.

Og det burde også settes hardere krav til elevene, ikke bare lærerene. Kravene i pensum burde økes, slik at vi får kompetente akademikere. Og så burde yrkesfag bli presentert av alle skoler som et reelt alternativ (for det er ikke alle som gjør det). Hvor vil et samfunn være med bare bokormer og ingen vaktmestere eller heismontører? I tillegg burde disiplinen jevnt over være hardere, det er etter min mening ganske udiskutabelt.
Men elever jobber ofte hardere i nedgangstider. I oppgangstider som i dag er det motsatt; de fleste tror de kan få en god jobb selv uten å arbeide (og det har de rett i). Så kanskje vi kan glede oss til da oljen "tar slutt"?

Det er klart det er mye å tak og rydde opp i, både blant holdninger, hvilke fag vi skal ha (mer realfag!), standarder hos elever og lærere, pensum osv. Men må vi ha politkere som sitter i Oslo og bestemmer alt i skolen? Vi burde kanskje få inn flere fagmennesker og folk med erfaring fra læreryrket?

Sildakongen

Vi som går på skolen burde få ansvar for egen læring mye tidligere. På ungdomskolen går du på skolen fordi du e pålagt det, og på vidergående går du for din egen del. Og du har ansvar for egen læring.

Hadde også satt bedre pris på skikkelige fagfolk som lærere på yrkesfag og ikke folk som bare har lært faget via bøker. Min erfaring er at en lærer som selv har jobbet med det aktuelle yrket lenge har mye lettere å lære fra seg, fordi han har erfaringen som trenges

Trigonoceps occipita

Ansvar for eiga læring er jo bullshit... Ein 10. klassing er ikkje vaksen nok til å innsjå at det er Lur Ting å jobbe med matematikkfaget, og legg det vekk til fordel for andre og meir gøyale ting.

Eg har gått på vgs, og eg har sett at "studietida" blir brukt til alt anna enn lesing/lekser, av folk som altså då er betydleg meir voksne enn ungdomsskuleelevar.

Eg har null tru på modellen med ansvar for eiga læring før ein er ferdig med VGS. Før det er fleirtalet enkelt og greit ikkje modne nok til å ta det ansvaret.

Realist1

4.134 3.369

Sitat av Tias

Vis hele sitatet...

Selv er jeg i tvil. Realfag er mine sterkeste fag, sammen med engelsk og gym. Gym har selvsagt ikke noen fremtid, bortsett fra en mulig fotballkarrierre. Dette har likevel lite med skolegymmen å gjøre. Engelsk har jeg ikke tenkt til å ta videre, jeg både snakker og skriver engelsk bedre enn den jevne engelskmann allerede (føler meg ukomfortabel med å si dette, men dette er fakta. Har mye engelsk bakgrunn)

Jeg velger til sommeren realfag som retning, og har alltid vært fornøyd med det. Har også tenkt til å ta 5 år på NTNU i en eller annen realfagslinje. However, jeg har snakket med flere voksne de siste ukene som har tatt realfagsutdanning, blitt ingeniør, tatt det videre, og mer, og ALDRI fått bruk for det. De ville likevel ikke ikke anbefale (i mangel på et ord for "ikke mot-anbefale") realfagsutdanningen, men jeg får jo mine tvil likevel.

Forresten har det samme skjedd med meg, som flere andre. Gikk fra 5,3 i snitt på ungdomsskolen til et sted rundt 3 i snitt nå ved første termin på VG1. Bare deprimerende og demotiverende. Det meste er min feil, men ved enkelte anledninger har jeg blitt urettferdig behandlet, og i tillegg har nå enkelte lærere fått et dårlig førsteinntrykk av meg, som kommer til å henge ved så lenge jeg går der.

Dyret

1.920 1.758

På en måte er jeg enig i at det finnes dårlige lærere, men å legge all skyld på dem blir egentlig litt feil.

Det som egentlig burde tas tak i er å forandre holdningene til skolen. På barneskolen er det mye lek, moro, og en arena for å treffe alle vennene dine - og eventuelt bli med dem hjem på besøk etterpå. Nå gikk jeg i en over middels interessert/grei klasse, så jeg kom ut med ganske gode holdninger til skolen for ettertiden. Føler likevel at det meste er fastsatt allerede fra barneskolen av, og her er det foreldre og lærere som skal stå som motivatorer.

Overgangen til ungdomsskolen blir derfor litt hardere når en går fra et lekent miljø hvor alle får litt oppfølging - og rett over til en hverdag med karakterer, kun oppfølging av de vanskeligstilte, pubertet, konfirmasjon og alt det der. Mange prøver her å finne sin identitet, sin tilhørighet til en gruppe, og det er her at det virker som om det fort kan bli en gruppe med sport i å gjøre det dårlig på skolen. De som mot all formodning skulle gjøre det veldig bra, eller kun bedre enn snittet i alle fall, blir nesten regelrett mobbet på enkelte skoler. Dette er helt klart holdninger som må det må ordnes opp i.

Ansvar for egen læring fungerer svært dårlig for mange, men er en veldig god forberedelse til de som skal videre til universiteter der du har _absolutt_ ansvar for egen læring. Holdningene du får fra foreldre og lærere fra tidlig av vil derfor stå sentralt for hvilke valg du gjør videre, og at noe feiler her en plass gjenspeiles i det faktum at så få velger å ta utfordrende fag - men velger e.g. "Ballspill" framfor et realfag.

