Jeg kjenner ingen av de som var på Utøya eller i nærheten av bomben i Oslo, så jeg tar egentlig like tungt på dette som alle andre katastrofer som skjer rundtom i verden. Selvfølgelig var det fryktelig trist, men jeg føler ikke at dette burde berøre meg noe mer bare på grunn av at det skjedde i Norge.

Interresant tema.

Angående nasjonalfølelse, så har jeg mistet litt av den fordi Norge har forandret seg ganske drastisk på alle måter siden jeg vokste opp. Det er blitt mer fokus på penger enn det å være medmenneske. Egoismen råder. Forskjellen i mellom fattig og rik øker. I politikken føler jeg det er mer og mer usunne koblinger til pengemakten, og den skjulte korrupsjonen og kameraderiet øker.

Angående medfølelse for ofrene, så kan jeg si såpass at jeg blir på gråten hvis jeg prøver å se for meg grusomhetene, men at jeg for å beskytte meg selv mot å bli såpass deprimert at det ikke er bra for meg, prøver å distansere meg fra det.

I dag får man alle grusomheter og galskap i hele verden tredd nedover hodet via media. I riktig gamle dager hørte man om det som skjedde i nabobygda, og det var det. Vi mennesker har ikke forandret oss, men er nødt til å forholde oss til en hel verden med galskap og grusomheter. Jeg tror dette gjør noe med oss, og aktiverer forsvarsmekanismer som gjør oss bare tilsynelatende kalde og kyniske.

I tillegg er det politisk og sosialt korrekt å gråte i kor til alle verdens grusomheter, og på en måte forventet at en skal ta til seg alt. Dette er ikke sunt, tror jeg. Jeg klarer det i alle fall ikke uten å bli såpass preget at det rett og slett ikke er bra for meg.

Jeg synes det var veldig trist,og har fulgt veldig mye med på saken.
Men jeg er ikke personlig berørt, og nei, det har ikke preget hverdagen min på noen måte, annet enn at jeg er mer inne på vg og dagbladet enn ellers.

Men bare sånn for å bekrefte det, jeg synes hele greien er ille, og synes det er veldig leit at dette har skjedd. Men det har nok ikke gått ordentlig inn på meg. Generellt så leser jeg nyheter hver dag og har gjort det noen år ( er 18 nå) og det skjer mye grusomt der ute, både i Norge og resten av verden. Skal en ta alt til seg blir det jo ganske masse å takle etter vært. Men så klart, dette var jo ganske spesielt så jeg har jo tenkt en del.

Takk TS. Tusen takk for pollen, nå veit jeg det ikke er noe galt med meg som ikke ble berørt av det.

Det blir litt for dumt å komme med en så absolutt påstand som at alle som ikke føler seg like sterkt berørt har et underutviklet følelsesaparat.

Igjen blir det som å kaste stein i eget glasshus, empati er ikke bare noe man har for ofre, det er samme evne du eksempelvis kunne brukt til å se tingen fra nettopp motparten sin side.

Artig nok er det første som står på wiki under empati at det "ikke må forveksles med sympati"

Det er ikke vi som har forandret oss, det er informasjonen som har blittt bedere.

Det er ikke langt unna. De aller fleste slike uttalelser kommer etter min erfaring fra barn som ikke helt skjønner omfanget av hendelsen, eller lite reflekterte voksne. Jeg er forøvrig fullt klart over hva ordet empati betyr.

Angående gråt,
http://www.youtube.com/watch?v=0_9BTHcpssM

Jeg blir på gråten hver gang jeg hører denne sangen, fordi jeg forbinder den så veldig med hva som har skjedd. Noen andre?

Enig med deg. Jeg gråt ikke da min mormor døde for 6 år siden (Da var jeg 14), men øynene mine ga gjenskinn nå. Handler ikke om at jeg ikke ble lei meg da hun døde. Jeg har slett bare sluttet å undertrykke følelsene mine.

