Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  2 1993
Hei godtfolk.

Jeg røykte DMT her forleden, retter sagt changa.

Jeg hadde 0.25 som jeg fordelte på tre trekk. Et lite trekk, et stort, og et lite på slutten.
Jeg har hørt veldig mye fint om DMT, alt mulige syke historier fra a til å, så jeg gledet meg virkelig.

Jeg satt meg ned med bongen, tok det først trekket og la meg tilbake for å enjoy the show. Fikk en veldig fin body high og svake geometriske former og mønstre likt det når man tripper på sopp.
Etter ti minutters tenke tid tok jeg bongen opp på nytt og ladet den med det største trekket. Jeg tok inn så mye røyk jeg kunne, holdt pusten, la fra meg bongen og la meg ned i sofaen. Det var da jeg ikke skjønte noe som helst, jeg fikk en følelse av å dø, dødsangsten kicket inn, jeg-et begynte å gå i oppløsning, min indre stemme forsvant helt. I mens jeg føler jeg holder på å dø, så har jeg visuals av en evig geometrisk verden. Denne verdenen minnet meg mye om det jeg opplevde i en drøm der jeg døde.
Men på mange måter var det skuffende, det var for mye farger, for geometriske former, det var så ulikt det jeg hadde trodd det skulle være.

I midten av alle disse fargene er det en mimer, som lokker meg lengre å lengre inn, men jeg ville ikke lengre inn, jeg stridde imot, panikken ga seg ikke med det første. Panikken hadde nå snudd seg mot meg, og hvem jeg er som person. Alle mine feil, alle negative tanker om hvem jeg er ble vist til meg, ikke med ord men med følelser. To store hender som også kunne vært tenner holdt rundt hodet mitt i det jeg følte jeg ble spist.
Jeg stridde imot denne følelsen fordi det er noe av det kvalmeste jeg har følt.

Til slutt hadde jeg ingen valg en å bare godta det og flyte med, og da jeg gjorde det forlot jeg kroppen min, jeg døde. Jeg viste ikke om jeg pustet, jeg var redd for at jeg hadde glemt å puste, jeg prøvde å minne meg selv på å puste men det var ingen å minne på. Jeg ble skytt ut fra den geometriske verdenen opp og ut i ingenting, svært likt det jeg har drømt tidligere. Totalt avkoblet fra kroppen og i et med alt.

Jeg kom tilbake til meg selv og fant meg selv puste veldig tungt, og med hvert åndedrag ble jeg mer våken og dratt inn til virkeligheten.

Jeg tok det siste trekket og la meg tilbake, denne gangen fikk jeg ingenting ut av det. Hvert fall ikke som jeg kan huske.

Det jeg fikk ut av denne trippen var egentlig det samme jeg fant ut av for to måneder siden under meditasjon. Jeg ble skuffet over at jeg ble minnet på det, det var vondt.

Er det noen av dere som vet hva eller om det er noen i det hele tatt som har opplevd denne mimeren?
Det høres ut som jokeren som en kamerat kaller han

Men hadde du slippt deg løs med engang hadde nok turen vært noe annerledes.

Du burde prøve å klippe opp changa'n, så ta 0.25 i 1 trekk da skjer det mye rart i skallen på deg

Den følelsen av og dø har jeg fått flere ganger, men har alltid tenkt: dør jeg nå, så dør jeg i allefall lykkelig. Så har jeg kjørt på med ett trekk til

Jeg ELSKER dmt!

Må legge til litt mer

Det at du fikn oppleve alle dine feil, alle dine negative tanker, hvem du egentli er. Hvis du faktisk gjør noe med de feilene dine så kommer du til og få skryt neste gang man lærer ofte svært mye om seg selv på en dmt tripp, jeg vil si jeg har blitt ett bedre menneske etter noen dmt tripper, jeg pleier ofte å spørre om hva jeg må gjøre for og forbedre meg som person, og da får jeg svar