Samtidig er det jo så mye annet som foregår på fritiden til dagens ungdom etter de blir introdusert for alkohol og dataspill i tidlig alder. Er dessverre for mange som sitter bakerst i klasserommet med lua trekt godt nedover det fettete håret, snusleppe, og halvsover mens de vipper på stolene og ønsker seg hjem.

Nichotin

6.709 4.186

Sitat av Dably II

However, jeg har snakket med flere voksne de siste ukene som har tatt realfagsutdanning, blitt ingeniør, tatt det videre, og mer, og ALDRI fått bruk for det. De ville likevel ikke ikke anbefale (i mangel på et ord for "ikke mot-anbefale") realfagsutdanningen, men jeg får jo mine tvil likevel.

Vis hele sitatet...

Å ikke ha bruk for er ikke det samme som å ikke ha godt av. Fag som matte og fysikk lar folket bryne seg på systemer og logikk, noe som er en stor fordel i en stadig mer komplisert verden. Problemet er at alt for mange slipper gjennom barne- og ungdomsskolen uten å lære seg grunnleggende matte, derfor ender de med å velge linjer uten matte på VGS.

hah90

97 2

Jeg er en av dem som sliter med å motivere meg selv til å gjøre lekser. Gikk også ned fra å få 4ere og 5ere på ungdomsskolen. Til å få 3ere og 4ere nå på VGS.

- En ting jeg tror ville ha hjulpet på motivasjonen er å innføre karakterer tidlig i barneskolen, for å få innarbeidet et ønske om å prestere på skolen så tidlig som mulig.

- Realfag er min sterke side. På ungdomsskolen følte jeg at alt gikk veldig lett, og det var lite krevende pensum. Hadde jeg fått utnyttet mitt potensiale mer i ungdomsskolen, ville jeg sikkert taklet matten og fysikken lettere på VGS (sliter litt med å henge med nå). Elever burde få jobbe mer med de fagene de er flinke i allerede på ungdomsskolen!

- Varm mat i lunsjen hadde vært noe! Da slipper man at alle går ned på butikken for å kjøpe boller og brus istedenfor. Dette skjer litt for ofte.

- Det burde være prestisje å være lærer. Det burde være et høyt lønnet yrke som ble høyt verdsatt i samfunnet. Det ville da ha blitt konkurranse om å få de beste lærerplassene, og vi ville ha fått bedre lærere.

Sist endret av hah90; 1. januar 2008 kl. 20:22.

jørgs

532 51

Del inn klassene i gode-middels og "dårlige" elever!
I Norge tåler man ikke at noen er bedre enn andre, så derfor må alle være like dårlige.

Sist endret av jørgs; 1. januar 2008 kl. 20:26.

78 2

Jeg tror praktisk matte i steden for hobby matte ville hjulpet på litt. Det er lærere som er flinke til dette, men det er for få! Husker veldig godt på ungdomskolen når vi fikk en haug av formler som vi måtte kunne, uten at vi fikk vite hva vi kunne bruke det til. Nå på vidergående (går på yrkesrettet linje) får vi sett hva vi virkelig kan bruke matte til. Men problemet som dukker opp er det at folk går leie når de bare får beskjed om å lære det uten å vite hva vi skal kunne det for. En annen ting er også at det er vanskelig å rippe opp det vi lærte på ungdomskolen, for så å lære det i praksis på nytt.

Dinithion

522 70

Litt overrasket at ingen (Pr nå) har nevnt disiplin. Jeg mener helt seriøst at elevene på grunnskole/videregående er helt håpløst bortskjemt. De er dritt unger som kjefter og banner til lærerne og lærerne får uttvilssomt mye tyn.

Jeg er ihvertfall for at elever skal lære seg disiplin og konsekvenser fra tidlig av. Kanskje ikke de første årene på skolen, men helt klart når man nærmer seg eller er på ungdomsskolen. Selv cruiset jeg gjennom grunnskolen. Gjord ingen ting gadd ikke gjør noe, og fikk ikke kjeft fordi lærere ikke har lov å være "slemme" med elevene. De må bare godta alt, og prøve å motivere. De har ikke lov å "tvinge". Jeg gikk fra 2,7 på ungdomskolen opp litt i snitt på gk mek. Da var det mer praktisk og litt mer spennende. Derfra gikk jeg opp til over 4 i snitt på vk 1. Vk 2 gikk jeg forsåvidt litt ned igjen, fordi det var for kjedelig og for likt vk1.

Man skal ikke undervurdere elever heller. Mange får så lite utfordringer at de ikke gidder. Jeg er sikker på at mange hadde fått BEDRE karakter om de hadde fått vanskeligere oppgaver. De må få en utfordring til å jobbe med, hvis ikke blir det bare kjedelig og for lite læring i forhold til innsats.

Når det kommer til disiplin, så mener jeg at der kan være et virkemiddel. Kanskje ikke smekk på fingrene og ris slik som i gammledager, men ihvertfall respekt for lærere, lekser, timeplan etc. Og ikke minst konsekvens. Jeg har tatt studiekompetanse. På skolen jeg tok dette var det mye disiplin. Selv om pensumet var drit kjedelig og kan på en måte sammenlignes med ungdomsskolen (Ved at det ikke er praktisk rettet), så fikk likevel gode karakterer. Jeg hadde rundt 4 i snitt, og jeg må selv si at det er forholdsvis bra for en skolelei ungdom som hatet kjipe fag. Men jeg hadde lite valg. Min konsekvens var flere, men om jeg ville ta høyere utdanning måtte jeg ha dette, og derfor la jeg innsats ned i arbeidet.

