Lang, men håper dere liker den!
25-30 mg per pers + øyemålt snort (woops)
2c-b´en var labtested, og av veldig god kvalitet.
er ganske arfaren med psykedeliske stoffer fra før av.
spiste en liten middag en time før for å ha noe i magen, i et forsøk om å slippe mest mulig kvalme.
Jeg og 6 kompiser hadde endelig fått tak i noe 2c-b, etter lang tid med leting.
Vi var i leiligheten min som ikke er så stor, men det er en park rett i nærheten som vi tura til litt her og der, hvis vi ville ut.
Ingen av oss hadde ikke vekt, noe som var dumt og risky, med tanke på at stoffet er veldig doseringssensitivt, så jeg tok meg gooood tid til å dele opp så nøyaktig som mulig 25mg per pers. Vi la det i vann og slukte det, og gjorde oss komfortable med dyner, puter og tepper mens vi ventet på at efektene skulle komme. Jeg var den første til å merke noe, bare etter en halv time. Jeg så på fjernkontrollen til TVen min, der knappene begynnte å skli fra hverandre. farger lyste opp, og mønstre ble synlige, og dette økte raskt.
Ble litt uvell i magen, noe jeg hadde forventet. den kvalme følelsen var rar. Jeg visste ikke om jeg var kvalm eller ikke, selv om jeg visste at jeg var det. Jeg stakk på do, men det eneste jeg fikk ut var et lite gulp, og da gikk det over. clill å slippe en spykule
Det var det bare en av oss som fikk.
jeg ble overrasket over hvor likt stoffet var LSD, men det manglet bare tankene, vrangforestillingene, og alt mindfucket, noe som gjorde tripen lett å håndtere. Det var lite ubehag, og stemningen steg, etter som resten også begynnte å komme opp.
Hallisene klikka. når jeg gikk rundt i huset, føltes det ut som om hele rommet bølget kraftig, som om vred seg intenst fra høyre til venstre. Så ut som alt i sidesynet mitt strakk seg mot meg, og nesten berørte meg, men så det var egentlig på andre siden av rommet. Av den grunn så jeg meg ofte til siden og over skulderene mine, noe som ikke hjalp noe serlig, siden da var det bare nye ting fra andre vinkler som strakk seg mot meg haha. Farger blinket, glødet, og skiftet hyppig, i alle regnbuens farger. Det er den mest fargefulle trippen jeg har hatt Noen gang.
Jeg og to kompiser (C og A) fant oss til rette i en seng, som ligger jævlig lunt plassert. Der lå vi helte tiden å flytta på oss som om beina våre var overallt og i veien for hverandre, og vi ante ikke hvem sine som var hvem. Vi stuka kraftig med dette, for det var ingenting vi kunne gjøre med det, og det endte opp i kraftige latterkuler.
Vi bestemte oss for å ta en tur ut i parken. det var ikke noe serlig egentlig. bare en ganske vanlig gåtur. Ble ikke så eventyrlig som på for eksempel LSD. Følte ikke noe serlig kontakt med naturen og sånt, det var bare mye å se på. omsider kom vi til en brygge, der vi chilla litt før vi skulle tilbake. Det var en brygge ved et vann, som ingen av oss, etter nøye undersøking og en lang diskusjon, ikke klarte å bestemme seg for om den var skjev eller ikke. kompis A fikk plutselig dårlige vibber av å være ute, så vi ble enige m å dra tilbake.
Trippen hadde nå roa seg en del, og den roa seg ganske fort. Vi hadde mere 2c-b, og 4/7 av oss bestemte seg for å ta litt mere. som sagt, så hadde vi ikke vekt, men jeg husket størrelsen ganske greit fra det første droppet, og tok ca like mye, og delte det på to, og sniffa det. (M som var eneste jenta, merket ikke så mye fra det første droppet som oss andre, det er ett eller annet med henne og psykedeliske stoffer, for hun har aldri etter mange forsøk med flere stoffer, faila på å få noe effekt) Det brant godt i nesa, men det var utholdelig. Når man sniffer trenger man mindre enn hvis man dropper. Vi trodde dette kom til å bli en liten uplifter, men ingen av oss ante hva vi hadde i vente.