Jeg må si jeg ble ganske berørt av dette. Ved andre katastrofer, f.eks 9/11 og Tsunamien, så har jeg ikke følt noe spesielt og skjønner ikke hvorfor alle freaker helt ut for folk de ikke kjenner. Men måten dette skjedde på (og da mener jeg skytingen, bombingen har jeg nesten ikke tenkt på etter Utøya-skytingen ble kjent) gjør et vanvittig sterkt inntrykk.
Og etter å ha lest alle historiene fra overlevende og sett bilder og annet så er det vanskelig å komme over det. Jeg tenker på det ganske ofte og spesielt frykten de må ha kjent er bare sykt å tenke på. Tenk på de som trodde de var reddet av en politimann også begynner han å plaffe alle ned og du skjønner at du har ikke sjangs å løpe. Eller de som har gjemt seg og ligger i over en time og hører på vekselvis skudd og dødsskrik.
Når vi tenker på at det var ca. 700 på øyen og alle de er direkte berørt og så familien til alle de + venner, klassekamerater, andre så er det mange tusen mennesker som er berørt av dette så det er ingen tvil om at det er nasjonal tragedie.

Har ikke berørt meg noe spesielt. Det er absolutt en tragedie, men jeg har ikke tenkt noe særlig på det. Kan ha noe med at jeg var utenlands, vekk fra aviser, tv og Internett da det skjedde, og ikke fikk vite om det et par dager senere.

Reagerte på samme måte på terrorangrepene i Oslo som jeg gjør til sultkatastrofen i Afrikas horn, ærlig talt så bryr jeg meg ikke.

Saken interesserer meg da jeg er nysgjerrig på ABB sin drivkraft, men når det kommer til empati for ofrene er den fraværende. Antall personer som døde på Utøya er bagateller i forhold til resten av jævelskapet i verden, likevel har du hyklere som skal tenne lys og "liker" facebook sider for å vise at de bryr seg samtidig som tusenvis dør av sult daglig bare i Somalia. Hvor er rosetoget for disse?

Hvor er rosetoget for de sivile personene som Norge bomber i Afghanistan og Libya?
Jeg bryr meg kanskje ikke, men det er i det minste en linje jeg kjører på de fleste saker som ikke bryr meg da jeg ikke er en av personene som velger enkelte saker som hjertesaker kun for å få bedre samvittighet selv samtidig som resten av verden ignoreres.

Du ignorer alle saker men kaller de som faktisk bryr seg for hyklere , hvorfor kritisere andre når slik du du fremstiller det her ikke bidrar med noe i hverken i den ene alle andre saken ?

Ja mulig mange gjør det for å bedre sin egen samvittighet men de gjør ivertfall noe. Røde kors meldte i går om stor giverglede fra det norske folk til de sultrammede i Somalia , disse menneskene trenger ikke noe rosestog men mat.

Helt ærlig? Helt ærlig så fant jeg ut at det er lite som kan få meg til å gråte like mye som massedrap på 80 landsmenn.
Jeg har ingen kjennskap til noen av de personlig, men bare tanken på den sorgen familier og etterlatte må føle, er knusende. Har så godt som aldri opplevd å bli direkte trist av noe som ikke "påvirker meg direkte" før, og visste ikke at jeg hadde anlegg for det.

Samtidig åpnet dette øynene mine noe for hva som faktisk skjer i verden. Det får meg til å forstå hva flyktninger flykter fra, og hvor enormt omfang det er av naturkatastrofer typ tsunami/jordskjelv.

"Vi er så få her i dette landet"..

Det er dessverre her veldig mange feiler. Det er helt nyttesløst å prøve å finne en mening i noe som er så totalt meningsløst. Dette er grusomme handlinger utført av en syk mann, og det blir derfor umulig for oss noenlunde oppegående mennesker å rasjonalisere massakeren.

På hvilken måte?

For et tåpelig utsagn.

Utdyp gjerne.

Hvis du hadde kunnet tysk, så hadde du forstått.

Fordi "Du hast" handler om en mann og en dame, og du har mest sannsynlig ikke forstått ordspillet.