Jeg mener altså at disiplin, selvdisiplin og konsekvens må inn i skolen fra de er forholdsvis små, men strengere og strengere etter hvert som man blir eldre og forhåpentligvis smartere.

|24/\/\0

$|24/\/\0's Avatar$

273 62

På ungdomsskolen fikk kun "de svake" elevene spesialtilpasset undervisning. De såkalte "6er" barna hadde ingen slik undervisning. Ungdomsskolen generelt er laget for en gjennomsnittselev som ikke finnes. Man burde allerede i 9ende klasse startet med opplæring som er rettet mot hva man vil bli. Jeg synes ansvar for egen læring er en fin ting, kanskje fordi jeg har det lille ekstra i meg som får meg til å sette meg ned å gjøre skolearbeid om kveldene. Videregående er ikke som ungdomsskolen i det hele tatt fordi videregående opplæring er valgfritt. Om enkeltelever kaster bort studietimene på fjas så SKAL IKKE det gå utover de elevene som faktisk jobber i studietida. Om jeg vil sitte på folkebiblioteket , hjemme eller på skolen spiller for min del ingen rolle så lenge jeg faktisk jobber. Jeg synes også at elever på Vgs er modne nok til å evaluere læreren sin i forhold til hans/hennes undervisningsevne. Frihet i skolen er generelt en fin ting, desverre så er det noen som misbruker den og da får de som gjør det selv ta konsekvensene av det ikke felleskapet.

Realist1

4.134 3.369

Vi har nettopp vurdert lærerne våre gjennom 30 spørsmål med avkrysning. Dette har vært utrolig firkantete alternativer, og jeg har endt opp med å være alt for snill med lærere jeg egentlig burde gitt stryk. Samvittigheten min feiler, rett og slett.

Sildakongen

Ja til mer disiplin i skolen. Lærerene skal ikke må finne seg i ting og de har for lite respekt fra elevene. Fordi elevene vet at de neste uansett ikke kan få noe tilbake fordi læreren ikke har lov.

78 2

Jeg er enig i det som blir sakt med diseplin og respekt for læreren. Men et problem kan være at lærerene får for mye respekt/tillitt, og at de dermed misbruker den. Selv om det antakelig er få lærere som ville vært slik/er slik, er det for mange.

Og til |24/\/\0 :
Je er enig at vi også burde hjelpe de sterke elevene. Det står til og med i den nye lærereformen at undervisningen skal være tilpasset hver enkelt elev. Nok en lov som blir brutt...

Sildakongen

[quote=KrissHad]Jeg er enig i det som blir sakt med diseplin og respekt for læreren. Men et problem kan være at lærerene får for mye respekt/tillitt, og at de dermed misbruker den. Selv om det antakelig er få lærere som ville vært slik/er slik, er det for mange.

Det vil alltid være noen som misbruker sine fordeler. Slik har det alltid vært og jeg tviler det vil forandre seg ved det første

78 2

ja, men hvis du går 50 år tilbake i tid, var det flere lærere som misbrukte makten sin. Da var det å bli banket opp vanlig, hvis du gjorde noe galt. Jeg tror det har sammenheng med mengden disiplin/tillitt som lærerene/elevene får. Men idag syns jeg de får for lite makt. Men jeg mener vi ikke burde gå tilbake på 50`tallet igjen (selv om det er lite sannsynlig), og gjenninnføre det slik det var da.

kamikaze__25

19 0

Sitat av vidarlo

Vis hele sitatet...

Er egentlig skremmende enig. Selv går jeg i en særdeles moden 2. klasse Musikk, der de fleste ligger, faglig sett, godt over gjennomsnittet. Likevel gjør "ansvar for eiga læring"- modellen at de fleste lener seg tilbake i timene og slapper av. Uten denne modellen er jeg sikker på at det faglige nivået ville vært langt høyere! Går sammen med 2. Idrett i allmenn-timene (som forøvrig er en total kulturkrasj og negativt for læringa), der de bruker "ansvar for eiga læring" som unnskyldning for å gå på grupperom for å spille spill på pc.

Ellers kunne jeg godt ha tenkt meg et "problemløsningsfag", med den hensikten å utvikle kreative evner, få et mer praktisk blikk på sammfunnet, og lære/UTVIKLE hvordan man skal takle diverse situasjoner man kommer opp i på best mulig vis.
Feks: Man går i grupper og diskuterer seg frem til en løsning på en utdelt problemstilling, som feks kan være: "Dere er på tur hjem fra fest der dere et lite stykke unna oppdager en fremmed person ligge bevisstløs i grøfta. Det er Vinter. Hva gjør dere?"
Kanskje et elendig eksempel, og andre mottas med takk. Uansett, poenget er å utvikle tankekraft, selvstendig tenking!

Trigonoceps occipita

Sitat av kamikaze__25

Vis hele sitatet...

Du sette fingen på det. På grunnkurs elektro var eg velsigna med ein lærar som piska oss. Dersom vi ikkje hadde gjort oppgåvene som var sett opp, så var det grei beskjed om å få dei gjort fort som faen. Men utover i året gikk han ein balansegang; eg kunne sleppe unna med å ikkje sittje å gjere 30 like oppgaver av typen cos(3)=, medan andre som hadde mindre mattekunnskaper måtte gjere dei.

