Fungerer nok ikke slik nei. Det er ikke anbefalt, og blir aldri dømt 50/50 samvær i en rettssal før barnet er fylt 3 år, og selv da er det vanskelig å få igjennom.

Men, dette er vel irrelevant for kompisen til TS, da jeg tviler på at han kommer til å ta til fornuften og være en ansvarlig person i denne saken.

Den dagen du legger hånda på din kjærestes mage når hun er 25 uker på vei, og kan kjenne ditt eget barn sparke, da kan jeg love deg at meningen din endres

Hva tror du egentlig, at hjernen til menneskebarnet utvikler seg i løpet av de 5 første sekundene etter det er født?

Nei, men jeg tror ikke den oppnår virkelig bevisthet før etter den er født.

Og det er bare noe du tror, fordi? Har du noen begrunnelse?

Fordi fosteret ikke har hatt mulighet til å innta andre inntrykk enn lyd. Barnet har aldri kjent en lukt, eller sett noe som helst. Jeg mener da vitterlig at for å ha en bevisthet, må du faktisk ha litt av sansene i behold. Jeg mener at barn ikke får en "ekte" bevisthet før h*n ligger på morens bryst. Fra det øyeblikket så er det et menneske.

Nei da får du lese deg litt opp på stoffet før du kommer med sånne påstander! Det er faktisk ett lite menneske som modnes dag for dag.

Les uke 23: http://www.babyverden.no/Gravid/Uke-for-uke/

Du har fremdeles ingen kilder nei.

Så du mener en som er døvblind ikke har noen bevissthet da?

Jeg skjønner ikke hva du vil diskutere. Som jeg sa tidligere mener jeg at det burde være en tidsgrense for abort, slik som det er i dag. Det vi diskuterer nå er vel mer personlig oppfattning av hva bevissthet er. Om jeg mener at en baby sin bevissthet ikke er like komplisert som et utviklet menneske sin bevissthet er, endrer det ingenting på hva jeg mener om spørsmålet om abort.

Husker du noe fra før du ble født?

Skal jeg legge ennå mer trykk på det kanskje??

jeg !!TROR!! ikke den oppnår virkelig bevisthet før etter den er født.

Skulle gjerne lest den linken du ga meg men vi har desverre ikke tilgang til alle nettsider på jobb (er bare heldig at NFF virker).

Men jeg er fullt klar over at det er et menneske og at den timen som går mellom å være i livmora og ute i den frie verden, ikke direkte forandrer fosteret. Men jeg tror ikke fosteret har en ekte bevisthet. Hvordan skal det kunne det?

Hva i fitta er det du ikke skjønner?? En døvblind er jo for faen meg født! Selvsagt har han en bevisthet. Personen blir utsatt for intrykk konstant gjennom berøring, vibrasjoner. Det jeg sier er at et barn som ikke er født har ikke en ekte bevisthet (etter min mening). Detfor syntes jeg hele abortdebatten er noe tull..

Og før noen av dere ikke klarer å lese litt mellom linjene.. Jeg støtter abort kun frem til 12 uke..

Poenget mitt har ingen ting med religion eller når tid ungen er unge, før eller etter fødselen.
Jeg bare påpekte at en her var opptatt av hvordan "synderen" skulle komme seg unna billigst mulig osv.
Ungen er i noen år, avhengig av hjelp til det meste. Jeg tror at foreldrene bør prøve å yte sitt beste i den oppgaven.
Nav er ikke en institusjon som kan erstatte dette fullt ut.

23 uker

Rundt disse tider begynner fosteret å høre, så prat og syng for det! Studier synes å vise at barn kjenner igjen mors stemme etter fødselen, og vil også kunne kjenne igjen far og andre som har pratet eller sunget for det.

Virker nå som bevisstheten er mer enn en kunne forvente av noe som har vært til i 23 uker. Er bare litt over

Uke 26

Fosterets sanser er nå helt ferdig utviklet og fosteret vil kunne reagere på skarpe lyder eller lyshalvveis i svangerskapet då er mye igjen som skal skje.

Så selv om det ikke er noe som tilsier at det er noen egen tankegang eller meninger så er jo dette over all forventning, eller hva?