Har slutta å bry meg om materialistiske ting osv som var veldig viktigt før, driter i penger (sålenge jeg har så jeg overlever), før handla mye om status og hva folk syns om meg, nå gir jeg totalt faen og lever i min egen lille boble
Sist endret av gotta_love_dmt; 5. januar 2016 kl. 06:19. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
får ca et halvt år siden ble det en party uke på meg og jeg avslutta med å røyke changa. i løpet av en uke hadde jeg trøkket i meg ca 2,5g mdma fordelt på 4 dager, ca 1g ukjent type sopp jeg tok en dag, 5g hawaii some jeg tok i løpet av en halvtimes tid i slutten av uka , ca 3g cola en dag og 3-4 valium en dag, en god del hasj og weed i løpet av uka.

jeg var hos en kompis og vi hadde egentlig noen ting vi skulle gjøre men han hadde prøvd changa dagen før og sa det var helt sykt. jeg ble interresert og begynte å mase på å få teste det. jeg maste og spurte sikkert 20 ganger og han sa nei fordi vi hadde planer. jeg så for meg at det var noe lignende av salvia, noe jeg har røyket ca 15-20 ganger for i perioden år 2002-2005. har også tatt sopp og syre veldig mange ganger før.

til slutt gadd han ikke si nei lenger pga det jævla maset. hehe. han stappa glass bongen med changa 0,1-0,15. jeg står oppe ca 2m unna soffaen og fyrer pipa og trekker alt og holder inne. også BANG!!! masse linjer over alt hvor alt blir delt inn i ruter som en slags spindelvev med matrix grafikk. en kraftig pipelyd som som går opp og ned i hertz. jeg må konse meg noe jævlig og forter og sjangler meg bort til soffaen. i det jeg skal sette meg har jeg ikke sjans til å stå lengre. jeg slenger meg ned i soffaen og blir til veske og jeg seiler ned av soffaen som et trappetroll går ned en trapp.

jeg klarer ikke tenke lenger, jeg bare oppserverer. flyr igjennom tuneller med masse geometriske former som konstant skifter og danser for meg. husker fargene til to av disse "tunnellene ", den ene var rød og svart og den andre var hvit og svart, de andre husker jeg ikke bare at det var sinnsyke farger. Jeg har nå den værste hodepinen jeg noen gang har hatt, føler som om hodet skal sprenges... etter tunnellene kommer jeg foran noe som ser ut som djevelen selv. drit stor skapning med horn. jeg kunne ikke se hele han fordi han var så stor...

så husker jeg ikke så mye før jeg havner i ett helt hvitt lite rom sammen med 2 trelignende skapninger(ents). De prater et indianer lignende språk men jeg forstår hva de sier og det er; faen nå er han her igjen, hva skal vi gjøre og de repeterer det sikkert 20 ganger. jeg begynner og få hetta. fighter imot rusen/tilstanden. på dette tidspunktet er jeg opp ned i soffaen med beina opp over veggen. greier for første gang og få opp øynene og får for meg at det er leger i leiligheten som prøver og hjelpe meg. så greier jeg ikke ha øynene oppe lenger og er tilbake i det hvite rommet med de 2 skapningene. jeg tenker faen faen faen og de skapningene svarer meg hver gang jeg tenker en tanke. de hører hva jeg tenker. og de svarer med at jeg må gi slipp, ikke kjemp imot... de sier det mange ganger.
jeg klarer ikke helt gi slipp og kommer inn i en loop av at jeg prøver og ikke kjempe imot. jeg prøver og gi slipp men det går ikke helt.

så BOM er jeg tilbake. Jeg er helt i hundre når jeg er tilbake og det første jeg sier er ALDRI MER. sier sikkert HÆ og HVA FAEN sånn 20 ganger. jeg føler meg nå som jeg er på syre eller sopp og jeg er veldig glad. det er sirkel foran meg med alle farger tenkes kan pluss mange flere. som spinner rundt. jeg har denne formen i ca 30-45 minutt.

etterhvert drar jeg hjem og legger meg. i løpet av natten (på morningen av neste dag) har jeg masse mareritt av slaget jeg drømmer også våkner jeg men egentlig drømmer jeg fremdeles.

når jeg våkner er jeg i veldig godt humør og veldig interresert i opplevelsen jeg hadde hatt. bestemmer meg for at dette må jeg gjøre igjen en gang men neste gang skal jeg være helt nykter

ps. garantert masse skrivefeil og klumsete skrevet