Eg fekk friheta til å jobbe med dei faga eg ville, på dei premissane at eg var ajour i andre fag. Det førte til at eg fekk veldig mykje ekstra kunnskap utover pensum, fordi eg og ein i klassa stortsett havna bakerst i klasserommet med et obskurt kretskort vi hadde funne, som vi prøvde oss fram på, for å finne funksjonsmåte, samt bygge eigne krinsar. Så i det tilfellet kan ein vel sei at det var ansvar for eiga læring når en har vist faglig ferdighet og ansvar. Kanskje bør skulesystemet innsjå at enkelte brenn for det dei driv med, og faktisk ikkje har ynskje om å sluntre unna, og dermed kan få større frihet enn andre, som treng meir oppfølging for å faktisk jobbe strukturert i faga.

78 2

Sitat av kamikaze__25

Ellers kunne jeg godt ha tenkt meg et "problemløsningsfag", med den hensikten å utvikle kreative evner, få et mer praktisk blikk på sammfunnet, og lære/UTVIKLE hvordan man skal takle diverse situasjoner man kommer opp i på best mulig vis.
Feks: Man går i grupper og diskuterer seg frem til en løsning på en utdelt problemstilling, som feks kan være: "Dere er på tur hjem fra fest der dere et lite stykke unna oppdager en fremmed person ligge bevisstløs i grøfta. Det er Vinter. Hva gjør dere?"
Kanskje et elendig eksempel, og andre mottas med takk. Uansett, poenget er å utvikle tankekraft, selvstendig tenking!

Vis hele sitatet...

Slik som du skriver her med problemløsning hadde faktisk vi litt om i 2 og 3. klasse på barneskolen. Det ble kalt for "steg for steg". Men når vi hadde det gikk det litt mer på daglige problemstillinger som omhandlet f eks mobbing, ellers var det ganske likt som du skriver. Jeg vet ikke hvorfor vi egentlig sluttet med det. Jeg tror faktisk de fleste fikk en liten tankevekker i disse timene. Jeg må si meg enig i at det er noe som burde kommet inn i skolen igjen!

Xasma

dumstein

2.156 2.023

Jeg synes det er ett stort problem. Lærerne. Jeg startet med gode lærere som faktisk fikk meg til å like skolen.. Lærere som man kunne tulle med, men satte foten ned når en viss grense var nådd, og den visste alle hvor er. Mens i noen av disse fagene har vi fått nye lærere, der det ikke er styr på timene i det hele tatt. Og det er HER problemet er, for jeg har ikke lært en døyt på 2 år med den engelsk lærern vi har nå. Det eneste som lærer meg er internett, TV og film. Og der er mye av problemet, jeg synes at lærere som er for snille kan egentlig kalles for dumme. For det er bedre med en lærer som er litt gestapo enn en lærer som tillater oss å lekesloss i timene. (Ja, barnslig, men gutter er gutter. Og vi vet alle at så lenge gutter får lov til noe, så gjør vi det.)

55 3

for å være helt ærlig synes jeg elevene burde blitt delt inn etter prestasjoner. da får de pensum tilrettelagt på den måten som gagner dem best, og får således også maksimalt utbytte av en undervisningstime.
de "svake" elevene kommer alldri til å bli like flinke som de sterke, og å tvinge disse to "gruppene" til å jobbe sammen er mer ødeleggende enn det er til det gode. hverken de sterke eller de svake får slik maksimalt utbytte av timene.

at alle skal behandles likt er fint og greit det- men realistisk?? nei.
så fort du kommer ut i arbeidslivet blir du bedømt etter kvalifikasjonene dine. blir ikke noe SV smilefjes satt på søknaden din og en direktørstilling puttet ned i lomma di om du alldri har fått til noe på skolen.

Sitat av KrissHad

Vis hele sitatet...

når du har 30 elever på et klasserom, med 1 lærer og kanskje 1 assistent (som er ansatt for å hjelpe en spesifikk elev) er det umulig å kunne gjennomføre dette. klassene må bli mindre, og mer lærerresurser må inn i skolen.

Sist endret av _atiram_; 2. januar 2008 kl. 23:02.

Trigonoceps occipita

Det faget eg meiner mangler mest er kjeldekritikk.

For ti år sidan hadde ein skulebiblioteket og fagboka som kjelde. Pensumlitteraturen var kvalitetskontrollert, og stortsett var skulebiblioteket også stortsett kvalitetskontrollert. Kjeldene var få, og ein hadde ofte få kjelder når ein skreiv ein tekst, og kopiering og sitering var slitsomt, ettersom ein bokstaveleg talt måtte skrive av.

Så kom internet. Resultat? Elevane har tilgang på tusenvis av kjelde, med svært varierande kvalitet og sikkerhet. Kopiering er blitt enkelt, og mange elevar er ikkje klar over god sitatskikk, eller kor grensa mellom plagiat og sitat går...

Eg er sikker på at eg kan innbille en relativt stor del av ein vilkårleg tiandeklasse at Einar Gerhardsen skaut Kennedy i 1963, og då er det noko gale med den kritiske sansen til folk. Dette kjem att seinare i utdanningssystemet, gjennom oppgåver der det er feil sitatbruk, og der det er mykje plagiat, og dårleg kjeldehandtering.

