Hei. Jeg hadde en episode med en liten benzo kjør for en liten stund siden. Jeg bor fortsatt hjemme, og ble tatt ganske greit med en god del. Jeg er 17 år, og vil absolutt bli ferdig med det greiene, slutte å generelt bruke rus. Men jeg er også twisted en god del inn i et slags gjeng kriminalitet miljø. Så å slutte med det meste/alt er ikke bare bare.

Men uansett, etter hendelsen ble jeg henvisst til bupp, der jeg har fortalt litt om livet mitt. Både om mitt kriminelle liv i en så ung alder, men også hvordan jeg passer på min mor som har tendenser til drikkeproblemer og depresjon og har mye ansvar hjemme. De ønsker nå at jeg kanskje skal på instutisjon fram til jeg blir 18 (som er i år) for å prøve å stoppe, itilegg ikke ha all ansvaret rundt min mor og generelt hjemme.

Derfor lurer jeg her, hva tenker dere om det? Er det bra for meg om jeg får 7-8 mnd der jeg kan jobbe med meg selv og ikke måtte tenke på min mor som drikker, og komme tilbake som 18 åring. Og kan jeg velge hvor i landet jeg skal bli plassert?

Tusen takk på forhånd

Først vil jeg bare si at det er tragisk at dette ikke er kommet frem tidligere slik at du kunne unngått den veien du har fart.

Ja jeg tror det er bra for deg. Men vær obs på at det kan bli tøft, men du er ung og sterk og det kan være smart å starte på nytt i ny by bort fra miljøet du har vanket i til nå den dagen du blir 18.

Lykke til og ønsker deg det aller beste i årene fremover.

Hvis du er litt (eller mye) motivert virker det som en kjempeidé, kjedelig situasjon du har havna i. Du har uansett ikke mye å tape siden du straks blir myndig. På institusjonene er det folk som kan hjelpe med rusfrihet, evt. jobb og hybel når det blir aktuelt.

Ja, det vil være veldig bra for deg å slippe ansvaret med å ta vare på moren og å leve i den belastningen det medfører at hun har et alkoholproblem. Du går sikkert mye å gruer deg og er nervøs for når hun drikker igjen og det er veldig skadelig å leve i et miljø hvor man må gå på eggeskal og tilpasse seg omsorgssvikt og manglende emosjonell støtte. Det er det hun som skal gi deg, ikke du som skal gi henne.
Enig med _abc_ at det er tragisk at det ikke har blitt plukket opp før. Det er ikke rart at du har havnet i et kriminelt rusmiljø. Det blir en flukt og en samholdsfølelse som du har savnet hjemme når du er vokst opp med en som ikke har gode forutsetninger for å være der for deg på alle måter.

Det å bo på institusjon kan gi deg mulighet til å bare ta hensyn til deg selv og ta vare på deg selv. Det er ikke sunt å ha voksenansvar for andre når man er et barn og selvom man blir ungdom og voksen så er det ikke sunt for noen å leve med eller føle ansvar for en annen med dems issues og avhengigheter. Institusjonen vil også hjelpe deg med ting som utdanning, jobb og egen bolig. Men om det skal bli vellykket forutsetter det at du selv holder deg unna andre som aktivt ruser seg eller er kriminelle. Dvs både vennegjengen du har nå og om det er noen på institusjonen som bryter reglene der. I den alder er det veldig enkelt å bli den opprøreren som går i mot alle autoriteter, også mot de som prøver å hjelpe deg, men det vil ikke være noe vits å bo på institusjon for en bedre fremtid om du bruker det som et sted å teste grenser, søke spenning og krype ut av vinduet om natta for å dra ut å sniffe lightergass og tagge med en annen der inne (eksempel).
Om du derimot kommer dit med en innstilling om at her er du trygg, her har du profesjonelle å snakke med, voksne som vil hjelpe deg, noen du kan stole på som veileder deg og at dette er din mulighet til å få det bedre i livet så vil du få det. Masse lykke til hvis du velger å si ja til tilbudet

Tusen takk for alle henvendelser, jeg lurer på om hvis dette skulle blitt noe om jeg kunne valgt ca hvor jeg skal bo? Selvfølgelig sier ikke hvilken instutisjon, men har en kjæreste her hjemme så ønsker selvfølgelig ikke 3-4t unna. (Kjæresten min er helt utenfor alt ang rus og krim). Kan jeg velge feks Oslo? Også finner de en instutisjon der?

Jeg vil påstå at det kommer helt ann på hvilken institusjon du skal på. Det finnes nok av historier av ungdommer som blir plassert på institusjon som blir ti ganger verre av å være der. Spesielt viss du blir plassert på en plass med ungdommer som har rus og eller kriminalitet som problem. De aller fleste av ungdommer som er på sånne plasser er der ikle frivillig og har null interesse i å slutte med noe som helst. Så selv om du kommer inn der med rette motivasjon så er det veldig lett å bli dradd i feil retning.

Viss jeg var deg ville jeg forhørt meg nøye om hvilken type institusjon dette er, hvilken situasjon de som er der befinner seg i.

Alternativt kan du jo høre om det finnes et beredskapshjem eller noe du lignende du kan bo i til du er 18.

Du kan ikke velge nei. Men du kan komme med et ønske og en begrunnelse. Et av ønskene du bør ha er at det er en rolig avdeling uten andre i aktiv rus og kriminalitet, ellers er det fort gjort å fortsette å ruse seg og gi faen. Du kan også ønske at det blir i nærheten av kjæresten din og si at hun er helt anti-rus og en positiv motivasjon og innflytelse på deg. Men om det er ledig i de områdene du vil og om de institusjonene er egnet for deg er det opp til dem å vurdere. Om det blir lenger vekk er det nok det beste for deg så du ikke fortsetter å henge med de du gjør nå. Kjæresten din vil reise noen timer om hun elsker deg eller så får dere sette forholdet på pause mens du bare fokuserer på deg selv, behandling, og på å fikse opp i livet, få ting på plass, som i enden vil gjøre deg en bedre kjæreste også.

Har bare lest innlegget ditt, og ikke svarene du har fått.

Du sier at du vil bli ferdig, og at det ikke er bare bare. Det kan jeg godt se for meg. Før så kunne man få ettervern i barnevernet til en er tyve år hvis det er behov for det, og uten at jeg er skal si noe helt sikkert, så har de sikkert oppfølging og gode råd til den som blir 18.

Dette kan jo kanskje være en gyllen mulighet til å få litt avstand?

Å bli rusfri er vel aldri ett DUMT valg :-) Finnes jo slike langtids-institusjoner får bruke google-fu'en. Men holder på med den samme prossessen selv, etter vel 15-20 års tid på ryggen. Heldigvis har jeg siste tiden trappet ned bruken i forkant av stopp veldig markant. Gikk fra daglig bruk av ditt og datt til en gang eller to i uka, til en... og nå null :-)

Så nå er det bare å gi hjernen tid til å restabilisere kjemien og bli kvitt den skyen over meg, som jeg vet letter etter noen uker avhold. ¨

Sånn jeg ser på det i mitt tilfelle har rusen blitt for integreret i hverdagen min og jeg vil ha tilbake kontrollen over livet mitt, og valgte da vekk rus.