Kompis O, sniffet det litt før oss, og merket det derfor først. Det så ikke ut som om han var så komfortabel. Han sa det begynnte å bli jævlig intenst. Planen var bare å ta en liten booster, men der bomma vi gitt. Hallusinasjonene, som hadde roa seg ganske greit, kom til liv igjen, og det veldig fort. Jeg trodde (siden vi snorta) at peaken ville komme ganske fort, men det bygde seg opp lenge. Jeg Så at O ikke hadde det bra i det hele tatt. han klarte ikke få fram et ord, og han klarte ikke å snakke ordentlig i det hele tatt. Shit, tenkte jeg, jeg tok jo like mye som han, og jeg bare steg og steg, og forberedte meg på at jeg kom til å bli like ille som han. Vi gikk fra de andre. Det ble for masete. Vi la oss i senga, men klarte ikke å finne komfort. Jeg sank ned i sengen, og rommet lukket seg over, og rundt meg. Begynte å føle litt klausdroforbi, men så straks jeg tenkte det ordet, ante jeg ikke om jeg mente det var en følelse av ubehag eller om det betød at en random kar som het Klaus, dro forbi. jeg spurte O, men han visste heller ikke. Jeg hang meg helt opp i dette så jeg gikk ut og spurte de andre, og jo gitt, det var en følelse av ubehag! Jeg gikk tilbake til O i sengen. der prøvde jeg ut å lukke øynene. www--ooooo---wwww for faen! Ded en gang jeg lukket øynene mine så jeg hundrevis av firkantede tredimensjonale blå rektangler som kom ut fra et pungt hver, og strakk seg ut til å bli lengere og lengere. Til slutt mistet jeg totalt kontakten med omverdenen. jeg visste ikke at den eksisterte en gang. Komplett ut av meg sjæl opplevelse. Rektanglene strakk seg nermere og nermere meg, helt til jeg trodde de skulle fange meg og dra meg inn i…the void? for alltid. jeg skvatt til og reiste meg opp i sengen fort som faen som om en har hatt mareritt. det tok hvertfall et halvt minutt før jeg skjønte at det bare var halliser, og at jeg var i den virkelige verden, og at det ikke var noen rektangler som skulle fange meg. Jeg ble helt satt ut av hvor virkelig det føltes. bare den tiden jeg lå med øynene lukket, til jeg åpnet dem, hadde turen steget voldsomt. Vi måtte ut!
A som for første gang merket ordentlig effekt av et psykedelisk stoff ble også med. Da vi kom til parken, gikk vi og holdt hverandre, for vi hallisunerte så kraftig at vi ikke så hvor vi gikk en gang. Jeg prøvde å strekke hånden min forran meg, men den ble blandet ut i resten av mønster-og bølgekaoset, så den bare forsvant. Det verste var at på dette punktet hadde jeg ikke nått toppen enda. vi visste det var noen benker en liten gåtur unna, og bestemte oss for å gå dit å sette oss, da gåing var en enorm utfordring.
Da vi var der vi trodde benkene var, var det ingen av oss som klarte å finne benkene, for de var, som hånden min, forsvunnet i kaoset. Jeg husket ikke hvor vi var, og Begynnte å se Noe som liknet på oransje kjegler og skilt overallt rundt meg, så jeg trodde vi sto midt i en vei, og at det kunne komme blier når som helst. jeg hørte biler fjernt av gårde, og trodde de skulle komme dit vi var, og jeg klarte ikke ta et skritt, for jeg kunne se max en halv meter forran meg, resten var bare kaos. jeg klarte etter mye streving å få frem at jeg freaka ut, og jeg fikk en reality-check, om at vi var i parken. Lettet som jeg ble, fikk jeg omsider frem at vi måtte sette oss. vi gikk rundt som iddioter i håp om å føle oss frem til en benk vi kunne sette oss ned på. vi fant en til slutt, og det var godt å sette seg ned.
