Dette er et tema jeg har tenkt på en stund og etter å lese utallige artikler om dette både på blogger, i nettaviser og andre plasser, så tenkte jeg å høre hva andre mener.

Artikler som dette
http://www.fmr.no/barn-reagerer-tidl...2691-9605.html

http://www.klikk.no/foreldre/familie...icle529623.ece

To eksempler...

Men så er det det jeg har tenkt på. Jeg er 17 og oppvokst i en familie der det ikke bare drikkes alkohol i helgene, men mor og far kan ta seg en øl og et glass vin på kveldene hvis vi ser på tv eller en film.
Og dette er på ingen måte fyll, men et par øl eller et par glass vin.

Men det er jo nettop det folk sier man ikke skal gjøre fordi barna får et mer "avslappet forhold til alkohol". Men hvis man ser at det er greit å drikke uten å være helt dritings så mener jeg jo at det en god ting.

Jeg mener jeg har et avslappet forhold til alkohol da jeg drikker sjeldent og jeg en nesten aldri driting til den grad at jeg ikke husker hva jeg holder på med. og har alltid hørt at uansett hvor full man er skal man ikke være redd for og komme hjem.


Så da tenker jeg at det er kanskje de som nesten aldri har sett foreldrene drikke som kanskje har er litt "tabu" forhold til alkohol. *^

Og at man ser foreldrene drikke kjanskje ikke er negativt, men positivt. (Forutsett at dette er "avslappet" drikking og ikke fylla)
Men hva tror dere?

Jeg er helt enig med deg. Vokst opp med samme forhold til alkohol som deg, og jeg greier faktisk å stoppe før jeg er kanon. Det er også ganske skjeldent jeg drikker.

Moren min kan ta seg en fest på en ukedag relativt ofte, typ ut på byen, drikke seg drita for så å komme seg hjem i 6-7 tiden på morgenen. Jeg drikker likevel sjeldent, å liker igrunn ikke alkohol.

Jeg har det siste året nesten sluttet med alkohol. Dette kan være fordi jeg ble introdusert for en plante som har mange flere fordeler enn alkohol. Men jeg tror at noe av grunnen er at jeg flyttet inn hos faren min som drikker seg kanakas så ofte han kan. Han blir verken voldelig eller agressiv, men han blir til en tulling (i mine øyne anyways). Jeg har mange likhetstrekk med min far, og i underbevisstheten min har jeg vel muligens synset fram at "hvis det er slik jeg oppfører meg full...!".

Min familie er akkurat som din TS. Det drikkes mye alkohol, og det har det altid blitt, men ikke i den grad at det blir fyll, eller særlig synlig påvirkning. Et sunt balansert forhold, og ikke minst åpent forhold til alkohol, tror jeg er viktig for å plante gode holdninger hos barn og unge. Jeg er ihvertfall ikke alkis, og drikker mye sjeldnere enn mine jevnaldrende 20ish åringer.

Ikke start noen legaliserings debatt er du snill. Tråden handler om hvor vidt familiens alkohol forhold påvirker barn og unge.

Jeg har vokst opp med en alkoholisert idiot av en far, og det har resultert i en sønn som er avholds.

Eg drikker alkohol for kosen og/eller smaken sin skyld. Eg drikker ikke for å bli kvalm, ekkel og skifte personlighet.

Har selv vokst opp i en familie hvor alkohol er ok, ingen har sett på det som en big deal og eg fikk gjerne smake en slurk når eg var liten. Det var da ikke akkurat noe som falt i smak, for å si det mildt.

Tror ikke det er så enkelt som at foreldrenes alkoholvaner former avkommets alkoholvaner, da jeg ser alle mulige kombinasjoner under diskusjon av dette. For min del tok modern seg kanskje en eller to flaskeøl til lørdagskvelden, men sluttet til og med med dette etterhvert. Fyll har alltid blitt gjort uten at jeg har vært tilstede, bortsett fra når jeg ble litt eldre.

