Tripprapport - Fleinsopp for andre gang
Dose: Ukjent, hvertfall over 30 sopp.
Set+setting: Nattestid hjemme.
Deltakere: Meg+X(X dro litt tidlig)
Dato: 26.11.2010
Jeg hadde besøk av X, og vi hadde egentlig planlagt å få ordnet oss noe brunt. Det er desverre tørt over alt, og jeg sier; mest på spøk "Jeg har noe flein liggende i fryseren, da", X ser på meg og sier: "Kødder, du? Lett at vi tar det da!". X spiser først sine Flein, med tanke på at X er førstegangstripper, tar ikke X mer enn 15-25 sopp. Jeg inntar mine sopp ca. en halvtime etter X, da jeg var usikker på om det var så lurt med tanke på at jeg skulle på jobb neste dag. Mens vi satt i sofaen og så på filmen "Across the Universe" begynte X å merke det. X lo og gråt om hverandre, smilte bredt og la seg for seg selv. X smilte til tider som et lite barn som akkuratt har fått sett verden for første gang. Da filmen var ferdig reiste jeg meg opp for å slå den av, jeg kjente nå at bodyloaden min var på god vei mot en trippet tilstand. Rundt klokken 12 vil X dra. Vi setter oss foran peisen og snakker sammen. Det er fint å se på flammene. Jeg følger X et stykke på veien før vi sier hadet.
Klokken 00:50 er jeg hjemme igjen. Jeg setter meg ned i lenestolen og tar på tripplista mi. Klokka er nå 01:08(ifølge notatene mine). Jeg kjenner en slags "smerte" i brystet, det er ikke direkte vondt, men det kjennes som noe presser på. Mens jeg sitter her får jeg en forestilling om at diverse psykiske lidelser kommer av at det er en del i hjeren som er låst, og det er noe der som vil ut men ikke kommer ut. Jeg får en tanke om at alle mennesker egentlig har den samme malen oppe i hodet, og at med psykedelia kan vi få renset opp alt som har samlet seg der(sammenligner med en harddisk full av malware og tull i registeret -> psykedelia=ccleaner+defragmentering+etc.). Liksom at man får åpnet dører som er låst og slippet ut det som skal ut. Jeg begynner nå å kjenne at verden endrer seg rundt meg for hvert minutt. Jeg har det jævlig bra, verden er helsprø og jeg er på tur!
Klokka er 01:11 og jeg sitter og tenker og funderer. Etterhvert kommer låta: "Nothing Is Something Worth Doing" av Shpongle. I notatene mine kan jeg lese at "sangen suger meg inn i gud vet hva, men jeg liker det". Jeg "fornemmer at hjernen min utvides oppe i hodet mitt". Jeg tenker på å gå utendørs, men blir stoppet av mandelbrot-fraktaler på youtube. Har også skrevet i notatene at "deilig å ta på seg selv. egne hender kjennes fremmed. og egen hud kjennes fremmed for egne hender. sprøtt". Utover dette så begynner jeg nå å merke at synet mitt kan skimte detaljer mye klarere. Legger først merke til metal-nettingen som beskytter subwooferen. Jeg ser detaljene mye klarere og det føles nesten som jeg har et haukeblikk. Legger stadig vekk merke til nye detaljer i ting jeg før ikke har tenkt over(mønstre i parketten, etc).
