Sitat av
Lily Bowen
Hei emptychange. Jeg er særdeles uenig med deg og ditt syn på helsevesenet. De fleste jeg er enig med her har argumentert godt nok, slik at jeg ikke ønsker å gjenta det de sa. Men jeg lurer på: har du noen gang vært syk over en lengre periode og måttet benytte deg av helsevesenet? Da tenker jeg ikke på en brukket arm eller et kutt på fylla. Men regelrett sengeliggende og pleietrengende. Jeg er hvertfall sjeleglad for at det finnes en "maksgrense" på hvor mye du betaler (egenandel). Både når det kommer til behandling og medisiner.
Som student har jeg ikke all verdens penger å rute med. Når jeg i fjor oppdaget at det ikke var normalt å ha hodepine hver dag og spy som resultat av smerter, så måtte jeg inn på all slags tester og undersøkelser. Etter diagnosen fikk jeg medisiner på blå resept. Jeg har brukt 1900kr på 9 legebesøk/undersøkelser pluss x antall medisiner tilsammen. Dette er mindre enn den sabla NRK-lisensen. Min venninne som bor i et mindre "heldig" samfunn måtte avslutte legestudiene sine hun hadde betalt flesk for pga nesten samme diagnose. Hennes utgifter lå på rundt 89 000kr.
Jeg klarer ikke se hvordan ditt system ville gagnet mennesker i en dårlig økonomisk posisjon. Kan du forklare det? Eller er det slik at du mener hvis man ikke har råd, ja så får man bare sitte der og råtne? Nå spør jeg ikke fordi jeg ønsker å provosere deg, men fordi jeg regelrett ikke forstår denne tankegangen.
Jeg har aldri vært syk, men om jeg betaler for at Staten skal fikse
Grunnlaget i min tankegang er personlig frihet, og eiendomsrett. Jeg vil ha mulighet til å bestemme hva mine midler skal brukes til, og jeg ønsker at tvang skal utøves så lite som mulig. Frihet er dessverre lite ettertraktet, selv om det er relativt nytt å leve i et relativt fritt samfunn. Umyndiggjøringen av mennesker som er et resultat av at Staten forvalter pengene er noe jeg ikke liker. I et fritt samfunn er det fult mulig å gå sammen i kollektiver som deler på helseutgiftene, så kan de som vil ha det omtrent akkurat som i dag. Jeg ser ikke noen grunn til å utøve tvang, jeg vil tro de fleste ville gått sammen på en eller annen måte for å sikre seg mot sykdom. Det er utallige måter dette kan løses på.
Med en forsikring eller deltagelse i et kollektiv ville du også hatt muligheten til å ha en egenandel med tak. Forøvrig medfører det ikke riktighet at du brukte 1900 kroner på legebesøkene og medisinen, du har også betalt for den ved skatter og avgifter (eller kommer til å betale for det med fremtidige skatter og avgifter). Her ville det heller ikke vært noen forskjell. At venninnen din ikke sikret seg mot sykdom er da vitterlig ikke noen andre enn hennes egen feil.
Selvsagt er det bedre for en fattig person å kunne velge selv hvordan de få pengene personen har skal disponeres. Nei, jeg mener ikke det. Men jeg er overbevist om at mennesker ikke trenger tvang for å gi til de fattige, ei heller et massivt byråkrati for å organisere det. Da ville jeg kunne gitt mindre til de såkalte fattige, og de fattige ville fått mer. Nettopp fordi vi slipper et fordyrende mellomledd. Som nevnt før har NAV tusenvis av arbeidere som ikke jobber gratis, og kostnadene ved å ha de ansatt er mye høyere enn bare lønnen (kontorer, forsikringer, materiell, vasking osv). Disse pengene ville kunne gått rett til de fattige. Jeg tror jeg ville laget en slags fadder ordning der jeg utbetalte en viss sum til en del fattige, men alle er selvsagt fri til å gi til veldedighet på den måten de selv ønsker. For noen ville det nok vært lettere å bare gi til en frivillig organisasjon. Mener du at mennesker trenger tvang for å gi til de fattige? For den ideen kjøper jeg ikke.
