Hver gang jeg går til Oslo S eller Karl Johan, ser jeg disse lutryggede menneskene sitte sammenkrøket med en kopp foran seg. Noen har en lapp eller en pappbit med tekst på. Noen ganger, i de fleste tilfeller av litt voksne menn, får de noen kroner i koppen sin. Men de aller, aller fleste går i en bue rundt dem og kikker på alt annet enn nettopp de narkomane. Der sitter de også om vinteren, ofte ikke med noe annet enn en boblejakke og sovepose til å sove i.

Det er ikke alle narkomane som tigger. Noen selger = Oslo til forbipasserende. Eller, det vil jo si, de lykkes sjeldent i å selge manasinet. Som med de narkomane tiggerne passerer folk også selgerne i en bue for å unngå dem. Folk må jo nesten tro at narkomani smitter via luftveien.

Med fare for å virke hyklersk: jeg gir sjeldent penger til narkoman. Jeg pleier å si for meg selv at det er fordi jeg ikke har råd, men likevel plager det meg at jeg ikke gir noe til de narkomane. Det gjør at jeg har tenkt å spørre min onkel som jobber på en veldedig organisasjon om jeg kunne jobbe på kjøkkenet deres på julaften og servere mat. Da er det åpen dag for de narkomane og andre utstøtte.

Foruten selve rusavhengigheten, som er ille i seg selv, må de narkomane leve med det sosiale stigma som vi, samfunnet, pålegger dem. Ovegrep mot mennesker virker små og ubetydelige for utenforstående som lever i dens samtid. Men sannheten er at vårt syn på de narkomane er helt jævlig. Vi, samfunnet, behandler disse menneskene som søppel hver eneste dag. Vi har gjort dem kriminelle, vi kaste dem ut av butikker pga deres utseende, vi unngår å snakke til dem. Ingen fortjener en slik skjebne som den vi utsetter de narkomane for.

Jeg skjønner veldig godt den problematikken du sikter til. Og jeg tror at i stor grad grunnen til av vi velger å overse dem er at det rett og slett er ekkelt å rette oppmerksomheten mot dem. Vi(jeg) har også veldig lett for å betrakte dem som kriminelle eller dårlige mennesker. En ting er å snakke om å hjelpe dem, en annen ting er å sette seg ned med disse menneskene og snakke med dem. Jeg tror også at tigging er noe folk ser ekstremt ned på, noe de forøvrig har grunn til.

Tror det er en generell oppfatning blant folk om at narkomani er selvforskyldt og at det av den grunn ikke er så synd på dem.

Det gir oss ingen rett til å behandle disse menneskene som dritt. Vår behandling av narkomane er et syptom på den sykdommen som preger oss mennesker i alt for stor grad.

Når du gir penger til en narkoman, hva tror du de pengene går til?

Det hjelper ikke at det veldig ofte er skitne, møkkete illeluktende sykdomsbefengte mennesker som sitter der.
Det ligger i andre menneskers natur og ta avstand da. Det er bare sånn vi er.

At det er beklagelig og inhumant hvordan de blir behandlet er jeg helt enig i.

Stakan, hva med heller å kjøpe en kaffe, en bolle, ett eller annet i stedenfor? Er ikke så vanskelig, er jo Narvesen e.l. på hvert gatehjørne.

Hadde foredrag på skolen fra noen eksnarkomane en gang(de var forresten anti-moraliserende og straight-on med hard fakta; http://rusfrittmiljo.no/innhold/102/)

De sa at når man sitter og tigger, er det ofte fordi man har ganske heftige abstinenser og trenger sårt et skudd.
Pengene du gir går med andre ord til dop. MEN, du kan spørre om det er greit om du kan gi dem mat, men ikke bli støtt når de ikke spiser maten der og da, de sparer den til etter skuddet.

Jeg pleier alltid å kjøpe et =oslo-magasin når jeg har penger, siden det er mye nyttig informasjon om verdier og personer, som er vidt forskjellige fra meg, sitt livvsyn. Sånt synes jeg er verdt å få med seg, vel verdt 50 kroner i måneden. Når jeg ikke har penger, eller allerede har lest magasinet, ser jeg dem heller inn i øynene, smiler, og sier det som det er.

Gi et smil folkens, det er gratis og det kan bety utrolig mye for disse stakkars menneskene.

Jeg har lyst å gå å snakke med en av dem, som en her sa, kjøpe en kaffe å en bolle å bare snakke, jeg er interresert i å høre hva dem mener om verden, hva dem har opplevd, hva dem begynte med osv, tror jeg skal gjøre det neste gang.


