Sitat av
TrengerHevn
Drømmer alle sammen om å bli en "bedre" person, med "en bedre person" mener jeg ikke nødvendigvis snillere, men ver "vellykket"?
I følge motivasjonspsykologer; Ja!
Disse vektlegger vekst og realisering av ens drømmer som viktige aspekt ved å være "lykkelig".
Abraham Maslow (1908-1970)
Maslow tilhører en retning kalt for "humanistisk psykologi" som vektlegger at
alle mennesker har behov for vekst og realisering av ens fulle potensial. Mennesker har også fri vilje, og selv ansvar for å lage et meningsfullt og tilfredsstillende liv. Maslow definerte denne utviklingsprosessen som veien mot
selvaktualisering; prosessen der en blir mer og mer lik hva en er, og å bli alt en er kapabel til å bli.
Legg merke til at
behovspyramiden hans setter de grunnleggende behovene nederst; en må ha mat på bordet før en kan bekymre seg for om en blir respektert av sine nærmeste. En er også mer motivert til å tilfredsstille basale behov, som mat, enn de mer abstrakte, som selvaktualisering.
Karakteristikker ved selvaktualiserte mennesker er at de har en (1) effektiv persepsjon av virkeligheten (lar ikke sine egne ønsker farge denne virkeligshetserkjenningen), (2) selvaksept og aksept av sin skjebne, natur og andre mennesker, (3) spontanitet (atferden er naturlig og ærlig), (4) uavhengighet fra kultur og miljø og (5) genuin interesse for å hjelpe den menneskelige art og en dyp medfølelse.
Carl Rogers (1902-1987)
I motsetning til Maslow, som mente at svært få oppnådde selvaktualisering, hadde Carl Rogers et mer nyansert syn. Han kalte mennesker som var på vei mot selvaktualisering for
fullt fungerende personer. Slike mennesker er åpne for nye erfaringer, fokus på nåtid og tillit til seg selv, sine tolkninger og sine avgjørelser. Rogers mente at en forutsetning for dette var at en hadde opplevd
ubetinget kjærlighet gjennom barndommen, der foreldrenes verdiforutsetninger ikke er avhengig av barnets prestasjoner. Altså, barnet skal ikke elskes for hvem de er, og ikke hva de gjør. Dette gjør barna i stand til å akseptere hele seg selv og å aktivt gå inn for å realisere sine behov. De vet at dem selv og deres drømmer er av verdi, og at det er viktig å jobbe for å oppnå disse.
Mennesker som ikke er fullt fungerende utvikler
angst. Rogers trodde at en hadde behov for å beskytte seg selv mot angst, og at en da blir motivert til å redusere avstanden mellom ens selvkonsept (den oppfatningen du har av deg selv) og ens erfaringer. En fullt fungerende person kan forandre selvkonseptet (jeg trenger ikke å alltid få gode karakterer) istedetfor å forandre erfaringen (jævla drittsensor, jeg sov så dårlig natten før eksamen...).
Altså - både Rogers og Maslow mente at mennesket i utgangspunktet var godt, og hadde behov for å aktualisere seg selv (eller bli "vellykket" om du vil konseptualisere det slik). Med dette menes ikke at en blir rik eller berømt, men egentlig bare at en har det "godt med seg selv". Dette er en psykologisk retning som inngår i "positiv psykologi", den er meget dyp og spennende, og hvis disse beskrivelsene var interessante anbefaler jeg deg å lese mer om motivasjonspsykologi. Les gjerne om Maslow, Rogers, Henry Murray, Erik Erikson, James Marcia og Heinz Kohut.