Rasismeparagrafene er en god tanke, men de virker dessverre ikke etter hensikten. For å dra det ut i det ekstreme, se på følgende samtale mellom utleier (U) og søkende leietager (L):

U: Beklager, men jeg vil ikke gi deg husly.
L: Hvorfor ikke? Er det fordi jeg er sort?
U: Nei, det er fordi jeg misliker deg som person.
L: Hvordan er det mulig? Jeg kom jo nettopp inn døra.
U: Jo, men jeg så umiddelbart at du er sort, og jeg liker ikke sorte mennesker.
L: Aha, så det er på grunn av hudfargen min! Det er ulovlig jf. Husleielove §...
U: Nei, du misforstår. Jeg føler en dyp og intens motvilje mot mørkhudede mennesker. Ikke fordi de er mørke i huden, men fordi alle mørkhudede er kranglevorne drittsekker. Så, jeg misliker deg ikke fordi du er mørk, men fordi du er en skittstøvel. Hadde dere mørkhudede oppført dere som anstendige mennesker, så hadde jeg heller ikke hatet dere. Skjønner du?
L: Men, det er jo rasisme! Å ilegge meg den typen karaktertrekk basert på min hudfarge er regelrett rasisme; det finnes ingen sammenheng mellom hudfarge og
personlige egenskaper!
U: Hva så?
L: Du innrømmer at du er en irrasjonell rasist. Du innrømmer også du, på grunn av dine rasistiske vrangforestillinger, er overbevist (feilaktig!) om at jeg er en drittsekk. Derfor nekter du meg husly, hvilket er ulovlig.
U: Nei. Jeg er en rasist, men det er lov. Loven sier intet om hvorfor jeg mener det jeg gjør, og det er nok at jeg mener at du er en dritt som jeg ikke vil ha deg i hus. Så lenge jeg mener du er en dust og jeg nekter alle mennesker med de egenskapene (uavhengig av hudfarge, kjønn, religion osv., osv.) opphold, så er det ikke diskrimminering. Hvis jeg derimot oppfattet en hvit fyr som en drittsekk av tilsvarende kaliber som deg, men likevel valgte å leie ut til ham, da kunne du snakke om diskrimminering. Men det ville jeg selvsagt ikke ha gjort; jeg vil ikke ha folk jeg ikke liker i hus. Noen hvite er drittsekker, men absolutt alle sorte er det. Slik jeg ser det, og det er nok.

Her har jo egentlig utleier sitt på det tørre, i alle fall på papiret. Blir vanskelig å spå utfallet av en slik sak i retten, da jeg mener det er mer politikk involvert i rettsavgjørelser enn folk flest er komfortable med. En mer realistisk samtale ville dog ha forløpt seg slik:

U: Beklager, men jeg vil ikke gi deg husly.
L: Hvorfor ikke? Er det fordi jeg er sort?
U: Det trenger jeg ikke å svare på. Gå din vei.
L: Du kan vel si hvorfor du ikke vil la meg leie hos deg?
U: Jeg kan, men jeg trenger ikke og jeg vil ikke. Stikk!

Rasisme er noe av det mest idiotiske vårt samfunn er belemret med. Det er unødvendig, ondskapsfullt, og det gjør integreringen vanskeligere. Likevel, så lenge rasisme i seg selv ikke er forbudt - og vi kan ikke forby meninger - så blir et forsøk på å diktere folks råderett over egne midler etter politiske ønsker temmelig søkt. En utleier kan alltids finne en unnskyldning for å ikke ville leie ut, og resultatet blir bare at rasismen blir mer skjult. Den er likevel reell. I tillegg tror jeg at den smørbrødlista over krav kan bli intimiderende for noen og enhver - jeg ville anse det som sterkt ønskelig å kunne snakke med leietager på ett eller annet språk vi hadde til felles - litt kjipt å måtte vente tre timer på at en tolk skal møte opp og betale ham for å oversette dagligdags kommunikasjon. Hvis vedkommende ikke kunne noen av de språkene jeg behersker, og jeg hadde valget mellom en ellers identisk kandidat som jeg kunne snakke med, så hadde jeg leid ut til sistnevnte. Det ville da teknisk sett ha vært diskriminering på bakgrunn av språk, men hvordan skal det bevises? Og her er vi ved et annet viktig punkt: offentlig diktering av folks holdninger skaper antipati. Folk som har et lite snev av fremmedfrykt, stahet og skepsis til myndighetene blir ikke mer positivt innstil til hverken fremmedkulturelle eller myndighetene hvis man får det trædd nedover hodet.

At rasismeparagrafer og diskrimineringsvern skal være på plass ved alle offentlige etater er en selvfølge. For privatrettslige forhold er jeg mer skeptisk. I noen tilfeller er det like selvsagt, sånn som ved adgang til kjøpesenter og lignende - det blir så stort at det i praksis er offentlige område. Men for forhold på lavere nivå, slik som utleie av kjellerleiligheten eller ansettelser i en bedrift med en håndfull ansatte, der tror jeg at denne typen paragrafer ikke virker etter planen, og i noen tilfeller direkte mot sin hensikt.

Nå er det jo mange studenter som sliter med å betale samt ikke er den "perfekte" leieboer. Så det kan være at han har dårlig erfaring med studenter.
Jeg selv ville heller hatt en person med ordentlig jobb enn en student som går på skole og ikke har fast inntekt.

Nå tenkte jeg egentlig mer på andre ting, ikke nødvendigvis i forhold til husvære. Jeg har full forståelse for at en huseier ikke ønsker å leie ut til studenter, men jeg har aldri støtt på det selv.

Aha, var det det utleier sa. Jeg trodde det bare var studenter jeg. Og siden jeg ikke klarer og knytte studenter opp til noen av betydningene i loven valgte jeg alder, som er heller lite relevant. Men kjønn, vel det er jo noe annet.

Men uansett du klarer aldri å bevise det, som sikkert er nevnt 8 ganger i tråden allerede.

Men jeg ville nå vært litt usikker på en slik utleier. Kanskje jenter burde styre langt unna en slik fyr eller så kommer han vel snikende når de kommer drita hjem. Æsj.

Problemet er at dette stemmer svært ofte. Det er ofte slik med ungdommene, at de ønsker å feste å høre på høy musikk.

Jeg er selv utleier, og jeg leier heller ikke ut til studenter, når man kan få etlaberte folk i hus som har festet fra seg, og har en stabil jobb med stabil inntekt.