Er veldig interresert i å høre hva folk som har opplevd litt avhvert har å si, da jeg er en av dem selv.

Fy faen, dette vil jeg også prøve å få til her jeg bor. Har ikke sterke tradisjoner for julaften, er lei alt det komersielle gavepisset og den bobla man liksom skal leve i fra begynnelsen til slutten av desember.

Takk for den gode ideen og en god tekst TS!

Samme tenker jeg Gir aldri noe til narkomane/tiggere og kommer ikke til å gjøre det. Jeg er gjerrig.
Men det dere gavmilde folk kan gjøre er å gi et kneipbrød til 6.50 kr fra rema 1000 eller en flaske brus/juice, tyggis etc.

Ser det stort sett er en gjenganger som kommer hver gang diskusjonen om narkomane titter frem. De valgte selv å ta sprøyten, de fortjener det. Vi jobber ræva av oss med arbeid, i et forsøk hvor vi i det minste prøver å bygge opp et godt samfunn for vår neste generasjon, eller oss selv. Narkomane derimot, gjør alt det kan for å snylte på velferd, drite i arbeid, syte og grine om hvor fælt dem har det, samtidig som dem setter skudd etter skudd og popper pille etter pille. Vi hater dem. Vi vil ikke ha noe med dem å gjøre. De fortjener ALT av det negative som kastes mot dem.

Dette var naturligvis veldig direkte, og ingen kommer til å si seg enig i dette; men det er sant. Dette er slik de fleste tenker, men ikke tør å si.


Problemet med denne tankegangen, er ikke bare at det er utrolig trangsynt, men også veldig egoistisk. Som oftest, når man ser noe negativt og førsteinntrykket setter seg, så pleier den gjennomsnittlige person og se på det fra ett perspektiv, deres perspektiv. Det vi ikke forstår, fordømmer vi. Enkelt og greit. Før man går videre for å fordømme meg nå med poster hvor man er uenig, så prøv i det minste og se det fra dette synspunktet:

Hvorfor sitter dem der? Jeg vet ikke helt med dere, og kan egentlig bare snakke for meg selv, men når jeg var en liten gutt så fantaserte jeg om å utforske verdensrommet i et romskip. Livet mitt var spesielt, jeg var spesiell, en dag skulle jeg ut på eventyr med Indiana Jones for å finne skjulte skatter og leve et liv i rikdom. Jeg skulle dit ingen annen mann hadde vært før, for mitt liv, det var et pågående eventyr! Jeg kunne ikke forstå hvorfor folk orket å jobbe bak kassa på rimi, ei hvorfor folk orket jobber som sekretærer på film, eller hvorfor Ali jobbet som en grønnsakshandler på Grønland. Dette var jeg heller ikke interessert i, for jeg visste at jeg ikke skulle være en slik person, jeg var jo tross alt spesiell. Dette var da mine drømmer, og uansett hvor mye jeg prøvde å leve ut dem så kom det noen år senere en ubehagelig åpenbaring meg i mot; en åpenbaring. Rettere sagt en realitetssjekk. Jeg fant ut at man ikke kunne gjøre nøyaktig det man ville, for livet er en sti, noen ganger møter man et veiskille, og man må ta et valg. Utgangspunktet til en hver person er heller ikke helt a4, alle vokser ikke opp på lik måte, vi har alle forskjellige foreldre. Ingen har et nøyaktig likt liv som en annen.

Det kan virke som om jeg ikke skal noe vei med det jeg skriver, men om du fortsatt leser dette så kan jeg bringe deg tilbake til mitt første spørsmål, hvorfor sitter dem der? Hva fikk den narkomane personen seg til å ha ambisjoner om å bli en, som sitert, "skitten, møkkete, illeluktende og sykdomsbefengt" person som sitter ved tigeren i Oslo sentrum med en kopp, der dem mottar småpenger for å sette seg et nytt skudd, dag ut og dag inn for resten av sitt (korte) liv? Fordi det handler om valg. De tok noen feil valg i sitt liv. "Men det er jo nettopp det vi sier!! DERFOR HATER JEG DEM!!!" sier du. Nå nå, ro deg ned. Saken er nettopp det; hvor tok dem det valget? Hvorfor tok dem det valget? Dette gjelder ikke alle narkomane, da noen rett og slett tok noen elendige valg (da kan jeg forstå hatet), men jeg regner med at de fleste har hatt en ganske dårlig oppvekst.