Innsekter kan også reagere på skarpe lyder, det betyr ikke at vi kan sammenlikne bevisstheten med et menneskes. Uansett ser jeg ikke helt hva som diskuteres ettersom dette kommer ann på personlig oppfatning.

abort maaaan !!!! ikke noe å lure på, studer i norge neste gang : p

Selvfølgelig kommer det ann på hva vi selv mener er bevissthet, men ett menneske kan jo utvikle seg veldig mye fra 23 uker, derimot ett innsekt har ikke akkurat så veldig mye potensiale. Dårlig sammenligning.

Dessuten snakker vi ikke om og reagere/skvette, vi snakker om og kjenne igjen stemmene til de som har vært rundt oss mens vi ligger i magen.

Gravid uke 20

Fosteret er nå langt og tynt! Fosteret har et talgliknende sekret på kroppen. Hørselen er ferdig utviklet. Tenk at fosteret nå er like følsom for berøring som en 1-åring!


Visste du at du kan få fosteret til og sparke tilbake med også berøre det, mase litt må du selvfølgelig.

Så nå er jeg laaangt utpå off-topic widda her.

TS hvor gamle er de 2 da? Kan de ikke bare leve sammen da, kan jo ikke være så fæl ettersom hun var fin nok for en natt. Problem solved! Og nei er ikke kristen

Dette kommer overhodet ikke an på personlig oppfatning. Ikke prøv å skjule deg bak en slik påstand når du åpenbart innser at du ikke har noe belegg for det du påstår. Dersom man skal skille mellom et barn som er født og et barn om ligger i mors mage, mtp. bevissthet, er det ikke snakk om personlig oppfatning, men rasjonell begrunnelse.

Det er tydelig at barn i mors mage sanser ting like godt som en døvblind noensinne vil sanse noe.

Ja, for ubegrunnede meninger har en tendens til å bli enda bedre om du legger mer trykk på det...

Du må gjerne tro hva du vil, men dersom du poster det på et diskusjonsforum må du være forberedt på å forsvare meningene dine. Siden dette er noe du tydeligvis synes har konsekvens for abortdebatten vil jeg absolutt si dette er noe mer enn din personlige mening. Dette er tvert om noe som kan rasjonelt begrunnes.

Vi har vist deg at fosteret sanser gjennom berøring, hørsel, smak osv. Hvorfor skal det ikke ha en bevissthet?


[quote=Dr. fungitumb;2163788]
Hva i fitta er det du ikke skjønner?? En døvblind er jo for faen meg født! Selvsagt har han en bevisthet. Personen blir utsatt for intrykk konstant gjennom berøring, vibrasjoner.

Akkurat slik som et barn i mors mage blir utsatt for inntrykk. Du virker ikke noe smartere selv om du banner, det funker kanskje når du diskuterer med kompisene dine, men det funker dessverre ikke her. Tvert om.


Hvorvidt et barn har bevissthet er ikke underlagt din mening. Det er et selvstendig faktum, og endrer seg ikke etter din oppfatning, dermed er det noe som kan undersøkes og diskuteres.

Leve sammen med ei bare pga. de evt. får barn sammen? Dummeste..

Det er tydelig at gutten i dette tilfellet ikke ønsker et barn med vedkommende og da er sannsynligvis denne fruen IKKE forevernever-materialet.

Gjør det klart for fruen at du over hode ikke har noen interesse med å ha et barn med vedkommende, og da er det opp til hun om hun ønsker å oppdra et barn alene uten noen støtte fra far.

Gleder meg til den dagen det kommer "p-piller" for menn, har en følelse av at antall nyfødte barn i verden kommer til å synke drastisk...

Vil trolig synke inverst proposjonalt med spredningen av kjønnssykdommer.

Feil: Det dummeste er og få barn i utlandet med ei som du vet kommer til og slite økonomisk, vite at barnet lider og ikke ta en dritt med ansvar!

Jeg vet overhodet ingenting om disse 2 her men vil nå påstå att mitt forslag er en mulighet, om det virker det vet jeg overhodet ingenting om.
Trenger ikke være dama det er noe feil med, veldig mulig at det er en som ikke vil gi slipp på ungkarslivet, pule rundt og feste. Derfor har han kalde føtter.
Hypotetisk: hadde hun banket på døra hans en dag og ville noe mer, hun ble ikke befruktet men savnet han sånn. Hadde det da vært ett mulig forhold?

Forstår veldig godt folk får kalde føtter når det kommer barn inn i bildet ettersom det snur opp ned på hele livet. Men kan garantere deg at det er verdt det.

Lol på folk! Å diskutere dette blir som å ta hele abort debatten på ny, vær vennlige å gjør det en annen plass...

