Vel er jeg klar over at det er for tidlig å gå på flein-jakt, men jeg føler det er lurt å bruke lang tid på å forberede seg.
Jeg lurer på om det er lurt av meg å prøve flein, som tittelen sier, rett og slett pga min ganske... skrale psyke. La meg forklare: Jeg lider av bipolar depressiv lidelse, panikklidelse og ganske kraftig generell angst. Jeg har riktignok ikke hatt noe -skikkelig- panikkanfall på rundt omkring 3 år nå, noe som jo må sies å være ganske fantastisk. Og jeg er naturligvis medisinert mot den generelle angsten, og den bipolare lidelsen. Jeg kan nok sies å være veldig stabil.
Omtrent siden jeg lærte hva rusmiddel er for noe har jeg hatt en ektefølt fascinasjon og respekt for dem. Når jeg begynte på ungdomskolen (er 26 år gammel nå, så det begynner jo å bli noen år siden...) slukte jeg det jeg kom over av informasjon om forskjellige rusmidler. Og ble mest interessert i Cannabis, siden det virket som, og fremdeles virker som, det mest harmløse rusmiddelet som er å oppdrive. Når jeg var 15 eller 16 fikk jeg, for første gang, sjansen til å prøve Cannabis. Og det var en åpenbaring! Vel hadde jeg drukket tidligere, men dette var noe helt annet. Det ble dog med denne ene gangen, inntil jeg var rundt omkring 18, og jeg omsider fikk, mer eller mindre, egne kontakter. Da begynte jeg å misbruke Cannabis, og speed. Speeden ga meg en selvtillit jeg aldri tidligere hadde hatt, og ble naturligvis (og beklageligvis) en stor del av livet mitt. Etterhvert sluttet jeg å bruke speed, takk og lov. Og flyttet til Stavanger. Hvor jeg ikke har noen faste kontakter, og hvor det ser ut til at dette miljøet holder seg godt skjult. Desverre.
Jeg har ingen tidligere erfaring med kraftige psykedelier, men har hatt noen psykedeliske erfaringer på Cannabis, som jeg gjerne vil dele her:
Den første psykedeliske erfaringen kom som en følge av at jeg undervurderte noe hasj jeg hadde fått tak i, og ble "blown away". Etter en ganske intensiv dag med røyking, skulle jeg legge meg, og opplevde at soverommet mitt var fullt av knøttsmå mennesker, som holdt meg våken ved å prøve å klatre opp i sengen min. Mildt irritert, og mest underholdt, sparket jeg dem ut av sengen og ned på gulvet igjen. Dette vedvarte i halvannen time, give or take, frem til rusen begynte å dabbe av. Jeg lærte ingenting av dette, men det var underholdende.
Den andre psykedeliske opplevelsen min skjedde når en god kompis av meg kom på besøk med 10 gram suveren(!) pot, som vi brukte en uke på å røyke opp. Jeg var, igjen, uforberedt på hvor bra den var, og tok et vanvittig kraftig trekk. 2 minutter senere var jeg. i et minutts tid, overbevist om at jeg var storesøsteren min. En kraftig opplevelse, som resulterte i at jeg måtte sende henne en melding og forklare hvor glad jeg var i henne.
Tredje gang, samme pot. Kompisen min hadde nettopp begitt seg ut på den lange reisen hjem igjen. (ti timer med buss) og jeg rullet meg en durabelig joint av det som var igjen etter hans besøk. Kort tid etter de første par trekkene, så jeg kompisen min sitte ved siden av meg, tvikrøket av latter. En ganske artig, dog lite lærerik, opplevelse.