Klokken 01:23 kommer moren min hjem fra fest, intet problem, med unntak av at jeg får et ganske vilt adrenalin-rush. Dette roer seg fort ned. Føler meg ustoppelig
(notater: ”flyter på at ingen ting kan stoppe meg. herregud frykt er over-rated. vi burde si velkommen til alt med åpne hender, blir vi drept, so what. death aint enough to kill man. jump hump next dimension. leste om DMT entiteter(så bilder lol) istad. nå skal jeg tegne til psytrance. btw, øøøøøkt bodyload, way over there!”). Klokken 01:35 stikker jeg ut og går meg en tur. Husker at når jeg var ute å gikk virket nattehimmelen så uendelig høy, og at jeg aldri har tenkt på hvor høy den har vært før. Begynner å tenke på jorden som en liten ball i uendeligheten, og på hvor små vi mennesker er. Minnes også at jeg gikk ned til barnehagen der jeg tilbrakte mine tidligste år, blir en ”trip down memoy lane”, og klarer ikke å få tårer til å slutte å komme, nostalgiske tenker om at vi lekte med sparkesyklene(MC-musene fra Mars), barnebursdager med papp-krone, gele og is. Jeg vender tilbake, (notatene sier ikke noe om når), neste notat er i hvert fall fra 02:15, hvor jeg skriver at jeg ser visual for første gang. Dette husker jeg fortsatt, jeg var på Erowid og leste om sopp da teksten plutselig begynte å bevege seg. Hver bokstav snurret frem og tilbake hver for seg(tenk dere en ”A” som blir tilta først mot høyre så mot venstre, alle bokstavene gjorde dette) noe som gjorde det vanskelig å lese, denne effekten skjedde også med ikonene på skjermen.
Etter dette er det lite notater, men jeg skal prøve så godt jeg kan å beskrive det jeg husker. Jeg husker at jeg gikk opp i stuen vår som nå så helt annerledes ut, samtidig som den så lik ut. Jeg husker jeg fant et blankt-sølvfat som jeg moret meg med. Jeg gikk med sølvfatet mens jeg så ned i det, noe som reflekterte ansiktet mitt + taket, hadde det utrolig gøy med dette. Husker også at jeg syntes med ett stuen vår så ut som et rom fra den Afrikanske-kolonitiden (tenk dere løveskinn på gulvet, bambus, leopard, mahogny, khaki-farger, etc), da vi har 2 innrammede bilder med bambus-ramme, afrikanske masker, khakifargede puter med sebraer og sjiraffer, etc. Så liksom alt på en ny måte. Husker også at jeg var inne på lager-rommet vårt i kjelleren(der man har alle gamle ting – telt, soveposer, sekker, soveposer, gamle klær, etc.), var utrolig gøy å gå inn der med lyset slått av og bare kave rundt i alle tingene, føltes som jeg svømte i velbehag(i realiteten lå jeg vel bare å kava, og monga rundt på gamle liggeunderlag, soveposer, jakker, etc.). Var veldig spennende, og følte meg som et menneske som svømte rundt i Atlantis. Ellers husker jeg at hvert rom var på en måte noe forskjellig: Toalettet var ”pause-rommet” – måtte jeg på do, så gikk jeg på do, og tenkte over alt det rare som skjedde, hva det betydde, etc, var liksom et lite ”avbrekk” fra trippen(jeg minnes å ha sammenlignet det med den ”boothen” der folk i reality-serier går for å snakke mot kameraet). Fikk også små innslag av bæding, hovedsakelig husker jeg å ha rulla rundt på teppet i kjellerstua mens jeg tenkte fæle tanker i noe som virket som flere timer, men jeg kom meg fort utav det(tenkte at jeg hadde kontroll). Husker også at jeg så på flammene i peisen og ble veldig fascinert av dette, og at jeg nesten gråt av tristhet da de mektige flammene sluknet, men også hvor utrolig tilfreds jeg ble da jeg klarte å lage fyr i peisen helt på egenhånd, kun ved bruk av treverk og lighter!(klarer nesten aldri dette til vanlig uten hjelp av tennbriketter, tennvæske, avispapir, osv). Husker jeg følte meg som et primitivt menneske som nettopp hadde funnet opp ilden, var utrolig stor tilfredsstillelse. Neste dag dro jeg på jobb med en god del afterglow, det gikk stort sett greit, men var veldig rart og være rett inne i A4-livet etter en så alternativ og mind-blowing opplevelse, husker jeg surra med noe pante-greier(pantemaskinen var ødelagt så måtte pante alt manuelt, ikke lett!), men fikk sove 15 minutter i pausa, og det hjalp .
Kommer ikke på så veldig mye mer. Grunnen til at de siste ¾ delene av teksten ble så mye dårligere enn starten var fordi jeg skrev første del rett etter trippen, resten ble skrevet i dag. Følte jeg måtte dele dette ^^
Dose: Ukjent, hvertfall over 30 sopp.