Sjøl er jeg glad i å ta meg en øl eller fem, og hverdag/helg er likegyldig. Skal nevnes at jeg studerer, og at dette er mer norm enn unntak. Jeg kan derimot ikke fordra å bli dritings og jeg har en slags (rar) stolthet i å holde meg saklig og rasjonell istedet for å la fylla overta. Dette betyr overhodet ikke at jeg er den kjipe typen som sitter i hjørnet, jeg bare stopper før alt snurrer rundt. Og jeg misliker av en eller annen grunn meget sterkt at folk jeg bryr meg om blir sterkt beruset, jeg blir rett og slett veldig ukomfortabel når folk endrer personlighet i fylla. MEN: at dette har noe som helst å gjøre med mine foreldres inntak er alt for lettvint å konkludere med.

Min erfaring/hypotese er at foreldres vaner maksimalt spiller en liten rolle i formingen av ungenes alkoholvaner. Har diskutert dette med mange venner og det er alt for mange forskjellige kombinasjoner av foreldrevaner og egne vaner. Det eneste jeg tror hardt på er at alt for strenge rammer hjemme generelt fører til utagerende adferd når man "slipper løs". Dette gjelder alkohol også.

Selv om jeg liker å drikke, syns jeg ikke det har noe å gjøre med barn tilstede, og den holdningen kommer jeg nok til å ha med meg om jeg en gang får egne barn.

Jeg er helt enig, bare unødvendig av meg å nevne det.

Dette var bare ment personlig, og ikke relatert til topic.

Enig med ts, det er fint å få litt innføring i hva alkohol er av foreldra.

At folk blir alkoholikere når de blir voksne kommer nok av helt andre grunner.

Mine foreldre tar seg av og til et glass vin eller en øl i ukedagene/helgen. Kan ikke si det har påvirket meg i noen grad. Hvis jeg er på fest/byen så drikker jeg til jeg ikke får mer... Men er ikke så full at jeg ikke husker hva jeg har gjort eller hvor jeg har hvert. Hvis jeg der i mot drikker i uken, så klarer jeg å holde meg til 1-2øl, men når det er fest så er det bonn gass...

Tror nok det at foreldre sin drikking kan ha en påvirkning på barna, men tror det kommer litt an på hvordan foreldrene bruker alkoholen. Kjenner til flere som har foreldre som er alkoholikere, og det har resultert i at barna er blitt avholds. Grunnen er at de har opplevd mye negative sider ved alkoholen, og at de derfor ikke ønsker å bruke det selv.

Har noen svigerforeldre som er hobby alkoholikere, drikker hver dag. I ukene så er de bare litt brisen, men i helgene tar det helt av... Drita full begge to... Må jo innrømme at det i grunnen ikke er så kjekt å være der når de drikker. De begynner ofte å krangle, samt slenge masse drit til datteren sin, altså damen min... Virker som at de må ha noen å la problemene gå utover. Grunnen til at de drikker er jo blandt annet at de har litt problemer i samlivet, og det blir ikke bedre når de skal løse problemer i fylla. De oppfører seg som noen fjortisser som er på fylla første gang. Når det gjelder damen min, så drikker ikke hun så veldig ofte, rett og slett pga foreldrene sitt forbruk.

Vokst opp med foreldre som egentlig ikke liker smaken av alkohol og drikker ypperst sjeldent. Faren min foretrekker heller å ta seg ei kald cola istedenfor en halvliter Tuborg en lørdags ettermiddag, samt han liker å alltid kunne være kjørbar visst det skulle skje noe. Vet at han har gamle uhyggelige minner med alkohol, samt hadde han en kompis som fyllekjørte og endte turen sin utenfor en klippe når de var 19. Ved å høre slike personlige historier har jeg alltid hatt respekt for alkohol og prøver å drikke med måte, men har selvfølelig opplevd noen ganger hvor jeg har fått litt for mye innabords.

