Det kommer hvert år enormt mange asylsøkere til Europa, og spesielt Skandinavia, samtidig som verdensbefolkningen som lever i fattigdom øker med flere titalls millioner i året. Det er likevel et faktum at det totale antallet som innvandrer til rike land er en dråpe i havet av den totale mengden som lever i kraftig fattigdom (nesten 3 milliarder, eller 40% av verdensbefolkningen). Det få vi hjelper med vår generøse innvandringspolitikk er i et globalt perspektiv helt nytteløst.

At den store ikke-vestlige innvandringen som har skutt fart siden 90-tallet koster gigantiske summer for mottakerlandene er ingen hemmelighet, som har blitt bekreftet av SSB og andre europeiske byrå. Dette setter selvsagt begrensninger på hva man kan bruke penger på, og dette kunne for eksempel gått til økt bistand i form av utdanning til menn og spesielt kvinner, som vi vet er et fungerende middel for å få ned overbefolkningen i den tredje verden. Det er klart at man får mye mer 'bang for the buck' om en konsentrerer hjelpen der de fleste folk i nød er; i hjemlandene deres.

Det er også verdt å merke seg de fleste som utvandrer fra fattige land til for eksempel Europa er driftige og relativt mer ressurssterke enn brorparten av befolkningen som blir i sitt hjemland. Disse som rømmer har gjerne en utdanning, som ofte er en mangelvare og sårt trengt i det fattige landet de forlater i effekten som kalles 'brain drain'.

Så høye tall som det er snakk om i denne sammenheng er vanskelig å se i perspektiv, og jeg anbefaler denne videoen som viser det grafisk:
Immigration, World Poverty and Gumballs

Det er mange som er trege i oppfattelsen og fortsatt tror på det fargerike samfunnet der barn med forskjellige etnisk og kulturell opprinnelse holder hender og synger barn av regnbuen.

Dette er forsåvidt en fin visjon som det er vanskelig å kritisere, men desverre er virkeligheten annerledes. All empiri viser oss at der folk med vidt forskjellig kultur lever tett på hverandre er aldri konflikten langt unna.

Import av fattige mennesker er også import av fattige menneskers problemer, og vi ser at en underklasse av fattige med innvandrerbakgrunn nå bygger seg opp i Oslo og andre større norske byer. Det er politisk sprengstoff når denne gruppen blir stor nok til å få innflytelse på styringen av landet og hovedstaden. Hvor langt unna er vi det første partiet som er fundamentert på islamsk konservatisme og Sharia?

Er det noen som mener at ransbølgen i Oslo som nå blir omtalt i media ikke har noe med innvandringen å gjøre?

Er det noen som kan fornekte at den massive innvandringen av bla analfabeter fra Somalia påfører det norske samfunnet enorme kostander til trygdeutgifter og kriminalitet?

Symptomene på at denne politikken er dysfunksjonell og potensielt livsfarlig for det norske samfunnet begynner å bli tydelige. Stadig flere ser at de har tatt feil i sine vurderinger, men er det for seint å sette bremsene på?

Mye tyder på at vi skal enda lenger inn i det multikulturelle og politisk korrekte mørket før effektive tiltak blir effektuert.

Det er bare å holde seg fast!

Jeg har mange spørsmål til det du skriver som jeg håper du kan hjelpe meg med.

Du legger premisset om at Norge ikke hjelper flyktninger i nærområdene slik det er i dag, og at vi ikke konsentrerer denne hjelpen i disse områdene. Stemmer dette? Driver ikke Norge med noe hjelp som helst utenfor landets grenser? Hvis du mener at joda, Norge driver også med hjelp i nærområdene men bare ikke i stor nok grad. Hva ligger til grunn for denne meningen? I hvilke tilfeller/situasjoner er det man driver med denne hjelpen? Er det situasjoner hvor man ikke kan gjøre dette?

Er meningene faktabasert, eller er det bare de tradisjonelle ytringene fra enkelte politiske grupperinger som man har hørt tidligere som er basert på historie og tradisjon? Jeg spør ærlig, fordi jeg synes det er så merkelig at det utelukkende er partier fra Høyre og utover som sier nettopp dette.

