Friborgere er individualister og ser på mennesket som rasjonelt og selveiende med en ukrenkelig rett til å bestemme over sitt eget liv, sin egen kropp, sin egen eiendom, og produktene av dette. Siden vi i dag blir tvunget til å være med på «spleiselaget» er vi i stor grad hindret i å leve ut vårt livssyn: Vi blir hindrett i ta ansvar for deler av vårt eget liv, som f.eks. pensjonssparing, sykelønn, helsetjenester, mm.. Dette er en stor krenkelse for oss, og jeg føler meg frastjålet, tråkket på og umyndiggjort hver gang jeg ser lønsslippen med den tredjedelen som er inntektsskatt fratrukket.
Det beste for alle hadde selvfølgelig vært om hele velferdsstaten ble lagt ned og kun politi, rettsvesen, og militære gjensto så kunne de som ville ha en velferdsstat meldt seg inn i et velferdsforbund eller noe slikt (noe alla kibbutzer), men, dessverre, basert på oppslutningen til
DLF de siste valgene ser det ut som om dette vil ta litt tid. Det nest beste er da noe alla det at en får lov til å melde seg ut av statskirken, nemlig at en får lov til å melde seg ut av statsvelferden.
Dette vil si at friborgere skal få beholde pengene som ellers ville ha gått til: (gjennomgang av statsbudsjettet for 2011)
- Utenriksdepartementet: Kongefamiliens utenlandsreiser, klimatiltak, støtte til FN, EØS, samt andre internasjonale organisasjoner, og u-hjelpen. Igjenstående: 1,8 mrd. kr. til utenrikstjenesten og div. utenriksformål som ambassader, diplomati, o.l.
- Kunnskapsdepartementet: Grunnopplæring, barnehager, voksenopplæring, høyere utdanning, forskning, og utdanningsfinansiering. Igjenstående: Ingenting.
- Kulturdepartementet: Samfunns-, frivillighets-, kultur-, film- og medieformål. Igjenstående: Ingenting.
- Hele justis- og politidepartementet kan beholdes for 26,5 mrd. kr. Dette inkluderer rettsvesen, kriminalomsorg, politi og påtalemyndighet, «redningstjenesten, samfunnssikkerhet og beredskap», fri rettshjelp, erstatninger, konfliktråd, svalbardbudsjettet, beskyttelse og innvandring, og diverse annet.
- Kommunal- og regionaldepartementet: Distrikts- og regionalpolitikk, bolig, bomiljø og bygg, rammeoverføringer til kommunesektoren. Noen kommuner påkoster seg å lage svømmehaller, kulturhus, etc., tjenester det vil være upraktisk å ha separate priser for friborgere og velferdsborgere på, men dette antas å være veldig lite (og SSB-tjenesten som jeg antar opplyser om dette krasjet når jeg prøvde å finne det ut). Det bemerkes at turister også slipper å betale en egen pris for dette, så igjenstående: Ingenting.
- Arbeidsdepartementet: Administrasjon av arbeids- g velferdspolitikken, tiltak for bedre levekår, arbeidsmiljø og sikkerhet, pensjoner, kontantytelser, div. sosiale formål. Igjenstående: Ingenting.
- Helse- og omsorgsdepartementet: Folkehelse, helseforvaltning, spesialisthelsetjenesten, legemidler, helse- og omsorgstjenester i kommunene, tannhelsetjeneste, kunnskap og kompetanse, div. stønader. Igjenstående: Ingenting.
- Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet: Integrering og mangfold, tiltak for familie, likestilling og ikke-diskriminering, tiltak for barn og ungdom, forbrukerpolitikk, stønad ved fødsel og adopsjon. Igjenstående: Ingenting.
- Nærings- og handelsdepartementet: Infrastruktur og rammebetingelser, forskning, innovasjon, internasjonalisering, og statlig eierskap. Igjenstående: Ingenting.
- Fiskeri- og kystdepartementet: Forskning, inovasjon, fiskeri- og havbruksforvaltning, kystforvaltning. Igjenstående: Ingenting.