Eg merka det sjølv på eit prosjekt i elektronikk eg hadde; det var faktisk litt kjelder å halde styr på der, sjølv om vi ikkje hadde så mange. Og utan eit godt system for å halde styr på dei (nytta bibtex) trur eg det hadde vorte vanskelegare enn det burde vere.

Eg har også sett sjukepleiarstudentar som kjem og skal ha forfattar og slikt på ei bok, fordi dei mistenkjer at dei kan ha nytta det som kjelde. Og eg har sett det bli oppgitt heile verk som kjelde, sjølv om dei kanskje har sitert tre linjer. Det er feil kjeldebruk etter mitt syn, og gjer i all praksis det verdilaust som kjelde, ettersom det er rimeleg umogeleg å sjekke heile verket for eit sitat på tre liner...

Diverre er dette berre eit par kjappe eksempel eg kjem på; kunne sikkert funne endå verre eksempel, men det gjer det rimeleg klårt for meg at det er for lite kjeldekritikk og god siteringsstil som blir undervist i dagens skule!

Kjeldekritikk trur eg må inn frå dei lærer å lese om det skal sittje i ryggmargen!

Så får de prøve å tilgi meg om eg rotar med begrepet kjeldekritikk; ikkje alt det eg skriv ovanfor er direkte kjeldekritikk, men det havnar i kategorien for korleis ein skal handtere kjelder.

_atiram_, ja, eg er fullt klar over reglane. Men eg måtte faktisk bruke tid på å settje meg inn i det, det er ikkje undervist verken i grunnskule eller vgs. Og på høgskulenivå har eg sett mykje ekkel kjeldebruk, slik som nemt ovanfor. Så vi er vel fullstendig einige då?

Sist endret av vidarlo; 2. januar 2008 kl. 23:07.

55 3

når du skriver en fagtekst skal alt av kilder være med. henter du bare en linje som er direkte sitat fra en bok skal dette være med i kildelisten din- enkelt og greit. i selve teksten skal du hver gang makrere sitater, og fakta som du har hentet/ hvor du har hentet det fra.
på vidregående er det ikke så strengt. men på høyskoleniva kan du ikke påstå/ mene noe som helst uten at du kan backe opp med en kilde som sier det samme som deg.

gjør du det blir det ikke en saklig tekst.

Sitat av vidarlo

Vis hele sitatet...

Kinseek

Infokriger

2.871 2.083

Sitat av _atiram_

Vis hele sitatet...

Nei nei nei. Da kan du like gjerne be de som kommer i laveste prestasjonsgruppe om å ta selvmord med en gang for de kommer aldri i verden til å gidde å forsøke å lære seg noe nå som de til og med har blitt satt i bås og de merker forventningene daler. Det vil tvert om forsterke problemene radikalt. Elever med dårlige prestasjoner har ikke nubbesjangs hvis de skal kuttes vekk fra de som presterer bra og grupperes med andre som ikke presterer.

55 3

Sitat av Kinseek

Vis hele sitatet...

men å putte elever som ikke presterer (da snakker jeg ikke om de som faktisk har potensialet til å lære fagpensum, men de som ikke har det- og de elevene som ligger over fagpensum som trenger noe annet å bryne seg på)
sammen med elever som mestrer alt, og de elevene som faktisk kjeder seg i klasserommet fordi de kan alt- det er bra??
hvilke elever får utbytte av det da??

hva skjer med elevene som ikke klarer å komme seg opp på pensumet som er satt for deres årstrinn?? de lærer mindre og mindre for hvert år, til de tilslutt ikke kan noe som helst fordi de forstsatt henger igjen på 4 klassepensum i 10'ende klasse.

har de godt av det da?? vil ikke det få dem til å føle seg som tapere?? å ikke kunne noe som "alle " de andre kan??

dette er bare mine personlige meninger og tanker- men jeg ser ikke noe godt i at en person som ville lært mer av å være sammen med andre på sitt niva, får tilrettelagt undervisning for å kunne oppnå mer kunnskap.

alle elever idag har krav på dette, men skjer det i praksis?? veldig mangelfullt- hvorfor? fordi en lærer på 30 elever rett og slett ikke er nok.

Sist endret av _atiram_; 2. januar 2008 kl. 23:19.

Trigonoceps occipita

Sitat av Kinseek

Vis hele sitatet...

Eg er grunnleggjande ueinig. Eg trur ikkje dei svake vil ta vesentleg skade av det, fordi dei allereie manglar ambisjonar. Å få undervisninga på eit meir eigna nivå trur eg tvert imot kan føre til at fleire vil greie å henge med på det. Kanskje er det på tide å innsjå at ikkje alle i ungdomsskulen har motivasjon nok til å lære algebraen der? Er det ikkje då betre at dei brukar tida på å lære t.d dei 4 rekningsartane godt, istaden for å stange mot ein vegg dei ikkje kjem over?

Eg merkar det sjølv at det er ingenting som er så demotiverande som å stange hovudet i ein vegg, gong på gong, utan å sjå over eller rundt veggen. Kjem ein til det punktet at ein ser kva som er bakanfor veggen er det uendeleg mykje meir motiverande, så eg trur undervisning på rett nivå faktisk er beitre.