Og, hvis premisset ditt er korrekt: hvorfor er det ikke slik at venstresiden ikke prioriterer dette, men at venstresiden i stedet ønsker å ta inn et beskjedent antall flyktninger i stedet for å prioritere hjelp i landene der flyktningene er? Er det noen som ikke har skjønt noe viktig eller er enkelte folk bare stein dumme?

Er det slik at det kun er venstresiden som ønsker å ta mot flyktninger og høyresiden ønsker å hjelpe dem der de er, fordi de fungerer bedre? Hvorfor er det i såfall slik?


belisarius: Dette er ikke en diskusjon om hvorvidt folk som ikke er født i Norge er skumle eller ikke. Ta den et annet sted.

Det er vel strengt tatt ikke du som skal bestemme hvordan jeg griper an denne problemstillingen, men du skal ha for forsøket.

Selvsagt driver Norge betydelig bistand den dag i dag, å hevde det motsatte er jo regelrett feil. Det jeg mener er at vi har feil fokus når vi hjelper en forsvinnende liten andel folk av den totale fattige verdensbefolkningen, og i dette forbruker mer og binder langt mer penger på integrering, kriminalitet, sosialstøtte, bostedsmangel og andre tiltak for å demme opp mot befolkningseksplosjonen; og dette er penger som heller kunne bruker direkte i hjemlandene til innvandrerene og hjelpe flere. Det er en kjensgjerning at vi ikke kan hjelpe alle som måtte finne på å komme hit, det går en grense for hvor mange innvandrere vi kan ta i mot før man mister bærekraftigheten i samfunnet.

Jeg vil hevde å si det er i høyeste grad faktabasert at innvandringen til Europa påvirker opprinnelseslandene negativt. At venstresiden ikke fronter dette i like stor grad er slik som jeg ser det et følge av at følelser gjennomsyrer veldig mange av argumentene deres. At man bruker følelser i asyldebatten er ikke kritikk, det er jo tross alt snakk om mennesker som like gjerne kunne vært meg og deg. Det jeg er redd for er at dette fokuset på følelser og at vi har ansvar for alle utlendinger som vil forbedre livstilværelsen sin, er at vi går inn i en blind og dogmatisk diskusjon hvor man ikke tørr å diskutere hvorvidt masseinnvandringen vi ser i dag er bærekraftig eller positivt for noen av partene.

Vi må etterhvert tørre å sette en grense, og igjen erkjenne at vi ikke kan hjelpe alle. I Danmark har man spart samfunnet mange milliarder på å sette på bremsene innenfor innvandringen. Igjen, dette er en liten knippe mennesker i den globale sammenhengen, men man binder opp svært store pengesummer som går utover bistand og direkte hjelp. Det som vil hjelpe flere er at vi setter fokus på å hjelpe folk i nød der de fleste faktisk befinner seg, nemlig i hjemlandene.

Det er vel ingen som påstår at man kan hjelpe alle, og dine utsagn om at "vi må etterhvert tørre å sette en grense" er jo bare retorikk uten innhold. Norge har en grense på lik linje med andre land, og tar stort sett mot flyktninger i den størrelsesorden som verdenssamfunnet har blitt enige om at vi skal ta mot, og omtrent ingen fler. Det dreier seg årlig på mellom 1000-1500 mennesker og dette er, som du selv sier, en dråpe i havet. I det store bildet monner det jo minimalt, men for disse enkeltmenneskene betyr det i mange tilfeller forskjellen mellom liv og død. Koster det å ta mot flyktninger? Selvsagt. Koster det for mye beregnet opp mot det faktum at de ikke trenger å leve i en krigssituasjon? Vet ikke. Den avtroppende regjeringen kom nylig med et forslag om å ta mot 1000 syriske flyktninger i tillegg til FN-kvoten, men dette er ikke bestemt ennå såvidt jeg vet. (Frps Ketil Solvik Olsen betegnet forøvrig dette forslaget som en "snubletråd for den nye regjeringen.")

Den suverent største årsaken til at folk kommer til Norge fra utlandet er arbeidsinnvandringen som vi har forpliktet oss til gjennom EØS-samarbeidet. Vi får se hva den nye regjeringen ønsker å gjøre med dette, men siden Høyre i praksis er et ja til EU-parti (på tross av folkemeningen) så tviler jeg på at det skjer noe der heller. Jeg tror også at mange av Høyre sin støttespillere i næringslivet synes det er strålende med en ubegrenset tilgang av billig arbeidskraft. Igjen: vi får se hvordan regjeringen ønsker å løse problemet med sosial dumping, men jeg har ikke store forhåpninger. Det er åpenbart at hvis det ikke håndheves et regelverk som sikrer utenlandske arbeidere lønn på lik linje med nordmenn så kommer norske arbeidere til å bli utkonkurrerte som igjen fører til arbeidsledighet, og det er det vel ingen som vil, kanskje med unntak av enkelte bedriftseiere.