- Landbruks- og matdepartementet: Landbruks og matforvaltning, matpolitikk, forskning og innovasjon, næringsutvikling, ressursforvaltning og miljøtiltak. Igjenstående: Ingenting.
- Samferdselsdepartementet: Totalt har dette departementet et budsjett på 29,4 mrd. kr. som inkluderer luftfartsformål, vegformål, særskilte transporttiltak, posten, samt jernbaneformål. Å ha to priser på jernbanen blir vel også upraktisk (selv om turister slipper dette), så de 11,5 mrd. kronene dette koster må vel også taes med.
- Miljøverndepartementet: Diverse småplukk til 4,5 mrd. kr. totalt, ingenting tas med.
- Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet: Diverse småplukk til 7,9 mrd. kr., ingenting taes med.
- Finansdepartementet: Finansadministrasjon, statsgjeld, offisiell statistikk og andre formål som momskompenasjon til kommunene. Igjenstående: Regjeringen, stortinget og underliggende institusjoner kommer på 1,8 mrd. kr. Skatte- og avgiftsadministrasjonen på 6,1 mrd. kr. må vi vel betale en brøkdel av, så la oss si 1 mrd. Statens innkrevingssentral koster 0,3 mrd. kr.
- Forsvarsdepartementet: Militært forsvar på 39,2 mrd. kr. kan tas med.
- Olje- og energidepartementet: Energiomlegging, teknologi og internasjonalisering, og statlig petroleumsvirksomhet. Igjenstående: Ingenting.
tl;dr: Vi skal kun betale for ambassader, rettsvesenet, politiet, kriminalomsorgen, luftfart, veiene, togene, posten, regjeringen, stortinget, litt av avgiftsadministrasjonen, og militæret. Alt annet skal vi enten betale fullpris for av staten eller av private.
Sum: 100 mrd. kr.
Statlig inntekt på merverdiavgift: 207,7 mrd. kr.
Kilder:
http://statsbudsjettet.no/Statsbudsj...ger/?pid=48932 og
http://statsbudsjettet.no/Statsbudsj...rp-nr-1/48351/
Så lenge en antar at friborgere vil bruke like stor andel av de ovenfornevnte igjenstående tjenestene og betale like mye i moms som en gjennomsnittsnordmannen tjener altså staten dobbelt så mye på å ha oss her enn om vi utvandrer (og det er mye mindre hjerterått og umoralsk). Det hadde selvfølgelig vært kjekt å få tilbake disse pengene og, men hvis friborgerforslaget går gjennom selv uten dette skal jeg ikke klage så veldig høyt.
De resterende offentlige tjenestene er ting der det nesten ikke koster noe ekstra å innføre to priser og et lite flagg i folkeregisteret og i passet som sier om en er velferdsborger eller friborger. Det eneste er at en faktisk må finne ut hvor mye de forskjellige tingene virkelig koster, noe en burde gjøre uansett. Et relatert og veldig vellykket konsept er
Charter Cities, og det at en får prøvd ut to typer politikk side om side for å gjøre det lettere for politikere å velge det som faktisk er bedre ser jeg også som et godt argument for å prøve dette.
Sitat av
Skyfex
Min mening er at de som er tilhengere av ekstrem individualisme eller libertarianisme, og forøvrig følgere av Ayn Rands objektivisme, gjør en enorm feilslutning. Den grunnleggende feilen i resonnementet til disse filosofiene er antagelsen at mennesket er av natur individualistiske og/eller egoistiske, og at en evt. organisering av samfunnet må følge eller legge til rette for dette.
For det første, mange libertarianere er ikke etiske egoister, og gjør derfor ikke denne «feilslutningen.»
For det andre, objektivisters eneste antagelse er at virkeligheten er primær, konkret og uselvmotsigende og at sansene gir korrekt informasjon (og det skal godt gjøres å argumentere mot disse uten først å anta at de er sanne).