Mange faktorer som spiller inn her, men man kan vel si det så enkelt som at tidlig eksponering for fyll gjør deg veldig enten/eller i forhold til fest, rus og kjærlighet. En stor del av livskunnskapen din får du av å observere hvordan det gikk med opphavet til genene dine. Det er ikke noe hyggelig når bevegelsene deres spår en dyster framtid. Verste er vel å se foreldre i bakrus som samtaler med andre voksne på fotballkamp, skolemøter og butikken osv. Løgn, skamløs stolthet og vulgær omgangsform er ting som frastøter barn. Mister du respekten for de eldre, så mister du kanskje også pliktfølelsen. Assosiasjoner du gjør deg tidlig i livet, sitter i hvert fall mye dypere enn evt trauma du får seinere i livet, så om du bestemte deg som femåring for at «de greiene der er ikke noe liv for meg», vil nok det få større betydning enn om du, som 19-åring, fyllekjørte av veien med dama di i passasjersetet.

Under min oppvekst opplevde jeg mye alkohol, var ofte min far kom hjem sent og stinket sprit når han kom og sa god natt til meg og er ikke bare gode minner. Har også 2 slektninger som er alkoholikere men avholds og en avdød slektning som døde nettopp pga dette. Jeg tar ikke mye avstand fra det, men jeg drikker veldig sjeldent og når jeg drikker er det snakk om en sekser eller en halvliter sprit. Jeg ser andre på min alder er ute og fester hver helg, dette er noe jeg ikke klarer og tror mitt forhold til alkohol fra oppveksten er en faktor i dette.

At foreldre tar seg en pils til maten, og kanske et glass vin til filmen må være helt normalt. ser på det som det samme som at de spiser litt ekstra godteri på lørdagen, vist dere skjønner. Har aldri hatt foreldre som jeg har sett fulle. men vet at pappa for eksempel kan bli litt ekstra brisen når det er spesielle band eller noe sånnt som spiller på lokale plasser. men det er da normalt der jeg bor. Men jeg tror at stort alkohol inntak i helgene når de er hjemme attmed barn osv så kan dette påvirke dem, og det mener jeg er alvorlig.

Å ha alkoholikere til foreldre har jo ofte den effekten at barna ikke drikker fordi de har opplevd foreldrene.

Som nevnt tidligere tror jeg også det er mangen faktorer som spiller inn her.
Tror ikke det er sunt for kidsa og bli fortalt at alkohol er skapt av djevelen og at det dreper deg, men tror heller ikke det er sunt og foreldre som er alkoholikere.

Kan godt sammenlikne det med cannabis på den måten at folk blir fortalt at det er ett narkotikum, og at det dreper.
Men når folk prøver det, leser og finner ut at det ikke er noe særlig farlig, så tenker de ''Jaja, da er vell ikke heroin farlig heller da, de har vell bare lygd om det også''.

Så min konklusjon blir det at det er sunt og ha eit opent forhold om alkohol og at man ikke skal overdrive hvor farlig det er, for en dag kommer ungene til og prøve det uansett, og da får de vite sannheten.

Mente og skrive at enkelte kan tenke på den måten, og at det er veldig skummelt.
Har ingen kilder, men er 100% sikker på at det er en god del narkiser det ute som gikk i akkuratt den fella.


Slutt og tolk ting nett så du vil og heller les det jeg skriver!
Alkohol er absolutt skadlig for kroppen, men som jeg også skrev blir det feil og framstille det som djevelens verk (en smule overdreve, men regner med du skjønner tikninga).

Man må kunne vurdere situasjonen(e) som forelder. Har du lyst at ditt kjære barn, som du skal oppdra, skal se deg riv ruskende full sjanglende og bablende mainskjit? Fremmer det respekt fra barnet ditt eller avsky? Hvordan skal barne ditt respektere deg og dine råd når du ikke en gang klarer å gå uten å sjangle? Osv..

Selv om man har foreldre som drikker, så trenger ikke barna igjen bli som dem.

Men det er aldri noe morsomt og se foreldrene sine fulle.
Jeg har selv vokst opp med ei mor som heller ville være ute og fly, enn og være hjemme hos ungene sine.

Men jeg har ikke blitt som min mor, jeg drikker heller ikke så ofte at det gjør noe. Og når jeg først drikker, så klarer jeg faktisk og stoppe før jeg blir altfor full.