Bare for å fylle ut svaret til Mentalmelt bedre:
I mine år på forumet Spør en biolog!, så har jeg også vært en del innom delen av forumet for dyr (som senere ble oppdelt til "insekter og edderkoppdyr" og "dyr"). Her har mange lurt på diverse insekter og mye annet. Det var og er også veldig stødige insektfolk her. Så ble det lagt ut et bilde av en bille, omtrent som den ovenfor. Det var da ikke uvanlig at svaret ble på familienivå, men også slekts og ordensnivå. For å illustrere hva dette betyr, så drar jeg parallellen med en rødrev. Altså at dem legger inn en rødrev, og svarer med disse nivåene.
– Orden. Den er i rovdyrordenen
Carnivora. innen denne gruppa finner du kattefamilien, bjørnefamilien, hundefamilien, hvalrossfamilien, mårfamilien, selfamilien og vaskebjørnfamilien.
– Familie. Den er hundefamilien
Canidae, innen denne gruppa finner du slektene
Canis (ulv, hund og sjakal),
Nyctereutes (mårhund) og
Vulpes (kan vel på norsk kalles reveslekta, men slektene her har ikke fått noe offisielle norske navn).
– Slekt . Den er da som nevnt ovenfor
Vulpes, som ikke har noe offisielt norsk navn. Men reveslekta er jo et forslag.
Her har du navnene rødrev
Vulpes vulpes og fjellrev
Vulpes lagopus.
Dette her er bare for å vise hva de enkelte gruppene betyr.
Etter det
Artsdatabanken skriver så er det funnet 3916 forskjellige billearter i Norge. Der mange er så like, at du må ha objektet for sikker artsbestemmelse.
Jeg har en historie fra botanikken litt utenfor, men den har også relevans.
Da jeg kartla floraen med denne botanikkprofessoren, så var han 70 når vi begynte. Som mange sikkert vet, så begynner synet å svikte litt, før en når en slik alder. Jeg har iallfall merket det, og jeg er drøyt 20 år yngre enn den alderen.
Iallfall så er det noen plantegrupper, som har veldig like arter og småarter. Disse gruppene har da ofte noe som kalles
apomiksis. Apomiksis betyr at de kan sette spiredyktige frø, uten å ha vært bestøvet først. Altså en slags kloning via frø.
Dette ser en innen sveveslekta, hårsveveslekta, løvetannslekta, bjørnebærgruppen innen bjørnebærslekta (husk at du også har bringebær, teiebær, multe, åkerbær og noen andre i samme slekt, de har ikke denne egenskapen), nyresoleiene (en gruppe småarter oftest bare kalt nyresoleie, men i Flora Nordica er det flere sider opp og ned med småarter) og til dels marikåpeslekta.
Det jeg har erfaringen her ifra er fra marikåpeslekta:
Disse kan være noen lunde vriene og bestemme til art. Men hos disse er det iallfall overkommelig for en normal person, noe det slett ikke behøver å være for de andre gruppene nevnt ovenfor.
De to artene jeg tenker på er den svært sjeldne vollmarikåpen
Alchemilla subglobosa og den vanlige fløyelsmarikåpen
Alchemilla glaucescens. Disse har begge en bladplate, som overlapper hverandre i den nedre kanten av bladene, sammen med at bladene er godt hårete. De er egentlig ganske like hverandre. Men det denne professoren brukte som kjennetegn imellom disse, er at hos fløyelsmarikåpe så peker hårene på grunnbladsilken på skrått oppover, men hos vollmarikåpe på skrått nedover. Det var da noen ganger jeg rettet denne professoren i denne mysingen. Han satt og myste, og stirret på stilken mot lyset, for å se hårene. Men han så dem ikke klart noen ganger, så tok han sannsynligheten med i beregnignen, og sa "vi sier det er fløyelsmarikåpe". Men jeg hadde da sett hårene, og sa "dem pekte på skrått nedover". Noe som gjorde at han gledelig sa "da er det vollmarikåpe da". Ett av mine gode minner med han.
En annen dude jeg kjenner, er også den eneste i Norge som har noen lunde kontroll på flere av disse undergruppene nevnt under i disse to slektene (sveve– og hårsveveslekta). Før var disse to slektene én slekt. I Nordeuropa er det funnet over 1400 slike småarter. Mange botanikere argumenterer sterkt imot å kalle disse for (små)arter. Få gidder å drive mere med dem, enn at de blir bestemt i grupper. Slik som beitesvevegruppen, skogsvevegruppen og en del andre. De to eneste enkle i disse to slektene er arten skjermsveve, og underarten hagesveve.
Den samme som sveveslekta gjelder for løvetann også. Du har bl.a. gruppen ugressløvetenner, med over 700 forskjellige småarter. Det er/var en danske, som har/hadde en oversikt over disse. Han fant over 200 forskjellige småarter i en plen.
Dette bare for å understreke hvor komplekst dette kan være. Etter en del sopper innen slørsoppslekta har blitt gensekvensert, så har man funnet ut at det rette artstallet er nok nærmere 5–10 ganger høyere enn dagens artstall.
Sitat av
mentalmelt
https://no.wikipedia.org/wiki/Malachius_aeneus
Det er fullt mulig å komme over sjeldne arter. Om man finner den på et blad eller i senga har ikke så mye med saken å gjøre. Forekomsten av en art er jo også langt høyere enn antall registrerte observasjoner. Jeg holder en knapp på at Artsorakelet har rett her =)
Wikipedia har ingen kildehenvisning på, at dette er en god karakter for denne arten. Derfor bør du stille deg ganske så skeptisk til påstanden. Men som sagt, så hadde jeg elsket å bli vist feil! Altså at dette er denne billearten. Det hadde rett ut vært gøy!
Sist endret av aluminiumfluorid; 27. april 2021 kl. 14:09.
Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.