Sitat av
DonTomaso
Som du sier har angrepene historisk sett bestått av Qassam-raketter som har vist seg å være både dårlige og unøyaktige, så krigføringen har vel i praksis vært mest psykologisk enn praktisk. For de sivile Israelerene som bor nært nok Gazastripen har det nok vært svært vanskelig å vite at man hypotetisk sett kan bli truffet når som helst. De har også brukt noen russiske artillerisystem som jeg i farta ikke husker hva heter, i praksis også unøyaktige og dårligere med enda dårligere rekkevidde, men de nye rakettene som åpenbart kommer fra Iran burde treffe bedre enn det gjør. Jeg fant
denne siden som sier at (bare) 44 israelere har blitt drept av de neste 10.000 palestinske rakettene de siste ti årene som har blitt avfyrt. Hvis de har treffsikre våpen velger de med vilje en psykologisk krigføring eller så vet de ikke hvordan våpnene brukes.
Grunnen til at Fajr-5 og M-302-rakettene (og andre) ikke har truffet oftere er i stor grad et velfungerende israelsk rakettvern. Det er imidlertid overhodet ingen tvil om at rakettene har til hensikt å treffe sivile.
Antallet israelere som har blitt drept (64 per november 2012 i følge Wikipedia) er lavt sett opp mot antall raketter som har blitt avfyrt. Men i tillegg har tusenvis blitt skadet. Og man skal på ingen måte undervurdere hvordan det er å leve under denne trusselen. Undersøkelser gjort i Sderot, en by ganske nærme Gaza, har fastslått at rundt halvparten av alle barn har kraftige symptomer på posttraumatisk stresslidelse, og gravide har en 60% høyere sannsynlighet for å spontanabortere. (Kilder:
1,
2,
3)
Og samtidig som tallet på drepte og antall raketter viser at hver enkelt rakett har lav sannsynlighet for å ta liv, viser det også den
enorme skalaen av angrep.
I følge Wikipedia har det per november 2012 vært 10138 rakettangrep og 4890 bombekasterangrep. Over 15000 angrep på drøyt 10 år. Det er i snitt 1500 angrep i året, og over 4 hver eneste dag. Så godt som absolutt alle rettet mot sivilbefolkningen i de nærmeste byene.
At de ikke har klart å drepe på langt nær så mange som de prøver på er selvsagt ikke noe som kan telle til Hamas’ forsvar.
Sitat av
DonTomaso
Når det gjelder resten av det du skriver er jeg enig i at Hamas sine metoder både overfor Israel med også overfor sitt "eget" folk enkelte ganger er fullstendig forkastelige.
Hvordan kan de bare være forkastelige enkelte ganger? Dette er slik Hamas konsekvent opererer. Deres
modus operandi er å gjøre sitt beste for å treffe sivile israelere med raketter, for så å bruke sivile palestinere og kritisk infrastruktur som skjold. Nylig har de, i tillegg til å spre de nevnte propagandaplakatene som oppfordrer til å stimle til på takene til hus markert for bombing,
direkte oppfordret befolkningen til gjøre dette og fungere som menneskelig skjold for å beskytte Hamas-medlemmer og krigsutstyr som befinner seg der.
Ekstrem indoktrinering av små barn har også foregått over lengre tid, blant annet gjennom barne-TV på den Hamas-drevne kanalen al-Aqsa TV. Her står appellerende dyrefigurer og hauser opp barna til å hate og drepe jøder. Musikkvideoer rettet mot barn forteller at bomber er viktigere enn barn (dette er ikke et utslag av pathos fra min side, men det faktiske budskapet) og oppfordrer dem til å begå selvmordsangrep. Barnehager stiller opp barn i formasjon med krigsutstyr, hvor de skriker at de vil kjempe jihad og dø for Allah og sverger troskap til Hamas. Jeg oppfordrer virkelig til å ta et søk på YouTube etter "hamas children tv", og man vil se mange eksempler. Dette er så pill råttent og vemmelig at det lar seg ikke beskrive med ord.
Sitat av
DonTomaso
På den andre siden har jeg forståelse for at hvis Hamas hadde valgt å etablere seg i de åpne områdene som finnes igjen på Gaza samt at de hadde bygd opp rene militære institusjoner hadde de blitt utradert på en ettermiddag. Jeg ser de åpenbare problemene med strategien, men skjønner det likevel. Hadde man hatt to militære likeverdige parter hadde krigføringen sannsynligvis sett annerledes ut.
Dersom de ikke har noen mulighet til å stille opp militært mot Israel, så er løsningen aldeles ikke å bruke begge siders sivilbefolkning som kanonføde. Å gå inn for å drepe flest mulig sivile som en taktikk kan ikke aksepteres uansett. Det er ikke et alternativ som kan aksepteres. Militært underlegne eller ei, de har det fulle og hele ansvaret for egne handlinger, og disse handlingene er tvers gjennom motbydelige. Samtidig viser indoktrineringen og propagandaen – og reaksjonene på bortføringen av de israelske tenåringene – at det å ramme israelsk sivilbefolkning ikke anses som et nødvendig onde, men et storslått mål i seg selv.
Det er heller ikke så sikkert at krigføringen ville sett så veldig annerledes ut om Hamas hadde hatt mer militær makt. De har helt fra starten hatt sitt
offisielle charter, også kalt Hamas’ grunnlov, som kaller på fullstendig utryddelse av Israel og hevder at ingen fredelig løsning er akseptabel. De siterer også en velkjent
hadith: "The Day of Judgement will not come about until Moslems fight the Jews (killing the Jews), when the Jew will hide behind stones and trees. The stones and trees will say O Moslems, O Abdulla, there is a Jew behind me, come and kill him. Only the Gharkad tree, (evidently a certain kind of tree) would not do that because it is one of the trees of the Jews."
På tross av enkelte påstander fra dem selv om at de kan akseptere en tostatsløsning med Israels 1967-grenser, nekter de å offisielt forkaste eller endre charteret som hevder det stikk motsatte. Hvis de presses på det er de unnvikende, og det meste de kan vedgå er at et ikke lenger er representativt, men at de ikke kan forkaste eller endre det av "interne årsaker". Man kan jo bare lure på hva de årsakene skulle være.
Israel kan og bør kritiseres på mange punkter, men det gir ingen grunn til å bortforklare eller unnskylde Hamas og deres avskyelige handlinger. Hamas har det fulle og hele ansvaret for hva de selv gjør, og om man er kritisk til Israel av menneskerettighetshensyn, vil det være svært inkonsekvent – om ikke direkte hyklersk – å ikke fullstendig fordømme Hamas. Og eventuelle magefølelser som tilsier at dette er å ikke anerkjenne palestinernes lidelser bør selvsagt umiddelbart avfeies, for det er på ingen måte det man gjør.