Hei.

Det som er interessant med frykt for mørket er at det etter all sansynlighet ligger i instinktet til oss mennesker. Vi mennekser har veldig dårlig nattsyn i forhold til rovdyr og før når vi var lengre ned i næringskjeden, så hadde vi virkelig noe å frykte om natten da rovdyr kunne angripe oss. Dette kan man jo også kjenne på hvis man bråvåkner av lyder på natten. Da har man gjerne høy puls og er inne i et slags angrepsmodus for å forsvare/gjemme seg. Å være redd for mørket har derfor hatt en nytteverdi. Denne egenskapen er mindre nyttig nå, så gjelder å forsøke å tenke rasjonelt for å overvinne frykten. Kanskje angripe frykten ved å gå seg en tur i skogen med lommelykt eller eventuelt begynne med noe annet mindre skremmende først.

Husker når jeg var yngre og av og til ble litt redd for mørket hjalp det veldig å forestille meg selv banke dritten ut av spøkelsene hahaha sa ting som "kom da! Demonfitte bare prøv deg" til meg selv og sånn og da endra stemninga seg helt