Ikke alle, i alle fall. Få tilfeller jeg har hørt om selv om det også har vært de som har holdt ut i seksti år fra de var seksten og gud vet hva. Personlig trodde jeg selvfølgelig at jeg var mer voksen enn jeg var i en alder av femten. Ble sammen med kameraten til storebroren til ei god venninne. Fordi jeg visste at jeg kunne. Selvfølgelig likte jeg ham men det endte selvfølgelig med at jeg såret følelsene hans enormt. Jeg var hans store kjærlighet, og han greide aldri å glemme meg. Nå har han fått barn med en annen dame og det ble fort slutt mellom dem. Hun var helt besatt av meg i en periode fordi hun visste om dette her. Det hjalp nok ikke stort at hun var et dunderbeist heller. Beklager språket her men det er ikke noe man kan vri seg unna. Hun fant seg en eller annen kar, og han er singel på nytt. Hadde det vært den dag i dag ville jeg aldri gjort det.

15-16 års alderen? 98 kullet?!? hahaha hvis lille bruttern' hadde giftet seg hadde jeg død. mener det er helt feil å gifte seg da. grunnet; puberteten. jenter har hormon utbrudd og har sterke følelser, de tenker anderledes nå enn det de gjør om la oss si 10 år. guttene er jo i den perioden at de "har noen lekne tanker" om jenter. og tror ihvertfall ikke jeg hadde klart å binde meg til en person, i 9 klasse. haha, moorsomt å tenke på hvordan livet mitt hadde vært da

Jeg synes hele det det med å forlove seg når man er 15-16 er bare helt teit. Likevel synes jeg det er fint at folk som virkelig elsker hverandre tør vise det. Kjenner akuratt idag bare 1 som fortsatt er sammen med sin "mann". De var sammen i 2 år før han fridde til henne. De var vel 15 da tror jeg. De har vært sammen i 3 år nå totalt.

Her har det også vært en "bølge" med forlovelser, fødsler og ekteskap (utrolig nok) bland 94-96 kullet jeg ble helt sjokkert når den første jenta plutselig fikk et uventet barn. vedkommene hadde jo ikke tatt hensyn til fosteret ettersom hun utrolig nok ikke viste om det før 7/8 mnd ut i svangerskapet. etter henne fulgte det opp med 5 til fra samme sted, flere ble forlovet, flyttet sammen, giftet seg og er foreldre sammen nå. Syns det bare blir flere og flere av de, noe som virker litt skremmende med tanke på at de jeg vet om ikke virker som de er helt modne eller egnet for å være foreldre enda. Å vinde seg til en annen person, til døden skiller dem ad, er jo fantastisk om man er klar, har tenkt det gjennom og føler seg 100% trygg på partneren sin. Selv har jeg forestilt meg fremtiden, med familie, barn osv, med kjæresten min, men jeg vender alltid tilbake til at det å gifte seg det er litt i det største laget når man ikke engang er ferdig med vgs og ikke har den minste anelse om alle de andre faktorene som spiller inn i fremtiden som jobb osv.
Om disse unge mødrene/konene trives og det funker er jo det knall for dem, men for meg er ikke dette noe