Jeg har ,som de fleste andre her, ikke sittet i fengsel, men jeg tenker en del på temaet.

Hvis formålet med fengsel ville være å straffe, ville jeg tro at fangene vil fortsette å gjøre ugjerninger når de kommer ut med én lærdom i hodet: ikke bli tatt.

Hvis formålet med fengsel er å rehabilitere (noe som fungerer) vil fangen gå ut av fengselet uten å gjøre ugjerninger hvis rehabiliteringen har fungert. Det er ikke til å stikke under en stol at mange av de som sitter inne har hatt det ganske fælt både hjemme og ute i samfunnet. Og det ideelle ville i mitt hode være om en fange da får opplevd litt omsorg, og får tid til å tenke og glede seg til å komme ut av fengselet for å "starte på nytt". Det er veldig enkelt fremstilt, men så mener jeg også at de som syns fengslene er til for å straffe er enkle mennesker, så det passer kanskje greit.

Jeg og mange andre setter pris på et samfunn som er så humant som mulig. Blir man tatt for å gjøre en ugjerning skal personen fikses; han skal rehabiliteres og han skal klargjøres for å takle samfunnet på en bedre måte. Jeg ser ikke poenget med å straffe. Hvordan gagner det oss å straffe fanger når vi veit at det fungerer dårligere enn å rehabilitere? Rehabilitering er vinn-vinn, både for fangen, og for samfunnet i ettertid. Det kan kanskje virke urettferdig for etterlatte, men det er nå slik det er.

Andelen kriminelle i seg selv har nok mer med kultur og mindre med kriminalomsorgen å gjøre. Det vi i alle fall kan slå fast er at mer avskrekkende fengsler ikke hjelper (ref USA). Når det gjelder tilbakefallsprosenten tror jeg ikke dette kan linkes til kultur i seg selv. Hele hensikten med rehabiliteringen er jo å endre den kulturen de innsatte er en del av, og å få dem til å bryte med tidligere miljø og (u)vaner.

Derfor tror jeg vi må se på innholdet i soningen når vi snakker om tilbakeføring til samfunnet og soningskader mye mer enn kulturen som gjorde den innsatte kriminell i utgangspunktet.

Å rehabilitere en innsatt er nå en ting, å hindre at soningskadene gjør ham til en større trussel for samfunnet er en annen. Det er kanskje spesielt på dette at det norske systemet er milevis foran det amerikanske. Hele filosofien bak den norske kriminalomsorgen baseres på dette og det gir utslag i hele systemet.

Men det betyr ikke at vi er gode nok på å unngå soningskader i Norge. Vi har blant annet hatt flere forsøk med egne ungdomsavdelinger i de store fengslene med varierende hell. Det er nok spesielt for vinningskriminalitet at fengslene ofte kan bli en "forbryterskole" og vi har langt mindre problemer med gjeng og voldssystemer enn de har i f.eks amerikanske fengsler.

Alt dette kommer som følge av kriminalomsorgen og ikke som følge av kulturen i samfunnet forøvrig. Så selv om kultur nok er avgjørende for kriminalitet tror jeg ikke det er like avgjørende for det som skjer etter den første domfellelse og det er helt avgjørende å holde disse to tingene adskilt i debatten.

Det er det også... det kalles forvaring.

Hvorfor forvaring når det kunne vært livsstil? Breivik kan slippe ut hvis spesialistene mener at han ikke er noen trussel. Argumentet om forvaring er tåpelig.

Jaha, hvorfor det? Du må ikke ta alle forvaringsfanger for å være en breivik...

Kastet bort kommer helt av hva du gjør med tiden din! Jeg har ikke vært i fengsel selv, men jeg har blitt fortalt at det er mulig å skaffe narkotika i norske fengsler, det betyr jo også at man kan selge. En som sitter i fengsel og tjener mange tusen i måneden har en kjempe fin mulighet til å spare penger...

Jeg ser det som sikkert at man møter mange kriminelle i fengselet, det kan jo være veldig lærerikt om man har tenkt seg ett liv som yrkeskriminell, man møter da også kolleger, noe jeg tror er vansklig om man ikke driver med narkotika, og de kriminelle som hyppig bruker narkotika tror jeg er av lavere kvalitet (det kan jo også sies om de man møter i fengsel).

Man kan ordne seg kontakter så man på senere tidspunkt kan ordne ulovlige ting.. det kan tenkes at om man har gode nok kontakter så er det mulig å leve av å introdusere folk...

Kommer ikke på mer så jeg tar med det første jeg tenkte på: Faren til Tommy, fra tommy og tigeren, sier at mange ting forbedrer karakteren (blant annet å kjede seg), hvis en times kjedsomhet er merkbart på karakteren, hva gjør da 21år?

Jeg tror det er tydlig at jeg ikke forstår hvor lenge 21år er, men jeg tydligjør det fordi.. 21 år er uforståelig for meg...



Det at folk har svart at fengselsstraffene i Norge ikke er for milde syns jeg er rart, regner med de tenker på forvaring, men hva om en person melder falsk anmeldelse for å tjene penger, da tror jeg straffen er opp til 1 uke (kilde er kommentarfelt på nettavis), hvis man lar noen andre sitte i fensel en lengere tid så man selv skal få penger så fortjener man mye mer straff en Norge, etter alt jeg kan forstå, er villig til å gi..

Og til om fengslene er for gode så tenker jeg at det kan de vel ikke være? syns ikke de skal være bedre enn noe annet, men jeg syns heller ikke det skal være dårligere enn noe annet.. er litt kognitiv disonanse hos meg om dette.. Men å dømme en person til å ha lav levestandard eller til å ikke ha det bra.. det er ikke noe jeg tror moderne mennesker vil..