Det var mørkt ute, og fra benken hadd evi utsikt til dammen, og en bilvei bak den. bilene som kjørte der gav oss kule effekter med frontlyktene. Det så ut som om det sto regnbuer ut av bilene, som konsstant blinket, og byttet farger. vi hørte fyrverkeri laangt unna, og alle snudde seg den veien vi trodde det kom fra. Vi så opp i himmelen så lenge det smalt, og så på fyrverkeriet, noe som var magisk å se på, men da det sluttet å smelle, fortsatte fyrverkeriet. da skjønte vi at vi ikke hadde sett fyrverkeri, men det var bare lys i alle mulige former, fasonger og størrelser som vi så hele tiden. det var helt DISCO overallt.
Jeg fikk mange rare hallusinasjoner. oftest var det bare mønstre, men av og til så det ut som om det var en haug med svanehoder foran meg, i en slags egyptisk stil. jeg så også en gang, at hele synsfeltet mitt var sigg som strakk og bøyde seg som spaghetti overallt. Jeg satt med en sigg i hånda, men jag ante ikke hvilken jeg skulle trekke fra! Noen ganger hadde det ingenting å si om jeg hadde øynene lukket eller åpne. Siden jeg var tankeløs i motsetning til LSD, så følte jeg en klar kontakt med hjernen min, som om jeg reiste rundt inne i hjernen min, uten at jeg hadde noen tanker til å forstyrre meg. Lysene Som var overallt, og den kraftige bølgingen, fikk jeg plutselig helt kontroll over! Umiddelbart latet jeg som om at hodet mitt var et mentalt mixebord, så jeg kunne gjøre nesten hva jeg ville, både med åpene og lukkede øyne. jeg dreit i bølgingen, for det var lysene og lydene som var fete å "tukle" med. det var en helt vanvittig opplevelse.
Vi måtte samarbeide om å snakke, noe som nesten var umulig. Vi hjalp hverandre å minne hverandre på hvor vi sist var, slik at den som snakket klarte å holde en rød tråd gjennom setningen, som oftest ble kort, og full av stikkord. Uansett hvor åpent det var ute, føltes det som om alt jeg så var en meter unna. Jeg prøvde å ta på himmelen flere ganger, men det funka jo dårlig.
Tid var ikke et ord i vokabularet våres, så vi skulle finne ut hvor mye klokka var. Det ble litt av et mission å fomle rundt på en smarttelefon i den tilstanden vi var i der og da. Etter hvert fant vi det ut. litt over 12 på kvelden. Av og til klarte vi å få fram noe mening i det vi sa, men oftest var det bare 3 fucked up ungdommer som vrøvlet i kor. En av de gangene det skjedde, kom "setningen" 6 over halv 7 opp, noe vi alle hang oss opp i. ingen av oss klarte å se sammenhengen, og om det var noe som i det hele tatt som het ¿seksoverhalvsyv? wat duuh fuck? Jeg kunne høre lyder bøye seg, og de hadde sammenheng med hvordan hallisene bøyde og tøyde på seg.
Ting begynte å roe seg, så vi ble enige oss mellom at vi klarte å gå ordentlig nå, så vi snudde nesa hjemmover igjen. Nå klarte jeg i hvertfall å se litt av veien, uten å tro at jeg så masse facka ting, men alle tre gikk frem og tilbake, for det var noen av hallusinasjonene på den flate grusveien, som plutselig kom i veien, og måtte derfor vike for dem ved å gå til en av sidene haha. Vi så nok ganske loka ut. Plutselig kom jeg på "seksoverhalvsyv" igjen, og tok det opp siden vi tidligere ikke klarte å komme frem til noe svar, og evnen vår til å snakke kom litt etter litt tilbake. Vi undret og diskuterte tomt rundt dette hele veien tilbake, og måtte igjen spørre de andre som ikke hadde tatt mere, og de kunne hjelpe oss.
Nå begynnte ting endelig å ta av for alvor, og vi klarte gradvis å føre mere sammenhengende samtaler. vi hørte på chill deep house på anlegget, og prata om det vi hadde opplevd, og helt meningsløst drit. Stemningen minnet veldig om da peaken på MDMA er over. Det var en fantastisk avslutning på kvelden.