Hittil hadde det bare vært positive erfaringer med det (noenlunde) psykedeliske aspektet ved Cannabis. Men så skjedde det som virkelig skulle gi meg en ny respekt for Cannabis:
Jeg hadde nettopp vært på en fest hvor jeg ble regelrett mobbet ut av festen på grunn av mitt politiske ståsted, og mitt syn på Cannabis. Min skrale psyke taklet dette dårlig, (jeg var ikke medisinert på dette tidspunktet, og opplevde en periode med mye stress. Denne episoden dyttet meg simpelthen over stupet.) og jeg fikk et nervøst sammenbrudd. Dette var jeg ikke klar over når jeg kom hjem fra denne festen, og jeg satt meg ned - fly forbannet - og tok meg en blås før vi (jeg og madammen) skulle legge oss. Det skulle jeg aldri gjort, for med en gang vi slokket lyset skjedde det - madammen lå i armkroken min og sov, og for hver gang hun pustet ut kjentes det ut som om pusten hennes var av ild, og svidde huden min. Jeg så bort på henne, og i det svake lyset fra soveromsvinduet så det ut som om hun var en kreasjon av gull! Jeg begynte å kjenne panikken komme. Det føltes som om kroppen min oppløste seg i ørsmå partikler, og ble trukket oppover. Jeg var overbevist om at jeg døde. Dette gjentok seg 10-12 ganger, og er til dags dato, snart 6 år senere, den verste følelsen jeg noensinne har hatt. En hallusinasjon som involverte en dansende robot med et stearinlys i hånden var også en del av det, men den brydde meg svært lite.
Om jeg lærte noe nytt av denne opplevelsen, var det at Cannabis skal behandles med enda mer respekt enn jeg allerede viste.
Det summerer opp mine psykedeliske erfaringer. Det var sikkert unødvendig å nevne dem, men jeg våknet altfor tidlig i dag, med dette i tankene. Og var dermed nødt å få det ned.
For å ramse opp rusmidler jeg har prøvd:
Alkohol
Cannabis
Valium
Kratom (som jeg virkelig elsker)
Ritalin
Amfetamin
ymse legal highs, helt sikkert tilsatt JWH-XX
ymse legemidler som jeg ikke helt visste hva var, men spiste likevel i et anfall av ungdommelig idioti.
Hawaiian baby woodrose seeds, men disse fungerte merkelig nok ikke
Salvia, men uten noen særlig kraftig effekt.
Så - mine psykedeliske erfaringer, og skrale psyke tatt i betraktning - burde jeg prøve flein? Og isåfall - hvor er den beste plassen i Stavanger å gå på jakt?
Jeg lurer på om det er lurt av meg å prøve flein, som tittelen sier, rett og slett pga min ganske... skrale psyke. La meg forklare: Jeg lider av bipolar depressiv lidelse, panikklidelse og ganske kraftig generell angst. Jeg har riktignok ikke hatt noe -skikkelig- panikkanfall på rundt omkring 3 år nå, noe som jo må sies å være ganske fantastisk. Og jeg er naturligvis medisinert mot den generelle angsten, og den bipolare lidelsen. Jeg kan nok sies å være veldig stabil.
Omtrent siden jeg lærte hva rusmiddel er for noe har jeg hatt en ektefølt fascinasjon og respekt for dem. Når jeg begynte på ungdomskolen (er 26 år gammel nå, så det begynner jo å bli noen år siden...) slukte jeg det jeg kom over av informasjon om forskjellige rusmidler. Og ble mest interessert i Cannabis, siden det virket som, og fremdeles virker som, det mest harmløse rusmiddelet som er å oppdrive. Når jeg var 15 eller 16 fikk jeg, for første gang, sjansen til å prøve Cannabis. Og det var en åpenbaring! Vel hadde jeg drukket tidligere, men dette var noe helt annet. Det ble dog med denne ene gangen, inntil jeg var rundt omkring 18, og jeg omsider fikk, mer eller mindre, egne kontakter. Da begynte jeg å misbruke Cannabis, og speed. Speeden ga meg en selvtillit jeg aldri tidligere hadde hatt, og ble naturligvis (og beklageligvis) en stor del av livet mitt. Etterhvert sluttet jeg å bruke speed, takk og lov. Og flyttet til Stavanger. Hvor jeg ikke har noen faste kontakter, og hvor det ser ut til at dette miljøet holder seg godt skjult. Desverre.