Du har muligens hatt en oppvekst der foreldre behandlet deg som et menneske, som om du var en person. Ikke alle velger å innse dette, men sitter du hjemme hos mor og hun duller med deg og skryter av deg til alle hun møter, så har du det faktisk veldig bra. Tenårene er noen år man ikke klarer å se det fra dette perspektivet, og man hater foreldrene sine uansett. Dette er også greit. Dog, hvordan hadde du følt deg om kommer ut av soverommet i tidlig alder for å hilse på mor/far, og alt du møter er en misfornøyd person? Som muligens er så frekk og stygg at dem velger å faktisk si det, at du var et uhell, at du ikke var ment for å komme å bli? Jeg våger å påstå at ut i fra den stien livet har gitt deg, har du noen valg å ta, men først og fremst; vi er alle mennesker. Vi vil bli elsket, vi vil ha venner. The way of life.

For en liten gutt/jente som møter en sti som dette, hvor ingen elsker han og livet ser rett og slett ned på han, så kan veivalget til rusmisbruk være relativt kort. Rusmidler, kan til en tid og en annen fungere som en god venn. Om man ender opp med å sette et skudd så kan den gi så mye varme og kjærlighet at man bygger et forhold til den. Det er rett og slett litt trøst, man har muligheten til å glemme at familien din ikke ønsker å ha deg, eller hva enn det måtte være som man sliter med.


Dette begynner og bli for mye skrift, så kan avslutte det med at; Ikke alle starter med et flott liv, med en fin utsikt til hvordan livet kommer til å bli. For disse personene så kan rusmisbruk være herlig, da man har muligheten til å glemme alle dårlige tanker og virkelig kose seg. Du hadde forhåpentligvis en mor som trøstet deg når livet var et helvete, for narkomane kan det hende at de oppsøkte andre som også hadde det jævlig for å finne trøst. Da er det ikke lange veien til man blir den bomsen alle hater.

Prøv å se det fra det perspektivet neste gang du ser en stusselig narkoman, så kan du i det minste smile om du oppnår øyekontakt. Jeg forsøker ikke å støte noen med dette innlegget.

Hvem sa du måtte jobbe ræva av deg?

Siden staten ikke tar grep, ved blant annet å gi tunge heroinister heroin, må mange av de ty til kriminelle handlinger for å finansiere misbruket sitt. Joda, pengene du gir den slitne stakkaren går nok i mange tilfeller til narkotika, samtidig er det viktig å huske at dette dermed vil redusere vedkommendes behov for å tjene penger på kriminelt vis, for å få nok til sitt neste skudd.

Det går til medisin.

Er du knarker så er du knarker, ikke kom her med "jeg hadde en dårlig oppvekst" "ting var ikke tilrettelagt for meg" Du er hva du velger og være, det er mennesker som har vært på bunn og drivet med heroin som har kommet seg tilbake og tatt det massivt store jerngrepet..

Når du velger og gå den veien så vet du konsekvensene og gir du penger til en knarker på hjørnet så går ikke de 30kr til et brød på butikken nei..

Dersom personen har behov for et stoff for å komme seg gjennom dagen, ser jeg på det som medisin. Forholdene ville vært langt bedre dersom disse menneskenne kunne gå på apoteket istedenfor å henvende seg til kriminelle miljøer.

http://www.tv2.no/nyheter/utenriks/-...s-2448331.html

For det første: For en 13-åring som blir rundjult av stefaren hver dag mens mora ligger døddrukken på sofaen, så er ikke tilværelsen et lystig sted. Hvordan kan vi klandre en 13-årings dårlige valg? Hvordan kan mennesker i en slik situasjon velge riktig? Hvis man er sviktet av alle er man desperat etter noe som kan gi glede i livet.

For det andre: Jeg vet utmerket at mine penger til de narkomane går til kjøp av heroin. Men det er likevel bedre at de narkomane erverver disse pengene lovlig, enn at de begår desperate handlinger som å knivrane en kiosk.

Ja, for hvis en familie på skitur i fjellet blir overrasket av dårlig vær så gidder vi ikke å hjelpe dem? Altså, de valgte jo selv å gå i fjellet samtidig som de visste det var en viss risiko ved det. De har kun seg selv å takke!

Dette er en helt latterlig, trist og kald tankegang så alftor mange folk har - og da spesielt når det kommer til narkomane. Hvor i all verden er medmenneskeligheten? Jeg tror ofte hele greia bunner ut i frykt. Hadde lignende tanker om narkomane da jeg var barn, men fant etterhvert ut at det kun var fordi jeg var redd for dem på grunn av potensielle sykdommer og etter alle skrekkhistoriene man ble fortalt av voksne.