Dessuten glømmer du alt for lett at det argumentet om at dei sterke skal dra opp dei svake på mange måtar er overgrep mot dei sterke. Eg kan nytte meg sjølv som døme. På ungdomsskulen forsto eg det politiske systemet. Eg forstod korleis valordninga fungerte. Eg forsto domstolsystemet. Kvifor i helvete skulle eg då bruke tida mi på å sittje i grupper og hjelpe dei som er svakare til å forstå at politiet ikkje kan kaste deg i fengsel utan viare? Det der er faktisk eit heilt reelt eksempel...

Eg fekk dårlegare karakter enn eg burde hatt i samfunnsfag, fordi eg gav faen i den biten. Det motiverte ikkje meg i heile tatt å prøve å forklare det eg såg på som sjølvsagt for folk som ikkje forsto det, og eg gadd heller ikkje jobbe med dei drittoppgåvene som vart gitt (type "Skriv tre setninger om stortinget"). Ei oppdeling vil komme alle grupper til gode; dei mindre dyktige kan få tilpassa sitt nivå, og dei sterke kan få tilpassa sitt nivå. I dag er den norske skulen tilpassa dei middels svake, og etter mi meining er det eit grovt overgrep mot dei dyktige elevane.

78 2

Sitat av _atiram_

Vis hele sitatet...

Det du skriver her har lærerene gjort med oss i matte, mot våres vilje. Ganske tidligt når vi fikk hørre det protesterte vi på det, på grunn av at kravene til oss som ville komme i nerde-gruppa ville bli høyere. Det fikk vi beskjed om at slik ville det ikke bli. Til slutt ble klassene delt opp i dårlig/middels og over middels. Det tok ikke lang tid før vi merket at kravene ble ekstremt mye høyere (lå på 6-er i klassen, men i nerde-gruppa kom jeg ned på 4-er pga. at kravene ble høyere).
Jeg er fullt klar over at det ikke er mulig at det skal bli helt rettferdig, men en slik inndeling krever også mye godt sammarbeid lærerene imellom, noe ikke alle lærere tenker på.

Randalv

174 17

Men hvordan mener du da Kinseek at de dårlige elevene skal kunne få den oppfølgingen som de trenger? Og som de "sterke" elevene atpåtil ikke trenger? Dersom alle skal være i samme bås, så vil jo tiden til læreren bli "gitt" til de som er svake, og som henger etter. Det er jo helt usaklig å forvente at 1 lærer skal kunne klare å tilrettelegge undervisningen så bra, at den passer til 30 elever med varierende ferdighetsnivå. Dersom det blir tilført mer resurser til klassene, så kan dette faktisk la seg gjennomføre, men med dagens resurser så skjer ikke det.

55 3

Sitat av KrissHad

Vis hele sitatet...

nei, er mange som ikke tenker over dette. men en av grunnene er vel gjerne at dette systemet ikke er brukt i dagens skole.
skjønner heller ikke helt hva du mener?
nerde gruppa? er de de som er sterkere elever, eller elever som er svake?

at sterke og svake elever skal bedømmes likt (om de er i samme trinn) er jo grunnleggende. du skal ikke få en 6'er for å mestre 4'klasse pensum i 8'ende klasse. det er teknisk umulig. for å få toppkarakterer må du mestre pensumet på ditt trinn. på samme måte skal en god elev som får pensum utover trinnet sitt få gode karakterer nettopp fordi denne mestrer årspensumet. klart du får mer utfordrende oppgaver, men du skal bli vurdert utifra pensumet på trinnet du er på.

en svak elev vil alldri få toppkarakterer, men vil i alle fall få tilpasset undervisning og lære nok til å klare seg i dagliglivet. går du i 10'ende klasse og ikke kan dele, multipliserer og det "grunnleggende" har du i alle fall ikke noe mulighet for å gjøre andregradsligninger.

Sist endret av _atiram_; 2. januar 2008 kl. 23:30.

Kinseek

Infokriger

2.871 2.083

Men jeg tror ikke de mindre ambisiøse vil ha godt av å bli plassert i egne klasser. Jeg frykter veldig at det vil bli å "sette dem til siden". Personer er hele tiden i forandring og en person som sliter idag kan finne motivasjon imorgen. Jeg tror at denne motivasjonen vil ha flere problemer med å komme frem om systemet plasserer i bås. Jeg tenker at hvis jeg i perioder hadde slitt litt (noe jeg gjorde), og skulle bli plassert i egne klasser for "utfordrede personer" så ville jeg ha mistet så ekstremt med motivasjon at jeg hadde gitt faen i alt.

Skolen, som sliter med lærermangel allerede, kommer aldri til å bli istand til å administrere en slik inndeling uansett.

En nyttig ting for "de sterke" er også kunne ha evnen til å lære videre. Det hjelper for læringsprosessen og viser at en klarer å forstå stoffet.

Sist endret av Kinseek; 2. januar 2008 kl. 23:32.

55 3

Sitat av Kinseek

Vis hele sitatet...

Men vi snakker ikke om de med motivasjonsproblemer/"mindre ambisiøse" elevene. men de som faktisk ikke klarer å komme seg opp på pensumsnivå, selv om de vil. svake elever. og de er det faktisk mange av.
man ser jo fort hvilke elever som faktisk sliter, og hvem som bare er "late", og om man blir delt inn tror jeg dette kan være nok motivasjon for å faktisk begynne å prestere noe på skolen.

skolen sliter med lærermangel? eller resurser til å ansette flere?
skolesystemet i dag er til å gråte over- rett og slett.

Sist endret av _atiram_; 2. januar 2008 kl. 23:36.

