Hei kjære medfreaks

lurer på om det er mange her som begynte med rus på grunn av psykiske problemer ,og hvordan har dere det i hverdagen?

Å begynne med rus pga psykiske problemer er jo en utrolig dårlig ide, men mesteparten av dem som er brukere av rus gjør det jo pga at de vil rømme fra sin egen psyke.

Bruke rus for og slippe unna egen psyke syns jeg funker dårlig.. Jeg får den slengt rett opp i trynet!
Så nå går det lang tid mellom hver bønne, noe som er helt greit.. Føler at det funker så mye bedre også.

Man kan vel på en måte si at jeg begynte med rus (alkohol) pga psykiske problemer. Mistrivdes i når jeg bodde i Oslo for ~7 år siden så jeg drakk meg full med noen kompiser der, tok dog ikke lang tid før man fant ut at det var en særs dårlig løsning på problemet, så da tok det 2 år før man drakk neste gang og har et mye sunnere forhold til rus enn majoriteten av folkene jeg kjenner den dag idag. Er foresten 18 nå

Å bruke rus for å unnslippe psykens irrganger er på papiret en dårlig idé. Samtidig føler jeg at det mange ganger har vært gunstig å stenge ned maskineriet, om så for noen få timer. Noen ganger blir desperasjon etter et lite "friminutt" så totalt overveldende at man nærmest ikke har noe annet valg. Jeg har også, som nZaal nevnte ovenfor, fått kjenne psyken ta sin hevn pga rusbruk. Har hatt et par episoder med tyngre alkoholabstinenser. Ikke særlig gøy. Kan si det sånn at jeg har ettertrykkelig fått lære konsekvensene av å prøve og flykte fra psykens fangeleir.

Men, bra psyke eller ei, det er sant hva gamlingene sier: Så lenge en har helsa!

Jeg begynte med hasj pgs. psykiske problemer. Har slit mye, men for øyeblikket går det supert Røyker fremdeles daglig.

Jeg begynte å ruse meg pga depresjoner , røyket hasj i 4 år minst 4 ganger i uken . Det virket som det funket der og da men fekk hele greia i trynet til slutt . Jeg vil ikke anbefale å begynne å ruse seg pga psykiske problem , og iallefall ikke bruke psykedeliske stoffer som flein, lsd eller salvia siden det går hardt utover psyken din. Og iallefall ikke begynn og bol, er vell ikke direkte å ruse seg som du gjør ved f.eks hasjbruk men det går ekstremt hardt utover psyken din

MvH
Painmaster

Well said my freind.

Du er 18 idag og drakk deg full for 7 år siden som betyr at du var drita i en aldar av 11?

Det er ganske vanlig.

Ganske vanlig er vell å ta litt hard i. Men vet om mange 11-12 åringer som drikker litt , jeg og drakk i moderate mengeder i den alderen.

Hva!? Nei, det nekter jeg å tro. Greit nok at visse gjør det, men det er langt i fra vanlig.

Hvis først enkelte gjør det så blir det fort en vennegjeng som gjør det. Så to vennegjenger, så ei smølje med folk. Så er det vanlig.

har allerede holdt på me forskjelli siden jeg var 13-14 ,daglig siste årene (hasj for det meste) bare lurte på om de var mange her

Det er da for svarte ikke vanlig å drikke alkohol i en alder av 11 år. Kan du komme med noe som helst fakta på at jeg tar feil her så skal jeg gledelig flytte til Roma og leve resten av livet som kristen fanatiker.

Ach und Ve.

DEN STORE ANGST. Drivkraften til mang en misbruker. Det er nok desverre bare slik at noen mennesker må ha medisin for å ha en noenlunde grei livskvalitet. Har kjent folk som har gjemt seg under kjøkkenbordet i flere år før de har fått den resepten de trengte. Man får ikke så mye ut av livet når man må søke dekning blant hybelkaninene hver gang panikken står på dørmatta.

Diazepam må vel være det vakreste som noen gang har blitt oppfunnet. Reddet skinnet mitt mang en gang. Sveitsere vet du. Syre OG Valium, de vet hva de holder på med. Heroin er ikke så verst det heller.

Lite spørsmål til Downer: Hvilket fagfelt var 'hainn kæillen' professor i?