Det som irriterte meg mest var facebook...
De der bildene med det norske flagget på.. Sikkert greit å vise støtte, men den spontanpatriotismen syntes jeg bare ble litt for dum. Statsministeren snakket om å oppbevare demokratiet, mens folket (ungdommer stortsett) Ville ha offentlig henrettelse etc.. Mange av mine "venner" pratet om at vi skulle sloss sammen mot terror. Å når vi føler behov for å "sloss" mot terror viser det jo at vi er redde. Og alle reaksjonene rundt dette... Omtrent ALLE som jeg kjente begynte å snakke om innvandrerne, om hvordan vi skulle sende alle ut av landet. Det ironiske med det var jo at det var en av Breiviks mål. Så på den måten er jeg glad at en hvit mann sto bak.. Dette ble kanskje litt offtopic, men følte for å ytre mitt synspunkt

Kan du vise til noe her? Må innrømme at dette gikk meg hus forbi.

Meg også. Jeg synes det er veldig mange ungdom, spesielt de som er litt politisk aktive som er opptatt av at vi skal sloss med mer åpenhet, og ikke i linjer andre land har gått i, for å bruke velkjente(kanskje litt overbrukte) ord.

Likandes kar du!

Inntrykket stiger..

"ærlig talt så bryr jeg meg ikke"

Har du noen idè hvordan Norge ligger ann når det gjelder nødhjelp til resten av verden, både offentlig og personlig, når man ser på hvor mye vi bidrar i forhold til antall innbyggere?

Jeg stemte alternativ nr 3. Ikke fordi jeg ikke synes det er tragisk, kjente flere personer som var der og ihvertfall 1 som ble drept som jeg har hatt en del kontakt med. Såklart er det trist, og forstår ikke hvordan noen kan finne på å myrde en samling med ungdommer i det hele tatt, uansett hva slags grunn man tror man har (unntaket her er vel en zombieapokalypse, men det virker ikke helt sannsynlig) så er det ikke greit å gå rundt å drepe unge mennesker på den måten!

Men grunnen til at jeg stemte nr 3 er vel i all hovedsak fordi jeg ikke klarer å føle noe sorg over døden til min bekjent, ei heller føler jeg meg emosjonelt berørt og det har heller ikke gått utover daglivlivet mitt i noen særlig større grad enn at det er litt for mye om det på tv/radio og div minnestunder (sistnevnte har jeg overhodet ingenting imot, bare synes det ble litt mye ABB på tv en stund).

Alternativ fire var litt dårlig formulert, da jeg tviler på at det finnes noen her i landet som ikke på noen måte ble påvirket av disse hendelsene.

Selv satt jeg på en båt, på tur ut til en øy da jeg fikk denne beskjeden. Første natta var totalt søvnløs, spesielt etter at dødstallet ble så ekstremt oppjustert. Den andre dagen fikk jeg beskjed om at veninnen min var savnet. Disse hendelsene har påvirket de siste ukene totalt, jeg har deltatt i rosetog, meldt meg inn i AUF, hørt på sanger skrevet etter terroraksjonen etc.

Trist og tragisk..... Men jeg blei ikke overasket... Ventet på det lenge, ble bare paff at en nordmann kunne gjøre no slikt mot sitt eget folk. Folk har jo tatt helt av fordi det skjedde i norge... Dette er hverdagsmat for mange barn og foreldre rundt i værden, men virker som folk glemmer det når norge slipper brannbomber over afganistan og lybia... Varme tanker til alle som har mistet noen de er glade i. Hadde selv familie i regjeringsbygget men hun var ferdig på jobb 10 min før det smalt. Og venner tett oppi bygget da det smalt. Alle er heldigvis uskadd. Håper bare norge kan åpne øynene sine nå å slutte å si -sånt skjer ikke her!

Dette skjer ikke rundt omkring i verden hver dag nei, det er ikke uten grunn at denne saken ble toppsak i de største informasjonskanalene i USA, England, Australia etc. Dersom vi sammenligner folketall i Norge og i USA vil vi komme fram til noe slikt som at dette havner tett under 9/11, og ganske så langt over Una-bomberen som var den mest kjente lignende saken før 22/7.