Sitat av
Semjuel
[Emptychange: Jeg vil gjerne at du svarer på dette, og ikke ror deg unna som det ofte blir gjort.
Kan du forklare hvordan private aktører skal kunne gi et bedre tilbud når de er fullstendig avhengige av økonomisk gevinst for i det hele tatt å holde skuta gående. Jeg vet dere pleier å argumentere med at konkurranse automatisk vil føre til bedre tilbud, fordi det vil lokke nye kunder, men hva når de ikke har råd til å tilby bedre, eller om det faktisk ikke trekker nye kunder likevel? Hvor tror du det blir kuttet da? I egne priser, for å kanskje trekke nye kunder, noe som uansett ikke vil sees på inntekten før etter en stund, eller kutter de i "mindre viktige" utgifter som antall ekstravakter, vaskehjelper e.l?
Ta en kebabsjappe som eksempel. Når inntekten minker, tror du de renoverer oppskriften sin, eller tror du de begynner å bruke billigere kjøtt?
Lånekassa er jo ofte en målskive for liberalister. Hvordan mener du en privat bank skal kunne gi et bedre tilbud enn lånekassa? Er ikke dagens forbrukslån ganske representativt for hvor gunstig det lånet ville vært?
Som Mith sa, skal du forfekte liberalisme må du klare å innrømme at det er gjennomgående egoistisk, og at det langt ifra er fordelaktig for mer enn eliten. Det er helt greit å mene det, bare vær klar på det.]
Se på organisasjoner som COOP, de gir alt overskuddet tilbake til sine kunder. Du ville kunne laget et system etter egne ønsker, helt uten et stort selskap, selvsagt bør dere være mange nok til å kunne ta store helseutgifter som kan komme plutselig. Du er ikke avhengig av et selskap med profittmotiver for å drive helseforsikring. Du kunne starte en organisasjon som alle brukerne eier sammen, der dere fortløpende deler utgiftene, og sparer opp litt til store enkelthendelser. Da kunne du hatt demokratiske avstemninger om hva som bør støttes og hvor det bør kuttes. Prisen kan fastsettes på en måte medlemmene syns er akseptabel og rettferdig.
Hvis du og vennene dine eier en restaurant som selger mat til dere selv; ville dere gått ned på kvaliteten av maten hvis prisene gikk opp, eller satt opp prisen for å få mat med samme kvalitet? Her er ingen av svarene riktig, og det kommer selvsagt an på deres preferanser. Selv i det norske helsevesenet er det begrensninger for hva vi dekker, men da vil dere være fri til å velge et system der kostnad og trygghet kommer i balanse. Hvor den balansen er vil selvsagt være individuelt.
Jeg skjønner ikke hvordan du synes det er egoistisk av meg å ville disponere egne penger. Hvis du har så lite tro på mennesker at du mener tvang må utøves for å gi de fattigste i vårt samfunn penger så mener jeg det er noe galt med menneskesynet ditt. Det er egoistisk av sosialister å bruke mine penger på tjenester jeg ikke kunne tenke meg, og det er egoistisk av regjeringen å ta mine penger å gi de til veldedighet. Hvorfor skal ikke jeg få gleden av å gi? Jeg vil hjelpe fattige mennesker, og jeg trenger ikke tvang for å gjøre det. Hva er billigst, å tvinge meg til å betale inn penger, og så ha et organ til å forvalte de, og så gi de til en organisasjon som skal hjelpe mennesker, eller at jeg gir pengene direkte til de som trenger dem eller en hjelpeorganiasjon?
Hvis det er noen av spørsmålene dine som ikke ble besvart så beklager jeg, og hvis du gjentar de skal jeg selvsagt prøve å svare på de.