Kinseek

Infokriger

2.871 2.083

Motivasjon har nok ganske så mye å si, men jeg ser poenget ditt. Men uansett så er svake elever med god motivasjon fremdeles avhengige av å beholde den gode motivasjonen.

Sliter vel med begge deler tenker jeg.

Sist endret av Kinseek; 2. januar 2008 kl. 23:40.

78 2

Sitat av _atiram_

at sterke og svake elever skal bedømmes likt (om de er i samme trinn) er jo grunnleggende. du skal ikke få en 6'er for å mestre 4'klasse pensum i 8'ende klasse. det er teknisk umulig. for å få toppkarakterer må du mestre pensumet på ditt trinn. på samme måte skal en god elev som får pensum utover trinnet sitt få gode karakterer nettopp fordi denne mestrer årspensumet. klart du får mer utfordrende oppgaver, men du skal bli vurdert utifra pensumet på trinnet du er på.

Vis hele sitatet...

Jeg snakket ut i fra kommentarer om karakteren vi vil få for første termin i matte, som læreren har gitt, og ut i fra prøvene vi har hatt. Faktum er det at vi har hatt mye vanskeligere prøver nå, noe læreren ikke har sagt seg enig i. Jeg tror heller ikke alle lærerene har forstått at karakterer skal settes ut i fra årspensummet (som _atiram_ påpeker) , og ikke ut ifra de spørsmålene lærerene setter. Utdanningsdirektoratet har til og med normer/kommentarer på hvordan/hvilke karakerer som skal settes i ulike tillfeller, og omhvilke krav som skal tilfredsstilles.

55 3

ah, men karakterer første termin settes som regel en karakter lavere enn hva du får til våren.
dette for at elevene skal jobbe like bra som de har gjort fra begynnelsen av semesteret.

men er dere delt opp nå? og er deres prøver vanskeligere enn de andres i samme trinn?

altså, om vi tar eksempel i matte eksamen: her er det forskjellige oppgaver, hvor du kan få 1 poen, 2 poen og 3 poeng (om jeg husker riktig)
de du kan få lavest poeng på er lette å gjøre, men du vil bare får 3 eller 4 som karakter om du kun velger disse.

de med 3 poen er vanskelige, men får du alle disse rett har du en 6'er i handa. om du derimot ikke klarer disse får du jo lavere score.

nå sier du at der eer delt inn i mattegrupper, og om du gjør oppgaver utenfor pensum, fordi du har oppnådd alle målene i matte som e rfor ditt trinn, da skal du ha god karakter. nå teller jo vel og merke orden og oppførsel også inn på karakteren din. er du frekk og storkjefta i timene får du ikke bra karakter. i hvert fall ikke på grunnskolen.

er du på grunnskole, videregående eller høyere i systemet foresten?

Realist1

4.134 3.369

Kjenner meg ekstremt mye igjen i vidarlos situasjon. Hadde dataen min vært med emg skulle du fått KP på alle innleggene der.

Jeg var alltid nødt til å hjelpe alle andre, og alle så på meg. Fryktelig irriterende.
Jeg gikk ut av ungdomsskolen med 5,3 i snitt. Hadde jeg blitt satt i en jevnbyrdig klasse hadde motivasjonen vært bra, og jeg hadde garantert holdt nivået. Nå er jeg i en klasse som stort sett gir faen, mange har sluttet, og flere har lyst, men blir hindret av ledelsen fordi klassen går i stykker. Nivået mitt har sunket noe helt sykt. Ikke fordi jeg er dårligere faglig (Får fremdeles seksere på tentamen og heldagsprøver), men fordi jeg ikke gidder. Har et sykt høyt fravær (ingen skulk, men mange sykedager), enormt mange ordensanmerkninger, og også fler atferdsanmerkninger enn det som er normalt for meg. 6 i matte i år redder meg over 3 i snitt. Dere kan tenke dere. Fra 5 i norsk og samf. til 2. Fra 6 i naturfag og engelsk til 4. 5 i gym og 6 i matte er de eneste karakterene jeg har beholdt. Ned i ALT annet. Hadde de ikke begynt å skille matten (i P og T) hadde kanskje motivasjonen vært på bånn der og, og jeg hadde kanskje ikke giddet. Gym er motivasjon i seg selv, det å vinne, konkurranseinstinkt.

Jeg har mistet et veldig viktig halvår nå. Samfunnsfag (som jeg tror er avgangsfag) vil jeg garantert ta opp igjen. Ikke tale om at jeg skal ha 2 på vitnemålet. Det er ansvar for egen læring, men det skal ikke bety at lærerne gir faen. Dessverre gjør mange lærere det. Noen er meget flinke, da. Men det blir så lite engasjement, så lite "konkurranse", så lite motivasjon, så lite vilje. Jeg er bitter nå. Veldig bitter. Hadde det gått an å reise tilbake i tid, ville jeg reist tilbake til i sommer og advart meg selv mot dette.

Men dessverre ...

78 2

Sitat av _atiram_

Vis hele sitatet...

Klassen (1.Bygg og annlegg på vidergående) er delt inn i grupper, hvor vi i den gruppen som er flinkest får vanskeligere prøver, der prøvene også har høyere krav enn i den samledde klassen. Jeg har heller ikke ikke vært frekk på noen måte. Jeg vil tro at læreren ikke ser saken fra andre synsvinkler enn hennes egen. Får nok bare vente til karakterene kommer, for så evntuelt klage.