Det er ikke noe jeg egentlig tenker på. Jeg kjenner ingen av de omkomne, skadde eller noen som i det hele tatt befant seg på øya. Så i grunnen har det ikke gjort meg noe, men når jeg er i Oslo og ser alle blomstene, lysene og tekstene så kan jeg ikke la være å felle noen tårer. Det er jo trist når man står oppi alt sammen, og det er jo synd det som har skjedd.

Vet du hvor mange av de pårørende som er i aldersgruppen 13-16/17 år? Mange.

Gjør det ikke? Hvordan tror du folk i midtøsten har det, sivile blir skutt og drept i titalls hver dag... Det er bare det at folk har sett det, hørt det og blitt fortalt det så mange ganger at det går i glemmeboka! Hvor mange sivile .... Barn, mødre og fedre tror du ikke harr dødd i krigen "mot" terror i midtøsten... Eneste forskjellen her var at det var en idiot som gjorde det mot sitt eget land, en av grunnene til at dette ble en toppsak i resten av værden. Sammen med at lille norge som er så stille og fredelige og har hatt det trygt å godt siden andre værdenskrig. Quotet rett fra bbc - hvem ville trodd noe slikt ville skje et slikt fredfullt og vennlig land som Norge.
Og det er akkurat det folk har trodd også... Ingen andre land kan du kjøre bil opp til slottsdøra eller stortinget og regjeringskvartal... Eneste som skal stoppe deg er et innkjøring forbudt skilt! Ja de hadde startet jobben med å sperre av grubergata men det kom mange år for sent. Hva får oss til å tro at slikt ikke kan skje her når det har skjedd lignende saker i flere av våre naboland deriblandt england og sverige. Hadde dette skjedd i afganistan ville det blitt en halvtimes sak på bbc. Det var fordi det var uskyldige lille norge at det ble så utrolig stort engasjement hos utenlansk media.

Føler du ingen tilhørighet for landet du bor i da? Er det same shit for deg om 70 norske ungdommer blir plaffet ned på norsk jord, av en norsk mann, som om 70 somaliske ungdommer hadde blitt skutt ned på somalisk jord, av en somalisk mann? Greit nok, alle liv er verdt like mye, ABB sitt kanskje litt lavere enn alle andres, men man føler en viss tilhørighet. Dersom et slikt terrorangrep hadde skjedd i Norge hver dag, så hadde det ikke blitt 24 timers nyhetssendinger. Ganske søkt problemstilling, men du forstår hvor jeg vil.

Jeg skjønner ikke helt hvorfor de ikke skulle ha 24 timer nyhetssendinger når de endelig hadde nyheter å fylle de med. Hva er egentlig problemstillingen du referer til? At de ikke klarer å fylle nyhetssendinger med kontinuerlige terroraksjoner i Norge? Jeg vet ikke om jeg helt ser hvor du vil. Dersom et slik terrorangrep hadde skjedd i Norge hver dag, burde man da ikke etterhvert kunne greie å forutse det og kanskje hindre det? Dersom det skjedde over en lengre periode burde man kanskje landre innsatsen til politiet og pst? Når jeg tenker over det, er det som du sier ganske søkt. Det burde jo være ganske enkelt å stoppe de også. Det er jo helt sikkert bønder som står bak, da det er kun de som har tilgang på kunstgjødsel etterhvert. Det fungerer ikke med naturliggjødsel?[/quote]

Skal komme med et svar til dette i morgen, men vil bare påpeke at somaliske menn her ble likestilt med norske menn typ ABB. Ikkno rasisme her

Jeg ble såpass opprørt at jeg satt av en hel "sørgedag" med whisky, ekte tempelnepal og samtlige nyhetssendinger fra NRK.
Sterke greier, men for min del var det nødvendig å avreagere skikkelig etter å kun ha fått med meg litt nyheter mens jeg har vært utenlands.

Når jeg hørte om bomben ved regjeringskvartalet ble jeg mest nyskjerrig på hvem som stod bak osv. Tenkte som mange andre at det var muslimer som stod bak det først. Syns det var litt ekkelt, ettersom jeg går forbi regjeringskvartalet hver eneste dag til og fra skolen akkurat på den tiden der.
Men må ærlig si at dette ikke påvirket meg i så stor veldig stor grad sånn med en gang.