Og, til deg over meg, mener du virkelig, helt ærlig at det i alle tilfeller er bedre å få barnet enn å ta abort? Virker veldig sånn på posten din....
At det snur livet ens opp-ned er jo akkurat derfor man burde få barn når man faktisk er klare for det, og har planlagt det. Enkelt å greit for at barnet skal få en best mulig oppvekst, med best mulige forutsetninger.

Du kan garantere at det er verdt å få barn med noen man ikke ønsker barn med?

For min del er det et krav fra min side at jeg har fullført utdannelsen min og jobbet noen år FØR jeg får barn for å sikre økonomi og lignende. Regner med trådstarter tenker i samme baner.

Jeg lurer litt på om det er verdt noe som helst å få barn med noen man har lyst til å få barn med.

Hvor har jeg skrevet at abort ikke er noe alternativ? Abort er det eneste alternativet hvis ingen av partene har lyst på barn.

Hvis barnet kommer til verden er det beste med 2 foreldre, spesielt for de som ikke har nav i ryggen som spytter inn masse penger.

Det jeg mener er at han burde ta ansvar uansett hva hun velger, det er hennes kropp som skal gjennomgå dette her. Hvis grunnen til at han ikke ønsker barn er at han ikke er klar for det så kan han bli overrasket over hvor klar han ble etter at det kom til verden.


Jeg kan jo selvfølgelig ikke garantere noe som helst, ikke har hintet til det i noen av innleggene mine heller. TS har heller ikke skrevet hvorfor han ikke ønsker barn så gi deg med å synse "han vil ikke ha barn med henne".

For alt vi vet kan godt hende det er ei super jente og en som det er himmelsk og dele livet med, men at han ikke er klar til og ta ansvar og derfor velger og glemme hele greia.

Selvfølgelig, er jo helt valgfritt hvordan en ønsker og "gjøre" livet sitt, barn tidlig under utdannelse kontra godt etablert og barn etterpå er 2 helt likestilte og gode alternativer.


Og til dere begge. Gjerne les postene litt bedre før dere hopper til konklusjoner.

Vell viss han hadde et forhold til denna jenta/kvinnen i det hittil ukjente landet, så burde han tenke seg godt om han faktisk vil svikte henne på denne måten, viss det var litt et one-night stand så er det nok ett spørsmål om han vil tenke seg tilby å betale for abort. Viss hun vil ha ungen og ønsker å ha et forhold til han, så burde han tenke seg om hvordan han føler for henne og evt. se på muligheter for at hun kan flytte til Norge eller at han flytter over til henne, det er ikke verdens undergang å flytte til øst-europa viss en har en eller annen utdanning en kan bruke.

Vil at han skal tenke seg litt om før han tar noen avgjørelser.

Tenker han vil angre på det om noen år når blir mer "moden" og ser hva han egentli har gjort og at han har en kvinne i øst-europa med hans sønn eller datter, et menneske av hans blod. Viss han svikter henne totalt så har jeg ingenting til overs for slike personer som han.

Jeg tenker først og fremst på ungen når jeg sier dette. Om det ikke er god nok inntekt i familien så vil ikke barnet ha det særlig bra. Da kommer det an på alderen og karrieren til jenta og kameraten. Om han ikke vil ha noe med barnet å gjøre så er det en ting, men jenta bør spørre seg selv om hun er istand til å oppdra barnet på egenhånd.

Ang. forpliktelser så mener jeg at kameraten din ikke har noe å frykte. Ikke at han burde gi faen av den grunn. Han vil nok angre på det om han ikke tar avgjørelsen sin alvorlig.

Var selv en ungkar som fikk et halvseriøst forhold med en dama. Etter et år ble hun plutselig gravid. I denne perioden fungerte forholdet ekstremt dårlig og vi var vell egentlig passelig ferdige med hverandre. Har personlig aldri hatt lyst på unge, men etter ungen ble født angrer jeg ikke et sekund på at jeg valgte å bli og støtte dama.
Er helt fantastisk, og blir bare mer og mer glad i ungen for hver dag som går.

Forstår at dette er en litt annen situasjon en kompisen din sin. Ettersom jeg mest sannsynelig kjente dama bedre enn kompissen din kjente sitt muligense "one night stand".

Men om det er kjangs for at det fungerer mellom de to burde hun søke på skole i norge for å få visum (eller noe annet lurt, slik at hun kan komme hit). Så kan de bygge på forholdet mens hun er her.