Vi observerer at liv er en selvproduserende prosess der visse handlinger er nødvendige for å opprettholde liv. Der planter og dyr ikke har noe valg og foretar egoistiske handlinger for opprettholdelsen av deres eksistens på grunn av deres natur er mennesker annerledes: Vi har rasjonalitet som overstyrer de resterende instinktene i oss (e.g. unngå smerte, oppnå nytelse, mm.), og må derfor hele tiden bruke vår frie vilje og rasjonalitet til å ta valg, og moralens oppgave er å hjelpe oss ta valgene: Det som fremmer menneskets liv som menneske er godt, alt som legger hindringer i veien for menneskets liv som menneske er ondt.
Som et eksempel kan du prøve å forestille deg hva som ville vært godt og ondt for en udødelig rasjonell robot. (Spoiler: Ingenting, døden er det som gjør alle valg mulig.)
Sitat av
Skyfex
Mennesker er av natur sosiale dyr, med både grunnleggende altruistiske og egoistiske egenskaper. Dette er forøvrig sant for flere pattedyr enn oss. Mus er også altruistiske. Vi har behov for både å være individer og å være del av et fellesskap. Dagens samfunn legger relativt greit opp for begge disse behovene.
Du har rett i at vi er sosiale, men ikke at vi er altruistiske (og jeg vil gjerne se kilden på at mus er det), og jeg kan forklare hvorfor det virker slik:
Forestill deg en soldatmaur som dør mens den forsvarer tuen. Ja, det er sant at den døde for å opprettholde fellesskapet, men dette var ikke altruistisk, for en må huske å ta med i beregningen at genetikken som forårsaker denne oppførselen har sørget for at mauren har blitt reddet mange ganger. Før mauren gikk ut for å forsvare sto valget mellom en 1% sjanse for å dø og 99% sjanse for et fortsatt liv i tuen, eller et liv uten tue, og naturlig utvelging, som den intelligente algoritmen det er, har kommet frem til at det er egoistisk å forsvare. Men mennesker er det akkurat det samme, bortsett fra at vi har moralske prinsipper som har en tendens til å smitte i stedet.
Sitat av
Skyfex
Personlig tror jeg at å rigge samfundet til å legge opp til enda mer individualisme kan være en negativ ting. Vi er allerede en ekstremt individualistisk kultur, hvis man ser i perspektiv med asiatiske kulturer f.eks.. Og jeg tror ikke det bare er en positiv ting. Det er hele klasser av psykologiske lidelser som vi er mye mer utsatt for å vår kultur. Vi kan ikke bare fornekte at – selv om vi har behov for å være individer – så har vi også behov for å være del av et sterkt fellesskap.
Det er ingen motsetning mellom individualisme og et sterkt fellesskap, bare mellom individualisme og et fellesskap (eller enkeltindivider for den saks skyld) som tvinger andre. Dessuten hadde det vært interessant å se noen argumentasjon for kausalitet mellom individualisme og disse psykologiske lidelsene.
Sitat av
Mith
Rettigheter "opparbeidet som ett land": Retten til feks. 8timers dag, muligheten til å kunne streike, rett på tariff, arbeidskontrakt, lønnsforhandlinger osv.
Dette blir da tatt over av frivillige avtaler mellom arbeider og arbeidsgiver.
Sitat av
Mith
Hvis dere slutter å yte til fellesskapet, så får dere selvfølgelig ikke dekket deres behov på samme måte som resten. Dere vil med andre ord fraskriver dere mange flere rettigheter enn dere selv ønsker, fordi vi sitter igjen med følelsen av at dere snylter på oss.
Hvis friborgerene snylter på velferdsborgerene må avtalen selvsagt endres slik at dette ikke er tilfellet. Vi ønsker ikke å snylte på noen.
Sitat av
Mith
Dere sier dere kan betale for de felles tjenestene, men hvorfor i alle dager skal vi tilby dere disse i første omgang? Dere blir jo tross alt bare merarbeid i en alt trang økonomi.
Et motiv for å tilby oss disse tjenestene kunne for eksempel vært profitt til staten.