Når jeg hørte om skuddene på Utøya, og at det var en mann i politiuniform tenkte jeg at det ikke var muslimer, men en nynazist eller noe lignende. Var i sverige, så fikk bare meldinger fra venner og familie om hva som hadde skjedd. Fikk ikke lest nyheter. Vi dro ut på byen den kvelden, i stockholm, og jeg reagerte på at det var så mange svensker som snakka med oss om det. Skjønte da at det var større enn det jeg først hadde trodd. Når jeg våkna dagen derpå, hadde jeg fått meldinger fra mamma og mange bekjente om at dødstallet var på nærmere 80. Da ble jeg rimelig satt ut, og brukte mobilnettet for å sjekke vg, db osv. Leste en av de overlevendes historier, og da innså jeg hvor JÆVLIG hele greia var. Hadde lyst til å begynne å grine. Fordi det var ungdommer og fra det stedet jeg er fra, så ble det ekstra nært på en måte. Vi satt i bilen i 4 timer etterpå, og da var alle helt stille. Satt bare å leste på nettavisene med telefonen.

Selv om jeg ikke kjenner noen som var på utøya, så tenker jeg mye på det selv en om det har gått en liten stund. Får vondt i magen av å lese historiene til de stakkars folka på øya, og har hatt et behov for å snakke med folk om det. Følger med på alt av nyheter rundt det, og har selv lest mye av manifestet hans. Syns det hjelper å prøve å forstå, selv om det jo egentlig er umulig å skjønne logikken til den jævla taperen.

Sorry hvis det her ble TL;DR Men ja, plasserer vel meg selv under "preger meg fortsatt", selv om jeg ikke sitter hjemme å griner over det. Men forstår også at andre ikke reagerer like sterkt. Er ikke så godt å si hva som er normalt og ikke i en sånn situasjon. Folk er forskjellige.

z0p svarte igrunn for meg

Det er like tragisk om det er en svenske, nordmann, somalier, afrikaner, engelskmann eller tyrker som tar uskyldige unges liv.... Uskyldige liv generelt. Kjøpesentere, tog og skoler fulle av uskyldige sivile har blitt utsatt for terroristiske handlinger. Det ble bare mere virkelig nå når nordmenn opplevde det på sin egen trapp. Medfølelse har jeg i massevis og satt hele natten å så på tv. Men en uke frem i tid fikk man ikke vite noen andre nyheter... På søndag var det neppe mange nordmenn som spiste sin frokost å tenkte på sultkatastrofen i afrika, eller han stakkaren som ble skutt i sandefjord, eller togulykken i japan hvor to hurtigtog kolliderte med over 700 skadd og dødstallene stiger hver dag. Jeg blei rett og slett lei av å høre, lese og se det samme om og om igjen hver eneste dag. Vi fikk ikke vite om andre ting som skjedde i værden før etter en uke. Det er viktig å ikke glemme det som har hendt, men det er viktig å ikke glemme resten av værden også. <3

Å si at dette skjer overalt på kloden all the time blir heeelt feil å si. Faktisk har ingen slått high-scoren siden 1982!

http://encyclopediadramatica.ch/High_score

Ganske utrolig å lese denne tråden, men er forsåvidt glad for at mange slipper å ha en jævlig hverdag og lever normalt. Det er det mange som ikke kan lenger.

Gjort av 1 mann ja....! Hvis ikke man får med seg alt det tragiske og hvor mange sivile som blir drept i krigen mot terror og landegrenser hver dag så er det på tide å se på bbc og andre store kanaler fremfor norske nrk og tv2

Det er fordi storspillerne spiller på et høyere nivå.

Jeg hadde bekjente der som døde, men jeg har ikke reagert noe særlig. Ting som det her skjer verden over hver eneste dag. Vi ser det på nyhetene, men det eneste mange av oss har å tilføye er "usj så forferdelig. godt vi lever i norge". Dette irriterer meg veldig. En eller annen gang måtte det komme hit.