Ja, fysj og huff, de 30 kronene blir brukt på noe annet enn brød... Det er jo direkte forkastelig!

Det er utrolig hvor mye en 50-lapp og ett smil kan hjelpe på hverdagen til en som sliter. De fleste fyker rett forbi nærmest uten å ense personen, men ett smil i det minste kan varme mer enn man tror! Hvem vet, kanskje det faktisk bare er det som skal til for å gi personen litt ekstra motivasjon for å kjempe seg ut av helvetet?

PS: Har ikke noe uvennlig tone, prøver bare å gi ett "spark i trynet" på folk for å kunne hjelpe til med at man kanskje ser ting fra en litt annen side og

Så.. Snusen min er medisin den?

Det er utrolig lett for en som ikke har møtt tilstrekkelig motgang i livet å dømme narkomane og deres vei inn det livet.

Narkomani er et symptom. Noe fundamentalt er galt når eneste utvei blir å ruse seg daglig. Det er ikke like lett å komme seg ut av et rusmisbruk som det er å havne i det, og det finnes like mange grunner til å begynne med heroin som det finnes brukere.

Om du ikke ønsker å hjelpe, greit nok, men ikke bagatelliser deres grunnlag for å slite med hverdagen. Alle gjør feil her i livet, og noen handlinger har større konsekvenser enn andre. For å hjelpe, noe jeg ihvertfall er opptatt av, må man ha forståelse og innsikt i hva problemet består i, og hvorfor man er havnet der.

Spørsmål til deg TS:
Hvor er det du har planer om å være frivillig i jula? Jeg har googlet rundt på det jeg kan komme på av blåkors/frelsesarmeen lignende organisasjoner, men finner ikke noe om slike tilbud i byen min.
Må selvsagt ta turen innom å snakke med noen en dag, men det hadde vært hyggelig met et tips om hvor jeg kan gå?

Har alltid lagt 20-40 kr i koppen til en og annen narkoman i Oslo når jeg er der. Jeg syns det er et lite tap for at noen andres jævlige hverdag, kanskje kan bli litt bedre.

personlig så synes jeg det er bedre å gi pengene til en narkoman en å gi til f.eks. røde kors eller lignende. fordi pengene som du gir til en veldedig organisasjon, så forsvinner jo mesteparten av pengene underveis der noen til slutt får en listen prosent av det du ga. gir jeg det til en narkoman så vet jeg at jeg har værtfall gjort dagen hans/henne bedre. så vet jeg selvfølgelig hvor pengene går.

Sant det, men da vet du at pengene ikke gar til heroin/dop ihvertfall.

er jo ikke noe bedre at 90%(eksempel) av summen jeg ville gi forsvinner før noen i det heletatt kan få hjelp for de pengene!

Det er jo bare tull. Erfaring tilsier at over 90% av pengene Røde Kors og Norsk folkehjelp får inn går til saken.

stoler ikke på noen av disse organisasjonene. uansett hvor jeg ser i verden så forsvinner store summer penger som skal hjelpe folk osv. så jeg synes det er bedre at jeg personlig gir pengene til noen å hjelper de. uansett så er det helt døfødt opplegg å skal sende hjelp til andre land når vi faen ikke engang klarer å hjelpe de som er på gata rundt oss. hvordan skal vi klare å hjelpe de når vi ikke engang klarer å hjelpe våre egne!

Det er jo en grei unnskyldning for å ikke gi noe det, selv om det ikke stemmer med realiteten.
Ja, det kan det selvfølgelig være.
Å dra uhjelp inn i dette har ingen hensikt, det er ikke slik verden fungerer.

da har det vel ingen hensikt å nevne røde kors og norsk folkehjelp siden de driver med uhjelp.

Jeg liker ikke tanken på å gi til narkomane, men det er kun fordi jeg vet at pengene går med på å støtte organisert kriminalitet gjennom heroinhandel.

Jeg er derimot veldig positiv til en legalisering, eller i allefall kontrollert legalsiering, slik at alle disse narkomane kunne fått resept på Heroin, som de så kan hente ut på apoteket.
Når det er nevnt, har jeg en tier i lomma har jeg ikke store problemer med å gi dem penger.

