Nei, det er ikke en subjektiv oppfatning, det er en juridisk vurdering PSTs jurister må ta på bakgrunn av den informasjonen de besitter. Kriteriene er ikke endret, og hvis de velger å benytte seg av tvangsmidler må de også kunne forsvare dette ovenfor EOS-utvalget ved inspeksjon.
Dersom PST mener de har gjort en korrekt vurdering med begrunnelse i f.eks. rikets sikkerhet, er det svært vanskelig å prøve hvorvidt den vurderingen er korrekt eller ikke.
PST må enda godtgjøre at det foreligger objektive holdepunkter for at inngrepet vil gi opplysninger av vesentlig betydning. Hvis PST driver ubegrunnet, ulegitim overvåkning av norske borgere, så kommer hoder til å rulle. Forskjellen blir, slik jeg ser det, at i stedet for at retten må lese gjennom de 43 000 SMS-ene Per har sendt til Iran før PST får lov til å lese dem, må PST selv lese gjennom dem, og hvis de ikke finner noe av verdi så må de stå til rette for dette.
PSTs jurister kommer ikke til å oppføre seg som uavhengige dommere, og vurdere hver enkelt sak som en dommer, selv om du tror PSTs jurister opptrer slik pga. EOS-utvalget. Skaden er jo allerede gjort i det tiltaket har fått grønt lys. Det er stadig vekk eksempler. F.eks basestasjonene i Oslo. EOS-utvalget slo ned på det, etterforsker det, men det hindrer jo ikke at det skjer ting som ikke skal skje likevel.
Jeg sier selvfølgelig ikke at PST kommer til å drive ren ubegrunnet, ulegitim overvåkning, men det dreier seg om at man kan overvåke personer som ikke er har status som mistenkt. De SMS-ene leser nok PST gjennom lenge før de går til retten, og mener likevel de har grunnlag for å iverksette tiltak. Tror du det automatisk medfører at retten er enig i den vurderingen? Det er nettopp derfor man trenger rettens kjennelser.
Hvis Johnny, som kanskje er arbeidsledig, reiser med enveisbillett til Iran, skal dette legitimere dataavlesing av hans mobil fordi det kan være "grunn til å undersøke om [han] forbereder en handling"? Med en lovendring vil jeg tippe det kan legitimere dataavlesing. Men det er jo ikke forholdsmessig dersom det bare er "grunn til å tro".
Joda, det er jo såklart uskyldige som kan bli krenket. Sånn er det jo også med f.eks. telefonavlytting og spaning. Det er utvilsomt svært integritetskrenkende, men spørsmålet er jo hvor man skal sette streken. Er det viktigere at Karis feriebilder og private facebookflørt med Juan fra Spania bevares privat, eller er det viktigere å avsløre Olas salg av stjelte våpentegninger fra Kongsberg Gruppen til Iran?
Det er en balanse. Skal friheten innskrenkes så mye, til fordel for bekjempingen av terror? Det er et åpent og fritt samfunn vi lever i. Det er helt umulig å stanse all kriminalitet og terror. I et fritt samfunn må vi dessverre tåle at uskyldige blir drept. Det er prisen for å leve i det frie samfunn.
Så ja, jeg mener at det er viktigere at Karis feriebilder og hennes private facebookflørt fra Spania bevares privat, enn å avsløre Olas salg av stjelte våpentegninger.
Dersom det hadde vist seg at ethvert forebyggende tiltak i form av dataavlesing hadde gitt knallgode resultater, fordi det var strenge krav for å iverksette de, og domstolene ga kjennelser, så klart. Men jeg tror en mange personer som aldri har gjort noe galt, kommer til å få personlig informasjon om seg lagret hos PST, hvilket er meget inngripende.
Denne problemstillingen er ikke unik for Prop. 68 L, men er noe som favner om all bruk av tvangsmidler. Er det greit at politiet holder folk i arrest før de er dømt skyldig? Det er jo *utvilsomt* en voldsom krenkelse.
Det er en voldsom krenkelse. Spørsmålet er om den er forholdsmessig og nødvendig. Det reguleres bl.a. av Strpl. § 171, som skal sørge for at sikringsplikten Norge har til EMK art. 5 oppfylles. En som er satt i arrest, kan settes i arrest fordi vilkårene i Strpl. § 171 er oppfylt.
Man må vurdere enhver sak, og proporsjonaliteten mellom inngrepsbehovet i saken og inngrepsintensiteten i tid.
Jeg syns det er grovere at uskyldige personer i samfunnet blir får privat informasjon om seg lagret hos PST, uten at de selv får vite det. Det mener jeg er en krenkelse av EMK art. 8 som er retten til privatliv og korrespondanse, og at det ikke er forholdsmessig. Du står selvfølgelig fritt til å være uenig i det.
Krenkelser skjer hele tiden. Pasienter som blir tvangsinnlagt, personer som blir pågrepet, folk som får eiendommen sin ekspropriert, niqab-forbud. Spørsmålet er til stadighet om det er forholdsmessig og nødvendig.