Jeg er ikke klar over de eksakte satsene, men du må huske at inntekten til far både skal dekke eget konsum i form av plass, strøm, mat osv samtidig som han må dekke bidragstapet i form av + på budsjettet. Med andre ord, om vedkommened bor minimalistisk og akkurat får endene til å møtes så vil husholdningen gå med minus dersom han og barnemor flytter sammen.

Det er selvsagt en minoritet av tilfellene som faktisk faller inn under denne kategorien, og på et generelt grunnlag vil det sannsynligvis være snakk om et c) - tilfelle. Men om faren f.eks er student, har gjeld, eller av andre grunner er blandt de aller svakest stilte økonomisk er det gjerne ikke et par tusen til overs uansett hvor latterlig lite det høres ut for folk flest.

Jeg skjønner at jeg har kommet litt dumt ut her og basert standpunktet mitt på tilfeller som ikke representerer normalen. Kjenner til et par slike tilfeller personlig, og det har nok farget meningen min.

Men fortsatt - hadde det ikke vært utrolig enkelt, og ikke minst ganske rettferdig, å sette et nedre tak på inntekten samboer må ha for at mor skal miste aleneforsørgerstønaden? Moren er jo i disse tilfeller for alle praktiske formål fortsatt aleneforsørger.

Jeg ville ihvertfall angitt samtlige studenter som bor hjemme, arbeidsledige som ikke prøver å få seg arbeid osv lenge før jeg ville tenkt på å gå etter TS' scenario.