Jeg har faktisk møtt gutta bak oppstarten til =Oslo, og det er noen gode mennesker, det. Alle selgerne deres får en grei lønn, og det stilles forventninger til de. Det er ytterst sjeldent at de får problemer med de, og nå som det er etablert så konkurrerer de faktisk mot hverandre om å selge magasinet. Ja, jeg ser ironien, men jeg ser også gleden de får av å selge magasinet, og den gode følelsen av å ha en jobb. Det er flotte greier. Jeg har forresten sans for fotografi og design, så jeg har personlig interesse for å kjøpe bladet. Da blir det enklere å ta et politisk steg.

Men som sagt er det ikke store lønnen, og de har ikke mye annet å ty til. Du kan lese litt mere om de på wordpress-bloggen her forresten.

Jeg kan ikke si at jeg gjør mye ellers for de fattige i Norge, og det tar jeg til meg. Som speider var jeg med på å samle inn penger til uhjelp etc. og har faktisk jobbet litt med veldedige formål i utlandet da jeg var student, men å hjelpe norske narkomane og fattige har jeg nesten glemt. Det er flaut og jeg vil gjerne gjøre noe med det.

Mer naturlig å se på frelsesarmeen, som jobber i norge. Problemet med å gi dem penger er at mye av bistanden de gir nå havner hos organiserte tiggere fra øst-europa, og det er en skitten bransje jeg ikke vil støtte på noen måte.

Hvis du skal gi penger, sørg for at det er til en norsk tigger. Hvis du har problemer med at pengene går til dop, støtt opp om omlegging av narkotikapolitikken.

Det gjør du best ved å engasjere deg i politikken, støtte Foreningen for Human Narkotikapolitikk, og om du er under 26 kan du melde deg inn i Ungdom for human narkotikapolitikk. Meld deg ut av UMN, MOT, FMR, Juvente, Rusmisbrukernes interesseorganisasjon, Narkotikapolitiforeningen og andre forkjempere for krigen mot narkotika.

Kommer aldri til å glemme den gode følelsen jeg fikk da jeg stakk innom en bensinstasjon, og kjøpte pølse i brød og en juice til en uteligger. Ansiktgleden hans var verdt mer en de 40-50 kronene.

Det er så lite som skal til for å hjelpe når man ser andre har det tøft.
Noen ord, noen mynter, noen smil, litt mat.

"Man kan velge sitt miljø, sine venner, dermed sin virkelighet. Bare velg, men ikke tving andre til å velge din! Jeg er så møkk lei alle som skal tvinge på alle andre sine egne idiot-tanker som de fikk da de rusa seg på syre og sopp. "

"Blir deilig å kunne ta toget inn til oslo uten å bli tilbudt narkotika eller bli depprimert av å se på zombiene ruse seg. Er flaut når utlendinger kommer til norge og rus scenen er noe av det første som møter dem. Oslo s er portalen inn i til hovedstaden for mange. Flott at det blir brukt penger på dette. Om det hjelper de narkomange eller rekruttering inn i miljøet er en annen diskusjon. "

"forsvinner de narkomane forsvinner også gjengene og pusherne i området. Karl Johan med oslo s er jo blitt helt ødelagt de siste årene pga friflyt av narkotika og horer. "

Om jeg for eksempel blir tatt for å sitte med heroin eller annet stoff så får jeg meg en aldri så liten straff!! Det er jo tross alt ulovlig. Men om de narkomane som henger fast i byen blir tatt for dette så er det ingen konsekvenser. Jeg har aldri forstått dette.. Hvorfor er det slik? Ville det ikke hjulpet de om de hadde blitt muret inne? Der finnes tross alt ikke stoff som de kan ruse seg på, og de kan jobbe og ta utdannelse innenfor murene om de føler for det. Og hvorfor skal verstingene få drive på med stoff, mens vi andre ikke kan gjøre det... hvor er likhet for loven her egentlig? Er det noe jeg har oversett i tankegangen her, for jeg føler meg nesten teit som lufter disse tankene :P Er det liksom en grunn til at de verste narkomane går fri, eller? I don get it!

Hvor har du fått det for deg at de ikke får straff hvis de blir _tatt_? Det som i praksis skjer er at politiet ser andre veien i mange tilfeller, og ikke konstant er på nakken til disse avhengige stakkarene, rett og slett fordi det er bortkasta ressurser. I motsatt tilfelle blir de tatt og bøtelagt. Hva skjer så? Enten gjør de noe kriminelt for å betale boten, eller så ender de opp med subsidiært fengsel. Uansett er det en enorm merkostnad for samfunnet på mange plan.

Tror du har ganske feil oppfatning av situasjonen i fengsel, der er det langt fra narkotikafritt. Både Dagsavisen og NRK har artikler om temaet.

