KARBONDIOKSID (CO2) er en gass som for tiden er mest kjent for å bidra til drivhuseffekten og dermed å være skadelig for klimaet. Det er selvsagt bra at dette faktum har kommet opp i vår bevissthet, fordi drivhuseffekten sannsynligvis er en av de største truslene vi står ovenfor. Dessverre kommer klimadebatten – med profesjonell hjelp, kan man få inntrykk av – av og til på avveie.
DET HEVDES f.eks. at «CO2 er en forutsetning for liv på jorden.» Ja, selvfølgelig er det det: For det første trenger planter CO2 for å leve. For det andre inngår CO2 i en naturlig drivhuseffekt. Uten denne hadde klimaet på jorden vært for kalt til å kunne muliggjøre liv. Det stemmer også at de naturlige CO2-utslippene er større enn de menneskeskapte. Men ingen av delene har noen som helst relevans for klimapolitikk. CO2 inngår i en naturlig kretsløp: Naturen forbruker akkurat så mye CO2 som den produserer. Dermed er de naturlige utslippene ufarlige, uansett størrelse, fordi det hersker en likevekt mellom naturlig produksjon og forbruk.
Problemet er at det menneskeskapte CO2-utslippet kommer i tillegg til det naturlige, og at det derfor ikke fins noe tilsvarende CO2-forbruk som kan kompensere menneskenes utslipp. Hvis man kunne få naturen til å forbruke mer CO2, så hadde ikke dette vært så farlig, men det kan man ikke. (Bortsett fra at man kan plante skog, men det kan i beste fall utjevne tidligere rovbruk på skog, men neppe kompensere utslipp av fossilt CO2).
Problemet ligger altså i at våre CO2-utslipp forstyrrer en hårfin balanse i naturen, ikke i at CO2 er giftig, eller i at vi slipper ut mer av det enn naturen selv gjør. Derfor vil heller ikke klimaforskere eller naturvernere «avskaffe» CO2. Istedenfor er de bekymret for økningen i atmosfærens CO2-konsentrasjon som en følge av menneskeskapte utslipp. Dette fordi en økning i CO2-konsentrasjonen forsterker den – i grunnen som sagt også naturlige – drivhuseffekten.
DET HEVDES f.eks. at «CO2 er en forutsetning for liv på jorden.» Ja, selvfølgelig er det det: For det første trenger planter CO2 for å leve. For det andre inngår CO2 i en naturlig drivhuseffekt. Uten denne hadde klimaet på jorden vært for kalt til å kunne muliggjøre liv. Det stemmer også at de naturlige CO2-utslippene er større enn de menneskeskapte. Men ingen av delene har noen som helst relevans for klimapolitikk. CO2 inngår i en naturlig kretsløp: Naturen forbruker akkurat så mye CO2 som den produserer. Dermed er de naturlige utslippene ufarlige, uansett størrelse, fordi det hersker en likevekt mellom naturlig produksjon og forbruk.
Problemet er at det menneskeskapte CO2-utslippet kommer i tillegg til det naturlige, og at det derfor ikke fins noe tilsvarende CO2-forbruk som kan kompensere menneskenes utslipp. Hvis man kunne få naturen til å forbruke mer CO2, så hadde ikke dette vært så farlig, men det kan man ikke. (Bortsett fra at man kan plante skog, men det kan i beste fall utjevne tidligere rovbruk på skog, men neppe kompensere utslipp av fossilt CO2).
Problemet ligger altså i at våre CO2-utslipp forstyrrer en hårfin balanse i naturen, ikke i at CO2 er giftig, eller i at vi slipper ut mer av det enn naturen selv gjør. Derfor vil heller ikke klimaforskere eller naturvernere «avskaffe» CO2. Istedenfor er de bekymret for økningen i atmosfærens CO2-konsentrasjon som en følge av menneskeskapte utslipp. Dette fordi en økning i CO2-konsentrasjonen forsterker den – i grunnen som sagt også naturlige – drivhuseffekten.
Vis hele sitatet...