25-30 mg per pers + øyemålt snort (woops)
2c-b´en var labtested, og av veldig god kvalitet.
er ganske arfaren med psykedeliske stoffer fra før av.
spiste en liten middag en time før for å ha noe i magen, i et forsøk om å slippe mest mulig kvalme.
Jeg og 6 kompiser hadde endelig fått tak i noe 2c-b, etter lang tid med leting.
Vi var i leiligheten min som ikke er så stor, men det er en park rett i nærheten som vi tura til litt her og der, hvis vi ville ut.
Ingen av oss hadde ikke vekt, noe som var dumt og risky, med tanke på at stoffet er veldig doseringssensitivt, så jeg tok meg gooood tid til å dele opp så nøyaktig som mulig 25mg per pers. Vi la det i vann og slukte det, og gjorde oss komfortable med dyner, puter og tepper mens vi ventet på at efektene skulle komme. Jeg var den første til å merke noe, bare etter en halv time. Jeg så på fjernkontrollen til TVen min, der knappene begynnte å skli fra hverandre. farger lyste opp, og mønstre ble synlige, og dette økte raskt.
Ble litt uvell i magen, noe jeg hadde forventet. den kvalme følelsen var rar. Jeg visste ikke om jeg var kvalm eller ikke, selv om jeg visste at jeg var det. Jeg stakk på do, men det eneste jeg fikk ut var et lite gulp, og da gikk det over. clill å slippe en spykule
Det var det bare en av oss som fikk.jeg ble overrasket over hvor likt stoffet var LSD, men det manglet bare tankene, vrangforestillingene, og alt mindfucket, noe som gjorde tripen lett å håndtere. Det var lite ubehag, og stemningen steg, etter som resten også begynnte å komme opp.
Hallisene klikka. når jeg gikk rundt i huset, føltes det ut som om hele rommet bølget kraftig, som om vred seg intenst fra høyre til venstre. Så ut som alt i sidesynet mitt strakk seg mot meg, og nesten berørte meg, men så det var egentlig på andre siden av rommet. Av den grunn så jeg meg ofte til siden og over skulderene mine, noe som ikke hjalp noe serlig, siden da var det bare nye ting fra andre vinkler som strakk seg mot meg haha. Farger blinket, glødet, og skiftet hyppig, i alle regnbuens farger. Det er den mest fargefulle trippen jeg har hatt Noen gang.
Jeg og to kompiser (C og A) fant oss til rette i en seng, som ligger jævlig lunt plassert. Der lå vi helte tiden å flytta på oss som om beina våre var overallt og i veien for hverandre, og vi ante ikke hvem sine som var hvem. Vi stuka kraftig med dette, for det var ingenting vi kunne gjøre med det, og det endte opp i kraftige latterkuler.
Vi bestemte oss for å ta en tur ut i parken. det var ikke noe serlig egentlig. bare en ganske vanlig gåtur. Ble ikke så eventyrlig som på for eksempel LSD. Følte ikke noe serlig kontakt med naturen og sånt, det var bare mye å se på. omsider kom vi til en brygge, der vi chilla litt før vi skulle tilbake. Det var en brygge ved et vann, som ingen av oss, etter nøye undersøking og en lang diskusjon, ikke klarte å bestemme seg for om den var skjev eller ikke. kompis A fikk plutselig dårlige vibber av å være ute, så vi ble enige m å dra tilbake.
Trippen hadde nå roa seg en del, og den roa seg ganske fort. Vi hadde mere 2c-b, og 4/7 av oss bestemte seg for å ta litt mere. som sagt, så hadde vi ikke vekt, men jeg husket størrelsen ganske greit fra det første droppet, og tok ca like mye, og delte det på to, og sniffa det. (M som var eneste jenta, merket ikke så mye fra det første droppet som oss andre, det er ett eller annet med henne og psykedeliske stoffer, for hun har aldri etter mange forsøk med flere stoffer, faila på å få noe effekt) Det brant godt i nesa, men det var utholdelig. Når man sniffer trenger man mindre enn hvis man dropper. Vi trodde dette kom til å bli en liten uplifter, men ingen av oss ante hva vi hadde i vente.