Det går an å ta utdanning i fengsel, men hvor lenge mener du da at man skal bure folk inne hvis de blir tatt med mindre mengder narkotiske stoffer? Og hvordan mener du en sliten narkoman skal greie å komme seg på en skolebenk ved å komme i fengsel? Utdanning i fengsel blir i praksis forbeholdt de noenlunde ressurssterke, siden kriminalomsorgen dessverre er for dårlig til å fange opp de mest vanskeligstilte.

Vel, «likhet for loven» er en utopi. I moderne norsk politi- og rettsvesen er det utbredt å vise skjønn i mange tilfeller, selv om vi er langt fra perfekte. Fordelen med å vise skjønn, fremfor å være helt bastante på at alt skal håndheves likt for alle, er at samfunnet kan slippe noen særdeles uheldige konsekvenser. Politiet kunne i teorien håndhevet narkotikaforbudet jernhardt mot de tyngste narkomane, men resultatet ville bare blitt hardere miljøer, fulle fengsler, mer stigmatisering og definitivt ikke færre med alvorlige rusproblemer.

Dessuten skjønner jeg ikke hvorfor du setter fingeren på at de tyngste i mange tilfeller ikke blir straffet. Egentlig burde jo alle med rusproblemer konsekvent vært en sak for helsevesenet, ikke kriminalomsorgen.

Skreiv aldri noe om at en bruker IKKE burde bli straffet jeg. Lurte bare på hvorfor de tyngste narkomane som regel slipper unna, og det er vel fordi politiet har gitt de opp..

Jeg mener at det kan komme noe godt ut av å havne i fengsel hvis man ikke klarer å komme seg ut av rusen. Så lenge ting går riktig for seg i et fengsel så burde de klare å bli rusfri der. Går det ikke riktig for seg så er det verre ja.

Som du selv sier, politiet ser ofte den andre veien. Det er jo ikke så vanskelig å få med seg når man ser de samme narkomane rusle rundt dag etter dag, ruset. Så klart er det ikke noe poeng i å bøtelegge de. Det er jeg fullstendig enig i.

Hva man gjør i fengsel er opp til en selv. Om en sliten narkoman ikke vil sitte på en skolebenk så gjør h*n jo ikke det, enkelt og greit. Velger h*n å jobbe i stedet så er nå det bedre enn å sitte på gata å sette skudd, er det ikke? Ser uansett for meg at de tyngste narkomane, som kanskje ofte er de eldste, ikke kommer til å sette seg på noen skolebenk, men de yngre kan nå finne på å gjøre det. Det finnes da flere muligheter i et fengsel, for å holde de innsatte i aktivitet. En ting er at de narkomane har tatt dumme valg en gang i tiden, men det er mulig å snu om på valgene hvis de får litt hjelp på veien. Så klart burde dette være en sak for helsevesenet, men etter som jeg har forstått det så står man i kø i årevis for å få hjelp, og når man endelig får hjelp så får man ikke oppfølging i så veldig mange år. Det er lett å falle tilbake, og det tror jeg det er mange som gjør. Dette burde det vært en endring på, men det meste handler vel om penger her også..

De narkomane burde få myyyye bedre oppfølging enn det de har. Kanskje de ikke burde hatt utbetaling i form av penger, men at alt av betalinger blir gjort for de!? Mange mener kanskje at dette fører til at de gjør kriminelle handlinger for å skaffe penger? Ja, men da burde de nå få straff for de kriminelle handlingene da, på lik linje med andre mennesker. Jeg gjentar, hvis ting legges til rette for at de skal holde seg unna stoff, så har de faktisk et valg. For jeg forstår at det er vanskelig å prioritere hva pengene skal gå til i en slik situasjon. Men er man ikke villig til å ta i mot hjelp.. og ikke minst gjøre en innsats selv.. ja da er det ikke så mye å gjøre gitt. Men de burde fått hjelp slik at de får lyst til å gjøre en innsats. Og her kommer det med fengsel inn igjen. Det må da være bedre å sette en narkoman i et fengsel for å aktivisere h*n enn å overse vedkommende? Og man blir jo ikke tung narkoman over natta.. man blir en tung narkoman den dagen man blir glemt av samfunnet...eller den dagen man ikke vil ta i mot hjelp. Der er jo også forskjellen på et fengsel og en tjeneste som tilbyr narkomane hjelp - Det ene er frivillig det andre ikke. Det dummeste vi kan gjøre er jo å overse disse menneskene. Det blir det jo ikke noe bedre av! - og derfor burde ikke politiet overse de heller.