[quote=downer;1822126]prøv å gå litt ut av deg selv å tenk deg muligheten for at du kan føle deg såpass dårlig innvendig såpass ofte at du er villig til å ta hva som helst for å bli kvitt den følelsen,litt på samme måte som en fyr i krig føler når han ligger der med splintra bein kanskje..hva somhelst for å bli kvitt smerten

Snakka med en professor om dette engang,han sa at det er derfor de fleste begynner med heroin,for å slukke den store uroen/dep de har inni seg selv

Det er jo ikke til å komme fra at midler som morfin og benzodiapiner gir en utrolig og ofte total lindring av psykiske problemer,angsten og depresjonen blir totalt fjernet og erstattet med en varm og god følelse,for mange går disse psykiske problemene/følelsene nedturen i berg og dalbane og da kan derfor rusmidler være løsningen på en dags/ noen dagers sammenhengene dep kanskje,istedenfor å ligge i senga å føle at du bare vil dø kan du sitte å sløve med en film å føle deg bra istedet

QUOTE]

"Tenk deg at du har opplevd en voldtekt, eller at du har blitt seksuelt misbrukt som barn.
Jeg vet det er vanskelig, men prøv. Tenk deg at du ikke hadde noe valg, at bildene fra disse opplevelsene hadde brent seg fast og gikk i loop over netthinnene dine. At dette var alt du klarte å tenke på, om og om igjen, år etter år.

Tenk deg så at det fantes en medisin, som kunne gi deg en pause. Som kunne hjelpe deg å slappe av, endelig kunne tenke på hyggelige ting, og kose deg.

Hva hadde du valgt?"

Åra som går - dokumentar av Arild Knutsen
http://www.youtube.com/watch?v=_uf74FLOyAs

Når forskere har sett på sammenhengen mellom hasjbruk/alkoholbruk og senere bruk av tyngre stoffer (for å evaluere gateway-teorien), fant de at for de ALLER ALLER fleste, ville ikke bruken "lede" dem mot tyngre stoffer. Men for en liten gruppe, hvor alle hadde hatt et psykisk eller fysisk traume, var risikoen betydelig større.

De aller fleste mennesker ruser seg på et eller annet èn eller flere ganger i livet. Hvorfor skulle ikke folk med psykiske/fysiske problemer prøve det samme?
Men: De finner ut at rusmiddelet fungerer som en medisin, som gjør at man kan slappe av, hygge seg, ta en pause fra de kroniske smertene som man må leve med hvert eneste sekund man lever. Det er klart at denne gruppen vil være disponert for overdreven rusbruk.

Jeg har selv hatt en alvorlig nakkeskade siden jeg var 9 (er nå 18).
De fysiske smertene, det å ikke kunne være med på noe av det andre gjør (tv-spill, sport, sykle,løpe.. nesten alt), å måtte sitte mange timer mer med lekser enn andre, fordi smertene gjør at konsentrasjonen er nedsatt. Jeg ble satt på siden av samfunnet, ute av det gode selskap. De eneste som jeg kunne være med, var andre som var utstøtt, de hadde større forståelse for min situasjon.

Men når man stadig blir tvunget til å være med andre outcasts, så hadde jeg ikke annet til felles med dem, enn at vi var.. ja, annerledes. Vi utviklet alle et slags hat mot resten av samfunnet, som var glade og friske, uten kroniske smerter/psykiske problemer.

Da jeg da begynte på videregående, hadde jeg funnet "ordentlige" venner, som aksepterte meg. Men jeg var fortsatt alternativ, utstøtt fra mange sosiale aktiviteter. Noen av de andre utstøtte begynte noen av disse å bruke hasj. Jeg dømte dem ikke, men sa at det var bedre enn at de drakk.
Etter at jeg hadde lest meg opp om hasj, bestemte jeg meg for å prøve hasj.

Det var himmel: Jeg ble aldri kjeempestein og rusa, men følte meg for første gang på mange år NORMAL. Jeg kunne slappe av litt, merke at depresjonen og angsten og smertene pga nakkeskaden nesten helt forsvant. Det var sånn livet føltes de årene før jeg ble skadet.

Av mange forskjellige grunner, som jeg ikke engang husker selv (amnesi:P), begynte jeg å ta piller, smertestillende, lykkepiller og angstdempende. Og dermed var jeg i et hælvete som heldigvis tok slutt av at foreldrene mine fant det ut og fikk meg på rett kjøl igjen.

Jeg er 100% sikker på at dersom jeg ikke hadde hatt smerter, søvnproblemer, angst, depresjon, konsentrasjonsproblemer, og var satt på siden av resten av samfunnet, så ville jeg ha kunnet mestret rusbruk på en helt annen måte enn jeg gjorde. Selv om det jeg gjorde var min egen skyld, så tenker jeg: "Alle" andre prøver rusmidler. Det var ikke min skyld at jeg har en fysisk/psykisk tilstand som gjorde at jeg ikke klarte å mestre det. Og nå har jeg mistet/frarøvet meg selv sjansen til å kunne ha et normalt forhold og bruk av cannabis og alkohol.

