Sitat av
ivioynar
Jeg har ikke tid til å gå metodikken i sømmene, men det trenger ikke nødvendigvis finnes en fudge faktor for at konklusjonen skal være gitt før tallene ble puttet inn. Hvem som helst kan lage en rekke tallmanipulasjoner for å vekte forskjellige faktorer på ulikt vis for å få det resultatet de ønsker.
Alle faktorene er statlig innblanding i økonomien, alle faktorene er vektet likt eller på en så logisk måte som mulig innen de forskjellige områdene og områdene er vektet likt i et gjennomsnitt for å gi den endelige indeksen. Den eneste måten å manipulere vektingen på som jeg ser er å ikke ta med viktige områder eller ta med noe veldig likt flere steder, og ingen av delene ser jeg forekomme.
Sitat av
ivioynar
Du snakker til en matematiker, ikke en sosiolog. Vi har nok noe strengere krav til bruken av matematikk, men poenget er uansett at korrelasjon i seg selv ikke betyr stort - det er bare en koeffisient som sier noe om hvor mye to tall "passer" med hverandre rent matematisk, og når du har et svært komplisert system og såpass relative definisjoner av økonomisk frihet (her sammenfatter du et titalls variable, i deres egen metodikk, til ett målepunkt. I tillegg har du enorme problemer med å anta at de to kan sammenlignes direkte fordi hypotesen ignorerer kompleksiteten i systemet (noen andre kom med et ok moteksempel). Det duger kanskje til billige poenger, men det er ikke holdbart matematisk. Denne tendensen med å kondensere komplisert dynamikk til en enkelt graf er en uting innen samfunnsvitenskapene og det er i mine øyne fullstendig ubrukelig.
Så hvis jeg forstår deg riktig er det en forklaring på hvordan tallene henger sammen som mangler? Vel, noen komplett systemdynamikk tror jeg aldri har blitt formulert da emnet krever induktiv logikk fra for mange kilder til at det er praktisk mulig.
Formuleringer i et naturlig språk kan du derimot finne
her (som er basert på
dette),
her, og
her, men jeg kan gjøre en kort oppsummering for deg:
1: Tilbud og etterspørsel er direkte relatert da det et individ har å tilby er det samme som det det kan etterspørre.
2: Alle økonomiske modeller som ser på ødeleggelse som bra for økonomien da det gir økt etterspørsel ignorerer det individet ellers kunne ha etterspurt siden det er mindre synlig, og siden ødeleggelse unektelig er ille for individet blir det et netto tap.
3: Selv om offentlig bruk av penger i første omgang kan se ut som et gode tar det ikke med det skattekronene kunne ha etterspurt i deres originale eieres hender.
4: Penger er ikke det samme som kjøpekraft. Når myndighetene lager penger ut av ingenting vil det alltid resultere i mindre kjøpekraft, enten i inflasjon eller lavere lønninger.
5: Når myndighetene låner penger skyver de bare regningen foran seg. Den må betales uansett før eller siden på en eller annen måte, som oftest av innbyggerne i form av inflasjon.
Grovt sett er teorien at statlige inngrep alltid ikke hjelper og/eller er negativ for en økonomi som en helhet. Slik jeg ser det blir plottet da omtrent som å plotte hastigheten til løpere med jernballer lenket fast i føttene og størelsen på jernballen. En tar ikke med at noen løpere er sterkere enn andre og det er derfor ikke 100% sammenheng, men man ser allikevel en klar trend: Jo tyngre jernball dess tregere løper man.
Det er forresten ikke bare statistisk, men historisk og. Reallønn mellom 1781 og 1851 steg 60% for bønder, 86% for fabrikkarbeidere og mer enn 140% for alle arbeidere i gjennomsnitt takket være en kapitalistisk politikk¹, og det mens Napoleonskrigene holdt på, noe som nevnt over faktisk ikke hjelper en økonomi.