Kejerith

402 31

Forbedre yrkesfag, de fleste i stortinget er jo personer som har gått almen og lignende.

Så de ser ikke ut til å bry seg så sterkt om yrkesfag.

daruu

71 4

Det som jeg mener er hovedproblemet til skolene i dag(ihvertfall grunnskolen) er at det legges alt for lite vekt på individuell tilrettelegging!

Det fungerer dårlig å ha en lærer på tredve elever!Da vil både de som henger etter og de som ligger foran lide av ett alt for dårlig tilbud.

Det burde også blitt ett annerledes karaktersystem og pensum allerede fra første skoledag
Man burde få opplærling tillrettelagt helt og holdent etter hvor fort du greide å lære!

Jeg husker med meg selv på barneskolen og ungdomsskolen at jeg hadde veldig lett for å lære
Dette førte til at jeg ofte satt uten å ha noe å gjøre. Jeg er sikker på at om jeg hadde fått jobbe videre hver gang jeg var ferdig med en ting, så hadde jeg kommet til å ha ligget ihvertfall 1 år foran pensum etter at jeg var ferdig med ungdomsskolen.

Jeg mener at hele "pensum" ordningen burde fjernes da den ikke tjener noen

Istedet burde man ha en slags studiepoeng ordning, hvor man får flere poeng etter hvor langt man har kommet i det og det faget. Man måtte jo også hatt noen slags prøver for å teste ut at man hadde lært tilstrekkelig da. Dette burde man ha fra barneskole nivå, å man burde bruke den "poengsummen" man har opparbeidet seg igjennom grunnskolen når man søker seg inn på vgs
Det er viktig at man har en sånn ordning så det er mulig å ta opp igjen fag, eller skaffe seg disse poengene på andre måter, man er jo trossalt ett barn og man skal ikke tenke bare skole

Dette var noen tanker jeg hadde i de sene nattetimene ihvertall, ble sikkert litt rotete, men det får man skylde på mangelen på søvn for

Mr. Meow

All over the clock

558 379

KrissHad, er du sikker på at du ikke får to forskjellige mattekarakterer? Det fikk ihvertfall jeg i fjor, da jeg gikk gk(eller vg1 eller hva det heter) elektro. Der fikk vi velge selv om vi ville ha 3-timers vanlig matte, 3-timers lett matte eller 3-timers vanlig matte+2-timers vanskelig (T eller hva det het) matte. Jeg valgte 5-timersgruppa og fikk to seperate karakterer - 3 i T og 5 i P. Dette synes jeg er et greit system, siden det tillater at jeg tester litt hvor jeg ligger an. For å ta meg selv som eksempel kan man jo lett se at jeg hadde greie på standardmatten men trenger mer trening i allmennmatten, og jeg kan dermed prøve å utvikle mattekunnskapene mine i henhold til det.

Men hvis din skole kjører et system der de to klassene har helt forskjellige opplegg og dere får karakter i forhold til det dere gjør i de vanskelige timene og ikke i forhold til pensum - da ser jeg et hull.

Og videre i forhold til det som har blitt diskutert over er jeg mest mulig enig i de som sier at klassene bør separeres i forhold til ferdigheter. Poengene jeg hadde for det har allerede blitt nevnt (takk vidarlo, det første som har fått meg til å assossiere (sp?) nynorsk med noe positivt), i hovedsak det at alle trenger læring i forhold til kunnskapene sine. Imens man går på skole ser jeg ingenting negativt i å ha lyst til å lære så mye som mulig. Dagens system gjør at det forsøkes å legge alle elevene på et visst nivå, istedet for at de som har lyst kan utvikle seg enda mer.
Nå skal det sies at det gjelder aller mest allmennfag og ungdomsskolen. Jeg går andreåret elektro nå og er veldig fornøyd med opplegget i elektrotimene. Hvis noen har lyst til å gjøre noe litt spesielt for å spesialisere seg på det får de lov, og gjerne hjelp til det. Vi har tilogmed en lærer som uoppfordret spurte om noen ville bruke linux fremfor windows, og bare dét i seg selv er et ganske stort steg i mine øyne. Uheldigvis har han et eller annet mot mac...

78 2

Sitat av daruu

Det fungerer dårlig å ha en lærer på tredve elever!Da vil både de som henger etter og de som ligger foran lide av ett alt for dårlig tilbud.

Vis hele sitatet...

Det var et tilfelle her på barneskolen at en lærer var sykemeldt på ubevisst tid. Da ble det 47 elever (om jeg husker rett) på èn lærer. Rektoren på skolen hadde ikke lyst til å ansette flere i dette tilfellet, men den andre læreren kom seg tilbake etter 1/2 da.

Og Graapho: Nei, vi får ikke to karakterer, bare èn. Situasjonen er slik som du beskriver i 2. avsnitt.

ResQ

73 5

Jeg syntes så absolutt at skolene skulle ha hatt 1-2timer med fysisk aktivitet hver dag.
Er det en annen ting skolene kunne ha hatt så kunne det vært bedre opplæring når det gjelder sosial oppførsel. I klassen min er det mennesker som ikke trives for å ha blitt dømt negativt siden skolestart, ja rett og slett blitt tråkket ned på uten å ha gjort noe galt. Rett og slett fordi x ikke har fulgt den riktige "trenden".

Sist endret av ResQ; 4. januar 2008 kl. 20:45.

Cheroxx

Asosial sosialist

1.005 478