Mange skjønner nok hvilken bruker jeg er, men velger likevel å poste som anonym. Jeg skammer meg utrolig mye for at jeg har vært så svak, med uendelige runder med min ex uten å klare og lukke døra for godt.
Sist jeg møtte han, for en uke siden, så kom han ruset på døren i halvpsykose, til tross for at han visste at min lillebror var på besøk. Han ble redd.
Etter denne hendelsen lukka jeg døra i ansiktet på han, og sa at hvis han kommer igjen, så ringer jeg politi. Jeg viste han noen screenshots jeg har tatt av samtalene våre hvor han kommer med svært grove trusler mot meg. Vi snakker drap og tortur. I tillegg innrømmer han flere voldsepisoder mot meg. Jeg viste han dette, og sa at jeg kom til å anmelde han. Han stakk, og sa at han var ferdig for godt.
Jeg har blitt anbefalt å være så kjedelig som mulig, så uinteressert som mulig, avstå fra sex, og ingen tjenester. Han har ingenting å hente hos meg lengre. Jeg er ute av rushelvete, og har kommet meg inn på studier og fått lappen tilbake. Jeg har flyttet inn i en ny, flott leilighet. Jeg har kommet så jævlig langt.
Jg redd for hevnaksjoner, eller om han kommer på døra for å banke meg. Lage oppstyr med husverten og naboene. Hva faen kan jeg egentlig forvente. Jeg er redd han vil gå langt i og med at jeg truet han med anmeldelse. Han skyr ingen midler for å ødelegge livet til noen. Dette har jeg erfart da han har vært direkte ond mot andre som har trosset han.
Umulig for dere å vite, men hva kan jeg forvente? Jeg tror han tar dette som et skikkelig stikk i egoet. Jeg har aldri før vært så uinteressert i han. Når jeg har satt foten ned før, så har han bombardert med kjærlighetserklæring og forlanger å ta en kaffe for å ordne opp. Også er det knullings da. Eller det var. Jeg er ikke kåt på han i det hele tatt lengre. Dette har han taklet jævlig dårlig, og har sagt at hvis han ser meg med en annen mann, så kommer han til å drepe oss begge, for så ta overdose selv på heroin....
Dette tar så mye plass i hodet mitt at jeg mister mye fokus på å holde stø kurs. Jeg kjenner på sprekke-trang, jeg kjenner på krimme-tanker. Jeg takler best den psykoen når jeg er psyko selv oppi all rusen omringet av drittfolk. Jeg er bundet av normer og regler, noe jeg ikke har respektert tidligere. Noen ganger får jeg lyst til å bare bli bura inne til jeg har skjerpet den shitty trangen til å utagere og sette alt jeg har bygget opp på spill.
Jeg er nesten litt sjalu på at han kan døyve alt med rus, og leve et liv i sus og dus uten å tenke konsekvens, eller bry seg om konsekvens.
Sist jeg møtte han, for en uke siden, så kom han ruset på døren i halvpsykose, til tross for at han visste at min lillebror var på besøk. Han ble redd.
Etter denne hendelsen lukka jeg døra i ansiktet på han, og sa at hvis han kommer igjen, så ringer jeg politi. Jeg viste han noen screenshots jeg har tatt av samtalene våre hvor han kommer med svært grove trusler mot meg. Vi snakker drap og tortur. I tillegg innrømmer han flere voldsepisoder mot meg. Jeg viste han dette, og sa at jeg kom til å anmelde han. Han stakk, og sa at han var ferdig for godt.
Jeg har blitt anbefalt å være så kjedelig som mulig, så uinteressert som mulig, avstå fra sex, og ingen tjenester. Han har ingenting å hente hos meg lengre. Jeg er ute av rushelvete, og har kommet meg inn på studier og fått lappen tilbake. Jeg har flyttet inn i en ny, flott leilighet. Jeg har kommet så jævlig langt.
Jg redd for hevnaksjoner, eller om han kommer på døra for å banke meg. Lage oppstyr med husverten og naboene. Hva faen kan jeg egentlig forvente. Jeg er redd han vil gå langt i og med at jeg truet han med anmeldelse. Han skyr ingen midler for å ødelegge livet til noen. Dette har jeg erfart da han har vært direkte ond mot andre som har trosset han.
Umulig for dere å vite, men hva kan jeg forvente? Jeg tror han tar dette som et skikkelig stikk i egoet. Jeg har aldri før vært så uinteressert i han. Når jeg har satt foten ned før, så har han bombardert med kjærlighetserklæring og forlanger å ta en kaffe for å ordne opp. Også er det knullings da. Eller det var. Jeg er ikke kåt på han i det hele tatt lengre. Dette har han taklet jævlig dårlig, og har sagt at hvis han ser meg med en annen mann, så kommer han til å drepe oss begge, for så ta overdose selv på heroin....
Dette tar så mye plass i hodet mitt at jeg mister mye fokus på å holde stø kurs. Jeg kjenner på sprekke-trang, jeg kjenner på krimme-tanker. Jeg takler best den psykoen når jeg er psyko selv oppi all rusen omringet av drittfolk. Jeg er bundet av normer og regler, noe jeg ikke har respektert tidligere. Noen ganger får jeg lyst til å bare bli bura inne til jeg har skjerpet den shitty trangen til å utagere og sette alt jeg har bygget opp på spill.
Jeg er nesten litt sjalu på at han kan døyve alt med rus, og leve et liv i sus og dus uten å tenke konsekvens, eller bry seg om konsekvens.