Set+setting: Nattestid hjemme.
Deltakere: Meg+X(X dro litt tidlig)
Dato: 26.11.2010
Jeg hadde besøk av X, og vi hadde egentlig planlagt å få ordnet oss noe brunt. Det er desverre tørt over alt, og jeg sier; mest på spøk "Jeg har noe flein liggende i fryseren, da", X ser på meg og sier: "Kødder, du? Lett at vi tar det da!". X spiser først sine Flein, med tanke på at X er førstegangstripper, tar ikke X mer enn 15-25 sopp. Jeg inntar mine sopp ca. en halvtime etter X, da jeg var usikker på om det var så lurt med tanke på at jeg skulle på jobb neste dag. Mens vi satt i sofaen og så på filmen "Across the Universe" begynte X å merke det. X lo og gråt om hverandre, smilte bredt og la seg for seg selv. X smilte til tider som et lite barn som akkuratt har fått sett verden for første gang. Da filmen var ferdig reiste jeg meg opp for å slå den av, jeg kjente nå at bodyloaden min var på god vei mot en trippet tilstand. Rundt klokken 12 vil X dra. Vi setter oss foran peisen og snakker sammen. Det er fint å se på flammene. Jeg følger X et stykke på veien før vi sier hadet.
Klokken 00:50 er jeg hjemme igjen. Jeg setter meg ned i lenestolen og tar på tripplista mi. Klokka er nå 01:08(ifølge notatene mine). Jeg kjenner en slags "smerte" i brystet, det er ikke direkte vondt, men det kjennes som noe presser på. Mens jeg sitter her får jeg en forestilling om at diverse psykiske lidelser kommer av at det er en del i hjeren som er låst, og det er noe der som vil ut men ikke kommer ut. Jeg får en tanke om at alle mennesker egentlig har den samme malen oppe i hodet, og at med psykedelia kan vi få renset opp alt som har samlet seg der(sammenligner med en harddisk full av malware og tull i registeret -> psykedelia=ccleaner+defragmentering+etc.). Liksom at man får åpnet dører som er låst og slippet ut det som skal ut. Jeg begynner nå å kjenne at verden endrer seg rundt meg for hvert minutt. Jeg har det jævlig bra, verden er helsprø og jeg er på tur!
Klokka er 01:11 og jeg sitter og tenker og funderer. Etterhvert kommer låta: "Nothing Is Something Worth Doing" av Shpongle. I notatene mine kan jeg lese at "sangen suger meg inn i gud vet hva, men jeg liker det". Jeg "fornemmer at hjernen min utvides oppe i hodet mitt". Jeg tenker på å gå utendørs, men blir stoppet av mandelbrot-fraktaler på youtube. Har også skrevet i notatene at "deilig å ta på seg selv. egne hender kjennes fremmed. og egen hud kjennes fremmed for egne hender. sprøtt". Utover dette så begynner jeg nå å merke at synet mitt kan skimte detaljer mye klarere. Legger først merke til metal-nettingen som beskytter subwooferen. Jeg ser detaljene mye klarere og det føles nesten som jeg har et haukeblikk. Legger stadig vekk merke til nye detaljer i ting jeg før ikke har tenkt over(mønstre i parketten, etc).
Klokken 01:23 kommer moren min hjem fra fest, intet problem, med unntak av at jeg får et ganske vilt adrenalin-rush. Dette roer seg fort ned. Føler meg ustoppelig
(notater: ”flyter på at ingen ting kan stoppe meg. herregud frykt er over-rated. vi burde si velkommen til alt med åpne hender, blir vi drept, so what. death aint enough to kill man. jump hump next dimension. leste om DMT entiteter(så bilder lol) istad. nå skal jeg tegne til psytrance. btw, øøøøøkt bodyload, way over there!”). Klokken 01:35 stikker jeg ut og går meg en tur. Husker at når jeg var ute å gikk virket nattehimmelen så uendelig høy, og at jeg aldri har tenkt på hvor høy den har vært før. Begynner å tenke på jorden som en liten ball i uendeligheten, og på hvor små vi mennesker er. Minnes også at jeg gikk ned til barnehagen der jeg tilbrakte mine tidligste år, blir en ”trip down memoy lane”, og klarer ikke å få tårer til å slutte å komme, nostalgiske tenker om at vi lekte med sparkesyklene(MC-musene fra Mars), barnebursdager med papp-krone, gele og is. Jeg vender tilbake, (notatene sier ikke noe om når), neste notat er i hvert fall fra 02:15, hvor jeg skriver at jeg ser visual for første gang. Dette husker jeg fortsatt, jeg var på Erowid og leste om sopp da teksten plutselig begynte å bevege seg. Hver bokstav snurret frem og tilbake hver for seg(tenk dere en ”A” som blir tilta først mot høyre så mot venstre, alle bokstavene gjorde dette) noe som gjorde det vanskelig å lese, denne effekten skjedde også med ikonene på skjermen.
