Sitat av
Golder
Jeg tror ikke jeg er den eneste som føler at jeg er født inn i et fordummende samfunn satt sammen av idioter og molboer. Til tider er det så irriterende å leve i dette landet at jeg har mest lyst til å skyte meg ut i verdensrommet og satse på ett bedre liv uten oksygen.
Samfunnet vi lever i ELSKER reality. Ungdomen er ubrukelig. Og media vet å holde hjula i gang. Min midlertidige løsning på dette grenseløst irritendes problemet er:
- Kun NRK på TVen
- Ingen Dagbladet.no eller vg.no
- Oppføre seg overlegent og blærete ovenfor ukulturen.
Jeg er ganske overbevist om at ALT var bedre før i tiden. Når det lå en viss stolthet i det å være utdannet og det å ikke være komplett idiot var noe man strakk seg etter.
Et annet problem i "reality"-kategorien er måten ungdommen konsekvent prøver å bryte ned psyken på seg selv. Dere har garantert sett "Stem på fineste rumpa/kropp/munn/bikini/same"-gruppene på facebook. Hvilke andre konsekvenser enn folk med utrolig dårlig selvbilde kan det gi? Noen posetive konsekvenser i det hele? Det tror ikke jeg.
Vi har med andre ord selv, på ett eller annet vis, laget et land der det å være teit, lage dårlige selvbilder og å brette ut sitt eget privatliv på riksdekkende TV er megakult.
Enig i det meste, men jeg synes ikke alt av "lett" underholdning er negativt [COLOR="DimGray"]
(nå snakker jeg ikke om paradise hotel)[/COLOR], og NRK kan bli ekstremt ensformig. Har også alltid synes at slike "avholds" mennesker er selvbenektende overfor egne lyster, og at det kun er en utad-greie for å gjøre inntrykk på andre. Som du sier selv "oppføre seg blærete overfor andre". Da gjør du det kun for å være blærete og overlegen. Skal man ikke kunne ha det gøy og bli underholdt, og ikke benekte hva man selv liker? Greit nok hvis man
kun liker NRK, renessansekunst, politiske debatter og å være "akademisk" - som flere nevner. Men betyr det ikke at man ikke kan drikke seg dritings/røyke seg fjern og se på Family Guy og innrømme det?
Selv om jeg for eksempel elsker å lese filosofi, betyr det ikke at det definerer meg som person. Og om jeg drikker en lørdagskveld, betyr det ikke nødvendigvis at jeg synes festing er det kuleste i hele verden.
Når det er sagt, synes jeg det er deprimerende når underholdningen går utover all hjernekapasitet man har. Snakker om slike som sitter der passivt mens hjernen er okkupert og blir "underholdt". De som er så oppslukt i passiv underholdning av det påvirker evnen til å reflektere, å være kreativ, å TENKE.
Men det får være deres valg.
Alle dere som klager over at "dette er meget flaut! jeg er SÅÅ flau, uff så flau" - Har dere ikke observert resten av samfunnet vi lever i? Det er ikke bare dette realityprogrammet som er sånn.
Våkne opp! Det er et kjent fenomen at VG, DB, Se&Hør er sladderaviser. Når man logger ut av hotmail (for de av dere som har det) dukker en haug med nyheter opp som er til å skyte seg selv av. Jeg blir ikke flau, jeg blir deprimert. Hele samfunnet ER som Paradise Hotel, uavhengig av om alt er fra manus eller ikke.
Alt kretser rundt utseende og populæritet. Se på all reklamen rundt omkring, se på plakatene, se på blogger, Facebook og alt det folk bryr seg om. Se på alt det nye folk kjøper i vårt bruk/kast samfunn, mens de mumler "ja-det-er-synd-jeg-er-smartogreflekterende-og-klar-over-dette-men-hva-skal-man-gjøre"!
Det brukes milliarder av kroner på sminke hvert år. Selv får jeg høre nesten daglig "shiiet, du bruker ikke sminke", som om det er et krav at man skal det. Populæritetsskalaen er noe som fortsetter langt utover barneskolen. videregående. whatever.
Folk bryr seg om så jævlig mye. Hvis noen føler seg utenfor pga. et TV program, bør de ta en titt rundt seg.
Hvis du ikke liker verden vi lever i, er det er bare å drunke seg i apati, og fokusere på det man selv liker.