Sitat av
ivioynar
Jeg avslutter med et lignende statistisk bevis med korrelasjonskoeffisient på 0.98, noe som bør være helt fantastisk bra for sosiologivennen din
Ja, jeg skjønner, uten en forklaring vil det kunne være en instanse av tankefeilen «cum hoc, ergo propter hoc», men at økonomisk politikk påvirker økonomi burde være selvsagt. Vennen min skriver forresten avhandlingen sin om lærende algoritmer.
Geordie:
Sitat av
Geordie
Nei, i forhold til resten av verden er Norge et veldig sosialistisk land. Hvordan kan du si noe annet? Dette er det en gjennomsnittlig sosialist mener med et sosialistisk land.
«Socialism refers to various theories of economic organization advocating public or direct worker ownership and administration of the means of production and allocation of resources, and a society characterized by equal access to resources for all individuals with a method of compensation based on the amount of labor expended.»²
I Norge finnes det private bedrifter eid av enkeltpersoner, dvs. produksjonsmidlene er ikke alltid eid av arbeiderne eller staten. I Norge finnes det en slags tilnærming av eiendomsrett, dvs. alle individer har ikke lik tilgang til ressursene. Det som er ditt i Norge i dag kan være ditt per rettighet og ikke kun som et privilegium. Vi har derfor blandingsøkonomi med relativt lite sosialisme sammenlignet med f.eks. Nord-Korea.
Sitat av
Geordie
En av grunnene til at Norge skorer så høyt her er jo nettopp pga velferdsstatens sikkerhetsnett som tar vare på alle, det tror jeg de fleste høyre-ekstreme ville vært enige i som den største grunnen, til tross for at de vil avskaffe det av andre grunner. Men ikke du, du vrir og vender på alle fakta og tolker dem slik det passer deg.
Høyre-ekstreme som i fascister? Vel, Tyskland under Hitler fra 1933 til 1939 og Italia under Mussolini hadde omtrent samme økonomiske politikk som Norge har i dag³, og som jeg pekte ut, det er nettopp utilitarianisme som moralfilosofisk system som muliggjør den slags forferdeligheter disse regimene utførte. Hvis du mener høyre-ekstreme som i meg, så nei, vi tror ikke det. Igjen, hvilke fakta er det jeg vrir på?
pyramide:
Sitat av
pyramide
Det er rart å se hvordan høyresiden har tatt monopol på begrepet frihet. Frihet fra staten, frihet over egne penger osv. Som den sosialisten jeg er ser jeg andre friheter: Frihet fra økonomisk ruin hvis man skulle bli syk (kan ramme hvem som helst), frihet fra sjefer som lemper på arbeidernes sikkerhet for sin egen gevinst, frihet til å være med på bestemme over omgivelsene mine (demokrati, noe ikke alle høyreliberalister er så veldig tilhengere av). "Frihet fra økonomi" som jeg har kalt det inne i mitt lille hode.
Det du snakker om er i sin moralske essens «friheten til å gjøre som jeg vil på bekostning av andre» og det er galt av samme grunn til at «frihet til å drepe» er galt. Såvidt jeg kan se er konsekvensen av «friehetene» dine:
«Frihet fra økonomisk ruin hvis man skulle bli syk» -> «Frihet til å la din sykdom gå ut over andre hvis du har vært så uansvarlig at du ikke har sykeforsikring.»
«Frihet fra sjefer som lemper på arbeidernes sikkerhet for sin egen gevinst» -> «Frihet fra å konkurrere rettferdig med andre arbeidere om å gjøre jobben billigst mulig ved å true arbeidsgiveren til å gi sikkerhet til de som ikke vil ha det.»
«Frihet til å være med på bestemme over omgivelsene mine (demokrati, noe ikke alle høyreliberalister er så veldig tilhengere av)» -> «Frihet til å kunne bestemme over livene til andre så lenge flertallet er enig med meg.» Forresten, demokrati betyr folkestyre, og jeg kan ikke se at det er så veldig demokratisk at bare 50% av befolkningen får bestemme om de vil ha prostitusjon, hasj, etc., så lenge det ikke skader andre.
--
¹: Arthur Herman, «How the Scots Invented the Modern World.»
²:
http://en.wikipedia.org/wiki/Socialism
³:
http://en.wikipedia.org/wiki/Fascism#Economic_policies