Etter dette er det lite notater, men jeg skal prøve så godt jeg kan å beskrive det jeg husker. Jeg husker at jeg gikk opp i stuen vår som nå så helt annerledes ut, samtidig som den så lik ut. Jeg husker jeg fant et blankt-sølvfat som jeg moret meg med. Jeg gikk med sølvfatet mens jeg så ned i det, noe som reflekterte ansiktet mitt + taket, hadde det utrolig gøy med dette. Husker også at jeg syntes med ett stuen vår så ut som et rom fra den Afrikanske-kolonitiden (tenk dere løveskinn på gulvet, bambus, leopard, mahogny, khaki-farger, etc), da vi har 2 innrammede bilder med bambus-ramme, afrikanske masker, khakifargede puter med sebraer og sjiraffer, etc. Så liksom alt på en ny måte. Husker også at jeg var inne på lager-rommet vårt i kjelleren(der man har alle gamle ting – telt, soveposer, sekker, soveposer, gamle klær, etc.), var utrolig gøy å gå inn der med lyset slått av og bare kave rundt i alle tingene, føltes som jeg svømte i velbehag(i realiteten lå jeg vel bare å kava, og monga rundt på gamle liggeunderlag, soveposer, jakker, etc.). Var veldig spennende, og følte meg som et menneske som svømte rundt i Atlantis. Ellers husker jeg at hvert rom var på en måte noe forskjellig: Toalettet var ”pause-rommet” – måtte jeg på do, så gikk jeg på do, og tenkte over alt det rare som skjedde, hva det betydde, etc, var liksom et lite ”avbrekk” fra trippen(jeg minnes å ha sammenlignet det med den ”boothen” der folk i reality-serier går for å snakke mot kameraet). Fikk også små innslag av bæding, hovedsakelig husker jeg å ha rulla rundt på teppet i kjellerstua mens jeg tenkte fæle tanker i noe som virket som flere timer, men jeg kom meg fort utav det(tenkte at jeg hadde kontroll). Husker også at jeg så på flammene i peisen og ble veldig fascinert av dette, og at jeg nesten gråt av tristhet da de mektige flammene sluknet, men også hvor utrolig tilfreds jeg ble da jeg klarte å lage fyr i peisen helt på egenhånd, kun ved bruk av treverk og lighter!(klarer nesten aldri dette til vanlig uten hjelp av tennbriketter, tennvæske, avispapir, osv). Husker jeg følte meg som et primitivt menneske som nettopp hadde funnet opp ilden, var utrolig stor tilfredsstillelse. Neste dag dro jeg på jobb med en god del afterglow, det gikk stort sett greit, men var veldig rart og være rett inne i A4-livet etter en så alternativ og mind-blowing opplevelse, husker jeg surra med noe pante-greier(pantemaskinen var ødelagt så måtte pante alt manuelt, ikke lett!), men fikk sove 15 minutter i pausa, og det hjalp .
Kommer ikke på så veldig mye mer. Grunnen til at de siste ¾ delene av teksten ble så mye dårligere enn starten var fordi jeg skrev første del rett etter trippen, resten ble skrevet i dag. Følte jeg måtte dele dette ^^
Håper du følger opp med en ny rusrapport etter evt. neste trip, hadde sikkert blitt bra lesning det og!