Jeg tenker også som så, at hvis de tungt narkoman ikke til stadighet hadde blitt oversett av politiet, men heller buret inn, så hadde det kanskje vært litt håp for de. Når det er gått så langt som at de er tungt narkomane så er det vanskeligere å hjelpe de.

Jeg vet av ei som nettopp tok en overdose. Hun var bare 22 år, men har slitt med rus så lenge jeg kan huske. Hvor var hjelpa her? Kunne politiet kanskje gjort noe, siden helsevesenet tydeligvis ikke gjorde det?

Når man fengsler noen så er man jo også med på å ta noen vekk fra et miljø over en periode, og det kan være akkurat det de trenger. Det er jo ikke bare rusen i seg selv som lurer de narkomane tilbake, men miljøet de har. Det er så utrolig lett å falle tilbake hvis man ikke kommer seg ut av det.

Er det gratis og bli lagt inn til avrusning?

Hvorfor er det bortkastet ressurser? Hvis man tenker slik så er det jo ikke rart at det eksisterer tunge narkomane. Vi lar de jo holde på, og vi velger å overse.

Flere grunner:

1. Fordi, noe politiet vet like godt som helsepersonell, at straffeforfølging ikke har noen som helst effekt på narkomani. Det å straffeforfølge rusmiddelbruk er i utgangspunktet en forebyggende strategi, ikke løsningsrettet metode å avruse tunge narkomane på.

2. Politiet har begrensede ressurser, og prioriterer (i mer eller mindre grad) deretter. å bruke penger på å forfølge og bure inne hver eneste fågel med knekk i knæra i Oslo hadde sprengt budsjettet rimelig kjapt, og forhindret at politiet bruker tid og penger på alvorlige forbrytelser.

Det virker som du er under det inntrykket av at politiets fravær er det eneste som forhindrer disse menneskene i fra å komme seg ut av rusmisbruket sitt. Jeg tror du bør sette deg mer inn i hva det vil si å være narkoman, hva som kan bringe deg dit, og hva som virkelig hjelper. Her har du tydelig lite innsikt.

Når du sier det på den måten; selvsagt er det bedre å jobbe enn å sitte på gata og sette skudd. Samtidig vitner slike utsagn om at du mangler forståelse for hva rusmisbruk innebærer.

Siden det handler om penger, burde vi jo bruke disse pengene på hjelp og oppfølging hos helsevesenet, ikke på at politi- og fengselsvesen. Hva tror du er sunnest for et sivilisert samfunn?

Du foreslår altså politikk som gjør at narkomane ender med å gjøre flere kriminelle handlinger? Folk som er tungt avhengige har ikke særlig valg, de må ha stoffet sitt, og pengene kommer inn på en eller annen måte. En avhengig bruker typisk 1.000 - 1.500 kroner dagen på stoff, noe som er langt over hva vanlig arbeidende har igjen etter å ha skattet og betalt regninger. Til sammenlikning koster en fengselsplass ca. 1.500 kroner i døgnet. Igjen er vi tilbake på dette med å dele ut narkotika til de tyngste narkomane. Lovlig stoff koster bare en brøkdel av det illegalt stoff gjør, i tillegg får vi mindre kriminalitet, både ved at det illegale markedet får seg en støkk, og at vi slipper å fengsle narkomane som blir tatt for vinningskriminalitet og annet i sin evige jakt på sin neste dose. På sikt fører amputerte markeder til mindre rekruttering, og at man unngår at tunge narkomane mingler rundt på åpne narkotikamarkedsplasser midt i byen.

Jeg er enig i at det er dumt å overse mennesker med alvorlige problemer. Samtidig er det du foreslår å straffe dem istedenfor, noe jeg ikke helt ser logikken i. Se det nederste punktet i dette innlegget, kanskje det går opp et lys for deg.

Kan du vise til land der det har gitt færre tyngre narkomane ved å sende mer politi på dem? Såvidt jeg ser, har blant annet Portugal og Nederland hatt suksess med det motsatte. Aftenposten har en god artikkel om Portugal i denne sammenhengen. Og ikke kom med land der de totalt sett har vesentlig mindre frihet og dårligere levekår enn oss.

Hadde vi brukt mer penger på psykisk helsehjelp for ungdom, bedre oppfølging på skoler, fritidsklubber og andre tiltak som er kjent for å hjelpe å holde unge på rett kjøl, hadde vi hatt færre tragiske tilfeller slik som med hun du kjenner. Istedet sløser vi bort masse penger på «krigen mot narkotika», hvor fokuset i stor grad er straff og utopien om et narkotikafritt samfunn.

