Hva syns du om spaghettimonsteret? Det finnes like mye bevis for det, som for gud.

Du har rett på meningene dine, men ikke at andre skal respektere dem. En påstand uten bevis kan tilbakevises uten bevis.

Det at man ikke kan motbevise noe betyr ikke at det er sannsynlig. Hele den religiøse teorien om en skaper og adam og eva osv faller sammen så fort man begynner å se på detaljene og følge logikk. Bibelen opererer med godt og ondt, satan er ond og gud er god. Men gud skapte alt. Var satan god i starten og ble ond etterhvert, eller skapte gud satan som ond? Høres ikke ut som en god ide for en god gud. Hvis ikke gud skapte satan, hvem gjorde det? Hvis gud er allmektig, hvorfor lar han satan eksistere når han bare lager bøll?

Det at vi vet så lite betyr ikke at vi skal automatisk godta alle teorier vi ikke kan motbevise. Tvert imot så burde dette gjøre oss skeptiske til all informasjonen vi får, spesiellt til historier og teorier som binder alt pent sammen og har en forklaring vi mennesker skal forstå og leve ved, slik som religioner ofte har.
Hvis jeg sier at Elvis lever og lager middag til meg hver søndag, men det er bare jeg som kan se han, hvordan skal du få motbevist dette?
Det er plenty mysterier og ting som er awesome i verden, vi trenger ikke finne på ting og godta bøker eller skikker som er flere tusen år gamle bare fordi mange har gjort det før oss.

Mennesket har jo alltid vært på utkikk etter svar. Det er en del av vår utviklede intelligens. For noen er det vel ikke nok å akseptere at vi ikke kan få svar på disse tingene. Noen preker vitenskapen. Andre religion og mer spirituelle grunner. Sånn kommer det nok alltid til å være. Det er vel bare noe de fleste lurer eller tenke på i løpet av livet; finns det noe mer der ute? En høyere makt? En dypere mening enn den endeløse ringen av liv og død som gjentas på denne planeten? Og noen er vel bare på utsikt etter å finne ro i en emosjonell, dyp forklaring. At det kan være betryggende kan jeg forsåvidt forstå meg på, selvom jeg selv holder avstand i å ligge min energi i å håpe på et etterliv.

Det er som er så irriterende med religionsdebatt er jo at folk ofte tar det så personlig. Som tidligere sagt med mindre det er tydelig dømmende oppførsel, så ser jeg ikke fascinasjonen i denne evige omvendelsen fra begge sider. Og de fleste kristne kommer ikke nødvendigvis til å skifte mening hvis de ikke føler for det, og hvorfor må de absolutt det? Du kan debattere og diskutere, men begge parter kan holde på sitt, nettopp pga. dette med bevis og fri vilje til å tro det man vil. Kan skjønne meg på motargumenter mot dem når de banker på andres dører, prøver å fri deg for dine synder eller rett og slett er diskriminerende mennesker som egentlig (i min mening) bare gjemmer seg bak en religion. Men så har jeg opplevd over en håndfull ateister som har en så dyp interesse i å absolutt skulle ha rett i dette emnet at bare det å høre at noen er kristen, så skal de dykke inn i enda en runddans med argumenter. Det blir jo til en opphisset selvplage for noen. Hva er den evige interessen med dette? Det er noe jeg bare personlig ikke kan skjønne. Det finnes så mange respektfulle mennesker på begge sider, at det er nettopp de overbærende prekerne som ødelegger. Utenom jehovas vitner kjenner jeg ikke særlig mange blant de mange religiøse jeg kjenner som aktivt preker gudstroen sin. Jeg ser mer til ateister som skal legge inn et ord. Men dette kan jo bare være mine erfaringer eller mitt miljø, det er ikke så lett å si. Uansett, ganske frustrerende.

Så er også det å løpe inn i en vegg noe mer håndfast enn en idè om høyere makter. Jeg kan si til deg at jeg tror at Mars har en ring rundt seg, mens tydelige bevis vi har tilsier at dette er ikke et tilfelle. Men som du sier, så lenge jeg holder dette for meg selv er jo ikke dette et spesielt problem. Men hvis jeg sier til deg at jeg tror på at det kan finnes en knæsj-rosa planet der ute i universet, kan du og jeg diskutere så mye vi vil. Vi har ikke muligheten idag til å motbevise dette eller ikke. Dette er ihvertfall min forståelse.

