Hei og takk for veldig mange hyggelige og hjelpefulle svar!

Til alle dere som sier at jeg har stått og sett på at ting har blitt ødelagt: Nei, jeg så faktisk ingenting bli ødelagt i og med at jeg var i såpass "godt humør", og hadde jeg sett det, hadde jeg definintivt sagt ifra om at de skulle stoppe asap.
NEI, jeg vil ikke ha en "morsom" kommentar med: "Jeg var der, og ALT ble ødelagt mens jeg var der, men jeg så INGENTING" . De ironiske innleggene er utrolig lite morsomme, og jeg fatter ikke hva poenget er med å skrive de. Jeg gidder ikke å sitte og lyve på en tråd jeg selv har spurt om råd til. Jeg var der, MASSE ble ødelagt men jeg så ikke at noe ble ødelagt.

Vet ikke helt hva som skjer med saken nå , tror den kommer opp snart.

Til info har ikke jeg betalt et øre enda O

Om så mye ble ødelagt, folk som kastet ting fra taket, dassen ble oversvømt, tv'en knust og en dør ble revet av. Hvordan kan du ha unngått å ha sett det?
Høres veldig usansynlig ut. Dessuten høres det ut som en stor vennegjeng som har vært der så kan jo ikke være vanskelig å finne ut hvem som gjorde hva. Du burde vise litt folkeskikk å prøve å hjelpe til med å ordne opp i situasjonen i og med at det var du som inviterte folk.
Tenk på vennina til vennina di, ho har det sikkert helt jævelig nå..

Så det du egentlig her påstår er at du ikke kan være 100% sikker på at ikke du ødela noe selv. Der gikk du fra å si at du er helt og holdent uskyldig til å ikke vite om du er uskyldig eller ikke.

Ja, i og med at folkene har sagt hva de ødela og ikke til meg og mine venner, vet jeg hvem som ødela hva og alle tingene som stod på lista vet jeg og mine venner hvem som ødela.
og nei, jeg kommer IKKE til å tyste på de. Jeg vil heller ikke ha noen moralpreken om at jeg burde tyste på de.

Bare på en liten personal note håper jeg virkelig at dette skjer med deg om 20 år når du er voksen, har tenåringer og skal bort en helg.

Skjønner at du er 15 år og umoden men det får da være grenser.

15 år og umoden, det er viktige stikkord. Jeg vil tro de færreste her hadde gjort noe annet på den alderen (når det gjelder ansvarsfraskrivelse, altså). Det nytter ikke å moralisere, man skjønner det ikke helt før man blir eldre uansett.

Uten å kjefte og preke noe videre over det, så er du per definisjon medskyldig om du kjenner til at et lovbrudd har blitt begått, og hvem som har begått det, uten å varsle om det.

Når jeg var 15 betalte jeg like mye som mine jevnaldrende kamerater når en trillebår ble ubrukelig etter en liten fest vi hadde. Det var riktignok ikke 500 kr pr hode, men er virkelig dagens 15-åringer så umodne?

Nylig konfirmert ("voksen"), burde kunne være gammel nok til å se rett og galt i denne saken, uansett hvor full man var når det skjedde.