Den andre store årsaken til innvandring er familiegjenforeninger, hvor Norge pr. i dag har et litt løsere regelverk enn andre land. Det er veldig vanskelig å lage ordninger som er rettferdige og som ikke diskriminerer folk fra enkelte land, men det kan jo ikke være sånn at det skal være enklere for en canadier å få oppholdstillatelse til familien sin enn en fra Irak. Regjeringen har varslet innstramminger her, f.eks et strengere krav til egenkapital og/eller lønn, så det kan vel hende at dette antallet vil bli redusert.

En ting til: hvorfor bruker du det ladede ordet "masseinnvandring" og ikke bare "innvandring"? Hva er forskjellen? Jeg må innrømme at jeg setter folk som bruker dette ordet i debatter i samme bås som de som skriver "jensemann", "bulke-Jens", og "sosialiststaten". Bare så du vet det altså.

Kvoteflyktningene er en liten andel av tallet på den totale innvandringen ekskludert arbeidsinnvandringen. I år kommer det totalt, om prognosene er riktige, til å komme 14-15 tusen asylsøkere til landet. Norge er i Europatoppen når det gjelder godkjennelse av søknader, og en meget stor prosent av disse kommer til å få opphold utifra landene disse kommer fra.
I tillegg til disse har du familieinnvandring som kommer fra asylantene som ønsker å bringe familien til Norge, og dette antallet har tradisjonellt ligget over tallet asylsøkere som kommer til landet.

Dette betyr at man i fjor tok inn nærmere 16000 ikke-vestlige innvandrere totalt, og vi er langt over dette allerede nå før 2013 er over.

Det jeg er ute etter å debattere er i hovedsak ikke-vestlig innvandring, da arbeidsinnvandrerne kommer fra relativt rike EØS-land, og i tillegg er dedikert til å arbeide og virker positivt for økonomien som helhet.

Vil poengtere at jeg ikke er en del av inventaret på DB kommentarfeltene, og vil helst ikke at du kobler folk med en annen mening en deg til disse. Kan for ordens skyld avstå fra å bruke dette begrepet, men det er et faktum at innvandringen man har sett fra 2000-tallet til i dag er uten sammenligning med noe man har sett før av migrasjon. Se blant annet grafen over fødselsoverskudd vs. innvandring. http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/f/f6/Annual_population_growth_of_Norway.svg

http://www.aftenposten.no/nyheter/ir...l#.UWLi2Vc8HRF

Det er vel også slik at de som er fattigst ikke engang klarer å komme seg vekk, man leser jo til stadighet om folk som villig betaler flere månedslønner for transporten inn til Europa.

Det er det store paradokset. Hvordan verdens mest nødstilte og fattige mennesker klarer å ta seg fra Afrika eller land i Midtøsten opp til kalde Norge.

Kan det ha noe å gjøre med at Norge er et land med svært liberal innvandringspolitikk og ekstremt gode velferdsordninger?

Jeg har ikke noe godt svar på spørsmålet ditt, men hva legger du egentlig til grunn når du påstår at Norges innvandringspolitikk er svært liberal?

Og å si at årevis på asylmottak er en god velferdsordning blir vel i beste fall... Naivt.

Hvis du legger ved noen kilder som underbygger poengene dine blir det litt enklere å diskutere

Linker til litt statistikk, så får du se selv. Norge er ett av de landene, og vi ikke ligger på "førsteplass", som gir opphold til flest asylsøkere i forhold til folketallet i Norge.

http://www.vl.no/samfunn/article124301.zrm

http://us-cdn.creamermedia.co.za/ass..._4ba7341a9.pdf

Da vet vi samtidig at Norge også er det landet som godkjenner flest asylsøkander.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/a...artid=10024327

http://epp.eurostat.ec.europa.eu/cac...2010-AP-EN.PDF

http://epp.eurostat.ec.europa.eu/cac...2011-AP-EN.PDF