Kompis O, sniffet det litt før oss, og merket det derfor først. Det så ikke ut som om han var så komfortabel. Han sa det begynnte å bli jævlig intenst. Planen var bare å ta en liten booster, men der bomma vi gitt. Hallusinasjonene, som hadde roa seg ganske greit, kom til liv igjen, og det veldig fort. Jeg trodde (siden vi snorta) at peaken ville komme ganske fort, men det bygde seg opp lenge. Jeg Så at O ikke hadde det bra i det hele tatt. han klarte ikke få fram et ord, og han klarte ikke å snakke ordentlig i det hele tatt. Shit, tenkte jeg, jeg tok jo like mye som han, og jeg bare steg og steg, og forberedte meg på at jeg kom til å bli like ille som han. Vi gikk fra de andre. Det ble for masete. Vi la oss i senga, men klarte ikke å finne komfort. Jeg sank ned i sengen, og rommet lukket seg over, og rundt meg. Begynte å føle litt klausdroforbi, men så straks jeg tenkte det ordet, ante jeg ikke om jeg mente det var en følelse av ubehag eller om det betød at en random kar som het Klaus, dro forbi. jeg spurte O, men han visste heller ikke. Jeg hang meg helt opp i dette så jeg gikk ut og spurte de andre, og jo gitt, det var en følelse av ubehag! Jeg gikk tilbake til O i sengen. der prøvde jeg ut å lukke øynene. www--ooooo---wwww for faen! Ded en gang jeg lukket øynene mine så jeg hundrevis av firkantede tredimensjonale blå rektangler som kom ut fra et pungt hver, og strakk seg ut til å bli lengere og lengere. Til slutt mistet jeg totalt kontakten med omverdenen. jeg visste ikke at den eksisterte en gang. Komplett ut av meg sjæl opplevelse. Rektanglene strakk seg nermere og nermere meg, helt til jeg trodde de skulle fange meg og dra meg inn i…the void? for alltid. jeg skvatt til og reiste meg opp i sengen fort som faen som om en har hatt mareritt. det tok hvertfall et halvt minutt før jeg skjønte at det bare var halliser, og at jeg var i den virkelige verden, og at det ikke var noen rektangler som skulle fange meg. Jeg ble helt satt ut av hvor virkelig det føltes. bare den tiden jeg lå med øynene lukket, til jeg åpnet dem, hadde turen steget voldsomt. Vi måtte ut!
A som for første gang merket ordentlig effekt av et psykedelisk stoff ble også med. Da vi kom til parken, gikk vi og holdt hverandre, for vi hallisunerte så kraftig at vi ikke så hvor vi gikk en gang. Jeg prøvde å strekke hånden min forran meg, men den ble blandet ut i resten av mønster-og bølgekaoset, så den bare forsvant. Det verste var at på dette punktet hadde jeg ikke nått toppen enda. vi visste det var noen benker en liten gåtur unna, og bestemte oss for å gå dit å sette oss, da gåing var en enorm utfordring.
Da vi var der vi trodde benkene var, var det ingen av oss som klarte å finne benkene, for de var, som hånden min, forsvunnet i kaoset. Jeg husket ikke hvor vi var, og Begynnte å se Noe som liknet på oransje kjegler og skilt overallt rundt meg, så jeg trodde vi sto midt i en vei, og at det kunne komme blier når som helst. jeg hørte biler fjernt av gårde, og trodde de skulle komme dit vi var, og jeg klarte ikke ta et skritt, for jeg kunne se max en halv meter forran meg, resten var bare kaos. jeg klarte etter mye streving å få frem at jeg freaka ut, og jeg fikk en reality-check, om at vi var i parken. Lettet som jeg ble, fikk jeg omsider frem at vi måtte sette oss. vi gikk rundt som iddioter i håp om å føle oss frem til en benk vi kunne sette oss ned på. vi fant en til slutt, og det var godt å sette seg ned.