Ellers er nok abort den beste løsningen, kommer jo mye ann på økonomi selvfølgelig. Men i utlandet har de ofte dårlige støtteordninger for alenemødre.

Er en fantastisk opplevelse å ha en unge. Å dette kommer fra en 20år gammel ungkar som aldri i sitt hele liv hadde lyst på unger

Vurder situasjonen opp og ned før man eventuelt velger og bare se vekk og ditche både kjerringa og ungen.

Det virker som om "kameraten" din har glemt at oppi alt dette kommer det frem en liten uskyldig unge. Du sier østeuropa, hvilket land? Hvilken standard kommer ungen til å bo under?

Med andre ord hvilken standard kommer hans sønn eller datter til å vokse opp under.

I trådstarters forsvar, hvorfor skal mannen ta ansvaret for at kvinnen velger å beholde et uønsket barn? Er ikke det rimelig egoistisk? Skytset bør rettes mot kvinnen, ikke mannen(her trådstarter).

Jeg antar at det var et knull og intet annet.

Du mener altså at det er egoistisk å ha en moralsk overbevisning som ikke tillater deg å ta livet av et foster?

Nei, det var et knull, sikkert et tilfeldig et, som resulterte i et barn. Jeg vil kalle et barn for noe "annet"

Vel, det er egoistisk av kvinnen å beholde et uønsket barn, uavhengig av hennes egne politiske overbevisninger. Om det skyldes religion så er det totalt irrelevant.

I dag har teknologien gjort gamle sosiale koder overflødige på det rent barnslige plan(unnskyld ordleken). Ergo, blir kvinnen gravid så er ikke dette noe problem, det behøver ikke få andre konsekvenser enn at det muligens svir lommeboka, det er forøvrig her dongen kommer inn i bildet.

Det kan tenkes at trådstarters kamerat har gjort noe dumt i å med at han sannsynligvis glemte dong, men strengt tatt det unnskylder ikke kvinnen i dagens teknologiske samfunn, hun tok en risk hun også.

Jeg gjentar, kvinnens politiske overbevisninger i dette tilfelle gjør en eventuell fullbyrdelse av graviditeten til noe egoistisk, mannen har ikke samme overbevisning.

Det var det jeg mente, en onenightstand.

Hvem sier at barnet er uønsket. Uønsket av faren tydeligvis, men ikke nødvendigvis av moren.

Selv om teknologien foreligger for å avslutte en graviditet, noe den forsåvidt har gjort gjennom lengre tid, betyr ikke det at den løser de etiske problemstillingene rundt det å ta abort.

Kvinnen tok også en risk, det er helt sant, men i og med at begge tok en risiko, og det endte opp med at hun ble gravid, er det råttent å etterlate henne der i Øst-Europa. Ihvertfall kunne en tilbudt seg å komme med økonomiske bidrag dersom det var behov for det.

Det gjør absolutt ikke handlingen til noe egoistisk. Det handler tvert om sannsynligvis om en hendelse i hennes liv som vil få store og alvorlige konsekvenser for henne. Dersom hun skulle tenkt egoistisk ville hun sannsynligvis tatt abort på dagen. Moralsk overbevisning om at noe er galt betyr ikke at en handler egoistisk selv om en ikke går på akkord med sine overbevisninger.


Dersom du ikke klarer å se relevansen, så er det synd for deg. Ikke alle har de største sjelsevner.

Det er vel temmelig åpenbart at moren ønsket barnet, siden hun valgte å beholde det. Og det er vel minst like åpenbart at faren ikke ønsket å ha noe barn. Det er jo en egoistisk handling av moren å velge å beholde barnet, da, uten at det er noe negativt i det. Men det blir for mye forlangt å forvente at faren (det vil si motparten i et ONS) ønsker å opprettholde kontakt på tvers av et helt kontinent.

Men alt dette er vel helt irrelevant, jeg er sikker på at den "heldige" barnefaren er minst like klar over dette som alle oss andre, men han har valgt et standpunkt, og da blir det bortkastet tid å prøve å diskutere moralen her. Man taler for døve ører.

Det var direkte useriøst Epic.

Jasså? Hva var det med innlegget mitt som var useriøst? Jo, jeg kunne kansje vært en smule mer alvorlig, og ikke spilt så mye på feilene i innlegget ditt. Men er det ikke relevant til set jeg quotet deg på?