Kan jeg bare spørre om en ting; hvordan er forholdet ditt til broren din? etter at du husket hendelsene, har du snakket med han om det eller bare ignorerer du han helt?
Lurer bare av ren nysgjerrighet altså

Mitt forhold til broderen er veldig anstrengt. Har minimum kontakt. Grunnen til at jeg ikke har kuttet kontakten med han, er rett og slett pga han er såpass syk i hodet sitt at han ville gått inn for å gjøre livet mitt til ett rent helvete (som det ikke er det alt).

Han kan finne på spre rykter, kjøpe ting i mitt navn etc etc.

Lenge siden jeg har gitt lyd fra meg nå.

Ting går bedre og bedre. Har noen fall dager, men de blir mindre og mindre, og lengre og lengre mellom vær gang.

Er på bolig jakt, for å kjøpe. Og skal på flere jobb interjuver rundt om. Alt fra butikk, til skole/barnehage jobber. Så har en god opptur nå om dagene.

Blir aldri forberret på de deppe dagene, men takler de bedre nå. De kraftige, stygg, er det litt værre med. Men, de går litt lettere de også.

Virker ut som at alt har snudd, og alt er på opp tur nå, og det er veldig kjekt.

Det er sommer og sol, og jeg gleder meg over livet, for første gang på lenge.

God sommer folkens

Det er flott at du skriver om dette på et åpent forum, temaer som mishandling og det du sier broren gjorde mot deg er alvorlige temaer som bør bli tatt mer seriøst enn å "feies bort" under tabuteppet. adressa.no har en egen side som heter 'De Glemte Barna' for noe lignende.

Har vært dårlig oppfølging fra meg i det siste. Men skal bli flinkere fremover nå.

Ja jeg ønsker at det skal bli enklere for andre, og søke hjelp og støtte. Har fått masse støtte PM's, og noen PM's, der de forteller at de selv, har blitt utsatt for overgrep, noen fra onkler og tanter, andre fra brødre/søstre.

Jeg skjønner at de ikke vil eller tør og si det i et åpnet og offentlig forum. Men de er veldig glad at jeg har gjort, de finner litt støtte i det, at de er ikke alene om dette.

Skal sjekke opp den siden hos adressa.no, takk for tipset

Leste hele tråden, og jeg fikk så lyst til og kommentere selv om jeg aldri har opplevd noe lignende eller kjenner noen som har det, men dette var en såppas gripende historie at jeg måtte kommentere.

Du virker som en veldig trivelig og oppegående mann, og jeg håper alt ordner seg for deg og andre som sitter i samme situasjon. Du fortjener en god sommer!

PS: Jeg er ikke så til og skrive/formulere meg på forum.

God at noen tar seg tid til å lese gjennom alt. Da har jeg oppnådd det jeg ønsket

Takk, ja jeg prøver å være oppegående mann, og ikke la dette tynge meg helt ned, og ødlegge resten av livet mitt. Er bare det at noen dager, så faller jeg stort, men nå går det lengre og lengre vær gang de dårlige dagene kommer.

God sommer til deg også

(Ps: jeg skjønte hva du ville frem til )

Opplevde noe lignende som deg da jeg var 8. Dette var naboen vår, som også er bror til tanten min, så jeg kjendte han ganske godt. Jeg skjøndte ikke at det han gjorde var galt, og fortalte det heller ikke til noen fordi han ba meg om å la være. Det er helt normalt å glemme det, og huske litt og litt flere år etter.

Grunnen til at du reagerer så sterkt for ingenting, er det at hjernen din tror at du er i situasjonen når noe/noen minner deg om overgrepet/overgrepene. Dette er noe som kan fikses ved hjelp av riktig traumebehandling :-) når det er sagt kommer du aldri til å glemme det helt, men det kommer til å bli lettere med tiden! Det vil bli som en erfaring du har gjort deg, uten at du får helt panikk og blir kjempetrist av å tenke på det. Kjempebra at du forstår at det ikke er din feil, alt ansvaret ligger på broren din!!! Lykke til videre, du er flink synes jeg

Det gleder meg å lese at det går bedre med deg og andre som sliter med noe vanskelig. Det er ikke lett å være på bånn, men jeg pleier å tenke at svakere folk har alltids overlevd verre, så ikke faen om jeg lar meg knekke. Stå på videre!

Ja går til psykolog fast, holder på å lære meg å bearbeide følelser og inntrykk hele tiden. Er vist vanlig at man svinger litt, det gjevner seg ut. Som du sier, kommer aldri til å glemme det, men med tid og stunder. SÅ blir ting lettere, skulle bare ønske at de var der alt.

Trist å lese at du har opplevd det samme, bare at det var bror til tanten din.

Jo takk, og det samme til deg :-)

Ja det går bra nå Håper at det er kjempe lenge til neste fall kommer, aller helst, vil jeg at det ikke kommer. Men slik er det dessverre ikke.

Det som ikke knekker deg, gjør deg sterkere. Mye sant i det.

Det skal jeg gjøre, og det må du og gjøre

Lever enda, men sliter kraftig i perioder.

Er inni en veldig tung periode nå, der jeg ofte tenker på å enda alt.

Hei Dæng. Jeg tror det er vanlig for alle oss som har opplevd overgrep å ha opp og nedturer gjennom livet. Det vil alltid være der, men man lærer seg å leve med det, og i lange perioder lever man godt med det. Du er modig som forteller og jeg håper du snart får det lettere!

Hei Susa.

Ja dette er nok ikke noe uvanlig, og noe som bare jeg opplever. Dette er nok noe alle, som har opplevd et overgrep, opplever. Og som du sier, det vil alltid være opp og ned turer. Er bare inni en veldig tung periode nå, skulle ønske at det fantes en av knapp. Som heller kunne skrus på igjen, når jeg var mer oppe igjen. Men jeg prøver så godt jeg kan, å bite tennene sammen. Og ri det av.

Takk for oppmuntrene ord Susa.