Det var mørkt ute, og fra benken hadd evi utsikt til dammen, og en bilvei bak den. bilene som kjørte der gav oss kule effekter med frontlyktene. Det så ut som om det sto regnbuer ut av bilene, som konsstant blinket, og byttet farger. vi hørte fyrverkeri laangt unna, og alle snudde seg den veien vi trodde det kom fra. Vi så opp i himmelen så lenge det smalt, og så på fyrverkeriet, noe som var magisk å se på, men da det sluttet å smelle, fortsatte fyrverkeriet. da skjønte vi at vi ikke hadde sett fyrverkeri, men det var bare lys i alle mulige former, fasonger og størrelser som vi så hele tiden. det var helt DISCO overallt.
Jeg fikk mange rare hallusinasjoner. oftest var det bare mønstre, men av og til så det ut som om det var en haug med svanehoder foran meg, i en slags egyptisk stil. jeg så også en gang, at hele synsfeltet mitt var sigg som strakk og bøyde seg som spaghetti overallt. Jeg satt med en sigg i hånda, men jag ante ikke hvilken jeg skulle trekke fra! Noen ganger hadde det ingenting å si om jeg hadde øynene lukket eller åpne. Siden jeg var tankeløs i motsetning til LSD, så følte jeg en klar kontakt med hjernen min, som om jeg reiste rundt inne i hjernen min, uten at jeg hadde noen tanker til å forstyrre meg. Lysene Som var overallt, og den kraftige bølgingen, fikk jeg plutselig helt kontroll over! Umiddelbart latet jeg som om at hodet mitt var et mentalt mixebord, så jeg kunne gjøre nesten hva jeg ville, både med åpene og lukkede øyne. jeg dreit i bølgingen, for det var lysene og lydene som var fete å "tukle" med. det var en helt vanvittig opplevelse.
Vi måtte samarbeide om å snakke, noe som nesten var umulig. Vi hjalp hverandre å minne hverandre på hvor vi sist var, slik at den som snakket klarte å holde en rød tråd gjennom setningen, som oftest ble kort, og full av stikkord. Uansett hvor åpent det var ute, føltes det som om alt jeg så var en meter unna. Jeg prøvde å ta på himmelen flere ganger, men det funka jo dårlig.
Tid var ikke et ord i vokabularet våres, så vi skulle finne ut hvor mye klokka var. Det ble litt av et mission å fomle rundt på en smarttelefon i den tilstanden vi var i der og da. Etter hvert fant vi det ut. litt over 12 på kvelden. Av og til klarte vi å få fram noe mening i det vi sa, men oftest var det bare 3 fucked up ungdommer som vrøvlet i kor. En av de gangene det skjedde, kom "setningen" 6 over halv 7 opp, noe vi alle hang oss opp i. ingen av oss klarte å se sammenhengen, og om det var noe som i det hele tatt som het ¿seksoverhalvsyv? wat duuh fuck? Jeg kunne høre lyder bøye seg, og de hadde sammenheng med hvordan hallisene bøyde og tøyde på seg.
Ting begynte å roe seg, så vi ble enige oss mellom at vi klarte å gå ordentlig nå, så vi snudde nesa hjemmover igjen. Nå klarte jeg i hvertfall å se litt av veien, uten å tro at jeg så masse facka ting, men alle tre gikk frem og tilbake, for det var noen av hallusinasjonene på den flate grusveien, som plutselig kom i veien, og måtte derfor vike for dem ved å gå til en av sidene haha. Vi så nok ganske loka ut. Plutselig kom jeg på "seksoverhalvsyv" igjen, og tok det opp siden vi tidligere ikke klarte å komme frem til noe svar, og evnen vår til å snakke kom litt etter litt tilbake. Vi undret og diskuterte tomt rundt dette hele veien tilbake, og måtte igjen spørre de andre som ikke hadde tatt mere, og de kunne hjelpe oss.
Nå begynnte ting endelig å ta av for alvor, og vi klarte gradvis å føre mere sammenhengende samtaler. vi hørte på chill deep house på anlegget, og prata om det vi hadde opplevd, og helt meningsløst drit. Stemningen minnet veldig om da peaken på MDMA er over. Det var en fantastisk avslutning på kvelden.
enkelt og greit 