I det opprinnelige innlegget ditt påstår du at det ikke finnes stoff i fengsel. Nå påstår du at det å putte narkomane i fengsel tar dem bort fra miljøet. Jeg vil påpeke at du viser manglende kunnskaper om tilstanden i norske fengsler, og om hvem som sitter der. Regjeringen har selv publisert «Straff som virker», hvor ett av punktene handler om hvem som sitter i fengsel. La meg sitere den sørgelige statistikken:

30 % har vært barnevernklienter
30 % har opplevd å ha nær familie i fengsel
40 % har ungdomsskolen som lengste fullførte utdanning
70 % er arbeidsledige
40 % lever under fattigdomsgrensen
30 % er bostedsløse
50 % har kroniske sykdommer
60 % er rusmisbrukere

Hvordan mener du det skal hjelpe narkomane å låse dem inne et sted der 60 prosent har problemer med rus?

Hvordan kan det virke sånn når jeg har ramset opp flere ting jeg mener skal til? Da har du ikke lest alt jeg har skrevet! Litt dumt å si at jeg skal sette meg inn i noe, når du overser halvparten av mine meninger. Mulig jeg ikke har verdens beste innsikt når det gjelder hva som skal til for å få de på rett kjør igjen, men det er nå nettopp derfor jeg diskuterer også, for å få mer innsikt. Har da aldri påstått at jeg er noen ekspert jeg. Jeg lufter bare tanker jeg har, og det bli litt mye om det med politiet. Som jeg har nevnt tidligere, det virker ikke som de narkomane får god nok hjelp i helsetjenesten , og derfor synes jeg det er dumt at politiet også velger å overse. Og som jeg også har skrevet, det virker som alt handler om penger.

Du skriver at de ikke kan bure inn alle, og så klart ikke. Det var snakk om de tyngste narkomane som tydeligvis ikke klarer å komme seg ut av miljøet, som bare kommer til å fortsette i den samme banen, og som ikke kommer til å klare å ta i mot hjelp frivillig.

Ja det burde vi absolutt! Men det er ikke alle som er like villige til å ta i mot hjelp. Det er vel frivillig, er det ikke? Man tenker vel ikke like klart når man er tungt narkoman vil jeg tørre å påstå, og det er vel vanskelig å finne grunner til å komme seg ut av miljøet. Det er som oftest en grunn som ligger bak missbruket. Over lengre tid vil det ikke være noe poeng å bure de inne, men det kan da være en ide hvis de ikke er så villig til å komme seg ut av dette selv. Kanskje de endrer synet og er villig til å motta hjelp når de blir fratatt stoffet som de frivillig kanskje ikke ville gått med på. Det er vel lettere å ta i mot hjelp når man har vært fri fra stoffer over en lengre periode ser jeg for meg.

Men hvordan vil legalisering få de narkomane til å slutte å ruse seg? Skal man legalisere det bare fordi at de narkomane får billigere stoff? Og fordi det blir billigere for oss som et samfunn? Og fordi det blir mindre kriminalitet fordi det plutselig er lovlig?


For meg så handler det ikke om å straffe de, men å tvinge de ut av miljøet, for så å gi de hjelp når rusen har gått ut av kroppen. Kommer tilbake til det nederste punktet ditt.

Nei jeg har ingen statistikk på det. "Når folk ikke lenger frykter fengsel og straff, er det lettere å iverksette tiltak for dem som virkelig trenger det. ".. men vi har jo ikke akkurat noe straff vi heller på de tyngste narkomane, som er den gruppen jeg har hengt meg opp i...og virker uansett ikke som de er så redd for en straff.

Jeg er igjen enig i at pengene burde blitt brukt på et bedre helsetilbud, slik at de som ønsker hjelp kan få det. Men som jeg har nevnt flere ganger nå, det er ikke alle som klarer å ta i mot frivillig hjelp når de jevnlig er under rus. Innerst inn vil de kanskje ut av det, men de klarer det ikke.


Det finnes andre mennesker som har hatt problemer med stoff ja, og det finnes mennesker med andre problemer. Men de er jo ikke under rus når de er der, det var det jeg mente (skal i teorien ikke være det). Man kommer jo seg ut av miljøet hvor det ruses til en hver tid, og kommer inn i et miljø hvor du ikke er alene om å bli fratatt rusen.

Mulig det er rus i fengsel, men det skal det jo ikke være. Enda et problem man må ta tak i.

Føler det var mye å svare på nå :P *sukk*