Hvorfor fortalte ingen meg: Du er i en risikoutsatt gruppe når det gjelder rus, pga din medisinske tilstand. Dersom du skal prøve et rusmiddel, så bør du være svært forsiktig.. etcetctetc

Føler at det ikke var min skyld.. Men allikevel: Jeg tok valget, og jeg måtte fikse det, og jeg må leve med enda et "handicap" resten av livet...

I Norge får man gjerne vite sånne ting i etterkant. Etterklokskapen! DOBBELTMORALEN! DET KONSTANTE PISSPREIKET! Er det rart folk sliter med psyken i et smålig og bittert samfunn som dette?
Noen ganger virker det som middagsscenen i Lasse & Geir har blitt folkesport.

hmmm...beklager digresjonen.
Hvordan går veien videre Vargas? Kjører du totalt avhold?

Meg foreksempel.

Det verste som finnes på denne tynne skorpe er arrogante leger og undervurderende psykiatere.

Hadde en episode med en lege i Trondheim noen år tilbake som nektet å skrive ut meds for alkoabstinenser. Fikk nærmest en katolsk moralpreken om at jeg måtte ta min straff siden jeg "hadde vært så dum at jeg misbrukte alkohol". Fyren var komplett idiot. Prøvde å fortelle han en hel rekke ting om tilstanden (kramper, skjelving,ekstrem angst, syns & hørselshalliser), men fikk gang på gang et bastant nei. Forsøkte t.o.m å spørre ham som et medmenneske; moralske kvaler, hele den pakka der. Fortsatt nei. Det var da jeg skjønte at siste utvei var å lage et realt satans helvete.

Etter en lang tirade med kjeft, truende og panisk gestikulering fra min side skrev han endelig ut sakene. Tror egentlig jeg fikk resepten bare fordi han ville ha meg ut av kontoret. Han var ihvertfall ikke arrogant da jeg dro fra kontoret, snarere livredd; og jeg er til daglig den minst skremmende person en kan tenke seg.

Man kan begynne å undre på hva slags kriterier som legges til grunn for legelisensen.

Jeg er kanskje bare 18 men tro meg jeg har kjent på den følelsen mer enn de fleste (jeg kan garantere at jeg ikke er en premenstruell fjortiss) og jeg står fremdeles fast på at å begynne med narkotika for å føle seg ok ikke er løsningen. Jeg har gått til psykolog lenge og får medisiner derifra og er per idag mye bedre. Faren min hadde samme type depresjoner som meg men valgte å ty til heroin. Noen år senere døde han av en overdose.
Sier ikke at det vil skje med alle, men ingen som starter med narkotika tenker at de kommer til å ende opp som narkiss.

Ja, bortsett fra koffein :P Psykologen min advarte meg mot å være altfor anti-rusmiddel, og han anbefalte meg ikke akkurat å begynne på flaska så fort som mulig.. Jeg har ikke noe problem med å skjønne hvorfor jeg ikke burde drikke. Dersom jeg skulle valgt et rusmiddel, måtte det ha vært cannabis, som tross alt har mindre avhengighetspotensiale enn alkohol, samt mindre fyskiske skadevirkninger. Men når cannabis' status som "illegalt narkotika" var en av de medvirkende årsakene til at jeg ble misbruker av tyngre stoffer (merk: ikke stoffet i seg selv!), så må jeg vente til det blir statlig regulert før jeg eventuelt kan ta stilling til om jeg vil bruke det.

hehehe,lo godt av den der

good one

ja hva skal man gjøre når du selv veit du trenger medisinene,sånt svekker tiltroen til legene til de grader vettu..

jeg vil tro noe av det bedre må være å spørre dem om de kan rådføre deg med selvmedisinering feks heroin,når du får den kalde skulderen,at man sier da får jeg skaffe medisin selv,for det må jeg ha,og ta det med tilbake til deg så kan du vise meg hvordan jeg best mulig kan bruke det og hvor mye jeg trenger..

Nei som sagt,hvis problemene dine kan løses på kontoret til PSYKOLOGEN så er jeg enig(der får du ikke medisiner fra)da har du ikke det kjemiske behovet som må slukkes

vel,medisin er narkotika og helst burde man får utskrevet det som trengs av legen så du slipper å handle "narkotika"på gata,men ettersom du ser utallige eksempler av så er det ikke så lett for folk å få medisinene de trenger av legen så de blir tvunget til å selvmedisinere seg.

synd det,hvis faren din hadde fått de medikament han følte han trengte, som Norske leger ikke ønsker å skrive ut, å holde medisineringen hans under kontroll og oppsyn ville du kanskje hatt han ved din side den dag i dag.

