Det virker ikke som du leser alle innleggene her, Muradi. Som også Myoxocephalus påpeker er det bare tull at ateister
vet at det ikke finnes noen gud. Med andre ord: Sikker viten inngår ikke i definisjonen av ateisme. En religiøs, altså en teist, er en som tror det finnes én eller flere guder, og en ateist er en som ikke tror det finnes guder.
Sitat av
Myoxocephalus
Se på disse to utsagnene:
- "Jeg tror det ikke finnes noen gud."
- "Jeg tror ikke det finnes noen gud."
Ser du forskjellen?
Det blir jo litt på siden, men jeg mener forskjellen på de to utsagnene er svært liten. Prøv å skifte ut "noen gud" med "drager". Vil de to utsagnene da representere to betydelig forskjellige standpunkter? Jeg vil ikke si det. De representerer begge et verdensbilde uten drager. Ens forestilling om hva som finnes i verden og ikke, er drageløs. I beste fall kan utsagn nummer 2 fungere litt bedre som en beskrivelse av at man hverken tror det ene eller det andre, men det vil være en formulering med stort potensiale for å være misvisende. For eksempel, om jeg spør deg om du tror det finnes et pattedyr som kalles en pudu, så vil "Nei" eller "Jeg tror ikke det finnes et pattedyr som kalles en pudu" være en lite hensiktsmessig formulering av at du ikke har noen som helst formening om hvorvidt puduer eksisterer.
Så med mindre man er fullstendig på gjerdet når det kommer til guders eksistens, og har
nøyaktig like mye tro på at det finnes guder som at det ikke gjør det, så er det i mine øyne helt legitimt å si at vi ateister
tror at guder ikke finnes. Snu litt på det om du fortsatt ikke er overbevist: Arild tror, som praktisk talt alle andre, at jorden er en massiv kule med en kjerne av stein, metaller og magma. Knut derimot, mener jorden er hul, og at den er helt tom innvendig; han tror rett og slett ikke at jordens kjerne eksisterer. Er det da like fristende å si at det er Arild som er den troende, mens Knut ikke kan påstås å tro noe om saken og er derfor for nøytral å regne?
Problemet med å påpeke at ateister også tror, er altså ikke at det er galt, men at det er fullstendig irrelevant. Det dreier seg ikke om tro versus mangel på tro, men hva slags grunnlag man har for å tro det ene eller det andre; det er meget godt grunnlag for å tro at jorden er massiv, og svært dårlig grunnlag for å tro på drager eller guder.
For det er en logisk skjevhet her. Kun tiden vil begrense mengde fantasifostre og tullefenomener vi kan pønske ut, men det at noen foreslår noe slik er ikke noen grunn til å tro at det stemmer. Mengden ting som ikke finnes er bokstavelig talt uendelig mye større enn mengden ting som finnes. Og mengden ting som ikke er tilfelle er uendelig mye større enn mengden ting som er tilfelle. Resultatet av en tilfeldig utvelgelse av en ting fra mengden "absolutt alle ting som eksisterer eller ikke eksisterer" vil derfor høyst sannsynligvis ikke eksistere. Dette betyr at en skepsis til påstander og tro basert på bevis er det som har høyest sannsynlighet for å produsere et mest mulig korrekt verdensbilde, og inntil man kan legge frem gode bevis eller indisier for en foreslått tings eksistens er det vantro som har desidert best grunnlag.
Sitat av
murloc
Vet om flere som tror på evolusjon, men fortsatt mener det er intelligent design som står bak. Så er enig i at det ikke nødvendig vis er fellende bevis for en kristen.
En kristen vil ikke selv anse det som fellende bevis (åpenbart, ellers ville vi ikke lenger kunne kalle henne en kristen). Men det er verdt å merke seg at det de kaller evolusjonsteorien, og som de hevder å tro på, er ikke evolusjonsteorien. For evolusjonsteorien sier at alt liv på jorden har utviklet seg slik det har gjort gjennom naturlig utvelgelse og tilfeldige mutasjoner -- ikke overnaturlig utvelgelse og ikketilfeldige mutasjoner.