Altså...
Jeg har et lite problem.
For en tid tilbake gjorde min kompis noe jeg aldri trodde ville skje; han utnyttet kjæresten min i fylla.
Det som begynte som roting, utviklet seg til mye mer alvorlige ting.
I tillegg benektet han dette overfor SIN kjæreste, og meg.
Dessuten prøvde han å overtale kjæresten min til å dumpe meg for å bli sammen med han.
Jeg har for lengst tilgitt min kjære, kall meg gjerne dum, men det er en del andre ting som spiller inn her.
Problemet er at jeg angrer på at jeg ikke slo den kødden rett i bakken og rygga over med bilen min, jeg gjorde faktisk ingenting.
Vi går i samme klasse, og han later som ingenting, men jeg veksler ingen ord med han.
Og jeg føler en sinnsyk trang til å gjøre noe, men vet ikke hva.
Noe _må_ jeg gjøre, men det må selvsagt være innenfor visse grenser.
Noen idèer...?
Si gjerne mer enn bare "fy fan azz, han ville jeg denga!", den tanken har jeg allerede
Jeg har et lite problem.
For en tid tilbake gjorde min kompis noe jeg aldri trodde ville skje; han utnyttet kjæresten min i fylla.
Det som begynte som roting, utviklet seg til mye mer alvorlige ting.
I tillegg benektet han dette overfor SIN kjæreste, og meg.
Dessuten prøvde han å overtale kjæresten min til å dumpe meg for å bli sammen med han.
Jeg har for lengst tilgitt min kjære, kall meg gjerne dum, men det er en del andre ting som spiller inn her.
Problemet er at jeg angrer på at jeg ikke slo den kødden rett i bakken og rygga over med bilen min, jeg gjorde faktisk ingenting.
Vi går i samme klasse, og han later som ingenting, men jeg veksler ingen ord med han.
Og jeg føler en sinnsyk trang til å gjøre noe, men vet ikke hva.
Noe _må_ jeg gjøre, men det må selvsagt være innenfor visse grenser.
Noen idèer...?
Si gjerne mer enn bare "fy fan azz, han ville jeg denga!", den tanken har jeg allerede