Sitat av
Mith
Jeg kan med andre ord ikke se dette skje uten en revolusjon eller dannelsen av en separatistbevegelse for liberalister, noe ingen har nevnt med ett ord. Å tro at samfunnet lar noen slippe unna på denne måte uten å forsøke å stoppe det er rimelig naivt.
Du vil altså fortsette å undertrykke individualister som vil bli latt være i fred.
Sitat av
Provo
Kan du forklare hvorfor dette utsagnet skiller seg fra "jeg liker at andre har tilrettelagt for at mitt liv skal være mest mulig bekvemt, men jeg er ikke interessert i å bidra selv"?
Vi forventer ikke å få livet tilrettelagt for oss uten å bidra med noe. Vi vil bare ikke bli tvunget til å ha det samme som flertallet.
Sitat av
Provo
Jeg kan ikke annet enn å få en følelse av at du her sier du ikke vil være med å betale for et offentlig helsevesen, men at du regner med at helsevesenet likevel vil ta seg av deg når det trengs på grunn av moralske kvaler ved alternativene. […]
Uten at jeg vil forsvare Ej_bruker her vil jeg tro det vil fungere omtrent på samme måte som med turister i dag, uten at jeg er helt sikker på hvordan dette er.
Sitat av
Provo
Mener du her at det skal være frivillig for friborgerne om de skal betale for helsetjenestene de bruker når de ikke har betalt for seg med skattemidler? Kan du forsvare det standpunktet? For det høres veldig urimelig ut.
Nei, og dette burde være rimelig åpenbart. Hvis de ønsker burde de få betale full pris, hvis ikke burde de ikke få helsetjenestene.
Sitat av
Provo
En ting som er verdt å merke seg, er at velferdssamfunnet har som hensikt å fordele godene slik at de som har mest er med og betaler for de kritiske tjenestene til de som har minst. Det er i tillegg ganske klart at de som ønsker seg ut av velferdssamfunnet oppfatter det som at de betaler mer enn de får igjen – som Akhkharu også påpekte at han gjør. I mine øyne blir det da et ganske uomtvistelig faktum at velferdssamfunnet vil gå på en smell. Premisset for dets virkemåte forsvinner hvis de som betaler mer enn de bruker "hopper av vognen" og lar kun de fattige bli igjen.
Jeg er et ganske spesielt eksempel da, i og med at jeg snorket meg gjennom barneskolen, sluttet på skolen i 8. klasse grunnet sykdom (som jeg aldri fikk kurert og derfor aldri fikk noe igjen av helsevesenet), og begynte i jobb som selvlært systemutvikler som 18-åring. Jeg har ofte lest Onar sitere statistikk på at 50% får omtrent like mye tilbake som de bruker på velferdsstaten, 25% tjener på det og 25% taper. De fleste liberalister jeg kjenner er ikke rike, og jeg tror ikke vi er så langt unna gjennomsnittsmennesket.
Sitat av
Provo
Jeg finner det også etisk betenkelig – i aller beste fall – at friborgerne vil ut av velferdssamfunnet og mener at privat frivillig innsats skal ta over deres bidragsrolle i samfunnet.
Dette er nevnt i filmen, forresten, og svaret var at frihet har en sterk korrelasjon med lykke og lykke har en sterk korrelasjon med giverglede. Se også tidligere nevnte eksempler på fungerende veldedighet i USA.
Sitat av
Provo
"Jeg vil ikke bruke en liten mengde penger på dette, så noen andre får bruke en mye større mengde penger på dette i stedet" kan ikke med hell overføres til et velfungerende kategorisk imperativ.
Men så er jo også deontologisk etikk den samme som at hvis en barnemorder kommer og spør «Er det noen barn her?» må barnevakten svare «Annen etasje, tredje dør til venstre.» Kant var spik spenna gæren, ond som fy, og hans verker er ikke leselige.
Sitat av
luni
Og du er inneforstått med prisen på sykehusdøgn og behandlinger? […]
Forsikring, som fungerer på samme måte som spleiselaget. Hvis en ikke har forsikring er en grovt uansvarlig og burde aldri ha blitt friborger.