Nå er jo også bibelen, uansett om man liker innholdet eller ikke, et fortsatt viktig og gammelt tidsskrift. Akkurat som gamle egyptiske skrivninger er dette unike innblikk vi kan tyde om tidligere mennesker. Uansett hvor fint eller ikke det er, studering av menneskelig oppførsel, meninger og utfoldelse er noe jeg mener man ikke skal ta for gitt.
Jeg syns ikke bibelen eller en hvilken som helst annen bok er kun svart eller hvitt, sånn sett. Bare fordi man er enig eller uenig trenger man ikke svelge alt rått eller kaste alt vekk. Uansett er en bredere forståelse av menneskets moraler generelt en god ting, gjennom det gode og det vonde.
Tror heller ikke man skal ta det for gitt, spesielt nå i det tjueførste århundret, at det alltid er like lett å minne seg på slike ting som nestekjærlighet, respekt og tilgivelse. Det er en vakker, men også forferdelig voldelig og nådeløs verden vi lever i. I min mening, tror jeg vi lever i en tidsalder hvor det er ganske lett for noen å skli inn i mørke tanker. Så vidt jeg ser det gjør mørke tanker, depresjoner og slikt lett at folk faller inn i seg selv og føler at de sakte knekker inn under verden. Da har man det tross alt nok med seg selv ofte og klarer ikke alltid å vise like mye omtanke mot andre. Dette er såklart ikke deres feil, men det er jo ufattelig trist. Noe forskning (er litt fram og tilbake, virker det som) viser jo visstnok at en god del mennesker som er religiøs/går i kirken hver søndag ofte har mindre forekomst av depresjon. Og hvis noen finner støtte i quotes av Jesus, morgenmesse om søndager, osv. syns jeg det er flott for det. Akkurat som det er flott at noen føler seg mer trygg i håndfaste bevis og konkrete fakta. Respekt er jo nøkkelordet.

Men jaja, vi mennesker kommer vel alltid til å diskutere endeløst om våre forskjellige meninger. Syns først og fremst det er viktigst at vi alle kan tro på det vi mener, innenfor en respektfull grense.

Men det endrer ikke på det faktum at noen tror på noe som er grundig motbevist. Det eneste de troende egentlig kan gjøre for å ha noe å stå på er å plukke ut de delene av bibelen som ikke er motbevist. Evolusjonsteorien er ganske godt dokumentert nå.

Sånne ting som at folk også ble tusen år gamle i bibelen f.eks. er rimelig teit. Stemmer i brennende busker, you name it.

Det er rett og slett bare en samling eventyr.
Hadde du reagert på samme måte om jeg hadde begynt å trodd på H.C. ANdersens eller Asbjørnsen og Moe på religiøst plan og en annen hadde sagt: "Det er jo som en schizofren som holder vrangforestillingene omverden ikke vil kjøpe for seg selv. Ikke noe galt med det"?

Bare fordi mange tror på det er det galt å påpeke hvor LATTERLIG teit det er?

Kommer fra en familie for generasjonene bakover er teite og religiøse, inkudert folk fra sydlige deler av USA.... Just sayin'

Jeg kan være enig i mye av det du sier, og så lenge troen ikke kommer i veien for rasjonell tenking og tilegning av ny kunnskap, ser jeg ikke nødvendigvis noe skade i å tro på gud, men i mange tilfeller gjør den jo nettopp det, og i ekstreme tilfeller er det rett og slett livsfarlig.
Og religion gir for meg bare masse spørsmål og ikke ett eneste svar, og det er for meg umulig å kunne tro på noe som er så diffust og lite konkret som det gud er.
Og om man ser på religion og guden som blir tilbedt, utenfra, så er dette en ondskapsfull, urettferdig og selvopptatt gud, noe jeg ikke ser noen grunn til å tilbe.
Så ja, folk må få tro hva de vill, men jeg trenger ikke å forstå det, og ei heller være enig.