Jeg har ikke hørt om at det er et problem at folk ikke får den medisinen de trenger av legen?

http://freak.no/forum/showthread.php?t=160234

Gidder ikke diskutere med deg. Du vet tydeligvis ikke hva du snakker om og har ingen fakta å vise til. Hade bra.

Ok, herregud... Dette er vel 5. gang at jeg ser (i real life og på dette forumet) på kort tid at folk ikke klarer å blir konfrontert med ubehagelige fakta. Om det downer skrev føltes ubehagelig, kan det godt være at han traff spikeren på hodet, eller kanskje han tok feil, hva vet jeg.. Beklager ass, men begynner å bli irritert av at folk hører èn jævla ting de ikke tåler, så er det bare "hadetbra!", og dersom de møter på deg, ignorerer de deg fullstendig. Er utrolig umodent å kun ignorere et problem på den måten, istedenfor å konfronteres med det, og faktisk kunne løse det...

Jeg er helt enig med deg downer, grunnene til at en person ikke klarer å mestre rusbruken er svært omfattende. Man kan som oftest ikke peke på kun èn hendelse som gjorde at en ble misbruker. Veldig ofte er det samfunnets holdninger og handlinger som gjør at en faller innenfor enten "selvmedisineringsteorien", "tilpasningsteorien" eller begge to.
Det er vel ingen som vil bli narkoman, med den livstilen som følger med. Det skjer noen uheldige, ofte etter mange år med traumatiske opplevelser som ikke har blitt tatt hånd om.

Og ja, monged, utrolig mange som ikke får den medisinen som de trenger. Leger har blitt utrolig "redde" for b- og a-preparater, noe som egentlig i teorien er bra, da de prøver å forhindre misbruk. Vet du hvor mange på plata som har vært i en bilulykke eller liknende? Vet du at de ble pøst fulle med sterke smertestillende, sovemedisiner, angstdempende og antipsykotika? Vet du at mange av dem prøvde f.eks operasjoner for å bli bedre, men slike ting mislykkes ofte, og de kommer hjem med mer narkotiske piller innabords enn noen gang. Og SÅ finner legene ut at de er blitt avhengige, og stopper pillekrana HELT! Hva forventer du at folk gjør da? Godtar at de må klare seg på ibux og paracet, eller finner alternative markeder der de kan finne medisinen som tar bort det verste av smertene? Vet at man ikke bare kan skylde på leger og samfunnet, en er jo nødt til å ta konsekvensene selv. Men, allikevel; Dersom jeg hadde blitt korrekt medisinert etter skaden min, er jeg ekstremt sikker på at jeg ikke hadde hatt det suget etter noe som kunne lindre plagene mine. Jeg kunne ha lært meg medisinmestring, og fungert mye bedre til tross for eventuelle sløvende effekter av medisinene. Er ikke dette poenget med palliativ smertebehandling?

Mens jeg skriver dette, kommer jeg til å tenke på en benzo-post der jeg hadde en uoverenstemmelse med.. tothep tror jeg det var. Dersom du leser dette, håper jeg at du godtar min unnskyldelse. Jeg var for krass og omtrent påstod at benzoer er uegnet for medisinsk bruk. Tror det egentlig var at jeg etter mitt eget misbruk "trengte" å skylde på noe, for eksempel at benzoer er så forferdelige at alle som bruker dem ender opp som misbrukere. Dette er jo like intelligent som: "Hasj leder til heroin". Nå som jeg er gjennom den perioden, er jeg virkelig lei meg for disse uttalelsene. (dog jeg står fast på at jeg hadde angst, noe du betvilte...) Jeg forstår nå at leger i mye større grad og mye større omfang er ansvarlig for mange personers undergang...

Jeg har alltid hatt noe rart med psyken, begynte med rusmidler og alt ble bra..
en stund. så ble alt værre og jeg fortsatte med sterkere rusmidler, alt ble bra atter en gang for en stund.
Så ble jeg avhengig av amshitamin og det tok fulstendig knekken på psyken min å nå har jeg dager jeg helst bare ligger i senga fordi jeg er hundreogen prosent sikker på at det faktisk står noen utenfor soverommet mitt.

hyggelig ? =)

sluttet foresten med amf 28 februar, tatt det et fåtall ganger etterpå men det er lenge siden nå.
Psyken ER blitt bedre, men absolutt ikke bra igjen.
Holder meg stort sett unna ting, men blir en tur i ny og ned på andre ting en amf.