Jeg har ingen tidligere erfaring med kraftige psykedelier, men har hatt noen psykedeliske erfaringer på Cannabis, som jeg gjerne vil dele her:
Den første psykedeliske erfaringen kom som en følge av at jeg undervurderte noe hasj jeg hadde fått tak i, og ble "blown away". Etter en ganske intensiv dag med røyking, skulle jeg legge meg, og opplevde at soverommet mitt var fullt av knøttsmå mennesker, som holdt meg våken ved å prøve å klatre opp i sengen min. Mildt irritert, og mest underholdt, sparket jeg dem ut av sengen og ned på gulvet igjen. Dette vedvarte i halvannen time, give or take, frem til rusen begynte å dabbe av. Jeg lærte ingenting av dette, men det var underholdende.
Den andre psykedeliske opplevelsen min skjedde når en god kompis av meg kom på besøk med 10 gram suveren(!) pot, som vi brukte en uke på å røyke opp. Jeg var, igjen, uforberedt på hvor bra den var, og tok et vanvittig kraftig trekk. 2 minutter senere var jeg. i et minutts tid, overbevist om at jeg var storesøsteren min. En kraftig opplevelse, som resulterte i at jeg måtte sende henne en melding og forklare hvor glad jeg var i henne.
Tredje gang, samme pot. Kompisen min hadde nettopp begitt seg ut på den lange reisen hjem igjen. (ti timer med buss) og jeg rullet meg en durabelig joint av det som var igjen etter hans besøk. Kort tid etter de første par trekkene, så jeg kompisen min sitte ved siden av meg, tvikrøket av latter. En ganske artig, dog lite lærerik, opplevelse.
Hittil hadde det bare vært positive erfaringer med det (noenlunde) psykedeliske aspektet ved Cannabis. Men så skjedde det som virkelig skulle gi meg en ny respekt for Cannabis:
Jeg hadde nettopp vært på en fest hvor jeg ble regelrett mobbet ut av festen på grunn av mitt politiske ståsted, og mitt syn på Cannabis. Min skrale psyke taklet dette dårlig, (jeg var ikke medisinert på dette tidspunktet, og opplevde en periode med mye stress. Denne episoden dyttet meg simpelthen over stupet.) og jeg fikk et nervøst sammenbrudd. Dette var jeg ikke klar over når jeg kom hjem fra denne festen, og jeg satt meg ned - fly forbannet - og tok meg en blås før vi (jeg og madammen) skulle legge oss. Det skulle jeg aldri gjort, for med en gang vi slokket lyset skjedde det - madammen lå i armkroken min og sov, og for hver gang hun pustet ut kjentes det ut som om pusten hennes var av ild, og svidde huden min. Jeg så bort på henne, og i det svake lyset fra soveromsvinduet så det ut som om hun var en kreasjon av gull! Jeg begynte å kjenne panikken komme. Det føltes som om kroppen min oppløste seg i ørsmå partikler, og ble trukket oppover. Jeg var overbevist om at jeg døde. Dette gjentok seg 10-12 ganger, og er til dags dato, snart 6 år senere, den verste følelsen jeg noensinne har hatt. En hallusinasjon som involverte en dansende robot med et stearinlys i hånden var også en del av det, men den brydde meg svært lite.
Om jeg lærte noe nytt av denne opplevelsen, var det at Cannabis skal behandles med enda mer respekt enn jeg allerede viste.
Det summerer opp mine psykedeliske erfaringer. Det var sikkert unødvendig å nevne dem, men jeg våknet altfor tidlig i dag, med dette i tankene. Og var dermed nødt å få det ned.
For å ramse opp rusmidler jeg har prøvd:
Alkohol
Cannabis
Valium
Kratom (som jeg virkelig elsker)
Ritalin
Amfetamin
ymse legal highs, helt sikkert tilsatt JWH-XX
ymse legemidler som jeg ikke helt visste hva var, men spiste likevel i et anfall av ungdommelig idioti.
Hawaiian baby woodrose seeds, men disse fungerte merkelig nok ikke
Salvia, men uten noen særlig kraftig effekt.
Så - mine psykedeliske erfaringer, og skrale psyke tatt i betraktning - burde jeg prøve flein? Og isåfall - hvor er den beste plassen i Stavanger å gå på jakt?
) men aldri noe i nærheten av det du beskriver.
