EU og IMF setter krav til Kypros for å utbetale en krisepakke på 10 milliarder € som skal brukes for å redde bankene fra konkurs. Som takk for hjelpen må alle betale en engangsskatt på bankinnskudd. De med mer enn 100.000 € på konto må skatte 9.9% og de med mindre må skatte 6.75% av det de har på konto.
Slike statlige inngrep i denne størrelsen har såvidt jeg vet aldri vært utført i fredstid av noen statsmakter tidligere. Og en av grunnpillarene til bankvesenet er at penger er trygge i banken. Om EU plutselig endrer reglene på Kypros hvor mange andre kan gjøre tilsvarende grep senere?
Slik jeg ser det vil dette i første omgang skape et lokalt bankrun der de med penger i Kypriotiske banker vil forsøke å tømme sine kontoer. Noe som isolert sett kan være nok til å motvirke den krisepakken som utløser denne skatten. Om mange nok løper til banken for å dra ut sine penger så vil bankene gå konk. Da tapes innskuddene i alle tilfeller.
Det som kanskje er verre er at bankrun kan forekomme i et større scenario og kan i første omgang spre seg til andre Europeiske land - spesielt de med svak økonomi og høy gearing blant bankene. Neste bølge kan da gå utenfor EU og vi kan se en global kollaps av banker pga tap. Det som også er viktig å huske på er jo at mange banker er internasjonale, og har investert i hverandre. Så sårbarheten her kan være enorm.
I helgen ble alle minibanker tømt for penger på Kypros mens lokale forsøkte å berge sine deler av sine penger. Idag var bankene stengt. Hva skjer i morgen når bankene åpner? Er det milelange køer og starten på konkursbølge?
Hvor langt skal man gå i å la bankene operere risikofritt?
I gode tider skapes formuer over en lav sko i banknæringen. Det taes enorm risiko for å få maksimalt med bonus og alle nyter godt at risikoviljen - både direktører, rainmakers, analytikere og rådgiverne.
Problemet i banknæringen er at det ikke finnes en motpol som det gjør i alle andre bransjer. Der for stor risiko kan utløse konkurser. Slikt skaper en balansegang der risiko og inntekter balanseres med ønsket om langvarig drift. Bankene kan derimot kjøre på med ubegrenset risiko hele tiden - for går det galt så kommer det statlige krisepakker og bailout penger.
Er det vi trenger kanskje heller en kraftig opprydning i banknæringen der vi lar de svake bukke under slik at en mer rasjonell og ansvarlig drift blir nøkkelen til å overleve?
Slike statlige inngrep i denne størrelsen har såvidt jeg vet aldri vært utført i fredstid av noen statsmakter tidligere. Og en av grunnpillarene til bankvesenet er at penger er trygge i banken. Om EU plutselig endrer reglene på Kypros hvor mange andre kan gjøre tilsvarende grep senere?
Slik jeg ser det vil dette i første omgang skape et lokalt bankrun der de med penger i Kypriotiske banker vil forsøke å tømme sine kontoer. Noe som isolert sett kan være nok til å motvirke den krisepakken som utløser denne skatten. Om mange nok løper til banken for å dra ut sine penger så vil bankene gå konk. Da tapes innskuddene i alle tilfeller.
Det som kanskje er verre er at bankrun kan forekomme i et større scenario og kan i første omgang spre seg til andre Europeiske land - spesielt de med svak økonomi og høy gearing blant bankene. Neste bølge kan da gå utenfor EU og vi kan se en global kollaps av banker pga tap. Det som også er viktig å huske på er jo at mange banker er internasjonale, og har investert i hverandre. Så sårbarheten her kan være enorm.
I helgen ble alle minibanker tømt for penger på Kypros mens lokale forsøkte å berge sine deler av sine penger. Idag var bankene stengt. Hva skjer i morgen når bankene åpner? Er det milelange køer og starten på konkursbølge?
Hvor langt skal man gå i å la bankene operere risikofritt?
I gode tider skapes formuer over en lav sko i banknæringen. Det taes enorm risiko for å få maksimalt med bonus og alle nyter godt at risikoviljen - både direktører, rainmakers, analytikere og rådgiverne.
Problemet i banknæringen er at det ikke finnes en motpol som det gjør i alle andre bransjer. Der for stor risiko kan utløse konkurser. Slikt skaper en balansegang der risiko og inntekter balanseres med ønsket om langvarig drift. Bankene kan derimot kjøre på med ubegrenset risiko hele tiden - for går det galt så kommer det statlige krisepakker og bailout penger.
Er det vi trenger kanskje heller en kraftig opprydning i banknæringen der vi lar de svake bukke under slik at en mer rasjonell og ansvarlig drift blir nøkkelen til å overleve?